{"id":49029,"date":"2021-09-13T15:01:49","date_gmt":"2021-09-13T14:01:49","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=49029"},"modified":"2023-08-28T11:29:57","modified_gmt":"2023-08-28T10:29:57","slug":"50-ar-med-greenpeace-en-prat-med-rex-weyler","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/historier\/greenpeace\/50-ar-med-greenpeace-en-prat-med-rex-weyler\/","title":{"rendered":"50 \u00e5r med Greenpeace: En prat med Rex Weyler"},"content":{"rendered":"\n
\"Rex
\u00a9 Rogue Collective \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n


Rex Weyler var direkt\u00f8r i Greenpeace Foundation, redakt\u00f8r for det aller f\u00f8rste nyhetsbrevet v\u00e5rt, og medgrunnlegger av Greenpeace International i 1979. Her tar vi en prat med Rex om aktivisme, kampanjevirksomhet, milj\u00f8vern og Greenpeace sin fortid, n\u00e5tid og framtid. <\/strong><\/p>\n\n

N\u00e5r begynte du \u00e5 bry deg om naturen?<\/strong><\/p>\n\n

Som liten var jeg s\u00e5 heldig at jeg bodde i naturlige omgivelser, med elver, skoger, \u00e5ser og hav jeg kunne utforske. Men jeg visste ikke hvor skj\u00f8rt alt dette var. Senere ble jeg vitne til at ur\u00f8rt natur ble tilintetgjort for \u00e5 gi plass til kj\u00f8pesentre, motorveier og parkeringsplasser. Rachels Carsons bok Den tause v\u00e5ren<\/em> l\u00e6rte meg mer om krisen, og da Cuyahoga-elva i Ohio tok fyr p\u00e5 grunn av forurensning i 1969, inns\u00e5 jeg hvor alvorlig krisen faktisk var. Av Gregory Bateson, Arne N\u00e6ss, taosimen og urfolksvennene mine begynte jeg \u00e5 l\u00e6re hvordan jeg kunne tenke og leve i samspill med naturen.<\/p>\n\n

Hva s\u00e5 du for deg at Greenpeace skulle bli? S\u00e5 du for deg en verdensomspennende organisasjon med millioner av st\u00f8ttespillere i 55 land?<\/strong><\/p>\n\n

P\u00e5 en m\u00e5te. P\u00e5 70-tallet gikk vi inn for \u00e5 skape en verdensomspennende \u00f8kologibevegelse, som ikke fantes den gangen, og vi regnet med at bevegelsen ville spre seg rundt i verden. Til \u00e5 begynne med tror jeg de fleste av oss var mer interessert i en global bevegelse enn en global organisasjon. Vi ville at folk skulle forsvare det biologiske mangfoldet og s\u00e5rbare \u00f8kosystemer. Friends of the Earth og andre organisasjoner oppstod rundt den samme tiden. Etter hvert som Greenpeace-kontorer dukket opp rundt i verden, m\u00e5tte vi etablere en struktur, og dermed grunnla vi Greenpeace International i Amsterdam i 1979. N\u00e5 er bevegelsen s\u00e5 sterk at den vil fortsette med eller uten enkeltorganisasjoner. Fridays for Future og Extinction Rebellion er eksempler p\u00e5 hvordan bevegelsen utvikler seg. Dette er mer eller mindre hva jeg h\u00e5pet at skulle skje.<\/p>\n\n

\"The

Deltakere p\u00e5 det f\u00f8rste m\u00f8tet i Greenpeace International p\u00e5 takterrassen til Greenpeace Nederland i Amsterdam. Foto: \u00a9 Greenpeace \/ Rex Weyler<\/figcaption><\/figure>\n\n

