Pressemelding - 17 juni, 1999
Det finnes store lager med hvalspekk ingen vil kjøpe. Nå viser det seg at hvalfangstindustrien til og med har problemer med å få omsatt hvalkjøttet. Leder Petter Kjølleberg ved hvalfangstmottaket på Lista, det eneste i Sør-Norge, erkjenner at det er vanskelig å få solgt kjøttet, og vil at eksportforbudet skal oppheves. Noe den norske regjeringen også jobber svært aktivt for internasjonalt.
- Dette viser at vi har rett når vi sier at dette ikke dreier seg om norsk fangst isolert sett, men om følgene når andre land begynner å gjøre som Norge, uttaler Frode Pleym, talsperson fra Greenpeace Norden. Hvorfor skal Norge gi seg selv rett til å fange hval, når alle andre land, bortsett fra Japan, aksepterer og følger internasjonale avtaler?
Greenpeace har de siste dagene dokumentert at hvalfangstskuta Villduen dumper mesteparten av fangsten tilbake i havet.
- Norge har strenge lover om hvordan man skal behandle fiskeriavfall, sier Frode Pleym. På tross av dette har vi fotobevis for at en slik dumping skjer.
I 1986 introduserte Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC) et internasjonalt moratorium mot kommersiell hvalfangst. Den ukontrollerte hvalfangsten skulle stoppes, og trenden med synkende hvalstammer snus. Dette støttes av Havrettskonvensjonen (artikkel 65), som krever at alle land skal samarbeide med IWC i hvalspørsmål. Norge gjenopptok kommersiell hvalfangst i 1993, og ignorerte IWC moratoriet. Hvert år siden har IWC kritisert Norge for hvalfangsten, men regjeringen tar ikke hensyn til vedtakene.
Oppdatert informasjon