Greenpeace Norgehttp://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/Få med deg alle nyheter og oppdateringer fra Greenpeace Norgenb-no(c) 2020, GreenpeaceWed, 12 Feb 2020 07:44:38 Z5andre saker/atomkraft/hav/klimaendringer/landbruk/miljøgifter/om greenpeace/skog84cac042-d858-4dde-869b-2f3ba3e9666ahttp://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2017/Klimafestivalen--112/Klimafestivalen § 112Klimafestivalen § 112 byr på et fullspekket programmet, landet rundt, i perioden 17.-28. januar.<p></p><p><img src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Arktis/bilder/2017/GP0STRAHM_Medium_res.jpg" alt="§ 112" width="600" height="400" /></p><p></p><p>Målet med Klimafestivalen §112 er å skape økt bevissthet om klimautviklingen vi er inne i, og engasjement for å endre den. Festivalen fremmer Grunnlovens §112, som forplikter oss til tiltak som verner vårt felles livsmiljø, også for fremtidige generasjoner. Klimafestivalen&nbsp; §112 er en nasjonal festival. Se fullt program <a href="http://klimafestivalen112.no/arrangementer/?tribe_paged=1&amp;tribe_event_display=list&amp;tribe-bar-date=2018-01-01">her</a>.</p><p></p><p><br />Festivalen byr på kultur, kunnskap og stemningsfulle markeringer – med en åpen form som gjør det lett å bidra.</p><p></p><p><br /><strong>Hvorfor klimafestival?</strong><br />FNs klimapanel slår fast at klimaendringene nærmer seg sivilisasjonstruende terskler i våre barns levetid. Vi trenger en bred klimamarkering som oppfordrer og inspirerer befolkningen til å støtte opp om politiske tiltak for å sikre et stabilt klima.</p><p></p><p><br /><strong>Hvem står bak?</strong><br />Initiativtaker til festivalen er Norsk klimanettverk, som er hovedansvarlig for flere arrangementer i Oslo, og koordinerer den frivillige innsatsen ellers i landet. Norsk klimanettverk drives uten annen støtte enn donasjoner og frivillig engasjement.</p><p></p><p><br /><strong>Program</strong><br />På programmet er det flere eventer om oljeboring i Barentshavet og klimasøksmålet.<br />- <a href="http://klimafestivalen112.no/arrangement/sviket-mot-barentshavet/">Sviket mot Barentshavet, 17. januar i Oslo</a>.<br />- <a href="http://klimafestivalen112.no/arrangement/klimakampen-gar-rettens-vei/">Klimakampen går rettens vei, 22. januar i Oslo</a>.<br />- <a href="http://klimafestivalen112.no/arrangement/klimasoksmal-%C2%A7112-arktis/">Klimasøksmål §112 Arktis, 23. januar i Molde</a>.</p><p></p><p>I tillegg er det en rekke andre spennende eventer. Se det fullstendige <a href="http://klimafestivalen112.no/arrangementer/?tribe_paged=1&amp;tribe_event_display=list&amp;tribe-bar-date=2018-01-01">programmet</a> til festivalen.<br /><br /></p>Mon, 15 Jan 2018 09:07:00 ZklimaendringerHalvard Raavandc49df72f-24f9-4c8e-b71f-790d15739866http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2017/Greenpeace-positivt-avvendende-til-regjeringserklaringen/Greenpeace positivt avventende til regjeringserklæringenVenstre, Høyre og Fremskrittspartiet er enige om å danne regjering, og har landet en felles regjeringsplattform.<p><strong><img src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/bilder/2018/GP0STQH5V.jpg" alt="Erna Solberg" width="600" height="400" /></strong></p><p></p><p><strong>Mange gode miljømål i ny regjeringserklæring</strong><br /><br />- Her er det flere gode seiere for miljøet. Dobbel CO2-avgift og konkretisering av nullutslippsmål for biler fra 2025 er nye seire, og at oljefritt Lofoten, Jan Mayen og iskanten videreføres er bra, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.</p><p></p><p><a href="https://secured.greenpeace.org/norway/no/supportus/gave/#ddm">Støtt vårt arbeid for å gjøre norsk politikk grønnere</a>.<br /><br /><strong>Regjeringserklæringen viser at det var riktig av Venstre å gå i forhandlinger.</strong> <br /><br />- Nå blir det spennende å se hvordan målene operasjonaliseres. Håndtering av miljøkrav i 24. konsesjonsrunde blir en viktig prøvestein allerede nå til våren, fortsetter Gulowsen<br /><br />Regjeringserklæringen har også mange gode mål om grønn omstilling og naturvern, og vi er positivt avventende til å se hva regjeringen vil gjøre konkret for å skape veien dit.</p><p></p><p>Les hele regjeringserklæringen <a href="https://www.venstre.no/assets/v-h-frp-politisk-plattform-2018.pdf">her</a>.</p>Sun, 14 Jan 2018 18:22:00 Zklimaendringerandre sakerHalvard Raavandf8ed0f71-3a7b-4fac-8cfa-19187da07856http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2017/Oljeleting-i-Barentshavet-nord-uten-grobunn-i-virkeligheten/Oljeleting i Barentshavet nord uten grobunn i virkelighetenI dag la Oljedirektoratet frem resultatene fra den nye kartleggingen, som viser at det uåpnede Barentshavet nord inneholder store oljereserver. Fremleggelsen kom dagen etter at Arktisk råd la frem en ny rapport som viser at klimaendringene i Arktis går raskere enn tidligere antatt. <p></p><p><img title="Kart over Oljedirektoratets foreslåtte leteområder" src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/bilder/2017/Ptil%20kart.jpg" alt="Kart over Oljedirektoratets foreslåtte leteområder" width="635" height="605" />-&nbsp;At Norge i det hele tatt har <a href="http://www.npd.no/en/news/News/2017/Doubling-the-resource-estimate-for-the-Barents-Sea/">kartlagt oljereservene i disse områdene</a> er en krigserklæring mot klimaet, og det viser nok en gang behovet for <a href="http://www.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2016/Saksoker-staten-for-klimalovbrudd/">vårt og Natur og Ungdoms klimasøksmå</a>l. Der de <a href="http://www.yr.no/artikkel/ny-stor-rapport_-_-arktisk-klima-pa-vei-mot-en-ny-tilstand-1.13485577">ekstreme endringene i Arktis</a> burde få alarmklokkene til å ringe, ser oljeindustrien og de største politiske partiene issmeltingen i Arktis som en business-mulighet som muliggjør enda mer oljeboring, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.</p><p></p><p dir="ltr"><strong>Strider mot alt av miljø- og klimarådgivning</strong></p><p></p><p dir="ltr"><span>Dette er startskuddet som bryter over 40 år med politikk om å ikke bore etter olje i isfylte områder. Nesten hele dette området ligger innenfor den mye omtalte </span><a href="http://www.npolar.no/no/fakta/iskantsonen.html"><span>iskant-sonen</span></a><span>, og dette området rommer både viktige fiskefelt og habitater for både isbjrøn og hvalross.En åpningen av dette området vil stride mot alle miljøfaglige råd, og i praksis bety at Norge ikke bryr seg om at Parisavtalen har trådt i kraft.</span></p><p></p><p dir="ltr">- Det er svært gode grunner til hvorfor oljeboring aldri må skje her - for det første er det ikke rom for ny olje- og gassutvinning om vi skal begrense klimaendringene. For det andre ligger nesten hele dette området innenfor den sårbare iskantsonen, som regjeringen tidligere har vedtatt å holde fri for oljevirksomhet, fortsetter Gulowsen<img title="Bilde av isbjørn" src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/bilder/2017/GP0STPR4H_Web_size.jpg" alt="Bilde av isbjørn" width="563" height="373" /></p><p></p><p dir="ltr"><span>- De foreslåtte områdene strekker seg i den omstridte Svalbard-sonen. En åpning for oljeutvinning her kan få store geopolitiske konsekvenser, og samtidig true viktige fiskeområder.</span>At politikerne har latt seg presse av oljeindustrien til å la oljedirektøren presentere estimater på oljereserver i dette omstridte området er oppsiktsvekkende. Ikke bare viser det hvor desperat oljeindustrien er etter nye områder, men det viser også hvor lite fremoverlente politikerne er. Når skal de forstå at vi må satse på fornybare næringer som fiske og fornybar energi, og at fossil energi hører fortida til? spør Gulowsen,</p><p></p><p dir="ltr"><strong>Ikke lønnsomt</strong></p><p></p><p dir="ltr"><span>Prognoser viser at oljeboring i Barentshavet med stor sannsynlighet aldri kommer til å bli lønnsomme. Stockholm Environmental Institute er blant de som har påpekt at ny </span><a href="http://energiogklima.no/articles-in-english/norwegian-oil-production-and-keeping-global-warming-well-below-2c/"><span>oljeutvinning i Barentshavet med stor sannsynlighet ikke vil bli lønnsomt</span></a><span>, det samme har Nordea-analytikeren </span><a href="http://www.dn.no/nyheter/energi/2015/01/21/0600/stor-tvil-om-barentsolje-blir-lnnsom"><span>Thina Saltvedt</span></a><span>.</span></p><p></p><p dir="ltr">- Det er komplett uforståelig hvorfor man i det hele tatt snakker om å utvinne olje i disse områdene. Det er ikke plass til denne oljen i et klimaperspektiv, det er midt i noen av de mest sårbare havområdene vi har i Norge og økonomene sier at vi ikke vil tjene penger på det. Det er på tide at man lytter til ekspertene og stopper tullpratet om å bore etter olje her, avslutter Gulowsen.&nbsp;</p><p></p><p dir="ltr"><a href="https://www.savethearctic.org/no/peoplevsarcticoil/?cultureKey=no"><span>Støtt klimasøksmålet mot grunnlovsstridig oljeboring her.</span></a><span> </span></p><p></p><p><span>&nbsp;</span></p>Tue, 25 Apr 2017 13:57:00 ZklimaendringerCharlotte Synnøve Garmann-Johnsenfb1a4440-172b-4fb9-9a50-aac3f870e3a5http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/Stortingsflertall-for-a-koke-kloden/Stortingsflertall for å koke kloden?Mens verden desperat trenger nasjoner som står opp som klimahelter, viser Stortingets største partier at de først og fremst er på lag med oljebransjen.<p><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold"><img src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/bilder/2017/GP01KE6.jpg" alt="The Greenpeace hot air balloon Serenity flies over the Rio Grande at Albuquerque, New Mexico, Friday, Oct. 3, 2008, during its inaugural flight. The balloon was designed to call attention to global warming and its threat to life on earth. © Greenpeace/ Tim Aubrey" width="569" height="379" />Norske medier&nbsp;</span>formidlet nylig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet støtter Høyres uttalelse om at utslipp fra norsk oljeindustri fint kan øke de kommende årene, så lenge utslippene går ned i EU. Faktum er at EUs manglende ambisjonsnivå på klima er en trussel mot verdens klima og natur, og ikke i nærheten av å få Europa på sporet av et utslippsnivå i tråd med Parisavtalen. Den ansvarsfraskrivelsen norske politikere her framviser er hårreisende, fordi det tyder på at norske politikere ikke er oppdatert på hvor dårlig stelt det er med EUs kvotesystem. Eller enda verre: De mener det er ok å koke kloden for å ta opp mest mulig norsk olje og gass.</p><p></p><p><span>Det er ikke&nbsp;</span>noe nytt at norske politikere skyver EU og kvotesystemet foran seg for å slippe å gjøre noe her hjemme, dette har vært en gjenganger i norsk klimapolitikk de siste tiårene. Men det går ikke lenger. EUs kvotesystem er skakkjørt, og fører ikke til tilstrekkelige utslippskutt.</p><p></p><p>I Norge har vi lenge unnskyldt oss med at utslippskutt vi gjør her hjemme vil dukke opp igjen som nye utslipp i Polen. Tiden for slike unnskyldninger er forbi. Grunnen er overflod av kvoter i systemet og at altfor store utslipp er tillatt.</p><p></p><p><span>Klimapolitikk er</span>&nbsp;egentlig ganske enkelt. Det handler om at vi må redusere klimagassutslippene slik at vi unngår en overopphetet klode. Og alle utslipp teller. I Paris ble alle verdens land enige om at grensen for hva jorda og vi kan tåle går ved 1,5 til 2 graders global oppvarming. UNEP har med sin Emission Gap Report fra november 2016 vurdert det til at med de tiltakene som er meldt inn fra alle landene i etterkant, tar vi sikte på 3,4 graders oppvarming. Climate Action Network, som koordinerer 140 miljø- og utviklingsorganisasjoner i Europa, krever at EU må redusere utslippene med 55 prosent i 2030 i forhold til 1990-nivå for å være på linje med Paris. Målet EU har satt seg er 40 prosent. Det er ikke nok.</p><p></p><p><span>EU’s kvotesystem</span>&nbsp;har tåkelagt klimapolitikken fordi det er teknisk og lite tilgjengelig for folk flest. Det er hovedvirkemiddelet for industri- og kraftproduksjon i Europa, der virksomhetene som er i kvotesystemet får tildelt utslippskvoter. Ideen er at en høy kvotepris vil føre til at bedriftene vil gjøre alle utslippsfremmende tiltak som er billigere enn kvoteprisen, og kan selge kvotene sine, og dermed går utslippene ned. Samfunnsøkonomene er veldig glade i denne løsningen, fordi det betyr at vi alltid vil ta de billigste tiltakene i Europa. Men for at dette skal føre til at virksomhetene gjør tiltak som reduserer utslipp, må antall kvoter som er ute på markedet være så få at etterspørselen blir stor og prisen høy.