Miljøorganisasjonene serverer marsipankake til Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell sammen med 12 orangutanger som understreket behovet for å beskytte Indonesias regnskog. Kaken illustrerer at moratoriet i dag kun dekker halvparten av skogsarealet i Indonesia, og at det stadig blir svakere. 

Med seg har de norske miljøorganisasjonene et brev til Solhjell fra en rekke indonesiske organisasjoner.

– Regnskogsavtalen med Indonesia er fortsatt viktig, og kan bli et gjennombrudd for skogvern, men det gjenstår svært mye hardt arbeid. Både vi og indonesiske miljøorganisasjoner ber nå Norge og Solhjell gå høyere på banen, forlenge moratoriet og slutte å akseptere at grensene blir flyttet etter skogsindustriens forgodtbefinnende, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.

Både Regnskogfondet, Greenpeace og Naturvernforbundet var dypt skuffet over moratoriet da det kom for et år siden, ettersom det var fullt av smutthull og bare beskyttet deler av den verdifulle regnskogen.

–  Selv om moratoriet så langt ikke har ført til konkrete resultater i form av redusert avskoging, har det likevel medført større åpenhet rundt skogforvaltningen i Indonesia. Dette har gitt Solhjell og Norge muligheten til å påvirke utviklingen i riktig retning, sier Lars Løvold i Regnskogfondet.

Bakgrunnsinformasjon om Indonesias hogstmoratorie

Hvorfor så svakt? 

I Indonesia har sterke aktører med politisk og økonomisk makt interesse i at systemet opprettholdes. De tjener penger på industriell utnytting av skogen gjennom storskala tømmerhogst, gruvedrift og etablering av tømmer- og oljepalmeplantasjer. Disse aktørene har mobilisert mot endringer i skogforvaltninga og brukt sin makt til å svekke tiltak kan tenkes å redusere deres inntekter. Dette gjør jobben vanskelig for de progressive kreftene som ønsker å ta vare på skogen.

Indonesiske organisasjoner ber Norge om hjelp

Forbudet mot nye konsesjoner er ett av tiltakene innenfor skogsamarbeidet mellom Norge og Indonesia, som ble lansert for to år siden. I avtalen forplikter Norge seg til å betale opp til en milliard dollar dersom Indonesia klarer å redusere klimagassutslipp fra avskoging.

Regnskogfondet og Greenpeace overbringer et brev fra flere indonesiske organisasjoner til miljøvernminister Solhjell.

– De indonesiske organisasjonene ber Norge om å etterlyse et mer omfattende og effektivt moratorium, forklarer Lars Løvold.

Moratoriet må baseres på resultater

I brevet til Solhjell ber de indonesiske organisasjonene om at moratoriet må forlenges utover to år.

– Forbudet bør være resultatbasert heller enn tidsavgrenset, og gjelde all naturskog og torvmyr i landet. Det er først når Indonesia har fått på plass en betydelig forbedret skogforvaltning at man kan vurdere å løfte på forbudet, sier Andiko, direktør i Regnskogfondets partnerorganisasjon HuMa i Jakarta.

Positive bivirkninger 

Selv om moratoriet så langt ikke har ført til konkrete resultater i form av redusert avskoging, er det verdt å merke seg noen positive følger. Moratoriet har presset fram større åpenhet rundt skogforvaltninga, og det er lettere enn før å få tilgang til informasjon. Myndighetene jobber hardt med å forbedre landets skogdata og har forpliktet seg til å utvikle et enhetlig, pålitelig og offentlig tilgjengelig kart over skogsareal, konsesjoner og forbudssoner.

Samtidig har dialogen mellom sivilsamfunnsorganisasjoner og myndighetene bedret seg. I motsetning til tidligere kan Greenpeace og Regnskogfondets partnere i Indonesia nå kommunisere direkte med høytstående byråkrater og komme med innspill og anbefalinger.

– Dette er et viktig skritt i retning av bedret styresett, avslutter Løvold.

Kontakt:

, Greenpeace: 90107904

Lars Løvold, Regnskogsfondet: 481 88 148

Les mer om moratoriet.