{"id":2061,"date":"2019-11-11T11:06:34","date_gmt":"2019-11-11T09:06:34","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=2061"},"modified":"2023-08-22T14:38:27","modified_gmt":"2023-08-22T13:38:27","slug":"klimasoksmalet-i-lagmannsretten-dag-for-dag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/klimaendringer\/klimasoksmalet-i-lagmannsretten-dag-for-dag\/","title":{"rendered":"Klimas\u00f8ksm\u00e5let i lagmannsretten – dag for dag"},"content":{"rendered":"\n
\"\"

Day 1 of the second court case in Oslo courts, where Norwegian youth environmental group, Nature and Youth, and Greenpeace; are suing the Norwegian government for new oil drilling in the Arctic.<\/figcaption><\/figure>\n\n

05.11.2019<\/strong><\/h2>\n\n

– Makten over framtida v\u00e5r ligger i deres hender<\/strong><\/p>\n\n

Klimas\u00f8ksm\u00e5let handler om oss unge sin fremtid og makten ligger i deres hender, sa Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom, henvendt til dommerne p\u00e5 f\u00f8rste dag av klimarettssaken i Borgarting lagmannsrett.<\/strong><\/p>\n\n

Tirsdag 5. november startet ankesaken i klimas\u00f8ksm\u00e5let hvor Greenpeace og Natur og Ungdom har saks\u00f8kt staten for utlysning av oljeblokker gjennom 23. konsesjonsrunde. <\/strong>Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon er partshjelpere i ankesaken som g\u00e5r for retten frem til 14. november.<\/p>\n\n

SKRIV UNDER: ja til et oljefritt arktis!<\/a><\/div>\n\n


Del 1: Innledningsforedrag fra advokatene<\/b><\/p>\n\n

Rettens f\u00f8rste dag begynte med milj\u00f8organisasjonenes innledningsforedrag av advokatene Cathrine Hambro fra advokatfirmaet Wahl-Larsen og Emanuel Feinberg fra Glittertind. Deretter fortsatte statens innledning, ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. B\u00e5de regjeringsadvokaten og milj\u00f8organisasjonenes advokater presenterte hovedargumentene som vil bli f\u00f8rt for retten og som de vil komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 i dagene som kommer.<\/span><\/p>\n\n

Norge gj\u00f8r ikke nok for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene<\/b><\/p>\n\n

Da saken gikk for tingretten i 2017 argumenterte milj\u00f8organisasjonene for at vedtaket om \u00e5 lyse ut oljeblokker i 23. konsesjonsrunde var i strid med Grunnlovens milj\u00f8paragraf 112 og dermed ugyldig. De anf\u00f8rte argumenter langs to hovedlinjer: Hensynet til klimaet, og lokal s\u00e5rbarhet. Ogs\u00e5 i ankesaken er det disse to hovedlinjene som er f\u00f8rende for argumentasjonen. I tillegg vil milj\u00f8organisasjonene, som sist, vise at det er gjort en rekke saksbehandlingsfeil som ogs\u00e5 medf\u00f8rer at vedtaket er ugyldig.<\/span><\/p>\n\n

I innledningsforedraget brukte Hambro og Feinberg mye tid p\u00e5 \u00e5 forklare hvorfor vedtaket m\u00e5 kjennes ugyldig p\u00e5 bakgrunn av klimaargumentet. Hambro forklarte at temperaturen p\u00e5 kloden stiger og at denne temperaturstigningen p\u00e5 ingen m\u00e5te er under kontroll. Til tross for Parisavtalens m\u00e5l om \u00e5 holde temperaturstigningen ned mot 1,5 grader, ligger man langt unna denne ambisjonen. Med klimapolitikken som f\u00f8res i verden i dag vil vi f\u00e5 3-4 grader oppvarming allerede om 70-80 \u00e5r. Det er h\u00f8yst tvilsomt om menneskeheten vil kunne tilpasse seg en slik utvikling. Denne saken handler derfor om \u00e5 <\/span>bevare <\/span><\/i>samfunnet mest mulig slik det er, for barna v\u00e5re og etterslekten.  Ny produksjon av petroleum vil derimot undergrave rettsstaten og v\u00e5re menneskerettigheter.<\/span><\/p>\n\n