Hva er den st\u00f8rste risikoen du tok?<\/strong><\/p>\n\n

Jeg f\u00f8lte at risikoen var st\u00f8rst den gangen vi faktisk man\u00f8vrerte gummib\u00e5tene v\u00e5re mellom hvalene og de store hvalfangstskipene i 1975. I l\u00f8pet av de to \u00e5rene i forveien, og i l\u00f8pet av to m\u00e5neder til sj\u00f8s mens vi lette etter hvalfangstfl\u00e5ter, hadde jeg ikke tenkt over konsekvensene av det vi planla. S\u00e5 mens jeg stod i baugen p\u00e5 gummib\u00e5ten, med hvaler foran oss og en harpunb\u00e5t bak oss, gikk det opp for meg at hvis vi ble truffet av en av disse hundrekilos eksploderende harpunene, ville vil bli drept umiddelbart. Jeg ble plutselig skrekkslagen, men jeg hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 fortsette \u00e5 st\u00e5 der jeg stod. Det er og blir min mest skremmende opplevelse i Greenpeace.<\/p>\n\n

\"\"
En Greenpeace-gummib\u00e5t kj\u00f8rer opp til russiske hvalfangere nord i Stillehavet. Foto:  \u00a9 Greenpeace \/ Rex Weyler<\/figcaption><\/figure>\n\n

Hvilke r\u00e5d om aktivisme ville du gitt ditt yngre selv? <\/strong><\/p>\n\n

Jeg ville r\u00e5det mitt yngre selv til \u00e5 v\u00e6re mer bevisst p\u00e5 andres motivasjoner og intensjoner. Jeg tror jeg noen ganger var naiv, og at jeg var for tolerant overfor store egoer. Jeg vil ogs\u00e5 r\u00e5de til mer beskjedenhet i m\u00f8te med de utfordringene vi gir oss selv. Selvsikkerhet er hjelpsomt, men overmot er ikke det. Jeg var ikke klar over hvor lett verdiene og visjonene v\u00e5re for et \u00f8kologisk samfunn kunne misforst\u00e5s og til og med forvrenges. Jeg ville ogs\u00e5 r\u00e5det til \u00e5 v\u00e6re freidigere og mer kompromissl\u00f8se i visse tilfeller. Vi inngikk ofte kompromisser for \u00e5 blidgj\u00f8re andre deler av samfunnet og milj\u00f8bevegelsen. Noen ganger var kompromissene kanskje nyttige, men i andre tilfeller lot vi budskapet v\u00e5rt vannes ut.<\/p>\n\n

Hva var den beste kampanjen og aksjonen du noensinne var involvert i?<\/strong><\/p>\n\n

Hvalkampanjen p\u00e5 70-tallet var nok den mest vellykkede, fordi den oppn\u00e5dde to viktige m\u00e5l: Den f\u00f8rte til et hvalfangsmoratorium i 1982, og mange hvalbestander begynte \u00e5 komme seg igjen. Vi \u00f8nsket ogs\u00e5 at denne kampanjen skulle sette i gang en \u00f8kologibevegelse, noe den gjorde. <\/p>\n\n

Men en av favorittaksjonene mine var \u201ctestblokaden\u201d av en supertanker. I 1981, mens vi jobbet p\u00e5 Vancouver-kontoret v\u00e5rt, leste Rod Marining i avisa at et oljetankskip skulle ankomme farvannet mellom Seattle og Vancouver tre dager senere. Tankeren var fylt med vann, som en \u201ctest\u201d p\u00e5 hvor enkelt et oljetankskip kunne man\u00f8vrere disse kystn\u00e6re str\u00f8kene, og skulle reklamere for en oljehavn. Vi diskuterte hva vi kunne gj\u00f8re, da kontorleder Julie McMaster, veldig hverdagslig, sa: \u201cDere b\u00f8r gj\u00f8re en testblokade\u201d.<\/p>\n\n

\"\"
Greenpeace-skipet Norsal underveis i \u201ctestblokaden\u201d av oljetankskipet B.T. San Diego i Juan de Fuca-stredet mellom Canada og USA. \u00a9 Greenpeace \/ Rex Weyler<\/figcaption><\/figure>\n\n

