{"id":1863,"date":"2019-08-08T11:27:58","date_gmt":"2019-08-08T09:27:58","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=1863"},"modified":"2025-08-28T14:12:19","modified_gmt":"2025-08-28T13:12:19","slug":"noen-grunner-til-a-passe-bedre-pa-landomradene-vare","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/klimaendringer\/noen-grunner-til-a-passe-bedre-pa-landomradene-vare\/","title":{"rendered":"Noen grunner til \u00e5 passe bedre p\u00e5 landomr\u00e5dene v\u00e5re"},"content":{"rendered":"\n

Torsdag kom FNs klimapanel (IPCC) med en rapport som viser hvordan temperatur\u00f8kningen p\u00e5virker landomr\u00e5dene p\u00e5 jorda. Skal vi holde jorda sunn og levelig, m\u00e5 vi gj\u00f8re store endringer i m\u00e5ten vi beskytter landomr\u00e5dene v\u00e5re p\u00e5.<\/p>\n\n

Rapporten sier blant annet at alle typer land, blant annet skog, sletter og myrer, praktisk talt blir misbrukt. Dette gir oss b\u00e5de milj\u00f8messige og sosisale problemer.<\/p>\n\n

Dersom vi begynner \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 landomr\u00e5dene, kan vi b\u00e5de snu denne trenden, og samtidig l\u00f8se klimakrisen. Vi mener det er fire hovedgrunner til \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 landomr\u00e5dene v\u00e5re.<\/p>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n

1. Smartere bruk av landomr\u00e5der vil kunne bidra til \u00e5 l\u00f8se klimakrisen<\/strong><\/h2>\n\n

Visste du at verdens skoger gir oss en slags \u00abbuffer\u00bb mot klimakrisen? Store, sunne skoger er helt grunnleggende hvis vi skal holde global oppvarming under 1,5 grader. Skal vi holde klimaet i sjakk, er vi avhengige av \u00e5 holde den globale gjennomsnittstemperaturen maksimum 1,5 grader h\u00f8yere enn den var p\u00e5 1850-tallet. I tillegg til skogomr\u00e5dene, er ogs\u00e5 sletter og myrer kritiske \u00e5 ta vare p\u00e5. Disse omr\u00e5dene tar opp karbondioksid fra atmosf\u00e6ren, og «l\u00e5ser» det inne i planter og i jorda. Dette er jordas \u00f8kosystem, og er en viktig del av l\u00f8sningen p\u00e5 klimakrisen. Derfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 beholde disse omr\u00e5dene, og derfor m\u00e5 de gjenv\u00e6rende skogene beskyttes. Samtidig m\u00e5 de skogene som allerede er skadet, bygge seg opp igjen. Hvis vi i tillegg til dette bygger millioner av tr\u00e6r for \u00e5 gjenoppbygge skogene, istedenfor \u00e5 drive kommersielle plantasjer, kan disse omr\u00e5dene ta opp mer CO2. Plantasjene har ikke i n\u00e6rheten av den samme evnen til \u00e5 redusere utslippene.<\/p>\n\n

Men istedenfor \u00e5 gj\u00f8re dette, blir skoger og slettelandskap n\u00e5 revet ned i et h\u00f8yere tempo enn noen gang tidligere, i all hovedsak av industrielle skogbrukere. Produksjon av billig kj\u00f8tt har f\u00f8rt til at store skogomr\u00e5der har blitt erstattet av enorme buskapsfarmer og soyaplantasjer for \u00e5 mate kyr, griser og kylling. Skogene har blitt forvandlet til jordbruksomr\u00e5der, og dette frigj\u00f8r klimagassutslipp. Det er dermed ingen overraskelse at nesten en fjerdedel av de globale utslippene kommer fra jordbruk, skogbruk og andre typer landbruk, og kj\u00f8tt- og melkeproduksjon er ansvarlig for en vesentlig andel av disse utslippene.<\/p>\n\n

Hvis vi klarer \u00e5 kutte mengden kj\u00f8tt og melk vi produserer og spiser, vil vi ogs\u00e5 redusere mengden skoger som blir til jordbruksomr\u00e5der. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 halvere kj\u00f8ttforbruket i verden de neste 30 \u00e5rene (og enda mer i omr\u00e5der hvor kj\u00f8ttforbruket allerede er h\u00f8yt, som Europa og Nord-Amerika), for \u00e5 redusere utslippene og l\u00f8se klimakrisen.<\/p>\n\n