Milj\u00f8organisasjonenes advokater trakk frem en rekke eksempler p\u00e5 hvordan norske myndigheter ikke har klart \u00e5 oppfylle klimam\u00e5lene de har satt seg. Advokatene viste til klimavitenskapen som er godt dokumentert og som sl\u00e5r fast at de p\u00e5viste petroleumsreservene i verden allerede overstiger det vi kan bruke om vi skal klare \u00e5 n\u00e5 temperaturm\u00e5lene i Parisavtalen. I en slik kontekst har det stor betydning at Norge \u00e5pner et nytt omr\u00e5de med storstilt utvinning i Barentshavet. En utvinning av disse ressursene vil komme i tillegg til det som allerede er funnet i dag. Feltene vil heller ikke komme i drift f\u00f8r etter 2030, i strid med v\u00e5re klimam\u00e5l. <\/span><\/p>\n\n

        – Er det naturens og samfunnets t\u00e5legrenser som b\u00f8r utfordres? Eller er det nye utvinningstillatelser for petroleum langt inn i fremtiden som skal utfordres? spurte Hambro.<\/span><\/p>\n\n

Alle utslipp teller<\/b><\/p>\n\n

I tingretten fikk milj\u00f8organisasjonene medhold i at Grunnloven \u00a7 112 er en rettighetsbestemmelse. Det vil si at det finnes en grense eller en \u00abmateriell skranke\u00bb som overskrides dersom milj\u00f8konsekvensene er alvorlige nok. Dommen fra tingretten ga imidlertid ikke milj\u00f8organisasjonene medhold i at denne materielle skranken var overtr\u00e5dt ved utlysningen av 23. konsesjonsrunde. I dommen st\u00e5r det blant annet at de aktuelle omr\u00e5dene ville st\u00e5 for en \u00abmarginal\u00bb \u00f8kning av norske klimagassutslipp. Dette gikk Hambro hardt imot:<\/span><\/p>\n\n

        – Alle utslipp, over hele kloden, er marginale. Marginale utslipp skaper klimakrisen. Er det lov \u00e5 \u00f8delegge kloden bare det skjer litt etter litt? <\/span><\/p>\n\n

Det er i Norge det skjer<\/b><\/p>\n\n

Tingretten mente heller ikke at norske myndigheter kan ta ansvar for utslippene som kommer fra forbrenningen av <\/span>eksportert<\/span><\/i> olje og gass, alts\u00e5 olje og gass som forbrennes i andre land. Milj\u00f8organisasjonenes advokater forklarte hvorfor de ikke er enige i denne konklusjonen. <\/span><\/p>\n\n

        – Selv om utslippene forbrennes i andre land, s\u00e5 foreg\u00e5r selve handlingen (utvinningstillatelsene) som utl\u00f8ser disse utslippene i Norge. \u00c5 skulle overse at norsk oljeproduksjon f\u00f8rer til utslipp globalt er \u00e5 late som at klimakrisen ikke eksisterer.<\/span><\/p>\n\n

Oljevirksomhet: Norges viktigste industri?<\/b><\/p>\n\n

Det var en langt mer ydmyk regjeringsadvokat vi fikk se i \u00e5pningsforedraget i lagmannsretten enn i tingretten. I tingretten i 2017 hevdet Sejersted at saks\u00f8kerne bedrev en \u00abfrirettslig kampanje\u00bb og et \u00absirkus\u00bb som ikke h\u00f8rte hjemme i rettssalen. I dag var tonen en annen. Sejersted \u00e5pnet med \u00e5 fortelle viktigheten av s\u00f8ksm\u00e5let som det f\u00f8rste klimas\u00f8ksm\u00e5let i norske domstoler. S\u00f8ksm\u00e5let vil ogs\u00e5 ha stor betydning for den videre petroleumsvirksomheten p\u00e5 norsk sokkel, som han omtalte som \u00abNorges viktigste industri\u00bb.<\/span><\/p>\n\n

Regjeringsadvokaten bestred ikke faktagrunnlaget som saks\u00f8kerne legger frem om alvoret i klimakrisen, men er uenig i om man kan bruke Grunnloven \u00a7 112 til \u00e5 sette en grense for norsk petroleumsvirksomhet. Regjeringsadvokaten mener at det ikke er grunnlag for \u00e5 tolke inn en grense, eller materiell skranke, mot norsk oljeeksport i bestemmelsen. Han argumenterte blant annet med at det ikke er slik det internasjonale klimasamarbeidet er bygget opp i dag, og at ansvaret m\u00e5 ligge i det landet hvor utslippene skjer. Ettersom det allerede er iverksatt en rekke tiltak for de nasjonale utslippene av norsk oljeproduksjon mente Sejersted at statens tiltaksplikt etter \u00a7 112 tredje ledd i dette tilfellet er oppfylt.<\/span><\/p>\n\n

