Våre høydepunkter

Side - 7 mars, 2014
Her kan du få et overblikk over noen av høydepunktene fra Greenpeace' historie i Norge og internasjonalt.

Nasjonale høydepunkter

 

2018: Krillfiskeriene i Antarktis går foran med frivillige vernetiltak og støtte til marine verneområder

En Greenpeace-kampanje for å verne sårbare og unike havområder i Antarktis, støttet av over 1,7 millioner mennesker verden over, får viktig støtte fra et stort flertall av selskapene som fisker krill i Antarktis, med norske Aker BioMarine i spissen. Alle de største krillfiske-selskapene som opererer i Antarktis har etter samtaler med Greenpeace forpliktet seg til frivillig å unngå å fiske krill i store områder rundt Antarktishalvøya, blant annet gjennom å opprette  buffersoner rundt en rekke pingvinkolonier. Målet med forpliktelsen er å beskytte dyrelivet i Antarktis. Les mer om denne seieren her.

 

2018: Dom og anke i klimasøksmålet
Vi mottar dommen i klimasøksmålet. Dommeren har gitt oss rett i vår tolkning av Grunnlovens miljøparagraf og at den gir innbyggere i Norge faktiske rettigheter. Likevel taper vi første runde rettssaken, fordi dommeren ikke mener at Norge kan holdes ansvarlig for utslippene fra forbrenning av norsk olje i utlandet. Dommen mobiliserer jus-eksperter landet over som er kritisk til dommens konklusjon, og vi beslutter å anke dommen. Neste runde i lagmannsretten starter november 2019. Les mer om dommen her.


2018: Gjennomslag for flere plastkrav
Stortinget behandler den første avfallsmeldingen på flere år vedtar flere tiltak i kampen mot plastforurensing - som Greenpeace har krevet. Noen av suksessene er strengere krav til gummigranulatforurensning ved kunstgressbaner, og et mål om å fase ut den miljøfiendtlige gummigranulaten, samt et vedtak om å fase ut unødvendig engangsplast, selv om vi ikke er fornøyde med tidshorisonten. Senere i revidert statsbudsjett økes bidraget til Norges internasjonale bistandsprogram til 280 millioner, over kvartveis til kravet vårt om en internasjonal plastmilliard.


2017: Klimasøksmålet går for retten
Sammen med Natur og Ungdom møter vi staten til første runde av klimasøksmålet. Vi avdekker store mangler ved den økonomiske utredningen som førte til åpning for oljeboring i Barentshavet Sørøst og setter fokus på Norge som en av verdens største eksportører av klimagassutslipp. Vi  engasjerer tusenvis av mennesker og samlet inn 1,7 millioner kroner i en kronerullingskampanje, som bidrar til at et flertall i den norske befolkningen sier seg enige at vi bør begrense norsk oljeutvinning av hensyn til klima. Klimarettssaken får mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Les mer her.


2017: DNB selger seg ut av omstridt oljerør i USA
Etter lang tids press fra Greenpeace, sammen med andre miljøorganisasjoner og opprørte DNB-kunder, selger DNB seg ut av skandaleprosjektet Dakota Access Pipeline. Oljerørledningen som bygges gjennom Siuox-indianernes reservat Standing Rock vil true deres rett til rent vann. Samtidig vil rørledningen legge til rette for nye oljeprosjekter som verdens klima ikke tåler. Utbyggingen utløste store protester i Standing Rock og utbyggerne og politi ble anklaget for flere menneskerettighetsbrudd da de stanset protestene. Les mer her.
 
2017: Rettferdigheten seirer for Arctic 30
Russland ble i 2015 holdt ansvarlig for bordingen, beslagleggelse og frihetsberøvelse av Greenpeace-skipet Arctic Sunrise og for påfølgende handlinger mot fartøyet og individer om bord. 18. juli ble Russland også dømt av den internasjonale havrettsdomstolen til å betale for skadene påført båten. Dommen gir Greenpeace full rett i at arrestasjonen av skipet og dens mannskap var ulovlig. Les mer her.
 
 
2017: Gore-Tex produsent forplikter seg til å stoppe bruken av skadelige kjemikalier
Etter lang tids press fra Greenpeace forplikter Gore-tex-produsenten Gore Fabrics seg til å stanse bruken av fluorkarboner. Fluorkarboner er skadelige kjemikalier som er svært motstandsdyktige og det kan ta naturen hundrevis av år å bryte dem ned. Det er også mistanke om at disse stoffene kan forstyrre det hormonproduserende systemet i kroppen og forårsake kreft. Les mer her.
 
