{"id":472,"date":"2017-07-30T00:00:00","date_gmt":"2017-07-30T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/master.k8s.p4.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/472\/skal-statoil-virkelig-fa-bore-fritt-i-alkefuglenes-matfat\/"},"modified":"2023-08-30T11:11:04","modified_gmt":"2023-08-30T10:11:04","slug":"skal-statoil-virkelig-fa-bore-fritt-i-alkefuglenes-matfat","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/natur\/skal-statoil-virkelig-fa-bore-fritt-i-alkefuglenes-matfat\/","title":{"rendered":"Skal Statoil virkelig f\u00e5 bore fritt i alkefuglenes matfat?"},"content":{"rendered":"\n
\"PICTURED:SUMMARY:Barents<\/figure>\n\n

Greenpeace-skipet Arctic Sunrise er n\u00e5 i Barentshavet for \u00e5 overv\u00e5ke og protestere mot Statoils boringer. Hovedm\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 fatte at verden ikke kan lete etter mer olje, s\u00e6rlig i omr\u00e5der med s\u00e5rbart dyreliv, om vi skal kunne stoppe klimaendringene i tide. Det er ogs\u00e5 derfor vi har saks\u00f8kt staten, sammen med Natur og Ungdom.<\/strong><\/p>\n\n

Som del av kampanjen mot leteboringene har ogs\u00e5 vi lest gjennom tusenvis av sider med bores\u00f8knader<\/a>, levert h\u00f8ringer, og klaget til Milj\u00f8verndepartementet n\u00e5r v\u00e5re innvendinger blir overkj\u00f8rt \u2013 til tross for at milj\u00f8myndighetene opprinnelig frar\u00e5det boring i disse s\u00e5rbare omr\u00e5dene.<\/p>\n\n

I den prosessen har vi oppdaget at hensynet til sj\u00f8fugl p\u00e5 \u00e5pent hav er enda svakere enn vi hadde trodd, og mye svakere ved tilsvarende boringer i 2014. P\u00e5 \u201csj\u00f8fugl-br\u00f8nnene\u201d Mercury, Isfjell og Pingvin satte Milj\u00f8direktoratet i 2014 i sin tillatelse som vilk\u00e5r<\/a> at tettheten av sj\u00f8fugl p\u00e5 \u00e5pent vann m\u00e5tte overv\u00e5kes kontinuerlig av uavhengige eksperter, og at boring i oljef\u00f8rende lag ikke skulle finne sted om det var h\u00f8y sj\u00f8fugltetthet p\u00e5 vannet \u2013 som ble definert som mer enn 10 sj\u00f8fugl\/km2. Det h\u00f8res lite ut, men studiene viste at omr\u00e5det sv\u00e6rt sjelden hadde s\u00e5 h\u00f8ye tettheter.<\/p>\n\n

Disse kravene er imidlertid helt borte i \u00e5r<\/h2>\n\n

I \u00e5r skal Statoil f\u00e5 overv\u00e5ke sj\u00f8fuglene selv, operere uten grenseverdier, og kun sende en rapport etterp\u00e5. Dette skjer til tross for at ny kunnskap viser at det er sv\u00e6rt sannsynlig med veldig h\u00f8ye tettheter av sj\u00f8fugl p\u00e5 flere av nettopp disse borestedene, i en ekstremt s\u00e5rbar livsfase.<\/p>\n\n

\"PICTURED:Common<\/figure>\n\n

I sum ser det ut til at mens kunnskapen om sj\u00f8fuglenes vandings- og oppsamlingsomr\u00e5der i Barentshavet har g\u00e5tt opp, har kravene til b\u00e5de uavhengig overv\u00e5kning og tiltak for \u00e5 beskytte de r\u00f8dlistete sj\u00f8fuglbestandene fra blant annet Bj\u00f8rn\u00f8ya, Hopen og Finnmarkskysten g\u00e5tt ned. Det er uakseptabelt.<\/p>\n\n

NINA produserte en god rapport basert p\u00e5 sj\u00f8fugloverv\u00e5kingen i 2014, se vedlagt. Rapporten inneholder b\u00e5de info om metodisk og krevende kartleggingsarbeid, og anbefalinger for senere prosjekter. Arbeidet har ogs\u00e5 blitt videref\u00f8rt gjennom sj\u00f8fuglprogrammet Seatrack<\/a>, som delvis er betalt av oljeindustrien, s\u00e5 de kjenner definitivt til resultatene, selv om de er lite omtalt p\u00e5 Statoils skryte-side<\/a> om \u00e5rets boringer i Barentshavet.<\/p>\n\n

Som Dagsrevy-innslaget<\/a> fra mai i \u00e5r viser tydelig, viser Seatrack-studiene at Barentshavet brukes mer, ikke mindre, av sj\u00f8fugl fra ulike populasjoner, hele \u00e5ret. Tilsvarende kart er ogs\u00e5 i NINA-rapporten, som ogs\u00e5 viser at store mengder sj\u00f8fugl samles s\u00f8r\u00f8st i Barentshavet p\u00e5 sensommer\/h\u00f8st, dessverre akkurat i det nye havomr\u00e5det omr\u00e5det Statoil n\u00e5 vil bore i. Denne kunnskapen kom etter at Ola Borten Moe \u00e5pnet Barentshavet S\u00f8r\u00f8st for oljevirksomhet, men f\u00f8r regjeringen begynte \u00e5 tildele lisenser gjennom 23. konsesjonsrunde, i strid med egne fagetaters r\u00e5d.<\/p>\n\n

