Greenpeace-skipet Rainbow warrior ved Middelgrund Vindmøllepark nær København, Danmark.
Greenpeace oppfordrer til å ta konkrete grep for å redusere el-avhengigheten i Norge, ikke bare symptombehandling som økt bostøtte, krav om lavere avgifter og skrik etter mer kraft av samme type. Slike ”løsninger” bare sikrer at problemet fortsetter – økt forbruk, fortsatt sløsing og fortsatt spekulasjon i kraftmarkedet.
Generelt mener vi at de norske el-prisene er for lave og bør økes til dansk nivå (om lag 1,50 kr per KWh) over tid, ettersom lav pris over lang tid har ført til betydelig strømsløsing i Norge sammenliknet med resten av Norden og verden.
Det er svært positivt at folk har blitt mer bevisste og at forbruket har blitt redusert som følge av de høye prisene den siste tiden. Mange har på egen hånd investert i pelletsovner og varmepumper, og gjennomført andre sparetiltak som etterisolering og kalde soner. Men statlige virkemidler er helt nødvendig for å følge opp effekten og bidra til varig endring fra el til alternative oppvarmingssystemer.
Som konkrete, langsiktige tiltak foreslår vi:
1. Forbud mot installering av elektriske panelovner og varmekabler som eneste oppvarmingskilde i alle nye bygg
2. Krav om installering av fleksible og vannbårne varmesystemer i alle bygg eller byggefelt over 1000 m2, som videreføring av det samme kravet for statlige bygg over 1000 m2.
3. Oppretting av støtte- og låneordninger til husholdninger som vil investere i varmpumper, pelletskaminer og liknende for å redusere el-avhengigheten i eksisterende boligmasse. Dagens tilskuddsordning, som forvaltes av Enova, gjelder ikke for private husholdninger.
Vi støtter også forslagene om revisjon av Energiloven med hensyn til miljømålsetting, krav om helhetlig energiplanlegging der strømavhengigheten blir redusert, og innføring av retningslinjer for bruk av flerårsmagasinene. Loven bør også legge til rette for virkemidler som kan gi lavere pris for et lavt normalforbruk enn for sløsing, gjennom et intelligent toprissystem. Slik loven er i dag, betaler de som bruker minst mer for strømmen enn de som sløser, og det gis ingen rabatt for elforbruk utenom spisslastperiodene.
Selv om vi ser bort fra industriens elforbruk, finner vi at det norske elforbruket per innbygger er 1,5 ganger høyere enn det svenske og hele 3,6 ganger høyere enn det danske. Hovedsakelig skyldes dette den norske bruken av elektrisitet til oppvarming, i stedet for bruk av vannbåren varme, samt et mindre bevisst forhold til bruk av elektriske apparater, lyspærer, gatevarming etc. Det norske elforbruket vokser dessuten raskest i Skandinavia.
Bruken av varmepumper er også lav i Norge, til tross for at landet er spesielt godt tilpasset denne oppvarmingsmåten. I Norge har vi ca 30.000 varmepumper installert, svenskene har over 300.000 av denne energieffektive oppvarmingsmåten. En varmepumpe gir to til tre ganger så mye varme per kilowattime som en panelovn.
Tilskuddsordninger til energisparetiltak, introduksjon av miljøvennlig energiteknologi og forskning på slike løsninger finnes i hele Norden, men blir ulikt prioritert. Mens norske myndigheter i 1998-99 bevilget 70 kroner per innbygger til slike tiltak, var det tilsvarende tallet for Sverige 160 kroner og for Danmark 620 kroner. Strømavgiftene i Norge er også de klart laveste i Norden.