Da lo vi godt, og tenkte: Dette er perfekt! Vi tipset pressen om at vi skulle utf\u00f8re en \u201ctestblokade\u201d mot oljetankerens \u201ctestferd\u201d. Vi skj\u00f8nte at vi var inne p\u00e5 noe da journalistene ogs\u00e5 lo. Planen var \u00e5 blokkere innl\u00f8pet til Juan de Fuca-stredet, som tankskipet m\u00e5tte kj\u00f8re gjennom. Tre dager senere satt vi klare p\u00e5 vannet med gummib\u00e5ter og en liten flotilje av seilb\u00e5ter, mens tv-stasjonenes kamerafolk hang over oss i helikoptre. Vi stoppet tankskipet tvert, og video og bilder gikk sin seiersgang i hele USA og Canada. Vi ble arrestert av kystvakten og tatt med til varetekt nord for Seattle. Pressen fulgte etter oss, og vi fortalte politiet at det bare var en test. Vi sp\u00f8kte om \u00e5 teste h\u00e5ndjernene, teste fengselet, og politiet lo, de ogs\u00e5. Alle var p\u00e5 v\u00e5r side. Da en betjent brakte oss mat p\u00e5 cella (hamburgere fra en fastfood-sjappe), slengte hun posen p\u00e5 bordet og sa \u201ctest dette\u201d. Hele kampanjen var kjempemorsom, og oljehavna ble aldri bygget. Dette er en av favorittkampanjene mine fordi den ble til p\u00e5 bare tre dager, alle hadde det artig, og ideen kom ikke fra en erfaren aktivist, men fra den beskjedne kontorlederen v\u00e5r, Julie.  <\/p>\n\n

Hva slags kampanje ville du utf\u00f8rt for \u00e5 oppn\u00e5 omveltning i dag?<\/strong><\/p>\n\n

For \u00e5 skape omveltning m\u00e5 man v\u00e6re kreativ og gj\u00f8re noe uventet. N\u00e5r milj\u00f8grupper gj\u00f8r det alle forventer av dem, forandrer ingenting seg. N\u00e5r det gjelder global oppvarming ville jeg for eksempel foresl\u00e5tt at man ikke gj\u00f8r det forutsigbare og drar p\u00e5 neste klimakonferanse, men snarere gj\u00f8r noe helt uventet. Boikott klimakonferansen. <\/p>\n\n


Hvorfor?<\/strong><\/p>\n\n

Fordi den neste klimakonferansen i Glasgow i november blir det trettifjerde klimatoppm\u00f8tet siden det f\u00f8rste i 1979, og ingen av disse konferansene har oppn\u00e5dd noe av betydning.<\/p>\n\n

Det er blitt avholdt 34 klimakonferanser p\u00e5 42 \u00e5r, og i l\u00f8pet av den tiden har menneskers klimautslipp doblet seg. CO2-niv\u00e5ene i atmosf\u00e6ren har g\u00e5tt fra 337 deler per million (ppm) til 420 ppm, havene kveles med forsuring, korallrevene d\u00f8r, skogene brenner, og verdens politikere forbrenner jetflybensin for \u00e5 tvinne tomler p\u00e5 toppm\u00f8ter. Jeg ville foresl\u00e5tt at man slutter \u00e5 gi legitimitet til dette tullet. Boikott. Organiser en felles boikott med andre milj\u00f8organisasjoner, og begrunn den. Hold egne m\u00f8ter regionalt og p\u00e5 internett. Ford\u00f8m regjeringenes bl\u00f8ffing og tomme l\u00f8fter. I stedet kan dere dra til hver eneste store kystby i verden og male framtidens havniv\u00e5 p\u00e5 husveggene for \u00e5 illustrere hvor mye havet vil stige etter at Antarktis og Gr\u00f8nlandsisen smelter. Gi folk noe helt nytt, ikke en traust rutine. <\/p>\n\n

De store sosiale bevegelsene som faktisk har forandret noe gjennom historien, har klart \u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det uventede p\u00e5, \u00e5 sprenge de gjeldende paradigmene og dermed f\u00e5tt folk til \u00e5 tenke nytt.<\/p>\n\n

Hva skal til for at bevegelser og organisasjoner lever lenge og er motstandsdyktige? <\/strong><\/p>\n\n

Det er enorm forskjell p\u00e5 en bevegelse og en organisasjon. Bevegelsene for fred, borgerrettigheter, kvinners rettigheter og andre har overlevd i \u00e5rhundrer fordi de har en solid deltakerbase og klare m\u00e5l som ikke har blitt fullstendig oppn\u00e5dd. Av lignende grunner vil milj\u00f8bevegelsen sannsynligvis vare langt inn i framtiden.<\/p>\n\n

