![\"\"](\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2019\/07\/b41c54fa-gp0stsl79_web_size.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
Denne ukas nyhet om at Brasil kan droppe hele Amazonasfondet, er en ubehagelig p\u00e5minnelse om hvem vi har \u00e5 gj\u00f8re med i tropene.<\/span><\/p>\n Valget av populisten Jair Bolsonaro som president i Brasil har sl\u00e5tt sprekker i glansbildet av den norske regnskogsatsingen. Samarbeidet g\u00e5r d\u00e5rlig om dagen. Regjeringen i Brasil vil ikke bevare regnskog, de vil anlegge flere plantasjer og la de mektige landeierne – Bolsonaros viktigste st\u00f8ttespillere –\u00a0 tjene enda mer penger. Konflikten er krystallklar. Det er god grunn til \u00e5 v\u00e6re bekymret.<\/span><\/p>\n Da holder det ikke \u00e5 vente og se, krysse fingrene og h\u00e5pe p\u00e5 at vi snart kan fortsette som f\u00f8r. Det vil si, h\u00e5pe p\u00e5 at avskogingen holder et akseptabelt tempo, og klappe oss selv p\u00e5 v\u00e5re selvgode skuldre mens vi p\u00f8ser p\u00e5 med flere milliarder. Vi m\u00e5 tenke nytt rundt regnskogbevaring.<\/span><\/p>\n Den norske regnskogsatsingen har styrket motstanderne av skograsering i regnskoglandene Norge har bidratt til styrking av urfolks rettigheter, bygget kunnskap og kapasitet i regnskogland og v\u00e6rt primus motor i det internasjonale fagmilj\u00f8et som p\u00f8nsker p\u00e5 hvordan avskogingen kan stoppes.<\/span><\/p>\n Dette er allikevel ikke \u00e5 ta problemet ved rota, og de rundt 25 milliardene vi har gitt til regnskogsatsingen, har ikke l\u00f8st problemet. Det blir mer avskoging, ikke mindre. Det er ikke s\u00e5nn at bare vi gir mer penger, s\u00e5 ordner det seg.\u00a0<\/span><\/p>\n Vi blir servert regnskog til middag<\/b><\/p>\n 80 prosent av avskogingen er et resultat av landbruk og s\u00e6rlig produksjon av r\u00e5varer som palmeolje, soya og kj\u00f8tt.\u00a0<\/span><\/p>\n Store selskaper ivrer etter \u00e5 forsikre forbrukerne om at produktene deres ikke har noe med regnskograsering \u00e5 gj\u00f8re. Det er forst\u00e5elig. Ingen forbrukere \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge de frodigste og mest mangfoldige stedene p\u00e5 jorden. Et virvar av sertifiseringer og b\u00e6rekraftsgarantier gir inntrykk av vi er p\u00e5 rett vei, men g\u00e5r man<\/span> l\u00f8ftene etter i s\u00f8mmene<\/span><\/a> finner man fort at selskaper ikke har kontroll p\u00e5 forsyningskjedene sine.<\/span><\/p>\n Greenpeace spurte nylig 50 <\/span><\/a>selskaper om hvor de skaffer r\u00e5varer som soya, palmeolje, papirmasse og kj\u00f8tt fra.\u00a0 Alle som svarte m\u00e5tte innr\u00f8mme at de handler fra selskaper forbundet med avskoging. Ingen av dem kunne vise til en troverdig plan om \u00e5 n\u00e5 null avskoging i sine forsyningskjeder.\u00a0<\/span><\/p>\n Dette er kjente selskaper som Nestl\u00e9, Unilever, PepsiCo, Kellogg, Mars, IKEA og Dr. Oetker, for \u00e5 nevne et tilfeldig utvalg<\/span><\/a>. Til sammen har de n\u00e6r full kontroll over det globale industrialiserte matsystemet. Bunnlinja i regnskogkrisen er forholdsvis enkel. Avskogingen \u00f8ker og den er drevet av den globale r\u00e5vareproduksjonen og et matsystem som ikke er b\u00e6rekraftig.<\/span><\/p>\n Gir penger med den ene h\u00e5nden, handler r\u00e5varer med den andre<\/b><\/p>\n Derfor m\u00e5 vi se handel, mat og regnskogsatsing i en st\u00f8rre sammenheng. Vi kan ikke gi penger med den ene h\u00e5nda og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvide markedet for r\u00e5varer som soya, palmeolje eller t\u00f8mmer med den andre.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n Regjeringen har v\u00e6rt nerv\u00f8se for \u00e5 begrense bruken av regnskograserende palmeolje p\u00e5 biodrivstofftanken i Norge. <\/span>Frykten har v\u00e6rt at Indonesia vil saks\u00f8ke Norge<\/span><\/a> for diskriminering under regelverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO), eller <\/span>gjengjelde med \u00e5 kj\u00f8pe mindre laks fra Norge.<\/span><\/a>\u00a0<\/span><\/p>\n Her gir man alts\u00e5 milliarder av regnskogpenger til Indonesia, men har ikke turt \u00e5 forby palmeolje p\u00e5 drivstofftanken i frykt for at Indonesia da ikke vil kj\u00f8pe norsk oppdrettslaks foret p\u00e5 soya fra Brasil.<\/span><\/p>\n Saken illustrerer et grunnleggende problem med v\u00e5r innsats for \u00e5 stoppe avskogingen; vi vil gjerne bidra til \u00e5 bevare regnskog, men vi vil ikke samtidig g\u00e5 etter dem som tjener penger p\u00e5 \u00e5 rasere den.<\/span><\/p>\n Her burde Norge v\u00e6rt t\u00f8ffere, tatt en lederrolle i \u00e5 se handel, forbruk og avskoging i en st\u00f8rre sammenheng, og l\u00f8ftet det opp p\u00e5 den internasjonale agendaen. Det er en risikabel rolle \u00e5 innta, men skal vi vinne kampen mot regnskog\u00f8deleggelse, m\u00e5 pengebevilgninger akkompagneres med politisk mot.\u00a0<\/span><\/p>\n Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at det ofte ligger snevre, men mektige interesser bak det som raserer regnskog. Det er de samme interessene som har l\u00f8ftet Bolsonaro til makten i Brasil, og som n\u00e5 truer hele den norske regnskogsatsingen.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n Selskaper involvert i avskoging m\u00e5 avsl\u00f8res og ansvarliggj\u00f8res slik at de beviselig ikke tjener penger p\u00e5 v\u00e5re fremtidige generasjoners bekostning. Klarer de ikke overgangen, har de ingenting i dette \u00e5rhundret \u00e5 gj\u00f8re. Det m\u00e5 Norge t\u00f8rre \u00e5 si og kjempe for. For i hvor stor grad kan man si at regnskogsatsingen var verdt milliardene hvis avskogingen ikke stopper?<\/span><\/p>\n Denne ukas nyhet om at Brasil kan droppe hele Amazonasfondet, er en ubehagelig p\u00e5minnelse om hvem vi har \u00e5 gj\u00f8re med i tropene.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":1819,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[60],"tags":[36,37,79,88,81,82],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-1814","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-skog-og-landbruk","tag-forbrukermakt","tag-skogbruk","tag-amazonas","tag-regnskog","tag-indonesia","tag-palmeolje","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1814","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1814"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1814\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57392,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1814\/revisions\/57392"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1819"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1814"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1814"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1814"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=1814"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Block content is empty. Check the block’s settings or remove it.<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"