2016: Statoil selger seg ut av tjæresand
Greenpeace har siden 2007 jobbet mot Statoils involvering i tjæresandprosjekter i Canada. Dette er den skitneste formen for oljeutvinning, og Statoils involvering har av kanadiske myndigheter blitt brukt som miljøalibi for å grønnvaske denne skitne måten å utvinne olje på. At Statoil nå tar til fornuften og selger seg ut av tjæresand vil på sikt bidra til at tjæresandprosjekter blir dyrere og mindre attraktive for investorer og långivere. Les mer her.


2016: Vi stevner den norske stat til Norges første klimasøksmål
Sammen med Natur og Ungdom stevner vi staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, §112. Sammen mener vi at regjeringens utdeling av nye oljelisenser gjennom 23. konsesjonsrunde strider med retten til et sunt miljø. Stevningen får internasjonal oppmerksomhet, og bidrar til å skape en bredere debatt om ny norsk oljeutvinning. Les mer om stevningen her. Klimasøksmålet blir senere akseptert av retten og det blir klart at vi skal møte staten i Oslo tingrett november 2017.


2016: Historisk avtale med fiskerinæringa i Arktis
Med den smeltende isen i Arktis har man sett at fiskeindustriens bunntrålere bevege seg inn i nye, uberørte områder med sårbare, verneverdige bunnhabitater. Etter en god dialog med fiskeindustrien og fiskeforhandlere, støttet med press fra titusenvis av mennesker verden over, blir Greenpeace og fiskeindustrien enige om at fiskebåtene skal stanse utvidelsen av fisket inn i uberørte områder. Les mer om denne seieren her.


2015: Oljefondet trekker seg ut av klimaverstingen kull
Sammen med WWF og Framtiden i våre hender kjørte Greenpeace en kampanje med krav om at Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, skulle selge seg ut av klimaverstingen kull. Med støtte fra nesten 50 000 personer snudde vi Stortinget, og det var en seier verdig historiebøkene da Stortinget 27. mai besluttet å selge Oljefondets kullaksjer. Les mer om denne seieren her.

2014: Arla stoppet innkjøpet av palmeolje
Greenpeace kampanje for å rydde opp i palmeoljeindustrien avslørte koblinger mellom store, velkjente selskaper i Norge og tvilsomme palmeoljeforetak. Greenpeace utfordret selskaper som tok i bruk palmeolje til å kreve forbedring hos leverandørene sine og til å slutte å kjøpe palmeolje. Arla føyer seg inn i rekken av norske selskaper som har tatt Greenpeace palmeoljekritikk på alvor, og følger etter blant annet Findus, Freia og Orkla.

2014: Greenpeace og TV2 stanser ulovlig seismikkskyting
Oljedirektoratet avsluttet seismikkinnsamlingen på Svalbard en måned før tiden. Det var etter at TV2 i samarbeid med Greenpeace avslørte at oljedirektoratet trosset samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene om petroleumsvirksomhet ved iskanten på Svalbard. Iskanten og de isfylte farvannene i nord er svært sårbare for oljevirksomhet, og er derfor lukket med god grunn.

2014: Ny palmeoljeseier
Etter press fra Greenpeace valgte Nordens største leverandør av palmeolje, AarhusKarlshamn, å slutte å kjøpe palmeolje. Palmeoljegiganten står for over halvparten av palmeoljen i norske matprodukter. Mer enn 110.000 personer fra Norden deltok i Greenpeacekampanjen som krevde at selskapet stoppet handelen med palmeolje.

2014: Statoilaksjonærer krever nytt Statoil på Greenpeace' oppfordring
Aksjeholdere med en verdi tilsvarende 900 millioner amerikanske dollar i aksjer krever et nytt Statoil, uten olje fra Arktis og uten tjæresand. Det var ved Statoils årsmøte at Greenpeace, som holder to aksjer i oljeselskapet, la frem to forslag: at Statoil må følge den norske miljøstandarden, også i utlandet, samt å frastå fra å bore langs iskanten i Arktis. Statoils medeiere tok Greenpeace på alvor og krevde bedring.

2014: Stanset oljeboring på Apollo
Greenpeace aksjonerte mot oljeplattformen Apollo for å få stanset oljeboringen i området. I fem dager holdt aksjonistene stand, før de ble fjernet av politiet. I ettertid har aksjonen medført nye telleregler for sjøfugl og fugletetthet, ny respekt for søknads- og klageprosesser vedrørende oljeutvinning samt økt oppmerksomhet rundt petroleumsutvinning så nærme iskanten.

