Kaldtvannskoraller ved Breisunddjupet
I 1992 var det Statsminister Gro Harlem Brundtland som skar gjennom i dette spørsmålet med et klart krav om at "havet skal med". Det ble også resultatet av Rio-konferansen samme år.
17 år etter ser det ut til at det er hennes egen ”kronprins” Jens Stoltenberg som setter foten ned og krever at den norske oppfølgingsloven av Rio-konvensjonen om Biologisk mangfold ikke skal gi rom for å verne levesteder og naturtyper i havet.
Lovforslaget betyr at naturtyper som Norges verdensunike kaldtvannskorallrev, undervannsvulkaner og rasskråninger fortsatt vil være uten mulighet for helhetlig vern mot skader fra oljeboring, vindkraftverk, gruvedrift eller annen liknende framtidig utnytting i havområdene som ikke er direkte høsting av ville marine ressurser.
Dette er en nasjonal og internasjonal skandale. Greenpeace krever at Stortinget tar ansvar og sikrer at loven tilfredsstiller våre internasjonale forpliktelser også overfor havmiljøet.
Påstandene om at forholdet til internasjonal rett gjør dette vanskelig er en politisk løgn. Britisk Høyesterett bestemte allerede i 1999 at Storbritannia var pålagt etter Natura-2000-regelverket og sine internasjonale forpliktelser til å bevare biologisk mangfold ved å opprette verneområder også i den økonomiske sonen. Disse forpliktelsene og rettighetene gjelder selvsagt også Norge, selv om Norge har avvist å ta Natura-2000-direktivet i påvente av sin egen lov.
Inge Lorange Backer, tidligere leder for Justisdepartementets lovavdeling og leder av NOU-prosessen fram til 2004, understreker også at Folkerettens begrensninger ikke er til hinder for at det opprettes verneområder for å beskytte sårbare naturtyper også i den økonomiske sonen og på kontinentalsokkelen, så lenge Folkerettens krav til blant annet fri passasje blir respektert.
- Vern til havs er uproblematisk. Alt annet er politiske bortforklaringer, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.
Regjeringen unnskylder seg med at behovet for vernetiltak til havs er dekket gjennom havressursloven. Selv om dette er en god lov, regulerer den kun høsting av viltlevende marine ressurser i slike områder – ikke annen påvirkning, som en vernehjemmel etter Naturmangfoldloven ville gjort. Se utdrag fra havressursloven under.
- Hvorfor er det så farlig å gi hjemmel for vern av sårbare og viktige naturtyper til havs, Jens?
Bilder og video fra naturtyper i havet som Stoltenberg ikke vil gi beskyttelse
Alle miljø- og ungdomspolitiske organisasjoner i Norge krever at havet blir med
I England og EU er dette avklart for lenge siden
Greenpeace høring i saken fra 2005
Aftenposten om saken
I NOU 2004 (s 181) står det om verneområder til havs at:
"Når det gjelder kontinentalsokkelen, er reguleringsmulighetene noe mer begrenset. Hvis det f.eks. opprettes et verneområde som strekker seg over både sjøterritoriet og den økonomiske sonen, kan folkeretten medføre at tiltak som i sjøterritoriet er underlagt begrensninger eller forbud, må tillates i den økonomiske sonen. Sett fra et økologisk synspunkt kan en slik forskjell oppfattes som vilkårlig. Men på grunn av folkerettens regler om statenes jurisdiksjon er dette ikke til å unngå. Folkerettens begrensninger hindrer likevel ikke at kyststaten vedtar og gjennomfører en god del regler som bidrar til å sikre naturmiljøet (se kap. 16.5). Det er f.eks. akseptert at det opprettes verneområder også i den økonomiske sonen og på kontinentalsokkelen så lenge folkerettens rammer respekteres.
Ut fra lovens formål og det reelle behovet er det derfor ønskelig at lovens virkeområde omfatter alle områder der Norge kan utøve jurisdiksjon, dvs. både land- og sjøterritoriet, den økonomiske sonen og kontinentalsokkelen”
Arealvernbestemmelser i Havressursloven:
§ 19. Marine beskytta område Kongen kan opprette marine beskytta område der hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar er forbode. Det kan gjerast unntak for haustingsverksemd og anna utnytting som ikkje vil vere i strid med formålet med det beskytta området.
§ 20. Forbod mot hausting med trål og andre reiskapar i visse område Det er forbode å hauste med trål innanfor territorialgrensa ved det norske fastlandet, med unntak av hausting med taretrål, reketrål og krepsetrål. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå forbodet i første punktum i visse område, for visse tidsperiodar eller for hausting med bestemte trålreiskapar eller hausting av bestemte artar og fastsetje kva som er å rekne som trål etter denne paragrafen. Departementet kan i forskrift fastsetje forbod mot hausting for andre fartøy- eller reiskapsgrupper innanfor grunnlinjene, innanfor linjer i ein viss avstand frå grunnlinjene eller innanfor fastsette posisjonar.
Other contacts:
Truls Gulowsen, leder Greenpeace i Norge, tlf: 90107904