{"id":49001,"date":"2021-09-13T10:46:16","date_gmt":"2021-09-13T09:46:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=49001"},"modified":"2024-03-07T13:55:21","modified_gmt":"2024-03-07T12:55:21","slug":"kvinnene-som-grunnla-greenpeace","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/historier\/greenpeace\/kvinnene-som-grunnla-greenpeace\/","title":{"rendered":"Kvinnene som grunnla Greenpeace"},"content":{"rendered":"\n

Artikkelen ble sist oppdatert 7. mars 2024<\/em><\/p>\n\n

For 50 \u00e5r siden var det ingen som kunne forestille seg at en sj\u00f8reise i protest mot atompr\u00f8vesprengning skulle bli begynnelsen p\u00e5 en verdensomspennende bevegelse for milj\u00f8 og fred. Mange var involvert i \u00e5 organisere den f\u00f8rste sj\u00f8reisen og det som skulle bli Greenpeace. Her \u00f8nsker vi \u00e5 fremheve noen som altfor ofte har blitt oversett: kvinnene.<\/p>\n\n

\n

Mange venter p\u00e5 at Martin Luther King Jr. eller Mahatma Gandhi skal komme tilbake, men de er borte. Det er oss n\u00e5.<\/p>\nMarian Wright Edelman<\/cite><\/blockquote>\n\n

Dorothy Stowe<\/h2>\n\n
\n<\/lite-youtube>\n<\/div><\/figure>\n\n

Dorothy Stowe ville ha fylt 100 \u00e5r i desember 2020. Hun sovnet stille inn for ti \u00e5r siden i Vancouver i Canada, hvor hun var med p\u00e5 \u00e5 grunnlegge Greenpeace med ektemannen Irving og andre pasifister og \u00f8kologer. <\/p>\n\n

Dorothy hadde et stort hjerte og jobbet iherdig for \u00e5 oppn\u00e5 sosial forandring. I Greenpeace\u2019 tidlige \u00e5r hadde Dorothy et st\u00f8dig og inkluderende n\u00e6rv\u00e6r som inspirerte folk til \u00e5 hjelpe og s\u00f8rget for at alle f\u00f8lte seg verdsatte og betydningsfulle i bevegelsen. <\/p>\n\n

Marie Bohlen<\/h2>\n\n
\"Dorothy
Dorothy Stowe og Marie Bohlen. Foto: Greenpeace
\u00a9 Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Marie Bohlen var en naturillustrat\u00f8r, medlem i milj\u00f8organisasjonen Sierra Club og pasifist. I 1967 flyttet hun med familien sin til Vancouver i Canada, hvor de ble kjent med Dorothy og Irving Stowe. Sammen grunnla de Don\u2019t Make A Wave-komiteen, som senere skulle bli Greenpeace.<\/p>\n\n

Under en diskusjon om hvordan man kunne stoppe USAs atompr\u00f8vesprengninger i Alaska, foreslo Marie i februar 1970 at en seilte opp til pr\u00f8vesprengningsomr\u00e5det for \u00e5 vise motstand mot bomben. Dette ble alts\u00e5 den aller f\u00f8rste Greenpeace-kampanjen.<\/p>\n\n

Dorothy Metcalfe<\/h2>\n\n
\"Dorothy
Fra venstre: Dorothy Stowe, Rex Weyler, Dorothy Metcalfe. Bildet er fra 2004. Foto:
\u00a9 Rex Weyler<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Dorothy Metcalfe (f\u00f8dt Harris) hadde v\u00e6rt journalist i avisen the Winnipeg Tribune da hun m\u00f8tte journalisten Ben Metcalfe. Under den f\u00f8rste Greenpeace-kampanjen gjorde hun hjemmet sitt om til et \u201cradiorom\u201d. Derfra formidlet hun radiomeldinger fra Ben, som var om bord p\u00e5 Phyllis Cormack, og videre til verdens medier. Da USA dr\u00f8yde pr\u00f8vesprengningen og mannskapet vurderte \u00e5 legge trygt til havn i Kodiak i Alaska, oppmuntret Dorothy dem til \u00e5 fortsette videre mot Aleutene, \u00f8ygruppa der pr\u00f8vesprengningen skulle skje. \u201cMomentumet bygger seg opp\u201d, r\u00e5det hun. Dorothy lobbet mot kanadiske parlamentarikere, noe som f\u00f8rte til tre politiske forslag som oppfordret USA til \u00e5 avlyse testingen. <\/p>\n\n

Zoe Hunter<\/h2>\n\n
\"\"
Zoe Hunter. Foto: Privat<\/figcaption><\/figure>\n\n

Zoe Hunter (f\u00f8dt Rahim) var medlem i Storbritannias kampanje for atomnedrusting da hun m\u00f8tte Bob Hunter i London i 1962. Hun introduserte ham til de pasifistiske verkene til Bertrand Russell, og tok ham med p\u00e5 en fredsmarsj til Aldermastons atomanlegg i 1963. Det var Hunters f\u00f8rste politiske protest. Zoe jobbet med Dorothy Stowe og Dorothy Metcalfe for \u00e5 skaffe forsyninger til de to f\u00f8rste Greenpeace-skipene.<\/p>\n\n

Ann-Marie Horne og Mary Lornie<\/h2>\n\n

Ann-Marie Horne og Mary Lornie fra New Zealand var de to f\u00f8rste kvinnene om bord p\u00e5 et seilas forbundet med en Greenpeace-kampanje. Om bord p\u00e5 skipet Vega seilte de inn i det franske atompr\u00f8vesprengningsomr\u00e5det p\u00e5 Moruroa-korall\u00f8ya i 1973. <\/p>\n\n

Da franske sj\u00f8menn bordet Vega og angrep David McTaggart og Nigel Ingram, tok Ann-Marie Horne bilder, og Mary Lornie filmet. Franskmennene konfiskerte videokameraet, men Ann-Marie klarte \u00e5 smugle filmen forbi de franske sikkerhetsvaktene. Frankrike hevdet at deres menn bordet fart\u00f8yet ubev\u00e6pnet og uten \u00e5 sl\u00e5 et eneste slag, og antydet at McTaggart ble s\u00e5ret da han falt mens han «fors\u00f8kte \u00e5 kaste sj\u00f8folkene v\u00e5re tilbake i sj\u00f8en». Ann-Maries fotografier \u2013  som viste mishandlingen av McTaggart og Ingram \u2013 gikk imidlertid verden rundt og beviste at den franske regjeringen hadde l\u00f8yet om angrepet.<\/p>\n\n

Linda Spong<\/h2>\n\n
\"Linda
Linda Spong maler skipet James Bay i 1976.
\u00a9 Greenpeace \/ Rex Weyler<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Kunstneren og musikeren Linda Spong var med p\u00e5 \u00e5 starte Greenpeaces hvalkampanje sammen med ektemannen Paul. I 1974 reiste de til Japan sammen med s\u00f8nnen Yasha og tolkene Maya Koizumi og Michiko Sakata for \u00e5 bygge opp en hvalbevegelse blant japanske forskere og st\u00f8ttespillere.<\/p>\n\n

I 1977 var hun med p\u00e5 Greenpeace-b\u00e5ten Meander, som blokkerte et skip med representanter fra 15 oljeselskaper ved en oljetankerhavn nord i British Columbia. Linda er fortsatt aktiv i kampanjen for \u00e5 innf\u00f8re et forbud mot oljetankere p\u00e5 den kanadiske kysten.<\/p>\n\n

Taeko Miwa og Carlie Trueman<\/h2>\n\n
\"Taeko
Taeko Miwa under et m\u00f8te p\u00e5 Greenpeace sitt f\u00f8rste kontor i Vancouver i Canada.
\u00a9 Greenpeace \/ Rex Weyler<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Taeko Miwa og Carlie Trueman var en del av Greenpeaces f\u00f8rste hvalkampanje. Trueman var en ivrig dykker og Greenpeaces f\u00f8rste gummib\u00e5tspesialist. Hun l\u00e6rte opp besetninger i drift og vedlikehold av gummib\u00e5tene som senere skulle bli et Greenpeace-ikon. Miwa ble en milj\u00f8forkjemper etter at hun var vitne til den grusomme kvikks\u00f8lvforgiftningen i Minamata Bay i Japan. Hun drev kampanjer mot luftforurensning i Japan og jobbet som Greenpeace sin japanske oversetter.<\/p>\n\n

\n

If I dreamed natural dreams of being a natural woman doing what a woman does when she\u2019s natural, I would have a revolution.<\/strong><\/p>\nNikki Giovanni<\/strong><\/cite><\/blockquote>\n\n

Bobbi Hunter og Marilyn Kaga<\/h2>\n\n

Bobbi Hunter (Innes) var med p\u00e5 \u00e5 starte den f\u00f8rste hvalkampanjen, hun var leder av det f\u00f8rste Greenpeace-kontoret i Vancouver og samlet inn store summer til hval- og selkampanjene. Som prosjektleder for et stort nettverksselskap hadde hun oversikt over hundrevis av teknikere, og disse ferdighetene tok hun med seg til Greenpeace. Bobbi ble en n\u00f8kkelperson i organiseringen av Greenpeace. I 1976 blokkerte Bobbi og Marilyn Kaga, som de f\u00f8rste kvinnene, det russiske hvalfangerne p\u00e5 harpunb\u00e5ten Vlasny.<\/p>\n\n

Kvinner sto regelmessig i frontlinjen under Greenpeace-aksjonene mot hval- og selfangst p\u00e5 starten av 1970-tallet. Eileen Chivers, Henrietta Nielson, Bonnie MacLeod, Bree Drummond, Mary-Lee Brassard og Susi Leger var noen av kvinnene som deltok i aksjonene.<\/p>\n\n

Susi Newborn og Denise Bell<\/h2>\n\n

Susi Newborn og Denise Bell \u00f8nsket \u00e5 konfrontere islandske hvalfangere i den nordlige delen av Stillehavet og trengte et skip. De kj\u00f8pte Rainbow Warrior i London. Dette var det f\u00f8rste skipet Greenpeace noensinne eide. Newborn og Bell samlet inn penger for \u00e5 kj\u00f8pe den 134 fot lange tr\u00e5leren, som da het Sir William Hardy, og fikk hjelp av Newborns barndomsvenn Athel von Koettlitz til \u00e5 sette skipet i stand.<\/p>\n\n

Skipet satte seil v\u00e5ren 1978 med besetning fra Nederland, Frankrike, Storbritannia, S\u00f8r-Afrika, Sveits, New Zealand, Australia, USA og Canada. Aktivistene konfronterte islandske og spanske hvalfangere. I tillegg avsl\u00f8rte de det britiske skipet Gem, som ulovlig dumpet atomavfall i havet. Newborn skrev en personlig bok om historien om Rainbow Warrior, \u201cA Bonfire in My Mouth\u201d.<\/a><\/p>\n\n

Navnet Rainbow Warrior stammer fra boken Warriors of the Rainbow<\/a> skrevet av William Willoya og Vinson Brown, som begge var aleuter. I boka sp\u00f8r en 12 \u00e5r gammel gutt oldemoren sin «Hvorfor har det skjedd s\u00e5 f\u00e6le ting med folket v\u00e5rt?» Bestemoren forteller gutten om en profeti som sier at en dag vil mennesker hele verden st\u00e5 sammen for \u00e5 redde jorden fra undergang, og at disse menneskene vil bli kjent som regnbuens krigere. Denne historien inspirerte Greenpeace, og den dag i dag fortsetter oldemoren i Willoya og Browns bok \u00e5 kaste sitt lys og sin visjon over Greenpeace.<\/p>\n\n

\n\n

Historiene til kvinnene som var en del av bevegelsen som startet Greenpeace, blir ofte oversett. Selv om Amchitka-seilasen til syvende og sist bare fraktet med seg menn, ville innsatsen aldri blitt noe av uten kvinnenes p\u00e5virkning og st\u00f8tte p\u00e5 bakken. Bob Hunter, en annen Greenpeace-grunnlegger, kommenterte i ettertid at det hadde v\u00e6rt et feiltrinn \u00e5 legge avg\u00e5rde med kun menn om bord, og mente at halve besetningen p\u00e5 Phyllis Cormack skulle ha v\u00e6rt kvinner.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mange var involvert i \u00e5 organisere den f\u00f8rste sj\u00f8reisen og det som skulle bli Greenpeace. Her framhever vi noen som altfor ofte har blitt oversett: kvinnene.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":49067,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[26],"tags":[53],"p4-page-type":[47],"class_list":["post-49001","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-greenpeace","tag-greenpeacefakta","p4-page-type-historier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49001","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=49001"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49001\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":59548,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49001\/revisions\/59548"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/49067"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=49001"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=49001"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=49001"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=49001"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}