{"id":49983,"date":"2022-01-28T12:59:53","date_gmt":"2022-01-28T11:59:53","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=49983"},"modified":"2023-10-19T13:07:26","modified_gmt":"2023-10-19T12:07:26","slug":"greenpeace-knallhardt-ut-mot-bolsonaro-om-regnskog","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/skog-og-landbruk\/greenpeace-knallhardt-ut-mot-bolsonaro-om-regnskog\/","title":{"rendered":"Greenpeace knallhardt ut mot Bolsonaro om regnskog"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Jair Bolsonaro er en trussel mot urfolk og milj\u00f8. <\/figcaption><\/figure>\n\n

En ny rapport, utgitt av Greenpeace og urfolksorganisasjonen APIB, er n\u00e5del\u00f8s i sin kritikk av den brasilianske presidenten. Organisasjonene mener bestemt at EU ikke skal styrke b\u00e5ndene sine til Bolsonaro med en handelsavtale, og at en avtale vil v\u00e6re farlig for regnskog og urfolk.<\/strong><\/p>\n\n

Rapporten Dangerous man, dangerous deals<\/a> er tydelig p\u00e5 at en handelsavtale mellom EU og Mercosur-landene, hvor Brasil er det mektigste medlemslandet, ikke m\u00e5 ratifiseres. Tettere handelsrelasjoner eller klimakvotehandel med Bolsonaros regjering er med p\u00e5 \u00e5 bel\u00f8nne en politisk agenda som aktivt saboterer milj\u00f8et og menneskerettighetene.<\/p>\n\n

Les hele rapporten her<\/a>.<\/p>\n\n

Med data fra det brasilianske romforskningsinstituttet INPE, det samfunns\u00f8komiske instituttet INESC, Den pastorale landkommisjonen og en rekke andre, sl\u00e5r organisasjonene fast at \u201cBolsonaro-effekten\u201d har f\u00e5tt dystre konsekvenser p\u00e5 en rekke omr\u00e5der:<\/p>\n\n

Avskoging<\/h2>\n\n

Jair Messias Bolsonaro ble innsatt som president 1. januar 2019. I l\u00f8pet av tiden hans som president, har avskogingsraten i Amazonas \u00f8kt med over 75 prosent.<\/p>\n\n

\"\"
Drastisk \u00f8kning i avskogingen av Amazonas. Kilde: INPE.<\/figcaption><\/figure>\n\n

Etter rekordh\u00f8y avskoging i 2003, iverksatte Brasil en handlingsplan som skulle forhindre avskogingen. Og den fungerte: Mellom 2004 og 2012 ble avskogingen redusert med 83 prosent. Men like etter at han dannet regjering, satte Bolsonaro effektive tiltak mot avskoging til side, og innf\u00f8rte sine egne falske l\u00f8sninger. Bolsonaro brukte de neste \u00e5rene p\u00e5 \u00e5 aktivt undergrave de statlige organene som h\u00e5ndhever lovverket mot avskoging. Ressurser, lover og tiltak man hadde h\u00e5ndfaste bevis p\u00e5 at fungerte ble kuttet ut eller lagt p\u00e5 hylla. I 2021 presenterte Bolsonaro sin egen Amazonas-plan. Planen ville \u00f8ke<\/em> avskogingen med 16 prosent sammenlignet med niv\u00e5et fra 2018. Han erkl\u00e6rte ogs\u00e5 at Brasil ville f\u00e5 slutt p\u00e5 all ulovlig avskoging innen 2030, noe sv\u00e6rt f\u00e5 s\u00e5 noen grunn til \u00e5 tro p\u00e5. Dagen etter kuttet Bolsonaro Brasils milj\u00f8budsjett for 2021 med en fjerdedel.<\/p>\n\n

