Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen
Greenpeace mener Direktoratet for Naturforvaltning er på trygg grunn når de uttaler seg om marin forvaltning og truede fiskeslag. Det er mer bekymringsfullt at fiskeriministeren er ute på så dypt vann når det gjelder tap av truede arter og bevaring av biologisk mangfold i havet. Vi er heller ikke imponert over Helga Pedersens innsikt i forvaltningen, i rapporter om fiskeriforvaltningen eller om ressurssituasjonen i havet. Men, det er ministerens totale mangel på erkjennelse av problemene i norsk fiskeriforvaltning som er det mest skremmende.
At Helga Pedersen skyver kystfiskerne foran seg istedenfor å ta ansvar og gjennomføre en forvaltning som kan garantere at fiskerne ikke ender opp med fredet fisk i fjordene, vitner om liten politisk vilje til å gripe fatt i problemene. Det skal vel være ”lys i husan” i fremtiden også, ikke bare for de som skal stemme i Stortingsvalget 2009.
Fiskeriministeren går også på tvers av sin egen regjerings Soria Moria-erklæring hvor det sies at miljøpolitikken skal bygge på føre-var-prinsippet, der tvilen skal komme naturen til gode. Dersom Fiskeridepartementet mener at tvilen heller bør gå i favør av næringen, er det kanskje på tide å la Miljøverndepartementet ta over fiskeriforvaltningen. Det kan ikke være sånn at vår rødgrønne regjering mener at ansvaret for å bevare det biologiske mangfoldet opphører ved bryggekanten.
Ekspertenes varsku
De siste femti årene har det vært en kraftig økning i fisket, verdenshavene tømmes som aldri før. Ifølge FNs Landbruks- og matvareorganisasjon FAO ble det i 2005 fisket opp mot 160 millioner tonn fisk fra verdenshavene. Det er sju ganger så mye som i 1950. Den kraftige økningen av kommersielt fiske har ført til at 75 prosent av fiskebestandene i verden er fullt utnyttet, overutnyttet eller kollapset. I Europa er situasjonen enda verre.
Her i Norge er havforskerne urolige for at for eksempel kysttorsken kan dø ut. At det lenge har gått nedover med bestanden, bekymrer forskningsdirektør Reidar Toresen ved Havforskningsinstituttet. Han har frarådet fiske av kysttorsk de siste årene for å unngå at fiskebestander skal kollapse. Likevel har Norge i en årrekke tillatt fiske av kysttorsken. Den norske Artsdatabanken har kategorisert kysttorsk som sterkt truet i Norge.
Direktør Janne Sollie ved Direktoratetet for naturforvaltning, som er ansvarlig etat for biologisk mangfold og marine habitater, sier også at det kan bli behov for å frede fiskearter når de står på Rødlista. Direktoratet mener det haster, også i forhold til myndighetenes mål om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Sollie mener fiske av arter som er på Artsdatabankens rødliste, ikke er bærekraftig. Dermed går hun i mot fiskeriminister Helga Pedersen, som uttalte til Dagsrevyen 13. mars at Direktoratet for naturforvaltning ikke har kompetanse på dette og konkluderte med at Norge har den beste fiskeriforvaltningen i verden.
Her er det nødvendig å påpeke at lovlig fangst ikke nødvendigvis er bærekraftig. Norge er flinke til å følge FAOs retningslinjer for fiske, men disse er kun retningslinjer og ikke mål.
Baklengs inn i fremtiden?
Nå må myndighetene tørre å innrømme at vi ikke kan fortsette som før, med en forvalting som hvert år ser bort fra fagetater og forskeres anbefalinger og legger kvotene helt på grensen til kollaps for flere fiskeslag, og som tillater destruktive fangstredskap. Dette er ikke fremtidsrettet fiskeriforvalting og er ikke bærekraftig i det lange løp.
Derfor har Greenpeace i brevs form oppfordret ministeren til å sette i gang følgende:
1. Sikre kysttorsk bestandene gjennom offensive og nødvendige tiltak, som anbefalt av nasjonale og internasjonale havforskere
2. Gjennomgå bifangstbestemmelsene for å redusere presset på uer og kveite, som anbefalt av ICES
3. Forby hummerfangst, som anbefalt av arbeidsgruppen tilknyttet Fiskeridirektoratet
4. Etablere store trålfrie soner eller fase ut hele bunntrålnæringen, som i tillegg til å forårsake betydelig bifangst, bidrar til ødeleggelse av sårbar havbunn
Markedet er også overmodent for dette. Samtlige norske dagligvarekjeder sier i en ny undersøkelse Greenpeace har foretatt, at de skal unngå salg av sjømat fra bestander som ikke er bærekraftig forvaltet eller høstet med destruktive metoder. Dette vil bety slutten for norsk hummer, trålt sjøkreps, scampi og bunntrålt torsk og rødspette i norske butikker. Videre støtter butikkene prinsippene om å ikke selge/kjøpe fisk fra bestander som er betegnet som sårbare, truet, utrydningstruet, manglende datagrunnlag eller beskyttet. Dermed vil også uer, kysttorsk, ål og vill kveite forsvinne fra diskene. Men det er annen fisk å hente.
Se mulighetene
I tillegg til store endringer for sjømatnæringen, innebærer dette også en gyllen anledning, hvor næringen kan ta ledelsen framfor å trekke beina etter seg i protest. Samtidig som fisket etter truede arter reduseres kraftig, og destruktive fiskemetoder og redskaper fases ut, vil markedsadgangen øke kraftig for bærekraftige sjømatprodukter til et stadig mer kvalitetsbevisst marked. Dagligvaremarkedet rundt om i Europa skriker etter bærekraftig fisk, og kravene til god miljøinformasjon blir strengere. Da hjelper det lite å vifte med et norsk flagg som Helga Pedersen og Eksportutvalget for fisk lanserte som en slags merkeordning nylig. De endringene som markedet krever av hensyn til miljøet, er allerede i gang med å påvirke fiskerinæringen. Men det må en revolusjon til - og politisk mot.
Trå til, Helga - og ta ikke alt for god fisk!
Other contacts:
Bente Myhre Haast, fung. leder Greenpeace
Frida Bengtsson, havmiljørådgiver Greenpeace