{"id":1668,"date":"2019-05-15T09:58:52","date_gmt":"2019-05-15T09:58:52","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=1668"},"modified":"2023-08-22T14:56:38","modified_gmt":"2023-08-22T13:56:38","slug":"lost-city-og-truslen-fra-gruvedrift-pa-havbunnen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/hav\/lost-city-og-truslen-fra-gruvedrift-pa-havbunnen\/","title":{"rendered":"Lost City og trusselen fra gruvedrift p\u00e5 havbunnen"},"content":{"rendered":"\n

<\/p>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n

Stadig flere er klar over truslene havet st\u00e5r overfor, som plastforurensning og klimaendringer. Men ny teknologi har skapt muligheten for en ny type utnyttelse av havets ressurser, som truer det biologiske mangfoldet og havets karbonlagring: Gruvedrift p\u00e5 havbunnen.<\/b><\/p>\n\n

Havbunnen under verdenshavene er full av mineraler. Kobber, kobolt, sink og mangan er bare noen f\u00e5 eksempler. Disse mineralene brukes mye i h\u00f8yteknologiske industrier. Offshore-industrien er ivrige etter \u00e5 f\u00e5 tak i disse mineralene, og utvinninger er allerede i gang. Men til hvilken pris?<\/span><\/p>\n\n

\u2013 Mange av omr\u00e5dene som i dag trues av gruvedrift p\u00e5 havbunnen, har helt unike \u00f8kosystemer. Store deler av verdenshavene \u2013 internasjonale farvann utenfor statlig jurisdiksjon \u2013 er fortsatt uutforskede, s\u00e5 vi risikerer utrydde arter f\u00f8r vi har oppdaget dem, sier Dima Litvinov, havansvarlig i Greenpeace. <\/span><\/p>\n\n

Gruvedrift p\u00e5 havbunnen en trussel mot biologisk mangfold<\/h2>\n\n

Forskningsrapporter fastsl\u00e5r at det er <\/span>umulig<\/span><\/i> \u00e5 drive gruvedrift p\u00e5 havbunnen uten tap av biologisk mangfold. Det er ikke bare en risiko \u2013 som ved potensielle oljes\u00f8l \u2013 det er et faktum. Gruvedrift kan skade \u00f8kosystemene ved \u00e5 fjerne dyreliv og deres habitat, \u00f8delegge sedimentene p\u00e5 havbunnen og n\u00e6ringskjedene knyttet til dem, lys- og lydforurensning som forstyrrer dyrelivet, og det kan skje utslipp av milj\u00f8gifter og kjemikalier fra selve gruvedriften og utstyret. <\/span><\/p>\n\n

Nylig publiserte IPBES en rapport om tap av biologisk mangfold over hele verden. Rapporten sl\u00e5r fast at dette kan true planeten v\u00e5r i like stor grad som klimaendringene. Vi m\u00e5 konfrontere risikoen gruvedrift p\u00e5 havbunnen utgj\u00f8r mot havets biologiske mangfold f\u00f8r det er for sent. Tap av biologisk mangfold og \u00f8deleggelse av havmilj\u00f8et kan f\u00e5 store konsekvenser for levebr\u00f8det til kystsamfunn i framtiden.  <\/span><\/p>\n\n

\"Koralrev
Korallrev i Papua, hvor Greenpeace har dokumentert et av verdens mest mangfoldige – og truede – havmilj\u00f8er. \u00a9 Paul Hilton \/ Greenpeace<\/figcaption><\/figure>\n\n

Gruvedrift p\u00e5 havbunnen er en tikkende karbonbombe<\/h2>\n\n

Gruvedrift p\u00e5 havbunnen kan ogs\u00e5 for\u00e5rsake CO2-utslipp. Dyr som krill lagrer karbon i kroppen og i avf\u00f8ringen sin, som synker ned p\u00e5 havbunnen og lagrer karbonet i \u00e5rtusener. Denne prosessen er kjent som \u201cden biologiske pumpen\u201d, og er en naturlig mekanisme for lagring av karbon. Forskere antar at uten denne prosessen ville atmosf\u00e6ren inneholdt 50 prosent mer CO2, og vi ville levd p\u00e5 en veldig annerledes planet. <\/span><\/p>\n\n

