{"id":1763,"date":"2019-06-13T10:35:52","date_gmt":"2019-06-13T10:35:52","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=1763"},"modified":"2022-12-22T14:29:31","modified_gmt":"2022-12-22T13:29:31","slug":"en-hyllest-til-plastopprydderne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/hav\/en-hyllest-til-plastopprydderne\/","title":{"rendered":"En hyllest til plastopprydderne!"},"content":{"rendered":"\n

Nylig kom den storslagne nyheten: WWF Verdens naturfond f\u00e5r TV-aksjonen 2020! Pengene som samles inn skal g\u00e5 til deres arbeid mot plastfors\u00f8plingen i havet. Vi i Greenpeace sender v\u00e5re hjerteligste gratulasjoner til v\u00e5re kampfeller i WWF.<\/strong><\/p>\n\n

N\u00e5r en milj\u00f8organisasjon sikrer seg TV-aksjonen vitner det om m\u00e5lrettet og utrettelig arbeid over lang tid.  WWF i Norge var tidlig ute med \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 plasts\u00f8ppel i havet, og har v\u00e6rt suverene til b\u00e5de \u00e5 skaffe statlige og private midler til deres arbeid mot plasten, og til \u00e5 f\u00e5 budskapet om problemet ut til folk og til politikerne. All honn\u00f8r til pandaene for dette!<\/p>\n\n

Uten WWFs tidlige innsats hadde ikke statsminister Erna Solberg i dag st\u00e5tt s\u00e5 sterkt fram p\u00e5 dette omr\u00e5det internasjonalt. Da hadde heller ikke UD bevilget titalls millioner gjennom bistandsbudsjettet til \u00e5 bekjempe plastforurensingen i utviklingsland. Og da hadde ikke Ola og Kari, som f\u00e5r en b\u00f8sseb\u00e6rer p\u00e5 d\u00f8ra i oktober 2020, skj\u00f8nt hvordan det \u00e5 gi penger til organisasjonen bak den svarte og hvite bamsen bidrar til at verden f\u00e5r renere hav.<\/p>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n

Og hvorfor er det viktig, det WWF skal bruke TV-aksjonspengene p\u00e5? Jo fordi, hav dekker 70 prosent av jordas overflate. Havet forsyner en stadig \u00f8kende befolkning med mat, medisiner, energi og arbeid. Det hjelper kloden med \u00e5 holde seg passe varm, ved \u00e5 ta opp enorme mengder CO2 og varme. Og det bugner av liv, i alle fall enn s\u00e5 lenge.<\/p>\n\n

Men klodens hav st\u00e5r overfor enorme trusler, og det fra mange fronter, ikke bare plastavfall. \u00c5 gj\u00f8re noe med plasten er viktig. Det er ingen som \u00f8nsker plasts\u00f8ppel i havet, verken hvalen, albatrossen eller folk flest. I altfor lang tid har vi behandlet havet som en bunnl\u00f8s s\u00f8ppelplass. Men det vi ogs\u00e5 har gjort, og fortsetter \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 se p\u00e5 havet som ut\u00f8mmelig og us\u00e5rbart. Og det er kanskje enda verre.<\/p>\n\n

If\u00f8lge FNs naturpanel st\u00e5r over en million av verdens arter i fare for \u00e5 bli utryddet. Mange av disse lever i havet. At de forsvinner skyldes overfiske, klimaendringer, og \u00f8deleggelse av biologisk rike omr\u00e5der i havet.<\/p>\n\n

Forurensning er et stort problem, men det havets dyr og planter f\u00f8rst og fremst trenger er reell beskyttelse mot hele spekteret av truslene de st\u00e5r overfor, og da s\u00e6rlig overfiske, klimaendringer, og \u00f8deleggelse av s\u00e5rbare samfunn p\u00e5 havbunnen, som koraller, svamper og tareskog, gjennom for eksempel gruvedrift eller tr\u00e5ling. Forskning og praktisk erfaring viser at den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 beskytte komplekse \u00f8kosystemer p\u00e5 er ved \u00e5 opprette strengt regulerte marine verneomr\u00e5der. Det er avgj\u00f8rende da at omr\u00e5dene som beskyttes er store nok, og at de danner nettverk. Da blir de sterkere, ogs\u00e5 i m\u00f8te med belastningene som ikke lar seg stenge ute, som klimaendringer og forurensning – inkludert plast.<\/p>\n\n

Og hvordan ligger s\u00e5 Norge an n\u00e5r det gjelder reell beskyttelse av s\u00e5rbare og verdifulle havomr\u00e5der? Ganske d\u00e5rlig, viser det seg. Norge har vernet under fire prosent av sine egne havomr\u00e5der innenfor 12 nautiske mil fra kysten (der loven om vern til havs i dag gjelder i Norge). Tar man med hele Norges territorialfarvann, dvs ut til 200 nautiske mil, har Norge kun vernet 0,4 prosent. Dette til tross for at Norge har undertegnet internasjonale avtaler som sier at vi skal verne minst ti prosent av v\u00e5re havomr\u00e5der innen 2020. Norge har ogs\u00e5 sluttet seg til FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l, som sier at ti prosent av havet skal vernes innen 2030.<\/p>\n\n

Til neste \u00e5r vil sannsynligvis de internasjonale ambisjonene l\u00f8ftes til et m\u00e5l om \u00e5 verne 30 prosent av havet innen 2030. Dette er drevet fram av den seneste forskningen p\u00e5 hva som virkelig monner og trengs for \u00e5 sikre overlevelse av v\u00e5re viktigste havomr\u00e5der.<\/p>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n

