Pressemelding - 9 april, 2008
Beklager å måtte si det, men vi er ikke imponert over Helga Pedersens svar 5. april på vår kronikk i Dagbladet 3. april.
Pirattrålere i norske havner.
Greenpeace er fortsatt bekymret over at Pedersen ikke innser at havet er i krise. Vi vil i tillegg minne om at norsk fiskeriforvaltning er mer enn bare forvaltningen av ressursene i Barentshavet. Norge har et stort ansvar i Norskehavet, Nordsjøen og ikke minst i Skagerrak, som ikke har fått så mye oppmerksomhet.
Hva er problemet? At dagens utnyttelse av havets ressurser ikke er bærekraftig, er et faktum. Mange bestander er på et historisk lavt nivå, og enkelte arter er nær kollaps. Det er derfor de er rødlistet, nasjonalt eller internasjonalt. Lovlig fiske etter politisk satte kvoter er i seg selv ingen garanti for bærekraftig fiske. Greenpeace mener at Helga Pedersen må redusere fiskekvotene, slik at bestandene får bygge seg opp igjen. Vi kan ikke skjønne annet enn at det også for næringen må være bedre med forsiktig reduksjon enn fullstendig kollaps.
For det andre benyttes destruktive fangstmetoder, som for eksempel bunntråling, i alt for stor utstrekning i norske farvann. Helga Pedersen må se over bunntrålbruken, og i det minste opprette omfattende trålfrie og fiskefrie soner. Forvaltningsplanen for Norskehavet byr på en god mulighet for dette, om statsforvaltningen tør.
Vi er enig med ministeren i at det uregulerte, urapporterte og ulovlige fisket (såkalt IUU) er et stort problem. Det er gledelig at ministeren tar dette på alvor, men det skulle bare mangle, dette er alvorlig kriminalitet. Piratfisket i Barentshavet utgjør en konstant trussel mot verdens siste store torskebestand samt andre mer truede arter som tas i disse fiskeriene. Men det er nå kampen begynner, for virkelig å få slutt på det ulovlige fisket må det settes inn store ressurser, og da er det trist at vi ser mindre ressurser til kystvakten. Vår oppfordring til ministeren er å opprette en nasjonal fiskekrimenhet samtidig som man
Fiskeriministeren sier også i sitt svar 5. april at ?regjeringen må utforme forvaltningstiltak som ivaretar hensynet til både miljø, næring og folk?. Hadde det enda vært så vel! Rapporten fra University of British Columbia, som statsråden slår seg på brystet med, har flere ankepunkter på norsk fiskeriforvaltning. Blant annet understrekes det at Norges arbeid for å unngå fangst av truete arter er for dårlig. De norske fiskeriene skårer også dårlig på områder som tap av korallrev på grunn av bunntråling. Et annet ankepunkt er at det er hensynet til næringen og økonomiske interesser som preger norsk fiskeripolitikk, og at viktige aktører som lokale myndigheter, forbruker- og miljøvernorganisasjoner blir oversett.
Næringsinteressene driver utstrakt lobbying og tas med på råd, lokalbefolkningen og forbrukerne kan gi sin stemme ved stortingsvalget i 2009, men hva med miljøet? Vår sårbare klode fortjener også en stemme. Det er derfor vi gjør oss hørt.
Det samme gjør forskerne. Men vil du lytte, Helga?
Other contacts:
Bente Myhre Haast, fung. leder Greenpeace
Frida Bengtsson, havmiljørådgiver Greenpeace