Hva har skjedd?
Det er 35 år siden Tsjernobyl-ulykken, historiens største kjernekraftulykke som forårsaket store skader på både mennesker og natur. Mens forskere fortsatt studerer konsekvensene av ulykken, legger styresmakter og næringsliv nå grunnlaget for nye kjernekraftkatastrofer.
Tsjernobyl, som er ansett som den verste kjernekraftkatastrofen til dags dato, er et kvart århundre eldre enn Fukushima-ulykken. Men den byr fortsatt på utfordringer og problemer som vi ennå ikke vet hvordan vi skal løse. Vi mangler blant annet teknologi for å ta hånd om det radioaktive avfallet som fortsatt finnes i reaktorene. I et forsøk på å kjøpe tid ble et stålskall reist over ulykkesstedet i 2016. Men dette er kun en midlertidig løsning.
Hva betyr det?
Omkring 5 millioner mennesker i Ukraina, Hviterussland og Russland bor fortsatt i områder som offisielt blir sett på som radioaktive. Disse menneskene blir stadig utsatt for ny stråling, fastslår en forskningsrapport laget av Greenpeace og ukrainske forskere. Det finnes svært få metoder for å utbedre de radioaktive områdene, og i den grad metodene eksisterer har ikke styresmaktene ressurser til å utnytte dem.
Samtidig minner det katastroferammede kjernekraftverket Tsjernobyl oss med jevne mellomrom på at det fortsatt eksisterer og at det fortsatt er farlig. Og med økende klimaforandringer øker faren ytterligere.
At skogbranner raser i eksklusjonssonen er ikke noe nytt. I løpet av de siste 35 årene har det brutt ut branner her mer enn 1500 ganger. På grunn av tørke forårsaket av klimakrisen, var fjorårets brann den største siden eksklusjonssonen ble etablert. På et tidspunkt raste den omfangsrike brannen kun en kilometer unna det nylig reiste stålskallet.
Røyk fra denne brannen spredde seg flere titalls kilometer i retning Ukrainas hovedstad Kiev, hvor man fryktet at røykpartikler kunne øke strålingen i byen. Heldigvis skjedde ikke dette, og strålingen utenfor eksklusjonssonen holdt seg på et ordinært nivå. Brannmannskapet som måtte jobbe i de radioaktive områdene ble imidlertid utsatt for svært høy, helseskadelig stråling.
Hva må skje?
Ifølge forskere er skogbrann i de radioaktive områdene et stort problem, hovedsakelig for de som må slukke dem. Det er stor fare for å inhalere radioaktiv røyk. Det finnes også altfor lite informasjon om hvordan brann i slike områder potensielt kan skade miljøet.
Brannmannskapet trenger å bli informert om farene de utsettes for, men de nyeste studiene på temaet ble utført for over 20 år siden. Mye har forandret seg siden da. Klimakrisen forårsaker mer tørke, økosystemer er i endring, og hver brann påvirker det lokale miljøet.
Denne sommeren skal forskere, i samarbeid med Greenpeace, studere en rekke parametere som påvirker stråling i en brannsituasjon. Hovedfokuset i undersøkelsen er å estimere det forventede nivået av stråling brannmannskapet blir utsatt for på jobb i de radioaktive områdene.
Det store bildet
Undersøkelsene vil gi oss nyttig innsikt og avgjørende kunnskap for å kunne beskytte brannmannskapet, samt familiene og kollegaene deres. Men dette er bare en av utfordringene forårsaket av en 35 år gammel atomkatastrofe. Vi har fortsatt mye å finne ut av, og ingen vet hvor langt forskerne kommer til å komme i dette arbeidet i fremtiden.
Nasjoner som selv har opplevd fryktelige ødeleggelser trykker fortsatt atomkraft til sitt bryst. Eksempelvis er et nytt atomkraftverk i ferd med å bli bygget i Hviterussland akkurat nå. Russland bygger også nye atomkraftverk, og mer enn 30 land rundt i verden har fortsatt operative atomkraftverk.
Hva trenger vi nå?
Verden trenger at styresmakter og næringsliv slutter å introdusere nye atomkraftrisikoer før vi engang er i stand til å håndtere problemene vi allerede har. Den eneste måten å gjøre dette på er å fase ut atomkraft og bytte til fornybart så snart som mulig.