Gruvedrift forstyrrer lagene p\u00e5 havbunnen, og kan f\u00f8re til at karbonet frigj\u00f8res fra havet og ut i atmosf\u00e6ren. \u00c5 tukle med de komplekse systemene i naturen kan ha katastrofale konsekvenser, ikke bare for de lokale omgivelsene, men for hele planeten.<\/span><\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: <\/strong>Gruvedrift p\u00e5 havbunnen: alt du m\u00e5 vite <\/a><\/p>\n\n

Vi m\u00e5 beskytte Lost City<\/h3>\n\n

Det er et spesielt omr\u00e5de det haster \u00e5 verne om. I midten av Atlanterhavet har forskere funnet et omr\u00e5de p\u00e5 havbunnen som kan v\u00e6re der livet oppsto p\u00e5 Jorden. Omr\u00e5det er kjent som Lost City \u2013 den tapte byen \u2013 etter de hvite t\u00e5rnene av hydrokarboner som stikker opp fra havbunnen og ligner p\u00e5 forlatte skyskrapere. NASA har vist interesse for omr\u00e5det, fordi det kan inneholde spor om hvordan liv kan oppst\u00e5 p\u00e5 andre planeter. Lost City st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 UNESCOs liste over potensielle verdensarvomr\u00e5der. <\/span><\/p>\n\n

\u2013 Polen har konsesjon til \u00e5 drive gruvedrift her i dag. Vi risikerer \u00e5 ofre en av n\u00f8klene til \u00e5 forst\u00e5 livet p\u00e5 jorda for \u00e5 skaffe mineraler til bruk i smarttelefoner og el-biler, advarer Litvinov. <\/span><\/p>\n\n

Hva er l\u00f8sningen?<\/h3>\n\n

Greenpeace er i skrivende stund i gang med en skipsekspedisjon fra pol til pol for \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 truslene mot verdenshavene. Vi vil p\u00e5virke de p\u00e5g\u00e5ende forhandlingene om en ny global FN-avtale. Dagens havavtale, UNCLOS, fokuserer mest p\u00e5 hvem som har rett til \u00e5 bruke og regjere havet og dets ressurser. Vi vil at den nye avtalen skal fokusere p\u00e5 \u00e5 <\/span>beskytte <\/span><\/i>havene.<\/span><\/p>\n\n

Hvorfor er avtalen s\u00e5 viktig? Fordi den vil regulere adgang til internasjonale farvann, som dekker 50 prosent av planeten v\u00e5r.\u00a0<\/p>\n\n

Bare 2,2 prosent av havene er vernet i dag, og under 1 prosent er internasjonale farvann. Dette gj\u00f8r havene til noen av de minst beskyttede omr\u00e5dene p\u00e5 kloden. En ny havavtale kan bety varig vern av omr\u00e5der som i dag er utsatt for gruvedrift p\u00e5 havbunnen og utnytting av mineralforekomster. <\/span><\/p>\n\n

\u2013 Greenpeace vil jobbe hardt for \u00e5 beskytte verdenshavene, og vi vil takke alle som st\u00e5r sammen med oss for planetens fremtid, sier Litvinov.<\/span><\/p>\n\n

F\u00f8lg Greenpeace p\u00e5 sosiale medier for \u00e5 se de siste oppdateringene fra skipsekspedisjonen v\u00e5r.<\/span><\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tSigner: Stopp gruvedrift p\u00e5 havbunnen\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Vi m\u00e5 stoppe gruvedrift p\u00e5 havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som st\u00e5r sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t

Block content is empty. Check the block’s settings or remove it.<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ny teknologi har skapt muligheten for en ny type utnyttelse av havets ressurser, som truer biologisk mangfold og havets karbonlagring: gruvedrift p\u00e5 havbunnen.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":1669,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[59],"tags":[32,33,77,38,78],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-1668","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hav","tag-beskytthavet","tag-biologiskmangfold","tag-plast","tag-forurensning","tag-gruvedrift","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1668","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1668"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1668\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57212,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1668\/revisions\/57212"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1669"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1668"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1668"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1668"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=1668"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}