2013: Arctic 30 frigis
Høsten 2013 arresteres skipet Arctic Sunrise og dets mannskap på 30 personer av den russiske kystvakten for en aksjon mot den russiske oljeriggen Prirazlomnaya. Aktivistene anklages for piratvirksomhet med en strafferamme på opptil 15 år i Russland. Etter massivt internasjonalt press, og med støtteerklæringer fra personer som Desmond Tutu, Paul McCartney og Madonna, frigis aktivistene etter 2 måneder i russisk fengsel. Les mer her.

2013: Lofoten får ny beskyttelse
Lofoten får fire nye år gjennom regjeringens samarbeidsavtale, men fortsatt ikke varig vern.

2013: Verdens største palmeoljeprodusent tar miljøansvar
I Norge er det høy bevissthet om miljøproblemene knyttet til palmeolje, men den brukes fortsatt i stor skala. Etter internasjonalt press fra Greenpeace kom nyheten om at verdens største palmeoljeprodusent, Wilmar International, forplikter seg til å verken dyrke eller kjøpe palmeolje fra produsenter som er involvert i ødeleggelse av regnskog. Palmeoljeverstingen ga etter for press fra storkunden Mondelez International, eier av Freia og svenske Marabou, og fra  miljøbevisste norske og svenske forbrukere.

2010: Statoils tjæresand
Greenpeace har gjennom dokumentasjon, protest og aksjonærarbeid sørget for at Statoils tjæresandsatsing er noe folk og politikere vet om og tvinger Statoil til å forholde seg til. Vi har reist saken på alle generalforsamlinger i selskapet siden 2009, og bygget en stadig bredere allianse som krever Statoil ut av tjæresand av hensyn til klodens klima og Canadas urfolk og natur. Prosjektet som skulle være en ny storsatsing for Statoil er i dag fortsatt bittelite og svært omstridt, og vi forventer at selskapet selger seg ut om de finner kjøpere.

2009: Økt vern for norske korallrev
Greenpeace har jobbet for marine verneområder i Norge, og fokuserte på de unike, norske kaldtvannskorallrevene som blir truet av blant annet dypvannstråling. Vi har dokumentert effekten på korallene ved hjep av foto, video og informasjonsarbeid i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Greenpeace samlet inn 12.000 underskrifter for verneområder til havs, som ble levert til miljøvernminister Erik Solheim. Resultatet ble økt vern av åtte store korallområder langs hele norskekysten. 

2007: Svartfiske i Barentshavet kraftig redusert
Greenpeace samarbeidet med Brennpunkt og svensk TV2 om en dokumentar om hvordan russiske fiske- og transportfartøyer stjal enorme mengder torsk fra Barentshavet. Vi viste hvordan de leverte lasten i europeiske havner uten kontroll, og hvordan denne fisken endte opp i kjente merkevarer som Findus fiskepinner. Dagen etter at dokumentaren ble vist konfronterte Greenpeace Findus på hovedkontoret i Malmø. I løpet av en 12 timers aksjon aksepterte Findus at de hadde et ansvar for å unngå at disse produktene kom inn i deres leverandørkjede. Greenpeace sporet opp og utfordret andre brukere av den illegale torsken, og de aksepterte i rask rekkefølge sitt ansvar for å stanse den svarte torsken. Etter hvert ble også Norge og EU enige om en oppgradert plan for å bekjempe ulovlig fiske. I 2008 konkluderte Kystvaktens analyserapport med at den illegale fangsten var redusert fra om lag 160.000 tonn i toppåret 2005 til ca 20.000 tonn i 2008. 

2007: Bærekraftig sjømat i butikkene
I perioden 2006-2007 arbeidet Greenpeace med å motivere dagligvarebransjen til å ta ansvar for at sjømaten de tilbød i sine butikker var bærekraftig. Først trodde de ikke det var mulig, men etter ett års kampanje og dialog stilte alle dagligvarekjedene (med unntak av Rema 1000) med relevante sjømat-retningslinjer for egne merkevarer og innkjøp. 

2006: Etablerte seilingsleder for risikotrafikk langs hele norskekysten
”Hvorfor får oljetankerne gå så nær kysten, og finnes det slepebåter i beredskap om noe skulle gå galt”, spurte kaptein Frank Kemp på Greenpeace-skipet Esperanza under et besøk utenfor Finnmarkskysten sommeren 2003. «Aner ikke», svarte de norske aktivistene. Samme sommer begynte Greenpeace å presse russiske tankskip lengst mulig ut fra kysten, parallelt med at de snakket med ansvarlige myndigheter om behovet for seilingsleder lengre ut fra kysten. Kampanjen fortsatte gjennom flere år, og de fleste fartøyene adlød uten større protest. I 2006 ble de første seilingsledene etablert fra Kirkenes til Røst, sammen med ny statlig slepebåtkapasitet, og i årene etter er konseptet videreført nedover kysten. 