Advokat Hambro argumenterte p\u00e5 sin side at de tiltakene staten viser til ikke oppfyller m\u00e5let, nemlig at utslippene ikke g\u00e5r ned.<\/span><\/p>\n\n

Hvordan skal Grunnloven \u00a7 112 tolkes?<\/b><\/p>\n\n

I f\u00f8rste runde i tingretten var det stor uenighet mellom partene om hvordan man skal forst\u00e5 tolkningen av Grunnlovens milj\u00f8paragraf. En oppsummering av uenigheten kan leses <\/span>her<\/span><\/a>. Ogs\u00e5 i denne runden opprettholder staten og den saks\u00f8kende part sine opprinnelige standpunkter. Milj\u00f8organisasjonene mener at Grunnloven \u00a7 112 gir rettigheter, og dermed begrensninger for hva staten kan gj\u00f8re. Regjeringsadvokaten p\u00e5 sin side mener at \u00a7 112 f\u00f8rste ledd m\u00e5 ses p\u00e5 som en grunnsetning som ikke utl\u00f8ser noen slik plikt. <\/span><\/p>\n\n

Det er ogs\u00e5 uenighet mellom partene om hva denne plikten i tilfelle inneb\u00e6rer. Milj\u00f8organisasjonene mener at den ogs\u00e5 inneb\u00e6rer \u00e5 avst\u00e5 fra visse handlinger, dersom disse kan v\u00e6re skadelige for et levelig milj\u00f8. Regjeringsadvokaten p\u00e5 sin side mener at det kun m\u00e5 v\u00e6re snakk om en s\u00e5kalt \u201cpositiv\u201d plikt, det vil si aktive handlinger som kan kompensere for negative milj\u00f8konsekvenser og at staten dermed ikke plikter \u00e5 avst\u00e5 fra oljeboring i nord. Begge partene vil utdype disse argumentene mer i dagene som kommer. <\/span><\/p>\n\n

Del 2: Partsinnlegg fra organisasjonene<\/b><\/p>\n\n

I siste del av rettssakens f\u00f8rste dag var det duket for partsinnlegg fra de saks\u00f8kende milj\u00f8organisasjonene. Lederne fra organisasjonene forklarte hvorfor de mener at utlysningen av 23. konsesjonsrunde bryter med Grunnloven \u00a7 112 b\u00e5de i et klima- og et s\u00e5rbarhetsperspektiv. Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, sa at hvis det er noe land i hele verden skal ta klimatrusselen, og de vitenskapelige fakta som sl\u00e5r fast at atmosf\u00e6ren har en t\u00e5legrense, p\u00e5 alvor, s\u00e5 er det Norge:<\/span><\/p>\n\n

        – Siden Ekofisk kom i produksjon i 1971, har Norge i snart 50 \u00e5r hentet opp over 15 milliarder tonn CO2, i form av olje og gass. Dette har tjent Norge godt, det har muliggjort en livsstil hvor vi har et mer enn dobbelt s\u00e5 h\u00f8yt direkte karbonavtrykk per innbygger enn gjennomsnittsmennesket p\u00e5 jordkloden.<\/span><\/p>\n\n

Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet, forklarte hvorfor organisasjonen har involvert seg som partshjelper i klimas\u00f8ksm\u00e5let: <\/span><\/p>\n\n

        – Tildelingene i 23. konsesjonsrunde bryter med Grunnlovens bestemmelse om at b\u00e5de naturmangfoldet og produksjonsevnen bevares, ogs\u00e5 for framtidige generasjoner. Derfor har Naturvernforbundet g\u00e5tt inn som partshjelp i klimas\u00f8ksm\u00e5let. Fordi vi \u00f8nsker \u00e5 la naturen g\u00e5 i arv. Fordi framtidige generasjoner skal kunne bo i et land med en rik og robust natur, ogs\u00e5 til havs. Fordi framtidige generasjoner skal kunne h\u00f8ste av havets rike fiskeressurser. Fordi vi skal v\u00e6re en nasjon som styrer i tr\u00e5d med vitenskap og kunnskap, og ikke p\u00e5 oljeindustriens premisser.<\/span><\/p>\n\n

Ungdom er skikkelig bekymra!<\/b><\/p>\n\n

Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom, forklarte i sitt partsinnlegg hvorfor ungdom er opptatt av denne saken og hvordan det store gapet mellom de n\u00f8dvendige tiltakene som trengs for \u00e5 unng\u00e5 katastrofale klimaendringer og den politikken som f\u00f8res i dag p\u00e5virker dagens ungdom:<\/span><\/p>\n\n