2. Vern av landomr\u00e5der betyr vern av dyreliv og planter<\/strong><\/h2>\n\n

Det er ingen hemmelighet at skoger, slettelandskap og andre naturomr\u00e5der er rike p\u00e5 plante- og dyreliv. Disse omr\u00e5dene er en gullgruve av naturlig rikdom, og inneholder titusenvis av arter. Mange av dem er ikke engang studert eller oppdaget av forskere.<\/p>\n\n

N\u00e5r disse naturlandskapene blir gjort om til industrielle jordbruksomr\u00e5der, blir denne naturrikdommen erstattet av et f\u00e5tall arter. Mange ville dyr blir dermed utrydningstruet, fordi de ikke finner n\u00e6ringen de trenger. I juni kom FN med en rapport som fortalte at opptil \u00e9n million arter er utrydningstruet p\u00e5 grunn av oss mennesker.<\/p>\n\n

For \u00e5 forhindre dette m\u00e5 vi begrense den hensynsl\u00f8se utbyggingen av industrielt jordbruk, og s\u00f8rge for at naturomr\u00e5dene kan bygges opp igjen, s\u00e5 de kan fortsette \u00e5 st\u00f8tte opp om den store variasjonen av liv som finnes p\u00e5 planeten v\u00e5r. I tillegg vil det \u00e5 bruke \u00f8kologiske jordbruksmetoder redusere bruken av kjemikalier som spr\u00f8ytemidler. Dette er godt nytt ogs\u00e5 for bier og andre insekter som ogs\u00e5 er p\u00e5 vei mot \u00e5 bli utrydningstruet.<\/p>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n

3. Et sunnere jordsmonn<\/strong><\/h2>\n\n

Flere steder blir alts\u00e5 den naturlige vegetasjonen erstattet med intensivt jordbruk. N\u00e5r vi bruker de samme landomr\u00e5dene til \u00e5 produsere flere h\u00f8stinger hvert \u00e5r, og samtidig har en voldsom bruk av kjemikalier p\u00e5 de samme omr\u00e5dene, skader vi jorda. If\u00f8lge FN har en tredel av alt land blir degradert, og vi mister 24 milliarder tonn med levedyktig jord hvert \u00e5r. Dette har \u00e5penbart ogs\u00e5 en innvirkning p\u00e5 evnen v\u00e5r til \u00e5 produsere mat.<\/p>\n\n

Hvis vi reduserer dietter som inneholder mye kj\u00f8tt, og erstatter intensivt jordbruk med en mer \u00f8kologisk tiln\u00e6rming, vil presset p\u00e5 landomr\u00e5dene reduseres, og jordas levedyktighet kan opprettholdes. Jord er dessuten enda en viktig kilde til karbonlagring, s\u00e5 det \u00e5 holde den i god stand er nok en naturlig l\u00f8sning p\u00e5 klimakrisen.<\/p>\n\n

4. Vi f\u00e5r mer mat<\/strong><\/h2>\n\n

P\u00e5 verdensbasis lider ett av ni mennesker av sult p\u00e5 grunn av matmangel. Da henger det rett og slett ikke p\u00e5 greip \u00e5 bruke s\u00e5 store landomr\u00e5der som vi gj\u00f8r, p\u00e5 \u00e5 dyrke avlinger for \u00e5 mate dyr eller produsere bioenergi.<\/p>\n\n

Hvis vi heller dyrker avlinger mennesker kan spise, kan vi skaffe nok mat til alle. Hvis vi bytter over til hovedsaklig plantebaserte dietter med mer gr\u00f8nnsaker, frukt og n\u00f8tter, trenger vi mindre land til jordbruk, og vi kan gi st\u00f8rre omr\u00e5der tilbake til naturen. Reduserer vi kj\u00f8ttforbruket, kan vi dessuten ogs\u00e5 redusere risikoen for hjertesykdommer og diabetes.<\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tSt\u00f8tt arbeidet v\u00e5rt for klima og milj\u00f8\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Sammen utgj\u00f8r vi en forskjell for den s\u00e5rbare planeten v\u00e5r.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Torsdag kom FNs klimapanel med en rapport som viser hvordan temperatur\u00f8kningen p\u00e5virker jordas landomr\u00e5der. Les fire grunner til \u00e5 ta vare p\u00e5 landomr\u00e5dene v\u00e5re.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":1869,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[1,31],"tags":[37,25,48,34],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-1863","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-klimaendringer","category-natur","tag-skogbruk","tag-losninger","tag-matproduksjon","tag-naturkrise","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1863","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1863"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1863\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57415,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1863\/revisions\/57415"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1869"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1863"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1863"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1863"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=1863"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}