Etter årevis med forhandlinger, utsettelser, nye forhandlinger – og press fra Greenpeace og våre allierte – har FN-landene blitt enige om en avtale som skal beskytte verdenshavene. Det skjedde på overtid i FNs hovedkvarter i New York, natt til søndag norsk tid.
At FN-landene endelig er blitt enige om den globale havavtalen, The High Seas Treaty, er en stor seier for havet.
– Dette er en historisk dag for bevaring av naturmangfoldet og et tegn på at selv i en delt verden kan beskyttelse av naturen trumfe geopolitikk. Vi vil takke alle FN-landene for å søke kompromisser og for å levere en avtale som gjør at vi kan nå beskytte havet, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace i Norge.
5,5 millioner folk i hele verden har støttet Greenpeace sitt krav om en global havavtale – nå er den i havn!
LES OGSÅ: Slik sikret vi en historisk global havavtale
Hva betyr avtalen for havet?
Å beskytte livet i havet er avgjørende for å takle både natur- og klimakrisa. Men havet trues av forurensing fra plast og andre giftige stoffer, klimaendringer som gjør havet varmere og surere, samt overfiske og ødeleggelse av havbunnen. Til tross for dette er i dag kun en liten andel av verdens havområder beskyttet mot menneskers destruktive aktiviteter.
Forskerne er enige om at minst 30 prosent av verdens hav må beskyttes innen 2030 for at livet i havet skal komme seg til hektene igjen. Med denne avtalen i boks vil det faktisk være mulig.
I de vernede områdene vil det være begrensninger på fiske, skipstrafikk og gruvedrift på havbunnen, hvor man henter ut mineraler på store havdyp.
Når vi verner større deler av havet, beskytter vi ikke bare de fantastiske artene som lever der. Vi beskytter også livsgrunnlaget og matsikkerheten til milliarder av mennesker og kystsamfunn.
LES OGSÅ: Fire grunner til at vi trenger en ny FN-avtale for å redde havet
Hva skjer nå?
Neste steg er at FN-landene må ratifisere (godkjenne) avtalen så fort som mulig, så den faktisk trer i kraft. Først da kan vi gå fra ord til handling. Land som har bidratt til å gjøre forhandlingene vanskelige, må nå bidra til å levere. Det inkluderer Norge, som har en forferdelig merittliste når det gjelder marint vern.
– Klokka tikker fortsatt for at vi skal rekke å beskytte minst 30 prosent av havet innen 2030, men med denne avtalen i boks kan vi faktisk etablere fullt ut beskyttede marine verneområder som havet vårt så sårt trenger, sier Frode Pleym.
