Ust luga Skip
Skipet Ust Luga blokkert av Greenpeaace-aktivister. Aktivistene lenket seg fast til skipet for å hindre at Esso fikk levert russisk olje, som er med på å finansiere angrepskrigen i Ukraina.
© Ole Berg-Rusten/NTB

I dag er det fremdeles lov å importere russisk olje og gass til Norge. 4 av 5 nordmenn støtter at regjeringen snarest skal innføre sanksjoner mot produktene. 

Siden krigens utbrudd har Greenpeace jobbet for at Norge skal innføre sanksjoner mot Putins mest lønnsomme handelsvare: olje, gass og kull. I slutten av mars avslørte vi at norske rederier frakter russisk olje. I slutten av april aksjonerte vi mot tankskipet Ust-Luga, som skulle losse russisk olje på norsk jord. Dette gjorde vi fordi vi mener at norske selskaper ikke skal kunne bidra til å finansiere angrepskrigen mot Ukraina.

Både befolkningen og næringslivet støtter oljesanksjoner 

Vi er ikke alene i kravet vårt. En undersøkelse utført av Respons analyse for Greenpeace viser at 80 prosent av Norges befolkning støtter at regjeringen snarest innfører et importforbud mot russisk olje og gass. 5 prosent av de spurte ønsker ikke et slik forbud, og 15 prosent vet ikke.

Greenpeace har nylig sendt forespørsel til 12 selskaper i olje- og drivstoffbransjen om å klargjøre hvorvidt de fortsatt handler med russiske oljeprodukter. Til nå har sju svart – ST1, Circle K, Minol, Equinor, yX/UNO-X, Bunkeroil og PGNiG har alle opplyst om at de har avsluttet eventuelt samarbeid med Russland, men flere av selskapene påpeker at en slik avgjørelse per nå er frivillig, og understreker behovet for sanksjoner fra myndighetene. 

I fravær av oljesanksjoner ser vi at selskaper i Norge, som for eksempel Esso, ikke har noe problem med å importere russisk krigsolje til Norge. Dette satte Greenpeace søkelys på med aksjonen vår 25. april.

Rederiforbundet har også støttet Greenpeace i kravet om at den norske regjeringen snarest må få på plass sanksjoner, slik at deres medlemmer skal slippe å havne i en skvis. Det er lettere for næringslivet å komme seg ut av gamle og kostbare kontrakter med russiske kunder dersom regjeringen iverksetter sanksjoner mot russisk olje og gass.

Norge kan ikke vente på EU 

Den 4. mai foreslo EU-kommisjonen nye sanksjoner som skal inkludere import av russisk olje og gass. Dette forslaget må først godkjennes av alle de 27 medlemslandene i EU, og en slik utfasing vil antakelig ikke være fullført før utgangen av året, og sannsynligvis enda senere i Norge. G7-forumet, som består av USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Japan, Canada og Italia, har også blitt enige om å forby denne typen import.

Norge har hittil fulgt sanksjonene som EU har innført, selv med forsinkelser som ikke tilsvarer den kritiske situasjonen vi befinner oss i. Jonas Gahr Støre har sagt at Norge “mest sannsynlig” vil følge også sjette sanksjonspakke, som skal omfatte importforbud for russiske oljeprodukter.

På grunn av Europas energiavhengighet fra Russland tar det tid å fase ut russisk olje og gass på EU-nivå. Norge, derimot, er ikke avhengig av russisk olje, og dermed er det ingen god grunn for at russisk oljeimport til Norge eller med norske fartøy ikke sanksjoneres umiddelbart av norske myndigheter.

Greenpeace har sendt flere brev til regjeringen om situasjonen, og har også gjort felles sak med Rederiforbundet. 

Ingen av disse brevene har blitt besvart, selv ikke etter gjentatt purring. Dette er ikke tiden for taushet, men for kraftfulle sanksjoner som virkelig monner.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt var med på å gi president Zelenskyj stående applaus da han under sin tale til Stortinget den 30. mars bønnfalt vår regjering om sanksjoner mot russisk olje og gass. Så nylig som 8. mai var utenriksministeren på besøk i Kyiv for å vise sin støtte til presidenten og Ukraina. 

En av de viktigste måtene Norge kan vise sin støtte og solidaritet med det ukrainske folket, er gjennom å umiddelbart sanksjonere importen av Putins viktigste inntektskilde, nemlig russisk olje og gass. Vær med på å kreve dette ved å signere oppropet vårt her.