Organisasjoner kan derimot komme og g\u00e5. Sosiale organisasjoner f\u00e5r st\u00f8tte og innflytelse fordi de tar opp et tema folk bryr seg om og virker effektive. Jeg sier \u201cvirker\u201d fordi en organisasjon kan leve lenge p\u00e5 omd\u00f8mmet sitt og markedsf\u00f8ring, selv om den er mindre effektiv enn st\u00f8ttespillerne tror. Hvis en effektiv sosial organisasjon skal vare over tid, trenger den en \u201cmenighet\u201d som tror at organisasjonen spiller en avgj\u00f8rende rolle, at ledelsen har integritet, og at den kan oppn\u00e5 ekte forandring. <\/p>\n\n

Vellykkede organisasjoner oppst\u00e5r gjerne fordi en gruppe mennesker har en kreativ id\u00e9 om hvordan man kan ta tak i et problem folk flest er noenlunde bevisste p\u00e5. Kreativitet er avgj\u00f8rende for organisasjonens begynnelse og vekst. Men etter hvert som organisasjonen vokser og blir mer strukturert, er det mulig at kreativiteten er noe man demper snarere enn noe man oppmuntrer til. \u00c5 holde p\u00e5 kreativiteten er n\u00f8kkelen til vellykkede organisasjoner. Per definisjon finnes det ingen formel for kreativitet. Heller enn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 formalisere kreativiteten l\u00e6rer vellykkede organisasjoner seg \u00e5 skape god grobunn for kreativitet, \u00e5 overvinne byr\u00e5kratiske roller og \u00e5 la nye ideer flomme i alle niv\u00e5ene av organisasjonen. <\/p>\n\n

Hvor finner du h\u00e5p?<\/strong><\/p>\n\n

Det er et popul\u00e6rt sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5 for tiden, og jeg tror det skyldes at s\u00e5 mange av oss er bekymret for menneskehetens framtid. Vi m\u00f8ter nedsl\u00e5ende hindringer, motstand, vranghet og likegyldighet, s\u00e5 vi s\u00f8ker naturligvis mot h\u00e5p. H\u00e5pet er en god sinnsramme fordi det \u00e5pner opp veier til handling, men h\u00e5p er ikke en strategi. For \u00e5 l\u00f8se et problem trenger man en grundig forst\u00e5else av problemet, forholdene som ligger til grunn, og en anerkjennelse av de overordnede systemene og kreftene som spiller inn. En vrangforestilling om h\u00e5p er definitivt ikke hjelpsomt.<\/p>\n\n

Jeg finner h\u00e5p i selve naturen. Det er dit jeg tror at menneskeheten m\u00e5 vende blikket. Vi l\u00f8ser ikke problemene v\u00e5re med konferanser, teknologi, reiser til verdensrommet eller \u00f8konomisk vekst. Disse vrangforestillingene skaper flere problemer. Jeg tror vi nok en gang m\u00e5 bli med i det \u00f8kologiske samfunnet. Vi m\u00e5 bli naturens l\u00e6rlinger og l\u00e6re hvordan de naturlige omgivelsene v\u00e5re faktisk holder ut og overlever som et levende system. Jeg tror vi m\u00e5 legge til side stoltheten v\u00e5r og gjenskape balansen med de naturlige systemene og prosessene p\u00e5 hele jorda. Her er jeg helt p\u00e5 linje med taoismen og enkelte urfolk: Vi m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 respektere moder jord, kilden til alt liv. Ingenting overlever alene. Vi overlever kun i samspill med den levende orden. Det er der jeg leter etter h\u00e5p. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En prat med Rex Weyler, medgrunnlegger av Greenpeace International, om aktivisme, kampanjevirksomhet, milj\u00f8vern og Greenpeace sin fortid, n\u00e5tid og framtid. <\/p>\n","protected":false},"author":41,"featured_media":48512,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[26],"tags":[53,76],"p4-page-type":[47],"class_list":["post-49029","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-greenpeace","tag-greenpeacefakta","tag-hvalfangst","p4-page-type-historier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49029","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/41"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=49029"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49029\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57401,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49029\/revisions\/57401"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/48512"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=49029"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=49029"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=49029"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=49029"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}