2006: Lofoten beskyttet mot umiddelbar oljeboring.
Lofoten blir beskyttet mot oljeboring på midertidig basis. Området har fortsatt ikke fått varig vern.

2004: Reddet el-bilen
Den internasjonale bilindustrien, med Ford i spissen, hadde lyktes med å underminere Californias banebrytende ”Clean Air mandate”, og bilselskapene hugget opp elbiler i stor skala. Ford hadde kjøpt norske Think, men solgte nå fabrikken og startet innsamlingen av velfungerende Think’er over hele California til opphugging. I samarbeid med samferdselsminister Torhild Skogsholm ba Elbilforeningen i Norge Ford om å få kjøpe bilene tilbake til Norge. Ford ignorerte henvendelsen fram til Greenpeace okkuperte Fords hovedkontor på Kolbotn utenfor Oslo morgenen 24.august. Etter to dagers konfrontasjon og tre ukers hektiske forhandlinger, valgte Ford Motor Company å gi seg. Aksjonen ble dermed et viktig grunnlag for elbilutviklingen vi har sett verden over de siste årene. Ford sin kommende lansering av elektriske Ford Focus er et håndfast bevis på at ting kan endre seg, også i amerikansk bilindustri.

2003: Lofoten beskyttet mot umiddelbar oljeboring
Lofoten blir beskytett mot oljeboring på midlertidig basis. Området har fortsatt ikke fått varig vern.

2002: Bildebevis fra Svalbard
Fotodokumentasjonen av breene som forsvinner på Svalbard skapte overskrifter over hele verden, og bildene brukes fortsatt som illustrasjon på hvordan klimaendringene endrer verden. Historiske bilder fra Polarinstituttets arkiv ble sammenliknet med situasjonen i dag. 

2001: Greenpeace stoppet oljetankere på Mongstad
Da Bush var i Europa for første gang, få måneder etter at han hadde meldt USA ut av det internasjonale klimasamarbeidet under Kyotoprotokollen, ble han møtt med klimabudskap alle steder han besøkte. På Mongstad stoppet vi oljetankere på vei til USA, med budskapet om at vi ikke kunne tillate eksport av olje til et land som ikke ville ta hensyn til klimagassutslippene ved forbrenning. Vi fikk oppmerksomhet, men ikke noe eksportforbud. Dessverre.

1996: Røkke ble kastet ut av Chile
Greenpeace protesterte kraftig da Røkkes monstertråler American Monarch, verdens største fiskefartøy og bygget med norske subsidier, ble sjøsatt i Kristiansund. Supertråleren var selve symbolet på tømmingen av havets ressurser, og ble etter sjøsettingen jaget fra land til land. Røkkes plan var å sette den inn i fiske i Chile, men fartøyet ble nektet fiskerettigheter, først i Chile og siden i andre land, og ble siden liggende uvirksom i Seattle før Røkke klarte å leie den ut til et russisk selskap. Greenpeace ble feiret som helter i Chile da Røkke måtte snu..

1995: Brent Spar
Shell ville dumpe sin utrangerte lasteplattform Brent Spar på dypt vann i Nordsjøen, og hadde fått tillatelse til dette fra britiske myndigheter. Etter en serie okkupasjoner av plattformen over tre måneder, samt massive protester i en rekke land, klarte Greenpeace å få Shell til å snu. Kampanjen ble en viktig milepæl i arbeidet med å sørge for at havet ikke lenger kunne brukes som dumpingplass. Alle plattformer skal nå hugges og håndteres på land. Stålunderstellet til Brent Spar er i dag kaifundament i Mekjarvik nær Haugsund.

1994: Norge gjenopptok kommersiell hvalfangst
I 1994 kom Norges ensidige beslutning om å gjenoppta hvalfangsten, til tross for det internasjonale forbudet mot kommersiell hvalfangst som ble vedtatt i 1983 (og fortsatt er gjeldende). Greenpeace og andre miljøvernere reagerte kraftig i mange land, og en rekke norske produkter ble merket og boikottet under slagordet ”No Way Norway”. I Norge førte reaksjonene til sterk motstand mot både Greenpeace og ”utenlandsk innblanding,” og hvite T-skjorter med ”Intelligent food for intelligent people” og ”I eat whales for fun” toppet salgslistene på Karl Johan. 

