{"id":1805,"date":"2019-06-27T14:41:43","date_gmt":"2019-06-27T14:41:43","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=1805"},"modified":"2023-08-10T17:55:54","modified_gmt":"2023-08-10T16:55:54","slug":"nok-en-gang-bryter-selskapene-sine-egne-lofter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/skog-og-landbruk\/nok-en-gang-bryter-selskapene-sine-egne-lofter\/","title":{"rendered":"Nok en gang bryter selskapene sine egne l\u00f8fter om \u00e5 stoppe avskogingen"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Greenpeace-aktivister forstyrret et toppm\u00f8te for forbrukervarer i Vancouver i Canada ved \u00e5 henge opp et banner som kritiserte industrien for ikke \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 avskogingen. Aksjonen var et svar p\u00e5 en rapport som viste at minst 50 millioner hektar skog vil bli \u00f8delagt for r\u00e5varer i l\u00f8pet av de neste 10 \u00e5rene. Aktivistene oppfordrer selskaper til \u00e5 oppfylle l\u00f8ftet sitt fra 2010 om \u00e5 avslutte avskogingen innen 2020.<\/figcaption><\/figure>\n\n

Noen ganger ser man tilbake p\u00e5 livet og tenker \u00abherregud, s\u00e5 naiv jeg var\u00bb.<\/strong><\/p>\n\n

\u00c5r 2020 er et rundt og pent tall, og da m\u00f8ter mange tidligere gitte klima- og milj\u00f8l\u00f8fter sin tidsfrist. I 2010 inngikk store matselskaper som er medlemmer i det som kalles \u00abConsumer Goods Forum\u00bb et l\u00f8fte om \u00e5 stoppe avskogingen som f\u00f8lge av deres produkter innen 2020.<\/p>\n\n

Verstingselskapene vet hva de gj\u00f8r<\/h2>\n\n

Det er s\u00e6rlig produkter som palmeolje, soya, r\u00f8dt kj\u00f8tt og papir som st\u00e5r for \u00f8deleggelsen av verdens skoger. Selskaper som McDonald’s, Kellogg’s og Nestl\u00e9, for \u00e5 nevne noen, er blant de store innkj\u00f8perne av disse varene. De har skylda for \u00f8deleggelsen av verdens skoger, og de vet det.<\/p>\n\n

Derfor fikk selskapene i Consumer Goods Forum skryt for l\u00f8ftene sine i 2010, og kunne med fornyet troverdighet p\u00e5st\u00e5 at de er en del av l\u00f8sningen, ikke en del av problemet. Det minner litt om det oljeselskapene p\u00e5st\u00e5r om klimakrisen.<\/p>\n\n

Avskogingen \u00f8ker<\/h2>\n\n

N\u00e5 er vi et knapt halv\u00e5r unna 2020, og de er ikke i n\u00e6rheten av \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om null avskoging. Tvert om viser analyser fra Greenpeace at produksjon av r\u00e5varer de siste ti \u00e5rene har skutt i v\u00e6ret, og rasert skogomr\u00e5der p\u00e5 st\u00f8rrelse med Spania.<\/p>\n\n

I Brasil har omr\u00e5der med soyadyrking \u00f8kt med 45 prosent siden 2010, og i Indonesia har produksjonen av palmeolje skutt i v\u00e6ret. N\u00e5 er det hele 75 prosent mer produksjon enn det var for ti \u00e5r siden. P\u00e5 Elfenbenskysten har omr\u00e5der med kakaoproduksjon \u00f8kt med hele 80 prosent. <\/p>\n\n

Samtidig spiser vi mer og mer kj\u00f8tt, som igjen p\u00e5virker avskogingen. Innen 2050 er det globale kj\u00f8ttkonsumet antatt \u00e5 \u00f8ke med 76 prosent, soyaproduksjonen med 45 prosent og palmeoljeproduksjonen med 60 prosent. Det vil drive b\u00e5de klima og \u00f8kosystem utfor stupet og setter v\u00e5r egne liv og helse i fare.<\/p>\n\n

Vi ville se forsyningskjedene<\/h2>\n\n

Derfor fortsetter vi i Greenpeace \u00e5 ha et skarpt blikk mot selskapene som produserer, bruker eller selger r\u00e5varer som driver avskoging. Tidligere i \u00e5r utfordret vi mer enn 50 globale selskaper til \u00e5 vise hva de gj\u00f8r for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om null avskoging fra varene deres. Dette m\u00e5let satte de selv, og det skulle n\u00e5s innen 2020. Vi ba dem vise hvor og fra hvem de handler inn kj\u00f8tt, kakao, melkeprodukter, palmeolje, soya, papp og papir som brukes i produktene og matvarene deres.<\/p>\n\n

S\u00e5 hvordan har de fulgt opp sine egne l\u00f8fter? Svaret er skuffende, men dessverre ikke overraskende. Blant selskapene som faktisk gjorde informasjonen tilgjengelig, viste alle at de kj\u00f8per fra selskaper som har rasert skog. Ingen av de spurte kunne vise en troverdig plan for \u00e5 avslutte forbindelser til avskoging. <\/p>\n\n

Man kan f\u00f8le seg lurt av mindre. <\/p>\n\n

Forskere, leger og verdens ledere er alle enige; dagens industrielle modell for matproduksjon og konsum er ikke bra, verken for helsa eller jordkloden. Nesten en fjerdedel av klimagassutslippene kommer fra landbruk, skogbruk og annen arealbruk. Landbruk st\u00e5r for 80 prosent av verdens avskoging. Hva vi spiser og hvordan vi produserer maten er alts\u00e5 ingen smal sak. <\/p>\n\n

Det er v\u00e5r fremtid dere stjeler, og vi m\u00e5 st\u00e5 og se p\u00e5. Vi er ikke lenger naive.  <\/p>\n\n

V\u00e5rt budskap til selskapene er enkelt: enten legger dere om virksomheten slik at vi unng\u00e5r klimakatastrofe og \u00f8kologisk sammenbrudd, eller s\u00e5 avvikler dere og finner noe annet \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n\n

Les hele Greenpeace-rapporten \u201cCountdown to Extinction\u201d her<\/a>, og se hvilke selskaper som har brutt sine l\u00f8fter, og hva vi og de m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene og unng\u00e5 \u00f8kologisk kollaps.  <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Noen ganger ser man tilbake p\u00e5 livet og tenker \u00abherregud, s\u00e5 naiv jeg var\u00bb. \u00c5r 2020 er et rundt og pent tall, og da m\u00f8ter mange tidligere gitte klima- og…<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":1806,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"Selskaper bryter avskogingsl\u00f8fter","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[60],"tags":[34,37,36,81,82],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-1805","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-skog-og-landbruk","tag-naturkrise","tag-skogbruk","tag-forbrukermakt","tag-indonesia","tag-palmeolje","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1805","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1805"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1805\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57073,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1805\/revisions\/57073"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1806"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1805"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1805"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1805"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=1805"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}