\"PICTURED:Humpback<\/figure>\n\n

I Milj\u00f8direktoratets vedtak om oljeleting ved Korpfjell (for\u00f8vrig ogs\u00e5 ved Koigen), framkommer det at disse studiene viser at man kan forvente betydelige konsentrasjoner av sj\u00f8fugl p\u00e5 \u00e5pent hav ved borestedene, flere hundre fugl per kvadratkilometer. Se blant annet side 9 i Milj\u00f8direktotatets \u201cvedtak om oljeleting p\u00e5 Korpfjell<\/a>\u201d, der de skriver at \u201cdata viser store konsentrasjoner av sj\u00f8fugl ved lokasjonen til Korpfjell, b\u00e5de i sommer- og h\u00f8stperioden. Dette gjelder s\u00e6rlig polarlomvi, som har tettheter opp mot 200 ind\/km2 i sommersesongen og over 100 om h\u00f8sten.\u201d<\/p>\n\n

Man vet ikke sikkert hvor alle disse sj\u00f8fuglene kommer fra, eller hvor de dukker opp hvert \u00e5r, slik at det vanskelig \u00e5 si hvilke bestander som blir rammet av eventuelle oljes\u00f8l. Merk ogs\u00e5 at store sj\u00f8fuglkolonier p\u00e5 blant annet Hopen og Novaja Zemlja ikke er omfattet av lysloggerstudiene i Seatrack. Man vet dermed ikke om disse samles omkring Korpfjell, lengre nord, eller et annet sted i Barentshavet.<\/p>\n\n

Til tross for denne potensielt gigantiske sj\u00f8fugltettheten, er milj\u00f8kravene overfor sj\u00f8fugl ved \u00e5rets oljeboringer kraftig redusert i forhold til 2014: Det er n\u00e5 ikke eksperter, men normalt mannskap p\u00e5 supplyb\u00e5tene som skal se etter sj\u00f8fugl. Observasjonene skal ikke rapporteres l\u00f8pende, men samles og sendes Milj\u00f8direktoratet for arkivering etter endt boring. Det er heller ikke stilt en eneste grenseverdi for hvor mye sj\u00f8fugl det kan v\u00e6re f\u00f8r boring i m\u00e5 stoppes eller utsettes.<\/p>\n\n

\"PICTURED:SUMMARY:Greenpeace<\/figure>\n\n

De samme svake vilk\u00e5rene er stilt p\u00e5 b\u00e5de Gemini, Korpfjell og Koigen, til tross for at b\u00e5de Statoil og Milj\u00f8direktoratet anerkjenner at boring og eventuelle utslipp ved alle disse br\u00f8nnene kan inneb\u00e6re betydelig sj\u00f8fuglproblematikk.<\/p>\n\n

Dette er nesten ufattelig. Det kan virke som om norske myndigheter bevisst glemmer alt de har l\u00e6rt om b\u00e5de sj\u00f8fugl, s\u00e5rbarhet og milj\u00f8hensyn bare for at Statoil skal f\u00e5 lov til \u00e5 bore disse ekstrembr\u00f8nnene s\u00e5 raskt og effektivt som de \u00f8nsker seg.<\/p>\n\n

Vi finner ingen grunn til at Statoil selv skal overv\u00e5ke sj\u00f8fuglkonsentrasjonene, og hvertfall ingen grunn til at det ikke skal v\u00e6re grenser for hvor mye s\u00e5rbar og r\u00f8dlistet sj\u00f8fugl som flyter p\u00e5 vannet f\u00f8r de m\u00e5 stanse boringen.<\/p>\n\n

Greenpeace har klaget vedtaket og vilk\u00e5rene inn for Milj\u00f8verndepartementet og Vidar Helgesen. Det virker \u00e5penbart at tillatelsene b\u00f8r endres, om man i det hele tatt mener alvor med l\u00f8ftene om at denne virksomheten skal foreg\u00e5 p\u00e5 en milj\u00f8forsvarlig m\u00e5te.  <\/p>\n\n

Dessverre tok det Helgesen mindre enn en uke \u00e5 vurdere klagen og avsl\u00e5 kravet om strengere vilk\u00e5r for sj\u00f8fugl. Milj\u00f8vernministeren hevder i fullt alvor at oljevernberedskapen er s\u00e5 god at det ikke spiller noen rolle hvor mye forsvarsl\u00f8s sj\u00f8fugl som kan komme til \u00e5 flyte p\u00e5 havet i boreomr\u00e5det mens Statoil leter etter olje. Jeg er faktisk sjokkert og skremt. Tydeligere kan det neppe sies at Statoil f\u00e5r gj\u00f8re som de vil. Hensynet til alke, krykkje og lomvi er enn\u00e5 en grunn til at vi m\u00e5 ut og gj\u00f8re jobben for ham, i tillegg til klimaansvaret.<\/p>\n\n

Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Greenpeace-skipet Arctic Sunrise eri Barentshavet for \u00e5 protestere mot Statoil. Verden kan ikke lete etter mer olje, s\u00e6rlig i omr\u00e5der med s\u00e5rbart dyreliv.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":818,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"Skal Statoil f\u00e5 bore i alkefuglenes matfat?","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[58,31],"tags":[29,33,89],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-472","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energi","category-natur","tag-fossilenergi","tag-biologiskmangfold","tag-dyr","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/472","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=472"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/472\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57450,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/472\/revisions\/57450"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/818"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=472"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=472"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=472"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=472"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}