Norge er en sterk og innflytelsesrik havnasjon internasjonalt. Vi investerer mye i diplomati, forskning og politiske prosesser knyttet til havforvaltning. Dette gj\u00f8r vi fordi vi utnytter og har store inntekter fra havet, b\u00e5de i egne farvann og internasjonalt. Hvordan havet reguleres og forvaltes ogs\u00e5 utenfor v\u00e5re grenser, er viktig for Norge.<\/p>\n\n

N\u00e5r det i internasjonale fora er snakk om vern eller streng beskyttelse av hav, oppfattes Norge ofte som forsiktige, for ikke \u00e5 si skeptiske og n\u00e6rmest bakstreverske. De er ofte aktive i slike prosesser, og fremmer og st\u00f8tter \u201ckonstruktive\u201d forslag, men resultatet av det norske arbeidet er gjerne at muligheten for vern, eller omfanget av vernet som diskuteres, blir redusert. Det gir Norge mer \u201cspillerom\u201d og mulighet til \u00e5 \u201cforvalte\u201d, (alts\u00e5 utnytte til egne form\u00e5l), de havomr\u00e5dene som kunne ha blitt vernet.<\/p>\n\n

Denne rollen ser vi at Norge for tiden spiller i flere viktige prosesser. Det skjer b\u00e5de i FN, hvor det for tiden forhandles om en ny internasjonal hav-avtale som, om den blir sterk og klar, vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 opprette og overv\u00e5ke marine verneomr\u00e5der i internasjonalt farvann, det vil si hav utenfor nasjonale grenser. Disse omr\u00e5dene dekker omtrent halve kloden. P\u00e5 halve v\u00e5r klode har vi alts\u00e5 i dag ingen mulighet til \u00e5 opprette verneomr\u00e5der, som nasjonalparker eller reservater, noe vi har v\u00e6rt vant til \u00e5 kunne p\u00e5 landjorda i mer enn hundre \u00e5r.<\/p>\n\n

Norge spiller en ogs\u00e5 tvetydig rolle i Antarktis, der det for tiden forhandles om opprettelse av et sammenkoblet system av verneomr\u00e5der i S\u00f8rishavet, rundt hele Antarktis. I disse forhandlingen har Norge bidratt til \u00e5 stykke opp eller redusere i omfang de verneforslagene som andre land har fremmet for komiteen som skal vedta vern. Regjeringen sier at norske forskere og diplomater jobber konstruktivt for \u00e5 sikre bedre forvaltning av havomr\u00e5dene rundt Antarktis, men Norge framst\u00e5r alts\u00e5 ikke blant de landene som raskt vil sikre god og omfattende beskyttelse av de enormt rike og s\u00e5rbare havbassengene rundt Antarktis.<\/p>\n\n

Det er rart og synd at norske myndigheter har valgt \u00e5 innta en slik rolle internasjonalt. Spesielt fordi Norge er en respektert havnasjon, og kunne ha framst\u00e5tt som en sterk og klar beskytter av de skattene som havet representerer. Vi vet, bedre enn mange andre, at levende, rike og produktive hav og kystomr\u00e5der er av enorm verdi, som yngle- og oppvekstomr\u00e5der for viktige fiskeressurser, som karbonlagre, og som kilde til b\u00e6rekraftige n\u00e6ringer som turisme og velregulert lokalt fiske. D\u00f8de, overutnyttede hav er ikke bare en tragedie n\u00e5r det gjelder tap av arter og komplekse \u00f8kosystemer, men ogs\u00e5 fordi de er null verdt rent \u00f8konomisk.<\/p>\n\n

Dessverre ser vi n\u00e5, verden rundt, flere og st\u00f8rre slike d\u00f8de, overutnyttede havomr\u00e5der. Dette er gjerne omr\u00e5der der ulike \u201chavnasjoner\u201d kniver om tilgang til ressursene. Slike d\u00f8de, overutnyttede hav, der fisken er borte og havbunnen er \u00f8delagt, vil ikke ha s\u00e6rlig nytte av tiltak som har som m\u00e5l \u00e5 begrense mengden plast i havet. For dem vil fjerningen av plasten komme for sent.<\/p>\n\n

Greenpeace h\u00e5per derfor inderlig at regjeringens storsatsing p\u00e5 bekjempelse av plast, som n\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5r f\u00f8lge av TV-aksjonen og WWF, blir et vannskille i Norges arbeid med \u00e5 ta vare p\u00e5 livet i havet. Vi h\u00e5per entusiasmen og den internasjonale anerkjennelsen Norge h\u00f8ster for sin plastsatsing smitter over, slik at Norge ogs\u00e5 tar internasjonalt lederskap p\u00e5 flere av omr\u00e5dene innen havforvaltningen som virkelig betyr noe om livet i havet skal overleve p\u00e5 sikt: opprettelse av et globalt nettverk av gode, representative verneomr\u00e5der som dekker minst 30 prosent av klodens rike, s\u00e5rbare, mangfoldige, vakre og uvurderlig verdifulle marine \u00f8kosystemer.<\/p>\n

Block content is empty. Check the block’s settings or remove it.<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nylig kom den storslagne nyheten: WWF Verdens naturfond f\u00e5r TV-aksjonen 2020! Pengene som samles inn skal g\u00e5 til deres arbeid mot plastfors\u00f8plingen i havet. <\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":1764,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[59],"tags":[32,36,77],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-1763","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hav","tag-beskytthavet","tag-forbrukermakt","tag-plast","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1763","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1763"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1763\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":53299,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1763\/revisions\/53299"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1764"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1763"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1763"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1763"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=1763"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}