        – Det er v\u00e5r framtid det er snakk om. Ungdom er skikkelig bekymra for klimakrisa og det p\u00e5virker den psykiske helsa v\u00e5r. Det er bare \u00e5 snakke med helses\u00f8stre og -br\u00f8dre rundt om i Norge.  Vi f\u00e5r ikke sove p\u00e5 natten fordi vi opplever at v\u00e5r grunnlovsfesta rett til et sunt milj\u00f8 ikke blir respektert. Unge har like stor rett til et levelig milj\u00f8 som voksne, men p\u00e5 grunn av manglende handling i dag vil vi ikke f\u00e5 de samme mulighetene som v\u00e5re foreldre og besteforeldre. Vi vil ha konkrete tiltak, ikke tomme l\u00f8fter. Dette handler om min framtid og framtida til alle barn og unge. Og makta over v\u00e5r framtid ligger i <\/span>deres<\/span><\/i> hender. <\/span><\/p>\n\n

06.11.2019<\/span><\/b><\/h2>\n\n
\n

\u201cTa klimabudskapet v\u00e5rt p\u00e5 alvor!\u201d: Klimaforskerne vitner<\/strong><\/p>\n

Dag to i ankerunden av Klimas\u00f8ksm\u00e5let har inkludert partshjelpsforklaring fra Besteforeldrenes klimaaksjon og vitneutsagn fra sakkyndige vitner, klimaforskerne Eystein Jansen og Bj\u00f8rn H. Samset.<\/p>\n

Barnebarns interesse i mente: Besteforeldrenes klimaaksjons partsforklaring av tidligere h\u00f8yesterettsdommer Ketil Lund<\/strong><\/p>\n

Siste runde av partshjelpsforklaringene ble gjort av representant for partshjelp Besteforeldrenes klimaaksjon, Ketil Lund. Lund er tidligere h\u00f8yesterettsdommer, og var ogs\u00e5 representant for Besteforeldrenes klimaaksjon i tingretten.<\/p>\n

Lunds forklaring tok for seg bakgrunnen for at Besteforeldrenes klimaaksjon har g\u00e5tt inn i Klimas\u00f8ksm\u00e5let.<\/p>\n

–          Vi ser n\u00f8dvendigheten av \u00e5 engasjere domstolene i situasjonen vi st\u00e5r i, p\u00e5 grunn av livsgrunnlaget v\u00e5rt. Besteforeldrenes klimaaksjon har klimaengasjement som eneste form\u00e5l, og det er f\u00f8rst og fremst v\u00e5re barnebarns interesser vi tenker p\u00e5.<\/p>\n

Han mener hans egen generasjon har ansvar for utviklingen som har f\u00f8rt oss inn i en klimakrise.<\/p>\n

–          Flere av oss er mindre forblindet av den um\u00e5telige rikdommen i landet v\u00e5rt, enn det de styrende er. Vi f\u00f8ler et ansvar for det vi har medvirket til, ikke bare for v\u00e5re egne etterkommere, men for alle verdens innbyggere. Urfolk i Arktis, p\u00e5 \u00f8ysamfunn, det er helt andre folkegrupper enn nordmenn som vil rammes hardest av verdens fundamentale urettferdighet, som vi har trukket alle fordeler av, og som vi t\u00e5ler s\u00e5 inderlig vel.<\/p>\n

Lund forklarte at Grunnloven er det som n\u00e5 kan hjelpe mot handlingslammede politikere.<\/p>\n

–          Grunnlovens paragraf 112 er siste skanse i det som kan beskytte oss mot politikernes uegnethet, og deres frykt for \u00e5 gj\u00f8re det helt n\u00f8dvendige for \u00e5 unng\u00e5 den globale katastrofen vi ser utfolde seg. Dette er en kjerne i en fungerende rettsstat, og regjeringens standpunkt demonstrerer godt grunnlaget for menneskerettslige grunnlovsbeslutninger. Det er stor avstand mellom prinsipielle standpunkt, og hvordan vi makter \u00e5 etterleve dem i dagens virkelighet, sa Lund.<\/p>\n

Lund var videre klar p\u00e5 at klimagassutslippene Norge skaper med oljeproduksjon, p\u00e5 ingen m\u00e5te kan veies opp for gjennom andre utslippsreduserende tiltak.<\/p>\n