</p><p></p><p><span>Problemet er at taket</span>&nbsp;på hvor mange kvoter som er på markedet har vært for høyt, og siden man kan ta med seg overskuddskvoter fra år til år, har kvotemarkedet flommet over av overskuddskvoter. Utslippene har med andre ord gått fortere ned i Europa enn det kvotesystemet har tatt høyde for. Utslippsreduksjonene skyldes i hovedsak finanskrisen i 2009, energieffektiviseringstiltak og mer fornybar kraftproduksjon som har erstattet fossile energikilder. Vi har sett kvotepriser nede i fire euro når vi burde sett priser på 40–50 euro for at det skal føre til tiltak som gir utslippskutt.</p><p></p><p><span>Politikerne i EU</span>&nbsp;har det siste året forhandlet om ny forpliktelsesperiode for kvotesystemet som skal gjelde i perioden 2021–2030. Men de har ikke maktet å fikse kvotesystemet. Derimot blir det antakelig enda verre fra 2021. Ifølge tenketanken Sandbag tar Europa med seg mellom 3,8 og 4,4 milliarder kvoter i overskudd fra perioden 2013–2020.</p><p></p><p>I tillegg velger man et startpunkt som ikke er der utslippene er, men et langt høyere ett, som fører til at man får to nye milliarder kvoter til i overskudd. Når ny periode starter, har man altså seks-sju milliarder kvoter i banken. Riktignok tok EUs miljøministre grep for å slette mye av overskuddskvotene etter 2024, men det vil alltid være minst 650 millioner overskuddskvoter igjen i systemet, som man kan ta ut når det er behov. Og målet i 2030 er bare fem prosent lavere enn de faktiske utslippene er i 2020. Nå må vi vente til etter 2030 for å håpe at politikerne tar ordentlig grep for å redusere utslipp i Europa. Det betyr at vi har mistet 13 år til med europeisk klimadugnad når vi egentlig bare har fem år igjen dersom vi skal unngå mer enn 1,5 graders global oppvarming.</p><p></p><p><span>Norge har økt</span>&nbsp;sine utslipp fra 2015 og har omtrent dobbelt så store utslipp per person som sine naboland. Mens verden desperat trenger nasjoner som står opp som klimahelter, viser Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet at de først og fremst er på lag med oljebransjen. At de i en slik situasjon går ut og sier at vi godt kan øke norske utslipp, tyder enten på en alvorlig mangel på kunnskap, mangel på empati med dem som allerede i dag ikke har et hjem eller mat på bordet på grunn av klimaendringer, eller mangel på ansvar for våre barn og barnebarn.</p><p></p><p>Høstens valg vil være avgjørende, ettersom de neste årene vil bestemme klodens framtid. Vi har ansvar for å velge politikere som tar klimatrusselen på alvor.</p><p></p><p><em class=" lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Nina Jensen</span>, leder i WWF Verdens naturfond</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Borghild Tønnessen-Krokan</span>, leder i Forum for utvikling og miljø</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Silje Ask Lundberg</span>, leder i Naturvernforbundet</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Ingrid Skjoldvær</span>, leder i Natur og ungdom</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Christoffer Ringnes Klyve</span>, leder i Framtiden i våre hender</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Truls Gulowsen</span>, leder i Greenpeace</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Einar Tjelle</span>, ass. generalsekr., i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Tuva Krogh Widskjold</span>, leder i Changemaker</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Anna Karlsson</span>, leder i Spire</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Christian Eriksen</span>, seniorrådgiver i Bellona</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Håkon Grindheim</span>, politisk rådgiver i Kirkens Nødhjelp</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Siv Mjaaland</span>, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Aron Halfen</span>, programrådgiver i Caritas</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Mathilde Emilie Thue</span>, rådgiver i KFUK-KFUM Global</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Finn Bjørnar Lund</span>, nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Kari Helene Partapuoli,</span>&nbsp;daglig leder i Utviklingsfondet</em></p><p></p><p><em class="lab-italic" data-lab-italic="lab-italic"><span class=" lab-bold" data-lab-bold="lab-bold">Edel Havin Beukes</span>, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF)</em></p>Tue, 04 Apr 2017 10:30:00 ZklimaendringerCharlotte Synnøve Garmann-Johnsena0a4e33b-2ca0-45f9-8e3c-a31dc7426fbehttp://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2017/Regnskogen-i-Amazonas-forsvinner/Regnskogen i Amazonas forsvinnerGreenpeace dokumenterer at avskogingen i Brasil øker og frykter at 10 000 km2 med regnskog kan bli ødelagt på grunn av at den nye presidenten vil oppheve viktige deler av skogvernet. Dette er områder som Norge bruker gigantiske summer på å redde og Greenpeace utfordrer miljøminister Vidar Helgesen til å svare på om han nå vil kutte de norske bevilgningene.<p><img title="Avskoging i Amazonas" src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/bilder/2017/GP0STQJT0_Web_size.jpg" alt="Avskoging i Amazonas" width="631" height="421" /></p><p></p><p dir="ltr"><span>Norge har i stor grad basert vårt bidrag til klimaforhandlingene på pengene vi gir til regnskogen i Brasil. Totalt har vi gitt 1 milliard US$ (ca 6,49 milliarder NOK) til Amazonasfondet i Brasil fram til 2015. Norge har planlagt å videreføre bevilgningene til 2020. Regjeringen</span><a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/klima/klima--og-skogsatsingen/kos-innsikt/brasil1/id734166/"><span> </span><span>skriver på sine hjemmesider</span></a><span> at “Brasils reduserte avskoging i Amazonas det siste tiåret er antakelig verdens største enkeltstående klimatiltak.” En viktig forutsetning for betalingen fra Norge er at Brasil lykkes med å redusere avskogingen i Amazonas.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>- Opprettelsen av vernede skogsområder har vært en suksess som har bidratt til å redusere avskogning av Amazonas fra 2005 til 2012. Å redusere beskyttelsen av skogen på et tidspunkt der avskogingen øker, er det siste Brasil trenger. Med dette forslaget vil den brasilianske regjeringen gi grønt lys til landranere, hvor resultatet blir enda mer avskoging, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace Norge.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>Likevel økte avskogingen i Amazonas med 75 prosent mellom 2012 og 2015. I 2016 økte avskogingen av Amazonas med hele 54 prosent fra det foregående året. “Myndighetene i Brasil skal iverksette nye tiltak for å prøve å snu denne utviklingen”, skriver den norske regjeringen på sine sider. Men Brasils president, Michel Temer, kommer i løpet av de neste ukene til å foreslå for nasjonalkongressen at vernet av et skogområde større enn Rogaland fylke opphører. Brasils stortingspolitikere fra Amazonasregionen mener at de vernede områdene hindrer lokale produsenters investeringer i regionen. Ved å gjøre dette vil omtrent 10 000 km2 regnskog miste sin beskyttelse og være fritt vilt for landran og tap av biologisk mangfold.</span><a href="https://goo.gl/52AnHt"><span>&nbsp;</span><span>Kart over området her.</span></a></p><p></p><p dir="ltr"><span>- Å åpne for mer avskoging, er ikke bare et brudd på Brasils mål om 80 prosent reduksjon i avskogingen i Amazonas innen 2020 (sammenlignet med gjennomsnittlig årlig avskoging i perioden 1996-2005), det er også et direkte brudd på avtalen med Norge som bevilger regnskogpenger med den betingelsen at Brasil jobber mot avskoging, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace Norge.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>Greenpeace Brasil har flydd over regnskogen og dokumentert den økende avskogingen av Amazonas.</span><a href="http://media.greenpeace.org/shoot/27MZIFJJGGFFC"><span> </span><span>Bildene viser</span></a><span> at rundt grensene til de store vernede skogområdene, så er det nylig brent og avskoget, sannsynligvis på grunn av nye gårder og tømmerhogst. Og inn i de vernede områdene er det laget veier.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>- Hvis vi ønsker å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, så er det svært viktig å få slutt på avskogingen av Amazonas. Å åpne for avskoging kompromitterer Brasils ratifisering av Parisavtalens mål om å redusere global oppvarming, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace Norge.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>De vernede skogområdene fungerer som en barriere mot ny avskogning og ulovlig beleiring. Amazonasregionen er kjent for å være den største regionen med intakte skogarealer. Hvis disse arealene går tapt vil mange av miljøfordelene som verdenssamfunnet får av regnskogen gå tapt.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>- Nå må Vidar Helgesen redegjøre for om Norge vil fortsette å bevilge skogpenger eller ikke. Selv om norske regnskogspenger kan ha utsatt avskoging, har det bare betydning for det globale klimaet om skogbeskyttelsen er permanent. Denne nye lovendringen kan med et pennestrøk reversere mye av det som er oppnådd i Amazonas regnskog de siste årene, &nbsp;sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace Norge.</span></p>Tue, 21 Mar 2017 14:28:00 ZskogCharlotte Synnøve Garmann-Johnsend78cd54f-c153-42a2-a468-71d74c334ad0http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2017/EU-vil-forby-oljeboring-i-isfylte-arktiske-farvann/EU vil ha forbud mot oljeboring i isfylte arktiske farvannEU-parlamentet vil ha forbud mot oljevirksomhet i isfylte farvann i Arktis, og krevde samtidig stans i alle fossilsubsidier. Greenpeace ser vedtaket som en kraftig advarsel mot Norges aggressive oljepolitikk i Arktis. <p></p><p dir="ltr"><span><img title="bilde av oljerigg i Tromsø" src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/bilder/2017/GP0STQH46_Web_size.jpg" alt="bilde av oljerigg i Tromsø" width="656" height="437" />- EU-vedtaket er en viktig seier for å beskytte de sårbare områdene i Arktis mot oljesøl, og selvsagt også for å begrense klimafiendtlig oljeboring, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>Vedtaket er i samsvar med gjeldende politikk i Norge i denne stortingsperioden ettersom Venstre og Krf har kjempet for å hindre boring ved iskanten, men iskantens rolle er selvsagt kraftig styrket nå som også EU-parlamentet går inn for å forby oljeboring i isfylte farvann.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>- Dette bringer igjen opp diskusjonen om hvor iskanten ligger. Ifølge Polarinstituttets definisjon av iskanten, så ligger allerede flere av oljefeltene fra 23. og 24. konsesjonsrunde innenfor iskanten, sier Gulowsen.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>Greenpeace synes det er trist at </span><a href="https://www.nrk.no/finnmark/snart-kan-det-bli-bom-stopp-for-oljeboring-i-arktis-1.13426422"><span>Norge har brukt så store ressurser på å drive lobbykampanje mot et oljeforbud i Arktis</span></a><span>, når dette er det eneste fornuftige, både av hensyn til de sårbare områdene i nord og verdens klima.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>- Vi er skuffet over at det ikke ble noe totalforbud mot leteboring Arktis, som kan skyldes at teksten var noe uklart formulert, men ser dagens vedtak som et viktig steg på veien dit, og en klar synliggjøring av at Norges aggressive politikk for oljeboring i Arktis har et forklaringsproblem, sier Gulowsen.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span><a href="https://www.savethearctic.org/no/peoplevsarcticoil/?utm_campaign=NO%20Arctic%20PG&amp;utm_source=facebook.com&amp;utm_medium=referral&amp;utm_term=no%20eu%20ban%20arctic%20oil%20nettsak">Skriv under her for et forbud mot oljeboring i Arktis.</a></span></p>Thu, 16 Mar 2017 14:26:00 ZklimaendringerCharlotte Synnøve Garmann-Johnsen4d664cc4-8a14-4e98-b1a8-2cef85e1d2fchttp://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2017/Plastforurensning-av-havet-/Plastforurensning av havet Plastforsøpling av havet er et gigantisk miljøproblem, som det haster å løse. Her finner du fakta om plastforsøpling og våre tiltak for å løse dette problemet.<p><img src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Hav/bilder/2017/plastic%20waste.jpg" alt="Plastsøppel funnet på strand" width="600" height="400" /></p><p></p><p>Vi krever at Norge stopper plastforurensningen av havet som du kan signere <a href="http://bit.ly/2lMiSCI">her</a>. Hvert år produseres <a href="http://www.ecowatch.com/22-facts-about-plastic-pollution-and-10-things-we-can-do-about-it-1881885971.html">300 millioner tonn</a>, hvorav halvparten kun brukes en gang. Konservative anslag viser at av de 300 millionene tonn plast ender <a href="http://www.plasticoceans.org/the-facts/">8 millioner plast hvert år</a> opp som plastforurensning i havet. Det tilsvarer fem lastebillass i minuttet, året rundt.