Samlet miljøbevegelse krever sterk klimalov

Til våren skal Stortinget vedta en klimalov, og regjeringen har nå et utkast til klimalov på høring. WWF-Norge, Naturvernforbundet, Zero, Framtiden i våre hender, Bellona, Sabima, Greenpeace og Natur og Ungdom krever at klimaloven styrkes betydelig i forhold til lovforslaget som regjeringen har lagt fram. Disse organisasjonene sender nå en felles kravliste til klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

- Må lytte til samlet miljøbevegelse
– En sterk klimalov er viktig for å sikre både livsgrunnlaget for dyr og mennesker og den norske velferden samtidig. Regjeringen bør lytte til det kravet som nå kommer fra en samlet miljøbevegelse: Klimaloven må styrkes for at norske utslipp skal gå ned, år etter år og i alle sektorer, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. 
WWF-Norge har jobbet for en norsk klimalov siden 2010, og setter nå sin lit til at innspillene fra en samlet miljøbevegelse blir lyttet til for at den nye klimaloven skal strukturere politikken.
- Konsekvensene ved ikke å nå klimamålene verden har forpliktet seg til er så dramatiske at det vil ha enorm betydning for økosystemene og grunnleggende menneskerettigheter. Dette er viktig å ha som bakteppe når Norges klimamål og klimalovens innretning skal fastsettes, sier Nina Jensen.

Her kan også du sende inn høringssvar om den nye klimaloven. Tre klikk unna!

Ni krav til ministeren
Fredag 9. desember går fristen ut for å komme med innspill til regjeringens forslag til klimalov. Miljøbevegelsen i Norge har samlet seg om ni punkter som de mener må på plass i den nye loven:

• En klar definisjon på hva lavutslippssamfunnet er, og hva det vil bety for nasjonale utslipp i 2050.
• Et nasjonalt utslippsmål for 2030, og et eget mål om klimanøytralitet i 2030.
• Et system som sikrer at klimavirkningene vurderes, vektlegges og synliggjøres i alle relevante offentlige beslutninger, som enkeltvedtak, planer, tildeling av tilskudd og ved offentlige innkjøp.
• Karbonbudsjetter: Stortinget skal vedta tallfestede utslippstak for utslipp i Norge og for hver sektor i  10-12 års perioder, sammenliknet med hva utslippene var i 1990.
• Handlingsplaner: Stortinget skal vedta sektorvise handlingsplaner med virkemidler og tiltak for å nå utslippsmålet i en 4-5 års periode.
• Klimagassbudsjett: Statsbudsjettet skal inneholde en oversikt over tiltak som har konsekvenser for klimautslipp, med finansiering av tiltak i statsbudsjettet og ansvarlig for oppfølging.
• Krav til at kommuner synliggjør klimavirkningen av kommuneplanen og årsbudsjettet.
• Et system som sikrer uavhengig faglig grunnlag og kontroll for å vurdere om eksisterende virkemidler er tilstrekkelige for å nå de vedtatte klimamålene.
• Punktet der regjeringen foreslår å lovfeste seg bort fra muligheten til å holdes til ansvar for klimapolitikken strykes.

Dette sier miljølederne
- Klimaloven er en mulighet til å øke klimainnsatsen. Gjort riktig vil politikerne, bedrifter og folk få hjelp til å få utslippene ned mot null så raskt som mulig. Med regjeringens forslag fortsetter vi bare som før, sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
 
- Norsk klimapolitikk har vært preget av at politikerne vedtar målsettinger og virkemidler løsrevet fra hverandre uten å vurdere om utslippskuttene står i stil med målene. Resultatet har vært at utslippene gjennom de siste 20 årene har økt. En klimalov med klimagassbudsjetter for hver enkelt sektor vil synliggjøre om politikken virker, og bidra til en mer opplyst debatt om hvilke tiltak som er nødvendig for å sette Norge på rett kurs, sier Marius Holm, leder i Zero.
 
- Stortinget ba om en klimalov, men fikk isteden en uforpliktende grønnvasking av regjeringens politikk. Nå må regjeringen lytte til forskere og en samlet miljøbevegelsen og sørge for at vi får en lov som faktisk bidrar til å kutte utslippene. Poenget med en klimalov er ikke grønnvasking, men å sikre at samfunnet gjennomfører det vi sier vi vil, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace
 
- Klimaloven må bli et styringsverktøy, ikke en sovepute. 40 prosent utslippskutt i 2030 er neppe nok for å innfri målet i Paris-avtalen. Derfor må forsterkingsmekanismen være tydelig. Med en klimalov som styrer etter årlige karbonbudsjetter og forplikter til å stadig øke ambisjonsnivået, er det likevel håp om at Norge når sine mål, sier fagsjef i Bellona, Hallstein Havåg.
- Regjeringens forslag til lov var skuffende vagt og lite ambisiøst. Nå forventer vi at de tar miljøbevegelsens innspill til etterretning og kommer tilbake med et lovforslag som faktisk bidrar til at Norge oppfyller Parismålene, sier Christoffer Ringnes Klyve, konsitutert leder i Framtiden i våre hender.   
– Omfattende og raske klimaendringer vil forverre vesentlig et allerede galopperende tap av naturmangfold, og vi trenger sterkere virkemidler for at Norge skal ta sin del av ansvaret for å stanse klimaendringene, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.
 
- Klimaloven må styrkes betydelig om den skal bli et verktøy for å få ned utslippene og være en rettesnor for norsk klimapoltikk, ikke en sovepute. Det er helt avgjørende at en klimalov setter klare nasjonale mål for utslippskutt innen alle sektorer som faktisk følges opp med tiltak. Tida for tomme ord er forbi, jobb nummer en er å få ned utslippene, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom.