Den norske aktivisten Nora Christiansen som lurte seg inn på den danske dronningens gallamiddag 17 desember for å be statslederne jobbe framfor å feste ble sent fredag kveld dømt til fengsel fram til 7. januar for stuntet.
Uansett hva statslederne vil påstå, er resultatet klart: Ministrene feilet i København og sviktet klimaet. Uten politisk vilje til å kjempe fram en ambisiøs, rettferdig og bindende avtale hjalp det ikke at 119 statsledere besøkte København, drakk champagne og tok privatfly hjem. De ankom uforberedt og har tydeligvis ikke fattet alvoret.
Mangelen på politisk lederskap er dramatisk. Københavnmøtet har vist at verden har for få politikere som er i stand til å se utenfor sin egen trange egeninteresse. Kampen mot klimaendringene krever en fundamentalt annen tilnærming enn den vi har sett i København.
Københavnerklæringen slik den framstår natt til lørdag er ikke verdt papiret den er skrevet på: den løser ikke klimakrisen, og politikerne vet det selv. Gapet mellom hva vitenskapen krever og det politikerne leverer har bare blitt større, ikke mindre i København.
Industrilandene med USA i spissen må ta hovedskylden for det manglende resultatet. Deres mangel på vilje til å ta egne kutt i tråd med historisk ansvar og økonomisk mulighet torpederte mulighetene til gjennombrudd. Ministrene kom tomhendt, og gikk tomhendt.
- Det mest positive er kanskje at partene skal møtes igjen i Tyskland i juni. Statslederne bør lære av erfaring og sette av en uke, ikke en ettermiddag, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.
Kollapsen i København har nok en gang vist at klimakrisen ikke kan løses på uten politisk vilje, gjensidig tillit og respekt for klimaforskernes dramatiske advarsler. Avtalen sank til bunns med USA som dregg.
I mangel av en internasjonal avtale er det viktigere enn noen gang å gjennomføre en offensiv klimapolitikk på hjemmebane, både i Norge og andre land. Fram til neste møte må Norge:
- Redusere utslipp og energibruk i Norge nå, ikke bare hvis ny teknologi virker om ti år. Knallharde avgifter bør brukes sammen med støtteordninger.
- Stanse planene om oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen, Svalbard og Jan Mayen.
- Gjøre alvor av løftene om å satse på fornybar energi for å kunne fase ut fossilavhengigheten og erstatte sysselsetting i oljeindustrien
- Skjerpe klimaretningslinjene for norsk eierskap i utlandet gjennom Oljefondet kraftig
- Trekke Statoil ut av Canadisk tjæresandutvinning og stenge Sveagruvene
- Fortsette arbeidet med å bygge tillit mellom de sentrale aktørene.
Den mye omtalte Københavnerklæringen er langt svakere enn selv de mest skeptiske kunne forvente, og evig langt fra den bindende avtalen verden trenger om vi skal kunne nå et togradersmål. I beste fall vil de skissemessige politiske løftene kunne forplikte verden til mer enn tre graders oppvarming. Det er et uakseptabelt resultat.
- Det er ikke rettferdig å forvente at fattige land skal ta byrdene som er skapt og ignorert av Vesten.
- Det er ikke ambisiøst at rike land nekter å ta ansvar for kuttene som vitenskapen og historisk ansvar krever.
- Det er ikke bindende at deklarasjonen består av håp, drømmer og ønsker framfor konkrete juridiske forpliktelser under internasjonal lov.
Norge har gjort en god figur i forhandlingene, men mislyktes likevel. En årsak kan være manglende samsvar mellom ambisjon for verden og vilje til å ta egne kutt i Norge. Norge blir ingen reell rollemodell uten også å adressere egne utslipp.
Les mer om COP15
Kontakt:
Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge: 90107904 (i Oslo)
Bente Myhre Haast, kommunikasjonssjef, 48297274 (i Oslo)
Cindy Baxter, Greenpeace International communications: +45 526 556 22
Martin Kaiser, Greenpeace International head of climate policy: +45 52 65 55 80 or +49 171 878 0817
Mike Crocker, Greenpeace US communications +1 202 215 8989
Ailun Yang, climate campaigner, Greenpeace China: +45 50 11 06 41
Mark Breddy, Greenpeace communications, +45 526 556 72
For video of a statement by Kumi Naidoo contact Maarten van Rouveroy, +31 646 19 73 22
For photos contact John Novis +44 7801 615 889