<br />Ifølge World Economic Forum kan det være mer plast enn fisk i havet innen 2050 om dagens utvikling fortsetter. Dette er en trussel mot livet i havet, som allerede sliter med oppvarming, havforsuring, overfiske, oppdrett, oljeutvinning og annet råstoffuttak. <a href="http://www.ecowatch.com/80-of-ocean-plastic-comes-from-land-based-sources-new-report-finds-1891173457.html">80 prosent av plastforurensningen</a> av havet stammer fra land, mens de resterende 20 prosentene kommer fra fiskeri og annen marin virksomhet.</p><p></p><p><br />I Norge er de tallene annerledes, noe som både skyldes at Norge har gode avfallshåndteringssystemer og at vi har store marine næringer som kilde til plastforurensning. Bare i den norske delen av Nordsjøen anslår Kystverket at det dumpes 34 000 tonn søppel.<br /><br /><strong>Plast påvirker livet i havet</strong></p><p></p><p><img src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Hav/bilder/2017/turtle%20entangeled.jpg" alt="Havskilpadde som sitter fast i plastsøppel " width="600" height="401" /></p><p></p><p>Plasten truer livet i havet på to måter. Enten ved at dyrene i havet, for eksempel skilpadder, setter seg fast i plasten, eller ved at dyrene forveksler plasten for å være mat. Dyrs fordøyelsessystemer er ikke laget for å bryte ned plast. Magen fylles dermed opp med plast, og i verste fall kan de føre til at dyrene sulter ihjel, med magen fyllt av plast. <br /><a href="http://www.unesco.org/new/en/natural-sciences/ioc-oceans/focus-areas/rio-20-ocean/blueprint-for-the-future-we-want/marine-pollution/facts-and-figures-on-marine-pollution/">I følge FN</a> estimeres det at det hvert år dør én million sjøfugl og hundretusenvis av andre sjødyr på grunn av plastforurensningen av havet.</p><p></p><ul><p></p><li>I følge WWFs <em>Living blue planet</em>-<a href="http://www.worldwildlife.org/publications/living-blue-planet-report-2015">rapport</a> fra 2015 har antallet hval, fisk, sjøfugl og andre dyr som lever i havet blitt redusert med nesten 50 prosent fra 1970 frem til 2012.</li><p></p><li>Alle havskilpadder, 40 prosent av all sjøfugl og 60 prosent av all hval har plast i magen <a href="http://www.grida.no/publications/vg/marine-litter/">viser en rapport</a> fra 2016.</li><p></p><li>Her i Norge viser <a href="https://www.nrk.no/hordaland/ny-studie_-norsk-torsk-har-plast-i-magen-1.13070280">undersøkelser</a> at hver fjerde torsk fanget utenfor Bergen inneholder plast.</li><p></p><li>Sjøfuglbestandene er også i sterk nedgang her til lands. I 2015 ble 22 sjøfuglarter vurdert, 13 av de ble “rødlistet” av <a href="http://artsdatabanken.no/Files/13977/R_dlista_for_arter_2015___Et_innblikk_i_metode_og_resultat_(PDF)">artsdatabanken</a>.</li><p></p><li><a href="http://forskning.no/miljogifter-miljoovervakning/2015/03/9-av-10-havhester-har-plast-i-magen">En undersøkelse</a> av havhest, en sjøfuglart, visste at 90 prosent av de undersøkte fuglene hadde plastrester i magen.</li><p></p></ul><p></p><p>Når plasten første har forurenset naturen tar det hundrevis av år før den brytes ned. Her er en oversikt som viser nedbrytningstiden til ulike forurensningskilder.</p><p></p><p><img src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Hav/bilder/2017/miljostatus.jpg" alt="Miljøstatus" width="600" height="560" /></p><p></p><p>Når plasten brytes ned forsvinner den ikke, men den brytes ned til mindre partikler, såkalt mikroplast.</p><p></p><p><strong>Mikroplast</strong><br />Mikroplast er små plastpartikler, mindre enn 5 millimeter. Mikroplast er et relativt nyoppdaget problem, som nå får stadig mer oppmerksomhet. 0,5-1,4 millioner tonn mikroplast forurenser havet årlig, ifølge en <a href="http://www.ecowatch.com/80-of-ocean-plastic-comes-from-land-based-sources-new-report-finds-1891173457.html">ny rapport</a>. Norge står ifølge <a href="http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/Mars-2015/Vi-fyller-havet-med-mikroplast/">Miljødirektoratet</a> bak 8000 av disse tonnene årlig. <a href="http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/April/Kunstgressbaner-mulig-stor-kilde-til-mikroplast/">De største kildene</a> til den norske mikroplastforurensningen er slitasje av bildekk, bruken av gummigranulat i kunstgress og maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter. Miljødirektoratets rapport om de norske kildene til mikroplastforurensning omfattet ikke de indirekte kildene til mikroplasten. Det er nemlig slik at all plast brytes ned til mindre partikler, og til slutt mikroplast. Så til tross for at vi ikke lenger så lett kan se plastbitene, fortsette de å flyte rundt i havet. Undersøkelser viser at for eksempel fisketråd bruker 600 år på og brytes ned i naturen. Det betyr at svært mye av det plastavfallet som i dag er i havet kommer til å bli brutt ned til mikroplast, om vi ikke greier å samle det opp.</p><p></p><p><img src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Hav/bilder/2017/mikroplast.jpg" alt="mikroplastpellets" width="600" height="399" /></p><p></p><p><br />I tillegg til at de mindre dyrene i havet spiser mikroplast, så forgifter mikroplast livet i havet. <a href="http://www.imr.no/filarkiv/2014/06/overvakningsrapporten_2014_til_web.pdf/nb-no">Havforskningsinstituttet</a> visste i 2014 at mikroplast bringer med seg opptil 6 ganger så mye miljøgifter som partikler av samme størrelse. Disse giftstoffene akkumuleres opp i næringskjeden, og kan føre til at fisken som ender opp på middagsbordet inneholder høye verdier av miljøgifter.<br /><br /><strong>Hvordan skal vi takle problemet?</strong><br /><br />Plastforurensning er et gigantisk problem, av mange beskrevet som det raskest voksende miljøproblemet etter klimaendringene. I arbeidet mot plastforurensning har Miljødirektoratet kommet med en <a href="http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2017/Januar-2017/Slik-far-vi-ned-mikroplastutslippene/">tiltaksliste</a> mot mikroplast. Miljødirektoratet kom også i fjor med en konkret <a href="http://www.miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Svar%20p%C3%A5%20oppdrag%20-%20Tiltaksanalyse%20mot%20marin%20fors%C3%B8pling%20.pdf">7-punktsliste</a> mot marin forsøpling.<br /><br />Dette er gode forslag, men de trenger ytterligere konkretisering. For å stoppe plastforurensningen må Norge:</p><p></p><p><img src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Hav/bilder/2017/gp_krav.jpg" alt="Greenpeace sine krav til Norge" width="600" height="600" /></p><p></p><p>I tillegg til hovedkravene våre mener vi at Norge nasjonalt må:</p><p></p><ul><p></p><li>Forby gummigranulat i nye kunstgressbaner,&nbsp; og etablere en saneringsordning som erstatter gummigranulat på eksisterende baner med med miljøvennlige alternativer.</li><p></p><li>Opprette en ordning for levering av marint avfall i havn som sikrer at fiskere og andre aktører kostnadsfritt kan levere marint avfall - dvs utvidelse av dagens Fishing for litter</li><p></p><li>Opprett tilskuddsordninger for veivasking og rensing av avløpsslam for mikroplast, oppdatere kravene til nye og gamle veier.</li><p></p><li>Avklare plast- og mikroplastforurensnings plass i norsk lovgivning.</li><p></p><li>Opprett en kommunal tilskuddsordning for tiltak mot mikroplast og marin forsøpling. Herunder må fortsatt og økt støtte til strandryddeaksjoner og fiske og dykke etter “spøkelsesgarn” ligge.</li><p></p><li>Stille krav til merking av fiskeredskaper og varslingsordninger ved tap av redskap, samt vurdere sanksjonsmuligheter for tap av store fiskeredskaper.</li><p></p><li>Forby bruken av unødvendig og miljøskadelig plastemballasje.</li><p></p><li>Still krav til oppsamling og rensing av mikroplast og andre miljøgifter fra avrenning av spyleflater i småbathavner.</li><p></p><li>Oppgradere avløpssystemer og påby bruk av best tilgjengelig teknologi for å filtrere ut mer mikroplast i avløpsanlegg.</li><p></p><li>Støtt ytterligere opp om forskning på selvoppløsende fiskegarn og andre fiskeredskaper. For fritidsfiskere bør alt utstyr som garn, teiner og tauverk være biologisk nedbrytbart, og på sikt også i fiskeflåten.</li><p></p><li>Opprett en vrakpantordning for utrangerte fritidsbåter.</li><p></p><li>Stopp bruken av avløpsslam som gjødsel i jordbruket om slammet inneholder mye mikroplast.</li><p></p><li>Forby bruk av mikroplast i alle kroppspleieprodukter.</li><p></p></ul><p></p><p>I det internasjonale arbeidet mot plastforurensningen mener Greenpeace at Norge må:</p><p></p><ul><p></p><li>Stille en “plastmilliard” til disposisjon, mot at land innfører panteordninger, forbud mot engangsplast og bedring av rutiner for avfallshåndtering.</li><p></p><li>Gå foran for å etablere en global dugnad for å stanse plastforurensningen av havet. Her kan Norge også bruke bistandsmidler til å bedre avfallsrutiner.</li><p></p><li>Etablere en effektiv samarbeidsarena for oppsamling av plast i de store “søppelgyroene” og andre steder der plastsøppelet samler seg.</li><p></p><li>Gå foran å sørge for tilstrekkelige FN-midler til kartlegging av de viktigste plaststrømmene ut til havet i ulike land.</li><p></p><li>Være med på et internasjonalt forbud mot bruk av mikroplast i kosmetikk- og hygieneprodukter.</li><p></p><li>Være en pådriver for utfasing av oljebasert plast, og samtidig jobbe for innfasing av biologisk nedbrytbar plast.</li><p></p></ul><p></p><p>Om du vil støtte <strong>arbeidet vårt</strong> for å <strong>ta vare på havet</strong> kan du gjøre det <a href="https://secured.greenpeace.org/norway/no/supportus/gave/#ddm">her</a>.</p><p></p><p>Vil du lære mer om plastforsøplingen av havet, så anbefaler vi dokumentaren <a href="https://tv.nrk.no/program/KOID23004416/havet-og-plastmysteriet#"><em>Havet og plastmysteriet</em></a>.</p>Thu, 16 Feb 2017 10:30:00 Zhavandre sakerHalvard Haga Raavandbab7bc6c-1224-42ab-b35c-278150e94fd5http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2017/Oljeroret-i-Dakota-med-ny-tillatelse-og-DNB-med-ny-involvering/Oljerøret i Dakota med ny tillatelse, og DNB med ny involveringDenne uka kom nyheten om at USAs hær godkjenner byggingen av den siste delen av oljerøret Dakota Access Pipeline. Samme uke har det blitt kjent at DNB er medansvarlige for at andre banker har gitt selskapet bak det omstridte oljerøret 18 milliarder i friske lånemidler.<p></p><p></p><h2><strong>DNB med ny involvering</strong></h2><p></p><p>Samme uke som oljerøret har fått endelig godkjenning viser <a href="http://services.corporate-ir.net/SEC/Document.Service?id=P3VybD1hSFIwY0RvdkwyRndhUzUwWlc1cmQybDZZWEprTG1OdmJTOWtiM2R1Ykc5aFpDNXdhSEEvWVdOMGFXOXVQVkJFUmlacGNHRm5aVDB4TVRNMk16SXhNU1p6ZFdKemFXUTlOVGM9JnR5cGU9MiZmbj1FbmVyZ3lUcmFuc2ZlckVxdWl0eUwucGRm">dokumenter</a> nylig publisert av amerikanske finansmyndigheter at DNB har vært med å tilrettelegge for et nytt lån til prosjektet på over 18 milliarder norske kroner. <strong>Be DNB stoppe all involvering</strong> som legger til rette for bygging av oljerøret på deres <strong><a href="https://www.facebook.com/dnb/?ref=ts&amp;fref=ts">facebookside</a></strong>. (Husk å hold en god tone)</p><p></p><p>Denne uka kom nemlig <a href="https://www.theguardian.com/us-news/2017/feb/07/dakota-access-pipeline-approved-standing-rock-sioux">nyheten</a> om at den amerikanske hærens ingeniørkorps godkjenner byggingen av den siste delen av det omstridte oljerøret i Nord-Dakota. Oljerøret, som går gjennom Sioux-stammen Standing Rocks hellige områder, har blitt kritisert for å bryte med menneskerettigheter, urfolks rettigheter og for å true Standing Rocks eneste drikkevannskilde. Med den nye godkjenning får Energy Transfer Partners legge oljerøret under Missouri-elven. Selskapet har en historie med gjentatte utslipp fra andre oljerør, og lokalt frykter man nå at historien vil gjenta seg og&nbsp; med det forurense drikkevannskilden.</p><p></p><p><img src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/bilder/2017/Greenpeace%20DNB%20oljer%c3%b8r.jpg" alt="Greenpeace møter DNB for å snakke om Dakota Access Pipeline" width="600" height="387" /></p><p></p><p>DNB har fått mye kritikk for sin involvering i prosjektet, med sine 4,5 milliarder kroner i lån. Før jul tok DNB initiativ til å få prosjektet gransket av eksterne menneskerettighetseksperter, og sa at de ville avvente ytterligere innblanding i prosjektet inntil denne vurderingen forelå. Etter å ha vært i kontakt med DNB kan Greenpeace avkrefte av DNB har gitt friske midler i den nye lånerunden, men Greenpeace reagerer likevel sterkt på at banken har lagt til rette for at prosjektet får nye lån.