–          Retten lar v\u00e6re \u00e5 ta stilling til utslippene, fordi den minimale skaden av dem etter rettens oppfatning er eliminert gjennom tiltakene som staten har iverksatt. Men tiltakene har ikke f\u00f8rt til noen reduksjoner av de stadig \u00f8kende utslippene siden 1990 og fram til dag. Likevel skal disse tiltakene veie opp for nye utslipp. Tingretten forst\u00e5r ikke forskjellen p\u00e5 skadeavvergende tiltak og tiltak som pr\u00f8ver \u00e5 pynte p\u00e5 ulike utslippskilder, p\u00e5pekte Lund.<\/p>\n

Et tydelig vitenskapelig budskap: Sakkyndige vitner<\/strong><\/p>\n

Eystein Jansen, professor ved Bjerknessenteret<\/p>\n

Professor ved Bjerknessenteret og forfatter av flere rapporter fra FNs klimapanel Eystein Jansen var f\u00f8rste sakkyndige vitne for milj\u00f8organisasjonene. Han gikk innledningsvis inn p\u00e5 situasjonen for verden i dag, hvor 2019 ligger an til \u00e5 bli det nest varmeste \u00e5ret mellom 1990 og fram til n\u00e5. Varmen p\u00e5virker flere deler av verden, og oppvarmingen er st\u00f8rre p\u00e5 land enn til havs, fordi havet varmes opp tregere.<\/p>\n

Han tok ogs\u00e5 for seg klimaendringene i Arktis mer spesifikt. For eksempel er niv\u00e5et av sj\u00f8is i Arktis nedadg\u00e5ende. Dette henger tett sammen med global oppvarming, fordi havet gir fra seg mye mer varme, og absorberer mer varme, n\u00e5r det ikke er beskyttet av islag.<\/p>\n

–          Havet har dessuten en \u00f8kning p\u00e5 25 centimeter de siste hundre \u00e5rene. Det skjer en \u00f8kende havstigning, og den forventes \u00e5 \u00f8ke raskere framover enn vi har sett de siste ti\u00e5rene. Grunnen til dette er smelting av isbreer p\u00e5 land, forklarte Jansen.<\/p>\n

If\u00f8lge ham kan halvparten av det som observeres av forskning p\u00e5 klimaendringer i Arktis, tilskrives menneskeskapte faktorer.<\/p>\n

–          En viktig drivkraft til at dette skjer er klimagassene, og her er karbondioksid viktigst. Den klart mest betydelige faktoren er menneskeskapte utslipp av klimagasser. Hvordan temperaturen vil v\u00e6re i framtida, er dermed avhengig av utslippene framover, p\u00e5pekte Jansen.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder hvordan klimaendringene p\u00e5virker Norge, understreket Jansen at vi ogs\u00e5 vil v\u00e6re vitne til endringer her.<\/p>\n

–          Forskere peker p\u00e5 at dersom det blir varmere i Norge, noe det vil bli, s\u00e5 ser vi mer ekstremnedb\u00f8r. Hvis vi reduserer utslippene, reduserer vi ogs\u00e5 ekstremnedb\u00f8ren. Effekten av dette kan vi se p\u00e5 flom og gjerne storflom i indre str\u00f8k.<\/p>\n

Avslutningsvis gikk Jansen inn p\u00e5 at dersom vi skal n\u00e5 m\u00e5lene i Parisavtalen, har Norge et s\u00e6rskilt ansvar.<\/p>\n

–          Det som m\u00e5 til, er utslippsendringer som stabiliserer klimaendringene. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om 1,5 grader oppvarming, m\u00e5 vi ned p\u00e5 nullutslipp globalt innen 2050. Og utslippene per n\u00e5 g\u00e5r ikke nedover, de g\u00e5r bare litt saktere opp enn tidligere. Norske utslipp er omtrent 25 prosent h\u00f8yere enn gjennomsnittet i EU. Vi har g\u00e5tt litt ned, men vi ligger fremdeles over 1990-niv\u00e5. Vi er en rik nasjon med stort historisk ansvar. Alle beregninger sier derfor at v\u00e5re klimam\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re mye h\u00f8yere enn 40% kutt f\u00f8r 2030. forklarte Jansen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Bj\u00f8rn Samset, seniorforsker ved Cicero \u2013 senter for klimaforskning<\/em><\/p>\n

Seniorforsker ved Cicero, Bj\u00f8rn Samset, tok for seg de mer generelle klimaendringene og hva Norge kan gj\u00f8re for \u00e5 stabilisere dem.<\/p>\n