1992: Norske Skog fjernet klor fra papirproduksjonen
Som en del av det internasjonale miljøgiftarbeidet kjempet Greenpeace mot Norske Skog sin bruk av miljøfarlig klorforbindelser i bleking av papir. Det ble gjennomført harde aksjoner og en rekke forhandlinger over flere år. Sommeren 1992 ble kampanjeleder Pål Bugge og kollega Christian Schelver invitert til Styremøte i Norske Skog. Spørsmålet var når Greenpeace mente Norske Skog skulle bli klorfritt. ”Innen 1995”, krevde Bugge. «Hva med nå?», spurte styrelederen. I dag er klorbleket papir omtrent like uhørt som ozonskadelige drivgasser i spraybokser og kjøleskap.

1992: Det planlagte giftlageret i Dovrefjell nasjonalpark stoppes
Våren 1992 gikk miljøvernminister Thorbjørn Berntsen inn for et lager for spesialavfall i Dovrefjell nasjonalpark. Sammen med Folkeaksjonen Redd Dovrefjell og Trøndelag Natur og Ungdom gikk Greenpeace inn i kampen for å bevare Dovrefjell. Målet var å bruke sivil ulydighet for å stoppe giftlageret, og etter få måneder hadde de samlet to tusen personer som var villige til å bruke sivil ulydighet, og sikret sympati i lokalbefolkningen. Presset virket, og i desember ble det klart at det ikke ble noe av giftlageret.

1988-90: kampen mot Titanias giftutslipp
Kampen mot Rogalandsbedriften Titania tok til alt før Greenpeace i Norge var stiftet, og det var Greenpeace Danmark som sammen med Jæren Natur og Ungdom aksjonerte i 1983 mot virksomhetens utslipp av avfall til sjøen. At Greenpeace deltok med båten Aquarius gjorde at saken fikk nasjonal oppmerksomhet. Etter flere års arbeid gikk den nye miljøvernministeren i 1990 inn for løsningen til miljøorganisasjonene – et avfallsdeponi på land.

1988: Greenpeace Norge stiftes
Greenpeace i Norge ble stiftet 21. august 1988, og første styreformann var Arne Næss.

Internasjonale høydepunkter

2014: Statoil stanser tjæresandutvinning
Statoil beslutter å stanse tjæresandutvinningen sin i Canada i minst tre år. Beslutningen kommer etter år med press fra blant annet Greenpeace, WWF og Kirken. Prosjektet til Statoil har vært upopulært, ulønnsomt og klimaskadelig.

2014: 5 millioner skrev under på Arktis-kampanje
5 millioner skrev under støttekampanjen for å bevare Arktis. Etter at 30 Greenpeaceaktivister ble fengslet i Russland etter en miljøprotest mot oljeselskapet Gazprom eksploderte støtten for å bevare det skjøre økosystemet. Kampanjen ble startet under miljøtoppmøtet i Rio i 2012.

2014: Primark fjerner giftige kjemikalier i produksjonen
Klesgiganten Primark ble nummer 20 i rekken av store kleskjeder som forplikter seg til eliminere giftige kjemikalier fra sin produksjon innen 2020. Primark føyde seg inn i rekken av store klesfirmaer som tar miljøet på alvor, og har selskap av blant annet Burberry, Zara, Levi’s og Valentino.

2013: Volkswagen lover å bli verdens grønneste bilprodusent
Volkswagen har gitt etter for press fra Greenpeace, og annonserte at de vil gjøre sitt for å støtte klimamålene. De har offentlig uttalt at de lover å holde seg til løftet om at de skal bli verdens grønneste bilprodusent, og at de ønsker å sette standarden for resten av industrien.

2012: John West stopper bruken av ødeleggende fiskemetoder
En av Australias største produsenter av fisk på boks, John West, har gått med på å stoppe bruken av ødeleggende fiskemetoder som unødig dreper hai, tunfisk og skilpadder. Det var etter at Greenpeace Australia lanserte en nasjonal kampanje for å få stoppet den ødeleggende fiskemetoden. John West har gått med på å fase ut bruken av de destruktive nettene innen 2015.

2012: Petrobas har skrinlagt oljeleting langs kysten av New Zealand
Den brasilianske oljegiganten Petrobas har skrinlagt planene for å lete etter olje ved kysten av New Zealand etter sterkt press fra Greenpeace New Zealand i samarbeid med Maori-befolkningen som lever langs den aktuelle kystlinjen. 

Tags