</p><p></p><p>- DNB utviser med dette dårlig særdeles dårlig dømmekraft. Samtidig som de har sagt de vil avvente situasjonen legger de til rette for at prosjektet får 18 milliarder norske kroner i friske midler. Det er ikke å avvente, men snarere tvert imot å støtte opp om Trumps syn på at selskapers profitt er viktigere enn urfolks rettigheter og deres tilgang til rent vann, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.</p><p></p><p><strong>Oppdatering:</strong></p><p></p><p></p><p></p><p>&nbsp;</p>Fri, 10 Feb 2017 10:20:00 Zklimaendringerandre sakerHalvard Haga Raavande43cdfc0-786a-4e3b-8950-15dc5335985dhttp://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2017/Eriks-Solheims-tiltak-for-gronn-omstilling/Eriks Solheims tiltak for grønn omstillingNHOs årskonferanse brakte med seg store løfter og gode initiativer, men manglet konkretisering og en tidsramme. Erik Solheim, leder for FNs miljøprogram, oppfordret i den forbindelse til å tenke større og lanserte sine forslag til tiltak.<p><img src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/bilder/2017/Erik-Solheim_c3.jpg" alt="Portrettfoto av Erik Solheim" width="500" height="335" /></p><p></p><p>Erik Solheims tiltak:</p><p></p><p>Gå i dialog med:&nbsp;</p><p></p><ul><p></p><li>ScatecSolar, det store norske solcelleselskapet&nbsp;</li><p></p><li>Statkraft om hvordan man kan rulle ut et stort norsk investeringsprogram for fornybar energi i verden</li><p></p><li>Statoil som nå starter med å gjøre store ting med vindkraft. Dette ville ha stor betydning i verden.</li><p></p><li>YARA om å få verdens mest miljøvennlige kunstgjødsel</li><p></p><li>Hydro om å få verdens mest miljøvennlige aluminium</li><p></p><li>Og gå gjennom hvilke skatteordninger, subsidier og hvilke reguleringer som må gjøres for å få dette til.</li><p></p></ul><p></p><p>Om avgiftsendringer som kan gi atferdsendringer sier han: <br />“Jeg tror ikke disse endringene virkelig vil gi adferdsendringer men jeg tror at hvis man endrer de store spillereglene for teknologien så gir det store adferdsendringer og eksempel på en veldig vellykket norsk politikk er jo elbilpolitikken, hvor man altså endrer teknologien og når man bidrar til å endre teknologien internasjonalt, for man gjør det mer lønnsomt å lage elbiler, og nå rulles de ut i et tempo som ingen trodde var mulig for kort tid siden”.</p><p></p><p>Vi i Greenpeace gir tommel opp til Solheims initiativer, og håper dette blir fulgt opp med handling.</p>Fri, 06 Jan 2017 14:33:00 ZklimaendringerCharlotte Synnøve Garmann-Johnsenec79a36c-ec8f-43d9-8211-d638d1f406b7http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2017/Et-gront-nytt-ar/Et grønt nytt årÅret vi nå har lagt bak oss ble det varmeste året i moderne tid. De menneskeskapte klimaendringene har begynt å slå inn for alvor, og stadig flere forstår at noe må gjøres.<p><img src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/bilder/2017/GP04H0G_Medium_res.png" alt="" width="600" height="403" /></p><p></p><p>Heldigvis ser vi at de globale CO2-utslippene ikke vokser så raskt som tidligere. Det er nedgangen i kullforbruket i Kina som er den største årsaken, men også billigere solcellepaneler og vindkraft, flere elbiler og rekordrask ratifisering av Parisavtalen gir grunn til forsiktig optimisme.</p><p></p><p>I Norge har lavere oljepriser skapt store utfordringer for mange, og understreket bedre enn de fleste klimaregnskap hvor sårbare vi er som nasjon når vi er så avhengige av oljenæringa, særlig i en tid hvor andre land satser for fullt på å forlate fossilalderen.</p><p></p><p>Likevel, og uten tanke for klimaløftene Norge gav i Parisavtalen, har regjeringen i år delt ut rekordmange nye oljeblokker, til og med helt opp mot iskanten. Jeg er utrolig stolt av at Natur og Ungdom og Greenpeace har klart å stable på beina et klimasøksmål mot denne galskapen, og gleder meg til å se hvor modig retten tør å være.</p><p></p><p>Mitt nyttårsønske er at alle de fine ordene om grønt skifte blir omgjort til offensiv politisk handling. Tiden for mer olje er over. Stortingsvalget til høsten blir en viktig mulighet til å omsette miljøhensyn til politisk flertall. Vi vil jobbe for utfasing av oljeavhengigheten, vern av sårbare områder og en plan for grønn omstilling til nye jobber framfor ny arbeidsledighet.</p><p></p><p>Godt nytt grønt år!</p><p></p><p>Truls Gulowsen <br /> Leder for Greenpeace i Norge</p>Tue, 03 Jan 2017 10:01:00 Zklimaendringeraheglinob4ec68c1-1037-4afe-a724-ad225b9261c2http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/press/releases/2016/Samlet-miljobevegelse-krever-sterk-klimalov/Samlet miljøbevegelse krever sterk klimalovEn samlet norsk miljøbevegelse krever at den varslede klimaloven styrkes med ni spesifikke krav.<p><span>Til våren skal Stortinget vedta en klimalov, og regjeringen har nå et utkast til klimalov på høring. WWF-Norge, Naturvernforbundet, Zero, Framtiden i våre hender, Bellona, Sabima, Greenpeace og Natur og Ungdom krever at klimaloven styrkes betydelig i forhold til lovforslaget som regjeringen har lagt fram. Disse organisasjonene sender nå en felles kravliste til klima- og miljøminister Vidar Helgesen.</span><br /><br /><strong>- Må lytte til samlet miljøbevegelse</strong><br /><span>– En sterk klimalov er viktig for å sikre både livsgrunnlaget for dyr og mennesker og den norske velferden samtidig. Regjeringen bør lytte til det kravet som nå kommer fra en samlet miljøbevegelse: Klimaloven må styrkes for at norske utslipp skal gå ned, år etter år og i alle sektorer, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.&nbsp;</span><br /><span>WWF-Norge har jobbet for en norsk klimalov siden 2010, og setter nå sin lit til at innspillene fra en samlet miljøbevegelse blir lyttet til for at den nye klimaloven skal strukturere politikken.</span><br /><span>- Konsekvensene ved ikke å nå klimamålene verden har forpliktet seg til er så dramatiske at det vil ha enorm betydning for økosystemene og grunnleggende menneskerettigheter. Dette er viktig å ha som bakteppe når Norges klimamål og klimalovens innretning skal fastsettes, sier Nina Jensen.</span><br /><br /><strong><a href="http://www.wwf.no/dette_jobber_med/klima/norge_trenger_en_klimalov__/engasjerdeg_klimalov/">Her kan også du sende inn høringssvar om den nye klimaloven. Tre klikk unna!</a></strong><br /><br /><strong>Ni krav til ministeren</strong><br /><span>Fredag 9. desember går fristen ut for å komme med innspill til regjeringens forslag til klimalov. Miljøbevegelsen i Norge har samlet seg om ni punkter som de mener må på plass i den nye loven:</span></p><p></p><ul><p></p><li>En klar definisjon på hva lavutslippssamfunnet er, og hva det vil bety for nasjonale utslipp i 2050.</li><p></p><li>Et nasjonalt utslippsmål for 2030, og et eget mål om klimanøytralitet i 2030.</li><p></p><li>Et system som sikrer at klimavirkningene vurderes, vektlegges og synliggjøres i alle relevante offentlige beslutninger, som enkeltvedtak, planer, tildeling av tilskudd og ved offentlige innkjøp.</li><p></p><li>Karbonbudsjetter: Stortinget skal vedta tallfestede utslippstak for utslipp i Norge og for hver sektor i&nbsp; 10-12 års perioder, sammenliknet med hva utslippene var i 1990.</li><p></p><li>Handlingsplaner: Stortinget skal vedta sektorvise handlingsplaner med virkemidler og tiltak for å nå utslippsmålet i en 4-5 års periode.</li><p></p><li>Klimagassbudsjett: Statsbudsjettet skal inneholde en oversikt over tiltak som har konsekvenser for klimautslipp, med finansiering av tiltak i statsbudsjettet og ansvarlig for oppfølging.</li><p></p><li>Krav til at kommuner synliggjør klimavirkningen av kommuneplanen og årsbudsjettet.</li><p></p><li>Et system som sikrer uavhengig faglig grunnlag og kontroll for å vurdere om eksisterende virkemidler er tilstrekkelige for å nå de vedtatte klimamålene.</li><p></p><li>Punktet der regjeringen foreslår å lovfeste seg bort fra muligheten til å holdes til ansvar for klimapolitikken strykes.</li><p></p></ul><p></p><p><strong>Dette sier miljølederne</strong><br /><span>- Klimaloven er en mulighet til å øke klimainnsatsen. Gjort riktig vil politikerne, bedrifter og folk få hjelp til å få utslippene ned mot null så raskt som mulig. Med regjeringens forslag fortsetter vi bare som før, sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet.</span><br /><span>&nbsp;</span><br /><span>- Norsk klimapolitikk har vært preget av at politikerne vedtar målsettinger og virkemidler løsrevet fra hverandre uten å vurdere om utslippskuttene står i stil med målene. Resultatet har vært at utslippene gjennom de siste 20 årene har økt. En klimalov med klimagassbudsjetter for hver enkelt sektor vil synliggjøre om politikken virker, og bidra til en mer opplyst debatt om hvilke tiltak som er nødvendig for å sette Norge på rett kurs, sier Marius Holm, leder i Zero.</span><br /><span>&nbsp;</span><br /><span>- Stortinget ba om en klimalov, men fikk isteden en uforpliktende grønnvasking av regjeringens politikk. Nå må regjeringen lytte til forskere og en samlet miljøbevegelsen og sørge for at vi får en lov som faktisk bidrar til å kutte utslippene. Poenget med en klimalov er ikke grønnvasking, men å sikre at samfunnet gjennomfører det vi sier vi vil, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace</span><br /><span>&nbsp;</span><br /><span>- Klimaloven må bli et styringsverktøy, ikke en sovepute. 40 prosent utslippskutt i 2030 er neppe nok for å innfri målet i Paris-avtalen. Derfor må forsterkingsmekanismen være tydelig. Med en klimalov som styrer etter årlige karbonbudsjetter og forplikter til å stadig øke ambisjonsnivået, er det likevel håp om at Norge når sine mål, sier fagsjef i Bellona, Hallstein Havåg.</span><br /><span>- Regjeringens forslag til lov var skuffende vagt og lite&nbsp;ambisiøst. Nå&nbsp;forventer vi at de tar&nbsp;miljøbevegelsens innspill til etterretning og kommer tilbake med et lovforslag som faktisk bidrar til at Norge oppfyller Parismålene, sier Christoffer Ringnes Klyve, konsitutert leder i Framtiden i våre hender. &nbsp;&nbsp;</span><br /><span>– Omfattende og raske klimaendringer vil forverre vesentlig et allerede galopperende tap av naturmangfold, og vi trenger sterkere virkemidler for at Norge skal ta sin del av ansvaret for å stanse klimaendringene, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.</span><br /><span>&nbsp;</span><br /><span>- Klimaloven må styrkes betydelig om den skal bli et verktøy for å få ned utslippene og være en rettesnor for norsk klimapoltikk, ikke en sovepute. Det er helt avgjørende at en klimalov setter klare nasjonale mål for utslippskutt innen alle sektorer som faktisk følges opp med tiltak. Tida for tomme ord er forbi, jobb nummer en er å få ned utslippene, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom.</span></p>Fri, 09 Dec 2016 12:14:00 Zklimaendringerom greenpeaceagravema8f008cc-8dbd-49ed-bd02-6b8394caffa5http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2016/Buy-Nothing-Day/Buy Nothing DayEr du sånn som meg og har klesskapet fullt av tøy? Da behøver verken du eller jeg å kjøpe nye klær på black friday.<p dir="ltr"><img title="Fast fashion: fra skitten produksjon, til billig mote, til søppel." src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Milj%c3%b8gifter/Bilder/2016/trend_to_trash_facebook-link.jpg" alt="Fast fashion: fra skitten produksjon, til billig mote, til søppel." width="600" height="314" /></p><p></p><p dir="ltr"><span>Black Friday, en shoppingbonanza der butikkene tilsynelatende dumper prisene til bunnivå slik at vi skal kjøpe mest mulig. </span><a href="https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/black-friday-kick-starter-julehandelen/"><span>Det ble omsatt for 1,5 milliarder kroner på denne fredagen i fjor</span></a><span>, en økning på over 50 prosent fra året før. Noen butikker har til og med utvidet salget til å vare hele uka. De overgår hverandre med glorete reklamer for billige produkter, og vi som forbrukere kjøper bokstavelig talt hele konseptet.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>Av nordmenn som planlegger å handle på årets Black Friday, så er det ifølge hovedorganisasjonen Virke tre av fem som vil handle klær. Men trenger vi egentlig nye klær?</span></p><p></p><h2 dir="ltr"><span>Dagens mote er søppel i morgen</span></h2><p></p><p dir="ltr"><span>Siden tusenårsskiftet har salget av billige moteklær eksplodert, ledet an av store kleskjeder som H&amp;M og Zara. Det produseres nå dobbelt så mye klær i verden som i år 2000. Den gjennomsnittlige verdensborgeren kjøper nesten 60 prosent mer klær enn for femten år siden og vi i Norge bidrar definitivt til å dra snittet oppover. Ikke nok med at vi kjøper stadig mer, vi bruker også klærne i mye kortere tid og noen behandler til og med klær som engangsartikler.