–          Jo lavere vi vil ha den globale temperatur\u00f8kningen, jo f\u00f8r m\u00e5 utslippene ned. Alle scenarier som klarer m\u00e5lene i Parisavtalen, inneb\u00e6rer raskere reduksjoner i utslipp enn vi har n\u00e5. Vi har ogs\u00e5 langt st\u00f8rre reserver av olje, kull og gass enn vi kan bruke hvis vi skal v\u00e6re i tr\u00e5d med klimabudsjettene, innledet Samset.<\/p>\n

Han gikk ogs\u00e5 inn p\u00e5 noen av grunnene til at vi n\u00e5 er vitne til klimaendringer. Verden har lenge, i tusenvis av \u00e5r, brukt kull som energikilde, men vi har aldri erstattet kullenergi med annen energi, kun brukt mer energi fra andre kilder.<\/p>\n

–          Det er samfunnets energibruk som har gjort fossilt brensel mulig. De nye reservene etter at vi begynte \u00e5 bruke andre kilder enn kull, har lagt seg opp\u00e5 det allerede eksisterende energiforbruket. Ingen kilder g\u00e5r merkbart ned, og i all hovedsak har samfunnets utvikling hatt st\u00f8rre og st\u00f8rre bruk av energi. Men n\u00e5 har vi havnet i en situasjon hvor vi har l\u00e5st oss til en energibruk som slipper ut klimagasser. Vi er stadig p\u00e5 rekordh\u00f8ye CO2-utslipp og de utslippene har g\u00e5tt ut i det naturlige kretsl\u00f8pet. Spr\u00f8yter du inn mer karbon i det naturlige kretsl\u00f8pet, f\u00e5r du en \u00f8kning av karbondioksid i atmosf\u00e6ren, som igjen har f\u00f8rt til global oppvarming, forklarte Samset.<\/p>\n

Han forklarte videre at Paris-avtalen har forklart hva vi skal gj\u00f8re, nemlig \u00e5 \u00f8ke evnen v\u00e5r til \u00e5 tilpasse oss effekten av klimaendringene. Dette gjelder alle deler av samfunnet. Og det vi allerede har lovet, er ikke godt nok.<\/p>\n

–          Hvis alle land holder det de har lovet, legger vi oss p\u00e5 en linje mot 3-3,5 graders global oppvarming. Det er ekstremt mye, og vil blant annet gi oss store problemer med matproduksjonen i store deler av verden.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder klimas\u00f8ksm\u00e5let mer spesifikt, forklarte Samset at 23. konsesjonsrunde, som er gjenstand for s\u00f8ksm\u00e5let, handler om \u00e5 \u00f8ke mengden ressurser av olje.<\/p>\n

–          Dette handler om de reservene vi vet om at finnes. Hvis vi brenner alle disse, f\u00e5r vi utslipp langt over m\u00e5lene. Vi har alts\u00e5 mye, mye mer reserver enn vi kan bruke i henhold til m\u00e5lene.<\/p>\n

Han avsluttet med \u00e5 be retten om \u00e5 ta klimabudskapet til forskerne p\u00e5 alvor, samtidig som det er viktig \u00e5 ta hensyn til tap av biologisk mangfold n\u00e5r man lager klimapolitikk.<\/p>\n<\/div>\n\n

07.11.2019<\/span><\/b><\/h2>\n\n

Konsekvensutredningen er ikke tilstrekkelig!<\/strong><\/p>\n\n

P\u00e5 ankesakens tredje dag slaktet to professorer i samfunns\u00f8konomi de \u00f8konomiske vurderingene som skulle bli bakgrunnen for tildelingene i 23. konsesjonsrunde. Deretter begynte milj\u00f8organisasjonenes hovedinnlegg, hvor advokatene viste retten hvordan Grunnlovens milj\u00f8paragraf kun kan tolkes som en reell rettighetsbestemmelse som verner retten til et levelig klima.<\/p>\n\n

Mange alvorlige feil: Samfunns\u00f8konomer slakter finansielt grunnlag for oljeboring<\/strong><\/p>\n\n

Knut Einar Rosendahl, professor ved NMBU, og Mads Greaker, professor ved OsloMet, er sakkyndige vitner i s\u00f8ksm\u00e5lets ankerunde. De har tidligere sett p\u00e5 de \u00f8konomiske vurderingene gjort f\u00f8r tildelingen av utvinningstillatelser i Barentshavet s\u00f8r\u00f8st, og fant mange alvorlige feil:<\/p>\n\n