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>Vi har rett og slett forandret synet vårt på hva slags nytte og verdi et klesplagg har. I vårt samfunn med “fast fashion” skifter motebildet raskere enn de fleste greier å følge med på og det dukker stadig opp nye stiler som vi forbrukere skal hige etter. Vi behøver ikke engang å løfte beina for å shoppe, gjennom nettbutikker som Zalando er vårt neste fashion statement bare et par tastetrykk unna.</span></p><p></p><h2 dir="ltr"><span>Billig mote er en miljøkatastrofe</span></h2><p></p><p dir="ltr"><span>Overforbruket av billigklær presser jordas tåleevne. Produksjonen er i stor grad flyttet til fattige land, slik at billig arbeidskraft kan gi oss billigere klær. Den beslaglegger enorme mengder med vann og landarealer, og tekstilarbeiderne jobber ofte under forferdelige forhold. </span><a href="http://www.greenpeace.org/international/Global/international/publications/toxics/Water%202012/ToxicThreads01.pdf"><span>Greenpeace har i flere år rapportert om giftstoffer i tekstilindustrien</span></a><span>, stoffer som forurenser drikkevannet til lokalbefolkningen og som blir værende i klesplaggene. Det brukes stadig mer syntetiske materialer, spesielt polyester som er lite nedbrytbart og som forurenser havet med mikroplast. Polyester står for mer enn tre ganger så mye CO2-utslipp som bomull i en industri som slipper ut gigantiske 850 millioner tonn CO2 årlig.</span></p><p></p><h2 dir="ltr"><span>Nye klær har ofte elendig kvalitet</span></h2><p></p><p dir="ltr"><span>For noen tiår siden ble klær produsert i Europa og USA og hadde god kvalitet og høy verdi som gjenbruksartikler. Slik er det ikke lenger. Mye av det som selges har elendig kvalitet og kort levetid. Tekniske utfordringer gjør det vanskelig å resirkulere klærne til nye brukbare fibre.</span></p><p></p><p dir="ltr"><a href="http://www.hegnar.no/Nyheter/Livsstil/2016/03/Nordmenn-gode-paa-gjenbruk-av-klaer"><span>Hver nordmann kaster i snitt 6-8 kilo klær og sko hvert år</span></a><span>, selv om vi gir stadig mer til gjenbruk. Men verdensmarkedet er allerede fullt av klær som ingen vil ha. Land fra Asia, Afrika og Sør-Amerika har laget restriksjoner eller forbud mot import av bruktklær ettersom det ødelegger den lokale klesproduksjonen. Og her sitter vi i Norge og slenger det ene billigplagget etter det andre i Fretex-dunker, i håp om få litt bedre samvittighet. Sannsynligvis havner plagget på søppeldynga. Myten om at alle klær gjenvinnes eller gjenbrukes kan føre til at folk rettferdiggjør et økt forbruk.</span></p><p></p><h2 dir="ltr"><span>Så hva er løsningen?</span></h2><p></p><p dir="ltr"><span>Er dette en streng formaning fra Greenpeace om at alle skal slutte å kjøpe klær? Nei, selvsagt ikke. Men målet må være “slow fashion”, altså å bremse ned farten på både produksjon og forbruk. </span><span>Produsentene og klesbutikkene må ta større ansvar for at klærne blir av bedre kvalitet, varer lenger og lages av materialer som er gjenbrukbare.</span><span> Som forbrukere kan vi stille krav om dette. </span><span>Vi kan også ta bedre vare på klærne våre, reparere dem, sy dem om, bytte med venner og gi dem videre etter bruk. Å øke livstiden for et klesplagg fra ett til to år minsker i gjennomsnitt klimautslipp med 24 prosent.</span></p><p></p><div dir="ltr">Istedenfor å bruke penger på billige klær vi ikke behøver, så gjør heller dagen til en Buy Nothing Day. Inviter noen ut på en tur eller bruk dagen på å reparere noe, for eksempel inviterer Fjällräven til Green Friday med gratis reparasjoner i sine butikker.</div><p></p><p>&nbsp;</p><p></p><p>Skrevet av&nbsp;Aud Hegli Nordø.</p>Thu, 24 Nov 2016 12:45:00 Zmiljøgifteragravem754c7710-a96f-488f-8a64-6a1ecefb2589http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2016/Syv-myter-om-GMO-og-sannheten-bak-dem/Syv myter om GMO og sannheten bak demGreenpeace mener økt bruk av genmodifiserte organismer (GMO) ikke kan løse de fundamentale utfordringene som verdens landbruk står ovenfor, snarere tvert i mot. Under har vi samlet noen av de mest brukte argumentene i debatten, og sannheten bak.<p dir="ltr">I debatten om ulike GMO’ers nytteverdi, er det viktig å huske på at de aller fleste av disse drives fram av internasjonale storselskaper som har egen profitt som mål, verken miljø, bønders rettigheter eller verdens fattige, selv om argumentene for et stadig mer industrielt landbruk kommer i ulik innpakning.</p><p></p><p>Greenpeace er positive til at det forskes med GMO i medisinsk fremstilling i lukkede anlegg. Det vi er skeptiske til, er det ukontrollerte frislippet av GMO til naturen. <strong>Vår skepsis er godt vitenskapelig fundamentert.</strong> Vi trenger mer mangfold og økologiske prinsipper i landbruket, ikke mer kjemikalier, storselskaper og ensretting.</p><p></p><p><span id="docs-internal-guid-f20588e0-725f-00d0-97e0-ced6605602cc"><span>En GMO er en plante, et dyr eller en mikroorganisme som har fått arvestoffet endret ved hjelp av avansert genteknologi. I motsetning til i tradisjonell plante- og husdyravl, så kan man med genmodifisering flytte egenskaper fra en artsgruppe til en annen.</span></span></p><p></p><h2 dir="ltr"><span>MYTE 1: GMO-planter kan mette verden</span></h2><p></p><p dir="ltr"><span>FAKTA: <strong>Det er ingen GMO-planter som er laget for å gi større avlinger.</strong> GMO er lite egnet til å løse de problemene som faktisk er grunnen til sult og underernæring. GMO forsterker det industrielle jordbruket som har utarmet mange av landbruksressursene i verden så langt.De fleste GMO’ene i kommersiell bruk er designet for å tåle sprøytemidler.</span></p><p></p><h2 dir="ltr"><span>Myte 2: GMO-planter er løsningen på klimaproblemet</span></h2><p></p><p dir="ltr"><span>FAKTA: Genteknologi henger etter konvensjonell avl i utvikling av plantesorter som kan hjelpe landbruket med å takle klimaendringene. <strong>Klimarobusthet i lanbruket er svært avhengig av god jordbrukspraksis, biomangfold og pleie av jord, ikke monokulturer</strong> der man dyrker identiske planter av samme arten i flere år på rad, som GMO-landbruket er en del av.</span></p><p></p><h2 dir="ltr"><span>MYTE 3: GMO-planter er trygge for mennesker og miljø</span></h2><p></p><p dir="ltr"><span>FAKTA: Det finnes få langsiktige miljø- og helsestudier og de som finnes er ofte mangelfulle. <strong>Uavhengige forskere har påpekt at de blir nektet tilgang til datagrunnlag til forskningen.</strong> Men gener i seg selv er selvsagt ikke giftige.</span></p><p></p><h2 dir="ltr"><span>MYTE 4: GMO-planter forenkler plantevern</span></h2><p></p><p dir="ltr"><span>FAKTA: <strong>Etter noen år oppstår problemer med ugress og skadedyr som er resistente mot sprøytemidlene</strong> som brukes i forbindelse med GMO. Resultatet er at bruken av spøytemidler øker over tid.</span></p><p></p><h2 dir="ltr"><span>MYTE 5: GMO-planter er økonomisk fordelaktig for bøndene</span></h2><p></p><p dir="ltr"><span>FAKTA: GMO-frø er ofte patentert og eid av noen få store multinasjonale selskaper, slik at prisene på frø har steget mye</span><span> </span><span>de siste 20 årene. Fremveksten av resistent ugress og skadedyr øker også bøndenes kostnader over tid, og reduserer bøndenes utbytte ytterligere.</span></p><p></p><h2 dir="ltr"><span>MYTE 6: GMO-planter kan eksistere sammen med tradisjonelt landbruk</span></h2><p></p><p dir="ltr"><span>FAKTA: GMO-planter krysser seg med naturlige plante- slektninger. <strong>Nesten 400 tilfeller av ukontrollert GMO-krysning er registrert globalt (2013).</strong> Å beholde sine avlinger fullstendig frie fra GMO-innblanding medfører betydelige ekstra kostnader for bøndene.</span></p><p></p><h2 dir="ltr"><span>MYTE 7: Genteknologi er den mest lovende innovasjonen &nbsp;for forbedret matproduksjon</span></h2><p></p><p dir="ltr"><span>FAKTA: Tradisjonelle avlsmetoder for planter er mer effektive for utvikling av de egenskapene vi normalt ønsker i moderne matproduksjon. Dette gjelder både motstandsdyktighet mot skadedyr og robusthet i forhold til endringer i miljøet, som for eksempel klimaendringer.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>Referanser for alle fakta og påstander i artikkelen over finnes i rapporten “Twenty Years of Failure” </span><span><a href="http://www.greenpeace.org/international/en/publications/Campaign-reports/Agriculture/Twenty-Years-of-Failure/">som er tilgjengelig her.</a></span></p>Wed, 28 Sep 2016 19:54:00 Zlandbrukagravem7aee11f5-7561-4cc7-97a4-f214e3cbdee4http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2016/Togradersmalet-ryker-selv-uten-mer-olje-kull-og-gass/Togradersmålet ryker selv uten mer olje, kull og gassEn ny studie publisert i dag viser at klimagassutslippene fra alle olje- og gassfelter og kullgruver som er i drift i går vil ta den globale oppvarmingen forbi Paris-avtalens togradersgrense om de holdes i drift ut sin forventede levetid.<p><img src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Arktis/bilder/2016/Transocean-Spitsbergen-web.png" alt="" width="600" height="400" /></p><p></p><p>Togradersmålet ryker hvis all olje, kull og gass hentes ut fra feltene hvor utvinningen allerede er i gang, ifølge en ny rapport. Selv uten ett eneste nytt oljefelt blir klimagassutslippene for store til at vi kan regne med å holde oss innenfor togradersmålet.</p><p></p><p>Det er konklusjonen i en ny rapport fra organisasjonen&nbsp;<a href="http://priceofoil.org/content/uploads/2016/09/OCI_the_skys_limit_2016_FINAL_2.pdf" target="_blank" data-saferedirecturl="https://www.google.com/url?hl=no&amp;q=http://priceofoil.org/&amp;source=gmail&amp;ust=1474707335114000&amp;usg=AFQjCNF5DF5tGwJCGxOJOswcUlLS8lBmbQ">Oil Change International</a>, som baserer seg på tall fra det norske selskapet Rystad Energy.</p><p></p><p>Forbrenning av all olje, kull og gass i de feltene som er i drift i dag, anslås å forårsake utslipp som er så store at den globale oppvarmingen vil overstige to grader.</p><p></p><p>– Disse funnene viser at den norske regjeringen må stanse alle nye tildelinger av olje- og gassfelter i Norge. Det betyr i praksis betyr at 23. og 24. konsesjonsrunde må avlyses, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.</p><p></p><p>Å unngå kraftigere oppvarming enn dette har lenge vært et erklært mål som nærmest alle verdens land har stilt seg bak. På klimatoppmøtet i Paris i fjor ble det i tillegg fastsatt en enda mer ambisiøs målsetting: Å unngå mer enn 1,5 graders oppvarming.</p><p></p><p>Dette målet ryker selv om kullutslippene holdes ute av regnestykket – hvis all olje og gass hentes ut av feltene som er i drift i dag, ifølge rapporten.</p><p></p><p>-&nbsp;<span id="docs-internal-guid-1d7f4360-5773-5dd3-f2c7-04ec2e464124"><span>Rapporten viser at noe olje og gass som allerede er i produksjon må fases ut for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, og der må Norge gå foran. Erna Solberg må sørge for en ansvarlig avvikling av oljeindustrien her til lands, avslutter Gulowsen.</span></span></p><p></p><p><span>Signer her for å stopp norsk oljeutvinning i Arktis --&gt;&nbsp;<a title="https://www.savethearctic.org/" href="https://www.savethearctic.org/">https://www.savethearctic.org/</a></span></p>Fri, 23 Sep 2016 13:54:00 Zklimaendringerandre sakerhraavand18385a6d-442b-438c-82f9-2166e0e6e3bfhttp://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2016/Greenpeace-samarbeider-med-Munduruku-folket-om-a-merke-skog-som-vernet-i-Amazonas/Greenpeace samarbeider med Munduruku-folket om å merke skog som vernet i AmazonasMunduruku-folket og Greenpeace i Brasil samarbeider om å merke urfolkets tradisjonelle skogområder i hjertet av Amazonas-regnskogen. Merkingen skjer for å beskytte leveområdene til Munduruku-folket langs Tapajós-flodens bredder mot et kolossalt demningsprosjekt.<p dir="ltr"><span>&nbsp;</span>”Dette er en viktig kamp, ikke bare for Munduruku-folket, men for alle mennesker i verden, fordi vi snakker om en av de største skogene som fortsatt finnes på vår planet,” sier Juarez Saw Munduruku, leder for landsbyen Sawré Muybu ved Tapajós-floden.</p><p></p><p dir="ltr"><span>Munduruku-folket har i flere år kjempet for å få den brasilianske stat til å offisielt anerkjenne rettighetene de har til skogområdet, som har vært hjem for urfolket og deres forfedre gjennom århundrer. Nå er offisiell anerkjennelse blitt viktigere enn noensinne før.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>Brasils regjering planlegger å bygge en rekke enorme demninger på Tapajós-floden for å produsere elektrisitet ved hjelp av vannkraft. Hvis demningene, totalt 43, blir bygget, vil den første alene oversvømme 400 km2 regnskog og et område på 2.200 km2 bli hugget og ryddet for skog, et samlet område på størrelse med Vestfold.</span></p><p></p><p dir="ltr"><a href="http://www.greenpeace.org/international/en/news/Blogs/makingwaves/damn-the-dam-the-threat-one-mega-dam-poses-to/blog/55933/">Demningsprojektet er en trussel</a> mot Munduruku-folket og deres levemåte og kultur, som er tett knyttet til skogen og elven. Elven gir dem fisk, og de bruker den til bading og transport. Den frodige naturen gir dem mat, drikkevann, urter og medisiner. Samtidig vil prosjektet også utgjøre en trussel mot en rekke plante- og dyrearter, som allerede i dag er presset av hogst flere steder i Amazonas.</p><p></p><h2 dir="ltr"><span>Skilting skal legge press på internasjonale bedrifter</span></h2><p></p><p dir="ltr"><span>Ifølge ILOs (FNs Arbeidsorganisasjonen) Konvensjon 169 om urfolks rettigheter har urfolk som Munduruku-folket rett til at bli hørt og til selv å bestemme over utviklingsprosjekter på deres landområder. Brasil er blant landene som har ratifisert konvensjonen.</span>&nbsp;</p><p></p><p dir="ltr"><span>Den formelle prosessen for å sikre Munduruku-folket det formelle eierskapet over deres leveområder har imidlertid gjennom flere år ikke hatt vesentlig fremgang. FUNAI (det nasjonale indianerdirektoratet) gav i april i år ut en rapport, som anerkjente området som tilhører Munduruku-folket.</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>Det er et viktig fremskritt for Munduruku-folkets kamp for deres skog, men kampen er langt fra vunnet. Det er nå opp til Brasils justisdepartement å ta de neste stegene for å offisielt anerkjenne eierskapet, og justisdepartementet kan likevel velge enten å avvise rapporten, eller dra ut prosessen over mange år. I mellomtiden kan byggingen av demningen fortsette, uten at staten respekterer Munduruku-folkets rettigheter.</span></p><p></p><p dir="ltr">Greenpeace er derfor nå, i samarbeid med Munduruku-folket, <a href="http://www.greenpeace.org/international/en/news/Blogs/makingwaves/Amazon-Tapajos-River-Munduruku-Indigenous-People/blog/56760/">godt i gang med å merke landområdet med 50 skilt</a>. Skiltene ligner på de som den brasilianske regjering ville brukt for å markere at dette er Munduruku-folkets jord. Formålet med denne uoffisielle merkingen av området er å skape internasjonal oppmerksomhet om saken og legge press på de internasjonale bedrifter, som for øyeblikket vurderer å investere i byggingen av demningene.&nbsp;</p><p></p><p dir="ltr">Tyske Siemens, østerrikske Andritz og amerikanske General Electric er verdens tre ledende bedrifter innen vannkraftturbiner og generatorer. <a href="http://energydesk.greenpeace.org/2016/04/13/amazon-megadam-european-companies-line-up-to-bid/">Teknologi som er nødvendig for at demningene kan bygges</a>. Greenpeace oppfordrer nå bedriftene til å ta avstand fra prosjektet.</p><p></p><p dir="ltr">Du kan lese mer om Tapajós-Demningsprojektet i Greenpeace-rapporten <a href="http://www.greenpeace.org/international/Global/brasil/documentos/2016/Greenpeace_Damning_The_Amazon-The_Risky_Business_Of_Hydropower_In_The_Amazon-2016.pdf">“Damning The Amazon – The Risky Business Of Hydropower In The Amazon-2016”</a></p><p></p><p></p><p></p><p>&nbsp;</p><p></p><p>&nbsp;</p>Wed, 15 Jun 2016 17:51:00 Zskogagravem7bd7469d-5a70-418e-92fb-031583d1d077http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2016/Greenpeace-foreslar-losning-for-atomavfall/Greenpeace foreslår løsning for atomavfallFlere tonn med farlig høyaktivt atomavfall ligger lagret i et skur på Kjeller utenfor Oslo. Greenpeace ber regjeringen rydde opp.<p><strong></strong>Femti år med norsk atomforskning har skapt 17 tonn med farlig, høyaktivt atomavfall. Det internasjonale atomenergibyrået oppdaget nylig <a title="Vann i atomlager" href="http://www.tu.no/artikler/fant-vann-i-enda-et-lager-for-atomavfall-pa-kjeller-kvalitetskontrollen-har-sviktet-fundamentalt/347185">vannlekkasjer i det gamle lagere</a>t. Likevel somler regjeringen med å finne en løsning. Nå er det på tide å rydde opp.</p><p></p><p><strong>Vil sende det til Frankrike</strong></p><p></p><p>Det norske atomavfallet er ustabilt og farlig. Fukt i lageret kan føre til rustskader på metallet og radioaktive utslipp. Framfor å løse problemet, har representanter for atomindustrien foreslått å sende det norske atomavfallet til reprosessering i det franske atomanlegget La Hague. I det som er en gammel våpenfabrikk, vil atomindustrien utvinne uran og plutonium fra avfallet. Behandlingen er skitten og forurensende, løser atomavfallet opp i syre og fører til store utslipp av radioaktive sluttprodukter til den engelske kanal. Det vil også gi farlige transporter med atomavfall på veien og på sjøen til og fra Frankrike.</p><p></p><p><strong>Vår løsning <br />&nbsp;</strong>Greenpeace ønsker en annen løsning. Vi ber regjeringen kjøpe inn nye beholdere som kan oppbevare det norske atomavfallet trygt. Slike beholdere produseres i Tyskland og USA og kan gi en sikker lagring av avfallet, inntil et endelig deponi er planlagt og bygd. Men det vil ta mange år å planlegge og bygge det endelige deponiet. Derfor ber vi regjeringen kjøpe midlertidige lagerbeholdere fra Tyskland, der avfallet kan oppbevares inntil deponiet er ferdig.</p><p></p><p><strong>Greenpeace, Naturvernforbundet, WWF, Nei til Atomvåpen, Fremtiden i våre hender, Norges miljøvernforbund, Internasjonal kvinnelige for fred og frihet og Lofoten mot Sellafield <a title="Norsk atomavfall, norsk ansvar" href="http://naturvernforbundet.no/forurensing/miljogifter/norsk-avfall-norsk-ansvar-article24892-156.html">står alle bak kravet om at det norske atomavfallet må håndteres i Norge</a>.</strong></p><p></p><p>Les mer om saken i <a title="Dagsavisen" href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/kan-lose-atomproblem-hurtig-1.728734">Dagsavisen</a>.</p>Mon, 23 May 2016 12:36:00 Zatomkraftemartini80f62dda-ed1f-4352-91cd-b7b10553ecc4http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/press/releases/2016/Norways-oil-fund-starts-divestment-from-coal/Norway’s oil fund starts divestment from coalOslo, Norway, 9 March 2016 - Starting with 27 coal companies Norway’s Oil Fund has now kicked off the effort to divest from coal. Greenpeace welcomes the Norwegian initiative and calls on other big investors to follow their lead.<p></p><p>&nbsp;The Norwegian Government Pension Fund Global (GPFG), also known as the Norwegian Oil Fund, wednesday published their annual report. A <a href="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/dokumenter/2015/Divestment.briefing.pdf">Greenpeace and Urgewald analysis</a> shows that the June 2015 parliamentary decision recommends that at least <a href="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/dokumenter/2015/Divestment.briefing.pdf">122 companies should be divested from the fund</a>. Starting with 27 companies, the GPFG has begun to follow through with their divestment decision. Greenpeace Nordic expects full divestment of all 122 companies and a re-appraisal of the Parliament’s decision by the end of this year.</p><p></p><p dir="ltr">Greenpeace Nordic Finance Campaign Director Martin Norman, said:</p><p></p><p dir="ltr">“Following the Paris agreement of December, ‘business as usual’ is no longer a viable option. In the long run fossil fuels have to go, and divesting from coal is a logical first step. What we see here is only the beginning of what the planet needs - shifting the money flow away from fossil fuels and towards sustainable and renewable energy.”</p><p></p><p dir="ltr">“The GPFG divestment is the biggest divestment from fossil fuels in history so far. And when one of the largest sovereign wealth funds in the world start to divest, others should follow. Big money is now starting to move away from fossil fuels.”</p><p></p><p dir="ltr"><span id="docs-internal-guid-bd15ee14-5b50-6d93-5085-9328766a24b3">“The Norwegian decision to divest has already catalysed a series of other large fossil fuel divestments. Both Allianz, AXA, KLP and Storebrand have made similar divestment announcements, and we expect more investors to follow their path.”</span></p><p></p><p dir="ltr"><strong>Media Contacts:</strong></p><p></p><p dir="ltr">Martin Norman, Finance Campaign Director - Greenpeace Nordic - +47 95804950</p><p></p><p dir="ltr"><span id="docs-internal-guid-bd15ee14-5b52-a5fa-b36d-635df922ee85">Arnstein Vestre, Finance Campaign advisor - +47 48268249</span></p>Wed, 09 Mar 2016 13:09:00 Zklimaendringeragravem1ee00698-c70c-46d4-a534-075adc7b31e5http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/press/releases/2015/Sundtofts-tap-ma-fa-konsekvenser-for-oljevirksomheten-i-nord/Sundtofts tap må få konsekvenser for oljevirksomheten i nordStortingets Energi- og miljøkomité vedtok idag å avvise Iskantmeldingen, hvor Regjeringen foreslo å flytte iskanten lenger nord for å gjøre plass til mer oljevirksomhet.<p></p><p></p><blockquote>Når Stortinget nå vedtar å avvise forsøket på å flytte iskanten må det få oljepolitiske konsekvenser. Det er regjeringens ansvar å avlyse oljevirksomheten opp mot iskanten i Arktis, i tråd med Stortingets vedtak. Regjeringen må følge miljøfaglige råd også når kunnskapen begrenser oljevirksomheten, sier leder for Greenpeace i Norge Truls Gulowsen.</blockquote><p></p><p dir="ltr"><span>Det er Oppdatering av Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten - med særlig fokus på iskanten (St. meld. nr. 20, 2014-15) komiteen idag har avvist. Dermed er det iskantsonens definisjon som nedfelt i forvaltningsplanen fra 2011, som blir den gjeldende grensen for oljevirksomheten frem til neste oppdatering.</span></p><p></p><blockquote>Vi reagerer sterkt på Sundtofts forsøk på å flytte iskanten, slik at regjeringen kan åpne for oljevirksomhet lenger nord i Arktis enn noen gang før. Det er derfor veldig bra at opposisjonen nå har gått sammen for å avvise regjeringens forslag om å tukle med det norske forvaltningsplansystemet, og de mest sårbare områdene i Arktis, sier Gulowsen.</blockquote><p></p><p>Greenpeace mener at det er svært viktig for en helhetlig forvaltning av de norske havområdene at rammene for oljevirksomhet vedtas i forvaltningsplansystemet, og ikke bare i en stortingsmelding.</p><p></p><h1>Varsler søksmål</h1><p></p><p>I det varslede vedtaket fra Stortinget er den nyeste kunnskapen fra Polarinstituttet om iskanten utelatt. Greenpeace, sammen med en rekke andre organisasjoner, har varslet et søksmål mot staten på bakgrunn av at utlysningene i 23. konsesjonsrunde kan være i strid med Grunnloven.</p><p></p><blockquote>Skal verden nå togradersmålet må 3/4 av de fossile ressursene som er funnet bli liggende i bakken. Dersom Regjeringen likevel går videre og tildeler nye områder til oljeindustrien mener vi dette er i strid med grunnlovens paragraf 112, og vil vurdere et søksmål for å få tildelingene stoppet, sier Gulowsen.</blockquote><p></p><p>&nbsp;</p><p></p><h2>For flere sitater eller kommentarer ta kontakt med:</h2><p></p><p dir="ltr"><span>Truls Gulowsen - leder i Greenpeace Norge</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>Tlf: 901 07 904</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>Johan Hammerstrøm - kommunikasjonssjef</span></p><p></p><p dir="ltr"><span>Tlf: 416 91 523</span></p><p></p><p><span>&nbsp;</span></p>Thu, 11 Jun 2015 14:26:00 Zklimaendringeragravem25612132-3913-416f-9808-1c0e1c2da3bdhttp://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/press/releases/2015/Statoils-Generalforsamling-krever-stresstest-mot-togradersmalet/Statoils Generalforsamling krever stresstest mot togradersmålet!Statoils Generalforsamling vedtok i dag, med støtte fra Staten som største eier, at Statoil skal stressteste porteføljen i forhold til klimamålene.<p><a href="http://www.statoil.com/en/NewsAndMedia/Calendar/Downloads/Case%207%20-%20Shareholder%20proposal%20regarding%20Statoil%27s%20strategic%20resilience%20from%202035%20and%20beyond.pdf" target="_blank">Les hele vedtaket her.</a></p><p></p><blockquote><span>- Dette er en seier for alle som ønsker Statoil ut av Arktis, tjæresand og dypt vann, ettersom dette er ressurser som aldri kan utvinnes om vi skal ta klimamålene på alvor, og som som&nbsp;</span><a href="http://www.nature.com/nature/journal/v517/n7533/full/nature14016.html" target="_blank">ny forskning nylig har vist</a><span>.&nbsp;En grundig stresstest av Statoils portefølje og satsingsområder vil vise et enormt behov for omstilling av Statoil, og vil bety at Arktis, tjæresand og dypt vann er høyrisikosatsinger som må ut, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.</span></blockquote><p></p><p><span>Vedtaket om stresstesting av Statoils portefølje&nbsp;<a href="http://www.wwf.no/?46866/Krever-stresstest-av-Statoils-prosjekter" target="_blank">er basert på et aksjonærforslag fra Greenpeace og WWF</a></span><span>.</span><span>&nbsp;Statoils styre mente imidlertid at forslaget ikke kunne vedtas som det var foreslått, fordi forslaget kunne innebære at Statoil ”kan bli anmodet om å offentliggjøre kommersielt sensitiv informasjon”.</span></p><p></p><blockquote><span>- Det viktigste er at Statoil faktisk gjennomfører en stresstest av prosjekter, eiendeler og strategier, og tar de nødvendige konsekvensene av dette raskest mulig. Det betyr som sagt at Statoil må ut av høyrisiko-prosjekter og begynne omstillingen til fornybarsamfunnet, sier Karoline Andaur, fungerende fagsjef i WWF</span></blockquote><p></p><h2>Nye krav til Statoil</h2><p></p><p><a href="http://www.statoil.com/en/NewsAndMedia/Calendar/Downloads/Case%207%20-%20Shareholder%20proposal%20regarding%20Statoil%27s%20strategic%20resilience%20from%202035%20and%20beyond.pdf" target="_blank">Resolusjonen som ble vedtatt</a><span>&nbsp;på Generalforsamlingen&nbsp;krever at Statoil skal evaluere sin strategi og portefølje i forhold til relevante klimamål og scenarier for togradersmålet. I tillegg pålegges Statoil detaljerte rapporteringsrutiner om satsingen på fornybar energi, incentivsystemer for klimakutt og&nbsp;</span><a href="http://www.aftenbladet.no/energi/Statoil-stotter-klimaskeptikere-3588055.html" target="_blank">rapportering av lobbyinnsats knyttet til klima</a><span>.&nbsp;</span></p><p></p><blockquote><span>- Greenpeace er svært fornøyd med denne utviklingen. Statoils strategi har altfor lenge vært knyttet til uakseptable og ulønnsomme veddemål på at verden skal overskride togradersmålet. I en klimabalansert verden vil olje i Arktis, tjæresand og dypt vann måtte bli liggende under bakken, sier Gulowsen.</span></blockquote><p></p><blockquote><span>- Dagens vedtak gir Eldar Sætre et solid mandat til å videreutvikle Statoil i fornybar retning og kutte ut dyre og klimaskadelige satsinger på dypt vann og i Arktis, i tillegg til den canadiske tjæresanden. Det gjenstår å se om han tør og vil benytte muligheten, sier Andaur</span></blockquote><p></p><h2>Besøk fra New Zealand</h2><p></p><p></p><p>&nbsp;</p><p></p><p><span>I år besøkte også en gruppe maorier Statoil sin generalforsamling.&nbsp;<a href="http://www.aftenbladet.no/energi/olje/Maorier-i-Stavanger-for-a-protestere-mot-Statoil-3699629.html" target="_blank">Maoriene brukte taletiden til å demonstrere mot Statoil sine planer</a>&nbsp;om å bore etter olje og gass i hellige havområder på dypt vann i New Zealand.</span></p><p></p><p><span>Under generalforsamlingen foreslo Greenpeace også at Statoil skulle droppe utbetaling av utbytte til aksjonærer, og heller overføre disse pengene til selskapets satsing på fornybar energi. Dette ble dessverre ikke vedtatt, men det ble bedyret at utbytteutbetaling ikke skulle få konsekvenser for fornybar energi. Statoil har tatt opp lån for å betale utbytte, noe som har skapt en del kritikk.</span>&nbsp;</p><p></p><div><strong><span>For flere kommentarer eller sitater ta kontakt med Truls Gulowsen&nbsp;<a href="tel:%28901%2007%20904" target="_blank">(901 07 904</a>) eller kommunikasjonssjef Johan Hammerstrøm&nbsp;<a href="tel:%28416%2091%20523" target="_blank">(416 91 523</a>).&nbsp;</span></strong></div>Tue, 19 May 2015 19:03:00 Zklimaendringeragravem82a00ba0-f952-42df-a225-32c3de5ccc7ehttp://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2015/Enormt-press-pa-Oljefondet-internasjonalt/Enormt press på Oljefondet internasjonaltEn bred allianse av folk og organisasjoner verden over jobber på spreng for å få Oljefondet ut av kull<p><img title="En stor internasjonal underskriftskampanje for å få Oljefondet ut av kull er opprettet." src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/bilder/2015/Kullfritt%20oljefond/Divest-Norway-facebook-link.png" alt="En stor internasjonal underskriftskampanje for å få Oljefondet ut av kull er opprettet." width="600" height="314" /></p><p></p><p>Du har kanskje lagt merke til at saken om Oljefondet nå har fått stor internasjonal oppmerksomhet?</p><p></p><p>Storaviser som <a href="http://www.wsj.com/articles/norway-oil-fund-sheds-more-coal-assets-1430765503">Wall Street Journal</a> og The Guardian, og mediebyråer som Reuters følger saken tett. I tillegg til dette har de store, internasjonale nettverkene Avaaz og 350.org med mange millioner følgere blitt med i kampen under hashtagen <a href="https://twitter.com/hashtag/divestnorway">#DivestNorway</a>, og til nå har de samlet inn <a href="http://gofossilfree.org/norway/">over 30 000 underskrifter for å trekke Oljefondet ut av kullgruver og kullkraft!</a></p><p></p><p>Begge de to nevnte organisasjonene, pluss den tyske organisasjonen Urgewald og de internasjonale kontorene til WWF og Greenpeace, samt Framtiden i Våre Hender jobber nå intenst i den siste måneden før Stortinget avgjør om norske pensjonspenger skal trekkes ut av kull, den mest klimaskadelige energikilden av dem alle.</p><p></p><p>De siste årene har millioner av mennesker over hele verden oppdaget kraften i å flytte investeringer vekk fra fossile virksomheter som kullgruver og kullkraft, samt tjæresand og annen olje og gass. Presidenter, toppsjefer og berømtheter – fra Barack Obama og Ban Ki-moon til Desmond Tutu og Naomi Klein – har tatt til orde for å trekke investeringer ut av fossil virksomhet for å bidra til å redde klimaet. Og byer som Oslo, Seattle og San Francisco, universiteter, trossamfunn, selskaper og banker har fulgt oppfordringen og vedtatt å flytte investeringene sine.</p><p></p><p>Derfor har vi, sammen med WWF og Framtiden i Våre Hender de siste månedene gjort mye for å sikre et politisk flertall for og en bred folkemening om at også Oljefondet må ut av kullgruver og kullkraft.</p><p></p><p>Noen få ting av det vi har gjort denne våren:</p><p></p><ul><p></p><li>Produsert rapporter, uttalelser, tall og andre politiske dokumenter som har fått stor oppmerksomhet og synlighet på Stortinget.</li><p></p><li>Arrangert flere seminarer på Stortinget om kullinvesteringene, med mange deltagende politikere fra alle partiene og eksperter fra Rockefeller Foundation, Finans Norge og KLP.</li><p></p><li>Laget aksjoner, demonstrasjoner og tog, som Divestment Day og stort fokus på Oljefondet i 1. mai-toget. Tusen takk til alle som gikk i tog for et kullfritt Oljefond denne dagen.</li><p></p></ul><p></p><p>Dette har vi gjort fordi en av de aller største kull-investorene i hele verden er det norske Oljefondet.</p><p></p><p><img title="Kravet om at Norge viser lederskap i kampen mot klimaendringene vokser. " src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/bilder/2015/Kullfritt%20oljefond/Norway-Please%20divest-india.jpg" alt="Kravet om at Norge viser lederskap i kampen mot klimaendringene vokser. " width="600" height="433" /></p><p></p><p>Fondet har plassert mer enn 80 milliarder pensjonskroner i kullkraft rundt om i verden, noe som gjør fondet til verdens åttende største investor i kullindustrien. Derfor er Oljefondet nå blitt målet for en bred allianse av organisasjoner, som har gått sammen om en internasjonal underskriftskampanje for å be fondet trekke seg ut av kullgruver og kullkraft.</p><p></p><p>Underskriftene, som i øyeblikket teller mange titalls tusen, skal om en måneds tid overrekkes Stortinget før den endelige avgjørelsen om Oljefondet skjebne tas.</p><p></p><p>Denne siste måneden er det om å gjøre å legge så stort press på de riktige Stortingspolitikerne som mulig, og derfor har vi satt opp et verktøy som lar deg skrive et direkte, personlig brev som blir sendt til de Stortingspolitikerne du vil. Det beste er at det bare tar noen få minutter!</p><p></p><p>Vi har skrevet ned noen av hovedargumentene for å trekke Oljefondet ut av kull, og så er det opp til deg å sette det sammen som du vil, slik at brevet uttrykker nettopp det du mener er viktig i kampen for et fossilfritt Oljefond. Brevet sendes deretter direkte til de beslutningstagerne du vil påvirke.</p><p></p><p><img title="Alle stemmer for et kullfritt Oljefond er viktige." src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Klima/bilder/2015/Kullfritt%20oljefond/Coal-destroyed-my-home-divestNorway.jpg" alt="Alle stemmer for et kullfritt Oljefond er viktige." width="600" height="399" /></p><p></p><p><a href="https://signby.me/no/kullfritt-oljefond">Vi trenger alle stemmer og hoder med oss i denne kampen, og håper du vil sette av noen få minutter til å sende et brev til stortingspolitikerne i finanskomitteen, som kommer til å avgjøre denne saken.</a></p><p></p><p>Ditt brev gjør en forskjell.</p>Fri, 08 May 2015 10:54:00 ZklimaendringerTale Ellingvåg526e722a-95d4-47bb-9aad-afdab6521ea1http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/press/releases/2015/-Opprop-Stopp-Grunnlovsstridig-oljeleting-i-Arktis/ Opprop: Stopp Grunnlovsstridig oljeleting i Arktis18 organisasjoner og politiske ungdomspartier og 200 samfunnsengasjerte underskrivere står i dag bak en oppfordring til Stortinget om å respektere rettighetene den nye miljøparagrafen i Grunnloven gir dagens og morgendagens generasjoner. Sammen krever underskriverne at Stortinget lytter til de faglige advarslene mot å redefinere iskanten og stopper all ny oljeaktivitet i det sårbare Arktis. <blockquote>Regjeringen har gjennom sin behandling av Iskant-spørsmålet krenket rettighetene til dagens og morgens generasjoner til et godt miljø og klima. Disse rettighetene er de pliktige til å beskytte gjennom Grunnlovens §112. Når regjeringen ikke lytter mener vi tiden er moden til å prøve disse rettighetene for domstolene, sier Høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen.&nbsp;</blockquote><p></p><p>Oppropet kommer i etterkant av Regjeringens utlysing av 57 nye letetillatelser i Norskehavet, Barentshavet og opp mot den arktiske iskanten i den 23. konsesjonsrunden. Konsesjonsrunden er nå fulgt opp med meldingen stortingsmeldingen «Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten».&nbsp; Ikke uventet legger regjeringen til grunn en ny definisjon av iskanten som stemmer overens med deres beslutning om storstilt oljeaktivitet i et av verdens viktigste naturområder.</p><p></p><blockquote>Regjeringens beslutning er uforenlig med en bærekraftig miljø- og klimapolitikk. Oljeutvinning i Arktis vil påføre våre etterkommere store byrder og utfordringer, og derfor bryter Regjeringen også det konstitusjonelle likhetsprinsipp i Grunnlovens §98, idet den skaper ulikhet mellom generasjonene, sier Pål Lorentzen.</blockquote><p></p><p><strong>For intervjuer eller mer informasjon ta kontakt med:</strong><br /><br />Høyesterettsadvokat og styreleder i Norsk Klimastiftelse Pål W. Lorentzen:&nbsp; +47 55 30 61 00<br /><br />Leder for Greenpeace i Norge Truls Gulowsen: +47 90107904</p><p></p><p>Les hele <a href="http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread310794/#post_310794">oppropet med 200 underskrivere</a>.</p>Mon, 27 Apr 2015 10:39:00 Zklimaendringeragravem1b0ce56a-4fc5-414f-87c4-c46703fe2310http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/press/releases/2015/Regjeringen-overkjorer-samtlige-miljofaglige-rad-i-Arktis---Greenpeace-varsler-soksmal/Regjeringen overkjører samtlige miljøfaglige råd i Arktis - Greenpeace varsler søksmål- Det er svært beklagelig at verken Regjeringen eller Arbeiderpartiet går inn for en beskyttelse av iskanten i tråd med miljøfaglige råd. Det er uakseptabelt å gi oljebransjen fritt leide til svært sårbare områder i Arktis, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.<p></p><p></p><p>Regjeringen presenterte i dag sin oppdaterte definisjon av iskanten, som er definert på en måte som gjør at også de aller nordligste blokkene i Barentshavet kan tildeles. Den ny “Sundtoft-linja” er basert på at det forekommer is i mer enn 30 prosent av dagene i April. Norsk Polarinstitutt har i sine anbefalinger lagt totalutbredelsen av is til grunn for definisjon av iskantsonen, noe som vil stoppe en rekke av de nye blokkene.</p><p></p><p>I tillegg har man valgt å se helt bort fra Polarfronten, som i alle forvaltningsplaner er definert som et særlig sårbart område der oljevirksomhet ikke kan tillates.</p><p></p><blockquote>Det er åpenbart at denne talltriksingen er gjort for å tilfredsstille oljebransjens krav om ubegrenset tilgang på nytt areal, uansett klima, sårbarhet eller manglende lønnsomhet, sier Truls Gulowsen.</blockquote><p></p><p>Greenpeace og en rekke andre aktører forbereder nå et søksmål for å få kjent hele 23. konsesjonsrunde ugyldig i retten, dersom Regjeringen velger å tildele blokker på dette grunnlaget.</p><p></p><blockquote>Vi oppfatter dette som et klarsignal for å gå videre i arbeidet med søksmål mot Regjeringen for brudd med miljøbestemmelsen paragraf 112 i Grunnloven. Skal vi ta klimaproblemet på alvor kan vi ikke fortsette å gi oljeindustrien alt de peker på, spesielt ikke i svært sårbare områder opp mot iskanten, avslutter Gulowsen.</blockquote><p></p><p>Arbeiderpartiets landsmøte vedtok forrige helg, med full støtte fra ungdomspartiet AUF, at de ikke vil støtte en iskantpolitikk som begrenser oljeindustrien i Arktis nå, men utsetter dette til 2020.</p><p></p><blockquote>Norsk Polarinstitutt har sagt klart ifra om at at de nordligste blokkene opp mot iskanten ikke bør åpnes for oljevirksomhet. De faglige innspillene overkjøres nå brutalt. Det er uakseptabelt, og om Regjeringen ikke vil høre må vi vurdere andre metoder, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.</blockquote><p></p><p></p><p></p><p>&nbsp;</p><p></p><p><strong>Kontakt</strong></p><p></p><p>Truls Gulowsen - leder i Greenpeace Norge<br />Tlf: 90107904<br /><br />Erlend Tellnes - kampanjeleder Arktis<br />Tlf: 99373407</p><p></p>Fri, 24 Apr 2015 12:07:00 ZklimaendringerErlend Tellnes3a2c3d4d-3688-48d9-a138-610f6d5c2948http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/press/releases/2015/Vil-bygge-en-klimalosning-nedenfra/Vil bygge en klimaløsning nedenfra«Brems norsk oljeutvinning og la oss skape 100 000 nye klimajobber». Det er budskapet fra fagbevegelse, kirke og miljøbevegelse fredag 13. mars. De samles for å bygge klimaløsninger nedenfra på Folkets hus i Oslo, gjennom konferansen «Broen til framtiden».<p>Dagen før dagen strimler det til med påmeldinger, og oppfordringer om å skrive under på kravet om 100&nbsp;000 nye klimajobber. Siden konferansen blir full vil den streames, på disse adressene, fra kl. 0900 i morgen, og på nettsidene til flere av arrangørene (se nederst).</p><p></p><p><a href="http://new.livestream.com/hioa">http://new.livestream.com/hioa</a></p><p></p><p><a href="http://new.livestream.com/hioa/hioatv1">http://new.livestream.com/hioa/hioatv1</a></p><p></p><p>Kirkens Nødhjelp, For Velferdsstaten og Natur og ungdom har den siste uken vært med å sørge for at godt over 10&nbsp;000 har skrevet under på Broen til framtidens hovedkrav.</p><p></p><p>Leder av Fagforbundet, Mette Nord, vil åpne konferansen, ikke avslutte den, som varslet i en tidligere pressemelding:</p><p></p><p>-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Vi kan, hvis vi vil, skape titusener av arbeidsplasser i næringer som bidrar til å redusere både våre egne og andres utslipp av klimagasser. Som vi har skapt en oljenasjon, kan vi erstatte arbeidsplassene som forsvinner i oljenæringen i tiden fremover, med å bygge en fornybar nasjon. Vi vet at oljeindustrien ikke er framtidens næring, sier Mette Nord.</p><p></p><p>-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Vi er på vei til å sprenge naturens tålegrenser og karbonbudsjettet, og vi vet at vi må vise vei for utviklingslandene. Likevel er norsk klimapolitikk for lite offensiv. Broen til framtiden vil ha en tydelig norsk omstilling til lavutslippssamfunnet. Da må vi skape nye grønne arbeidsplasser og vi trenger virkemidler for å få til en slik omstilling, sier Kjersti Barsok, første nestleder i Norsk tjenestemannslag.</p><p></p><p>-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Skal vil løse klimaproblemet, trengs et samfunn basert på klimavennlige jobber. Vi må innse at utvinningstempoet i oljeindustrien må ned, og våge å satse på framtidas arbeidsplasser. Vi som er unge i dag er avhengige av en framtid hvor vi har kommet oss ut av oljetåka og begynt på det fornybare samfunnet. Den framtiden formes i dag, sier Arnstein Vestre, leder i Natur og ungdom.</p><p></p><p>Broen til framtiden vil overlevere underskriftene til Høyres Nikolai Astrup, som deltar på konferansen sammen med Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Statsminister Erna Solberg og Gahr Støre beroliget nettopp oljeindustrien på årskonferansen til norsk olje og gass. Broen til framtiden vil berolige mennesker som vil ha langsiktighet og trygghet for jorda vår med at det fins andre måter å bygge landet på. Både Nikolai Astrup og Jonas Gahr Støre vil derfor bli utfordret på hvordan vi får til en planlagt omstilling vekk fra norsk olje og gass, der vi skaper nye arbeidsplasser som får norske utslipp ned, ikke opp.</p><p></p><p>&nbsp;</p><p></p><p>Men Broen til framtiden er ikke først og fremst en arena for politikere.</p><p></p><p>-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Konferansen vil bli en ladestasjon for folkelig energi, sier Andreas Ytterstad – nestleder i Concerned Scientists Norway, og forfatter av boken <em>100&nbsp;000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå – For en klimaløsning nedenfra</em>.</p><p></p><p>Blant de mange innlederne fra fagbevegelsen finner vi leder av International Trade Union Confederation, Sharan Burrows, som vil fortelle om hvordan fagbevegelsen internasjonalt er del av en storstilt folkelig mobilisering fram mot klimatoppmøtet i Paris senere i år.</p><p></p><p class="Body">-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Vitenskapen er krystallklar: Det haster med ambisiøse handlinger for å unngå en temperaturstigning på fire grader eller mer dette århundret. Med kamp har vi en mulighet til å begrense oppvarmingen til to grader, men vi ser allerede at det vinduet er i ferd med å lukkes.</p><p></p><p>Broen til framtiden er også en bro mellom Nord og Sør, for klimarettferdighet. Dette temaet er særlig viktig for biskop Ingeborg Midttømme, som også innleder på Broen til framtiden.</p><p></p><p>-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Hele skaperverket er avhengig av at vi tar vårt forvalteransvar på alvor. Som kirke er vi kalt til å arbeide med rettferdighet og menneskerettigheter i et globalt så vel som lokalt perspektiv. Salomos ordspråk kan være til inspirasjon også i vår tid: «Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap.» (14,23) Det handler om vår felles framtid, og framtiden er nå!</p><p></p><p>Se fullt program på <a href="http://broentilframtiden.com/broen-til-framtiden-2015/">http://broentilframtiden.com/broen-til-framtiden-2015/</a></p><p></p><p>Presseansvarlig for Broen til framtiden er</p><p></p><p>Andreas Ytterstad, 90663316</p><p></p><p>&nbsp;</p><p></p><p><strong>Andre innledere på Broen til framtiden:</strong></p><p></p><p>Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, Trine Lise Sundnes, leder Handel og Kontor, Kikki Kleiven, klimaforsker Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen, Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea, Steinar Holden, leder av Holden-utvalget og økonomiprofessor ved UiO, Johnny Håvik, leder Industri Energi Ungdom, Gaute Wahl, tidligere leder av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, Jørgen Kaurin, Fellesforbundet, Torbjørn Johannson, konserndirektør engros og miljø Norgesgruppen/ASKO, Terje Kolbotn, leder Rødt Odda, Bård Harstad, professor ved Økonomisk institutt, UiO, Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, Alfred Bjørlo, ordfører i Eid kommune for Venstre, Camilla Skjerve-Nielssen, bydelsplanlegger bydel Sagene og grunnlegger og styremedlem av miljøgruppa Omstilling Sagene, Edel Merete Gervin, Bragernes menighet, Ann Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag, Daniel Suhonen, tenketanken Katalys og Hans Henrik Samuelsen, Danske Plan2b, Kumi Naidoo, generalsekretær i Greenpeace International</p><p></p><p>Etter konferansen er alle velkomne til Kulturhuset på Youngstorget for mat og konsert med kritikerroste Bendik, som nylig slapp albumet "No går det over".</p><p></p><p>&nbsp;</p><p></p><p><strong>Broen til framtiden er initiert av følgende organisasjoner:</strong></p><p></p><p>Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace Norge, Skaperverk og bærekraft, Concerned Scientists Norway, Parat, Natur og ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon, Klimavalgalliansen.</p>Thu, 12 Mar 2015 15:44:00 Zklimaendringeragravem1d53fafb-0fc4-4d67-a0b8-72831e52d064http://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/nyheter/2015/Statoil-hilder-seg-unna-Barentshavet-i-ar/Statoil holder seg unna Barentshavet i år!Gode nyheter på en fredagsettermiddag! Statoil har nettopp annonsert at de avlyser alle sine leteplaner i Barentshavet i år!<p><a title="Oppfordrer Statoil til full stopp i nord. Greenpeace-leder Truls Gulowsen er svært fornøyd med at Statoil tar en letepause i nord, og ser gjerne at de ikke kommer tilbake." href="http://www.aftenbladet.no/energi/Oppfordrer-Statoil-til-full-stopp-i-nord-3621767.html">Nå ber vi Statoil om å avlyse Arktis en gang for alle!</a></p><p></p><p><img title="Barentsmakro" src="http://p3-raw.greenpeace.org/norway/Global/norway/Greenpeace/Bilder/barents.jpg" alt="Greenpeace International activists from eight countries scale and occupy Statoil contracted oil rig Transocean Spitsbergen to protest the company's plans to drill the northernmost well in the Norwegian Arctic at the Apollo Prospect of the Barents Sea, close to the Bear Island nature reserve." width="600" height="400" /></p><p></p><p>Ifjor var vi på plass da Statoil prøvde seg på leteboring utenfor Bjørnøya i Barentshavet. Aktivistene våre okkuperte den Statoil-innleide riggen Transocean Spitzbergen i 48 timer og ble til slutt fjernet av Kystvakten etter en vellykket aksjon. Som om ikke det var nok parkerte vi Greenpeace-skipet Esperanza på stedet der riggen skulle bore, og dermed fikk vi utsatt Statoils arktisplaner med nye 48 timer.</p><p></p><p>I dag sier altså Statoil at de ikke vil møte oss til en ny runde i Barentshavet, og det er vi selvfølgelig kjempeglade for! Men selv om Statoil har lagt ambisjonene på is, er det mange andre som fortsatt drømmer om is full av oljesøl. Regjeringen har latt seg presse av oljebransjen til å åpne opp nye leteområder i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde, lenger nord enn noen gang tidligere. Noen av blokkene ligger faktisk så langt nord at de ligger utenfor Norges økonomiske sone <a title="Teknisk Ukeblad: Disse tre oljeblokkene kan vise at Norge har hatt rett om Svalbard siden 1920" href="http://www.tu.no/petroleum/2015/01/28/disse-tre-oljeblokkene-kan-vise-at-norge-har-hatt-rett-om-svalbard-siden-1920">og innenfor Svalbard-sonen</a>!</p><p></p><p>Dermed fortsetter kampen med uforminsket styrke! Vi har ikke tenkt å gi oss før oljeselskapene og regjeringen innser at de må la Arktis og Barentshavet ligge i fred!</p><p></p><p><strong>Du kan støtte kampanjen for et vernet Arktis på <a title="Beskytt Arktis!" href="https://www.savethearctic.org/no/">www.savethearctic.org</a></strong></p><p></p><p>&nbsp;</p>Fri, 30 Jan 2015 15:47:00 Zklimaendringerjhammersb5a17e1f-9a1d-481a-af9a-94c4d5adba5ehttp://p3-raw.greenpeace.org/norway/no/press/releases/2015/Regjeringens-ja-til-oljeleting-i-iskanten-trosser-klimaet-samarbeidsavtalen-og-grunnloven---kan-fortsatt-stoppes-i-Stortinget/Regjeringens ja til oljeleting i iskanten trosser klimaet, samarbeidsavtalen og grunnloven - kan fortsatt stoppes i Stortinget- Erna Solberg har vist fingeren til kunnskapsbasert tilnærming i Nordområdene ved å utlyse leteområder til oljeindustrien som er i konflikt med iskantsonen. Dette skjer på tross av klare advarsler fra regjeringens egne faginstanser som fraråder at disse områdene åpnes opp for oljeleting, sier leder for Greenpeace i Norge, Truls Gulowsen.<p></p><p>&nbsp;</p><p></p><p>Regjeringen har i dag åpnet for oljeboring lenger nord og lenger øst enn noen gang på norsk sokkel, i områder nord for iskanten i Barentshavet. Dette er i strid med både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt sine tidligere anbefalinger, og uten et oppdatert faglig grunnlag for å unngå særlig sårbare områder. Samarbeidserklæringen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringen slår fast at det ikke skal åpnes for oljeboring nær iskanten.</p><p></p><blockquote>- Tine Sundtofts forsøk på å flytte iskanten tidligere i dag viser at denne regjeringen ikke skyr noen midler i sin kamp om å være førstemann og størstemann i Arktis, sier Gulowsen.</blockquote><p></p><p>Greenpeace forventer at Stortingets behandling av den nye iskantdefinisjonen til våren vil reversere en del av dagens utlysning. Dagens utlysning skaper dermed ytterlige usikkerhet for oljebransjen ettersom den politiske prosessen ennå ikke er sluttført.</p><p></p><blockquote>- Fra et klimaperspektiv blir det stadig tydeligere at eventuelle arktiske olje- og gassressurser aldri kan utnyttes om klimaendringene skal kunne holdes innenfor maksimalt to grader. En tildeling av blokkene i 23 konsesjonsrunde slik som den nå er utlyst, vil derfor stå i fare for å være i strid med Grunnlovens miljøparagraf 112, påpeker Gulowsen.</blockquote><p></p><p><strong>&nbsp;</strong></p><p></p><p><strong>For flere kommentarer eller mer informasjon ta kontakt med:</strong></p><p></p><p>Leder for Greenpeace i Norge Truls Gulowsen (mobil 901 07 904) Kampanjeleder for Arktis Erlend Tellnes (mobil 993 73 407) Kommunikasjonssjef Johan Lie Hammerstrøm (mobil 416 91 523)</p>Tue, 20 Jan 2015 13:52:00 Zklimaendringeragravem