Skogbranner<\/h2>\n\n

I tillegg til den \u00f8kte avskogingen, har branner som skal rydde vegetasjon ogs\u00e5 f\u00f8rt til \u00f8kt skade p\u00e5 Brasils naturomr\u00e5der. Siden Bolsonaro ble president, har skogbrann-hotspots i brasilianske omr\u00e5der \u00f8kt med opp til 218 prosent. Et hotspot er et omr\u00e5de p\u00e5 et infrar\u00f8dt satelittbilde der det registreres varme fra en skogbrann. Kjente industrielle varmekilder er tatt ut av disse registreringene, slik at hotspotene som gjenst\u00e5r representerer branner i skog, gress, \u00e5kre eller i rester fra t\u00f8mmerhogst.<\/p>\n\n

I l\u00f8pet av Bolsonaros tre \u00e5r i regjering, har s\u00e6rlig v\u00e5tmarksomr\u00e5det Pantanal v\u00e6rt hardt rammet av branner. I tre\u00e5rsperioden m\u00e5lingene er foretatt, var sommeren 2021 spesielt kort og v\u00e5t for Amazonas\u2019 del. Derfor har antallet hotspots i Amazonas bare \u00f8kt med 1 prosent i snitt.<\/p>\n\n

\"\"\/
Sammenlignet med 2017\/2018, \u00f8kte skogbrannene i 2019\/2020 dramatisk, noe som f\u00f8rte til stor skade p\u00e5 viktige biomer (naturomr\u00e5der). Kilde: INPE.<\/figcaption><\/figure>\n\n

LES OGS\u00c5:<\/strong> Milj\u00f8krisen i Pantanal rammer dyrene<\/a><\/p>\n\n

Bolsonaro har l\u00f8yet om \u00e5rsaken til rekordbrannene. N\u00e5r han ikke skylder p\u00e5 milj\u00f8organisasjoner og urfolk, hevder han at brannene oppst\u00e5r naturlig. Faktum er at brannene stiftes av jordeiere som har skj\u00f8nt at presidenten ikke kommer til \u00e5 h\u00e5ndheve lovene for verken ulovlig avskoging eller skogbranner.<\/p>\n\n

Klima<\/h2>\n\n

Siden Bolsonaro dannet regjering, har Brasils klimagassutslipp \u00f8kt med 9,5 prosent. Mesteparten av utslippene stammer fra \u00f8kt avskoging, spesielt i Amazonas. Brasil har formelt senket klimaforpliktelsene sine til Parisavtalen. I forbindelse med COP26 i Glasgow, erkl\u00e6rte Brasil klimam\u00e5l som ser mer ambisi\u00f8se ut p\u00e5 papiret enn tidligere m\u00e5l, men regjeringen har ikke gjort rede for hvilke tall som ligger til grunn for kuttene. Analyser organisasjonen Climate Observatory har utf\u00f8rt, tyder p\u00e5 at m\u00e5lene i beste fall er p\u00e5 niv\u00e5 med de den dav\u00e6rende regjeringen satte seg i 2015.<\/p>\n\n

Urfolks- og menneskerettigheter<\/h2>\n\n

Allerede f\u00f8r han ble president, kom Bolsonaro med rasistiske utspill mot Brasils urfolk, i tillegg til \u00e5 si at han aldri ville sikre urfolk en eneste centimeter med jord. Denne retorikken er n\u00e5 gjeldende politikk. Regjeringen har alliert seg med krefter som \u00f8nsker urfolk drept og fjernet fra landomr\u00e5dene sine for \u00e5 anlegge industri der.<\/p>\n\n

Institusjoner som har ansvar for urfolkspolitikk bygges ned, og staten griper ikke inn mot vold og drap p\u00e5 urfolk. Angrepene blir stadig mer voldelige. I mai i fjor skj\u00f8t gullgruvearbeidere med maskingev\u00e6r mot yanonomi-urfolk, og to barn p\u00e5 1 og 5 \u00e5r ble drept. Rapporten peker p\u00e5 en rekke andre angrep.<\/p>\n\n

Antallet konflikter om landjord har \u00f8kt med over 40 prosent under Bolsonaro. I l\u00f8pet av 2019 og 2020 ble 50 personer registrert drept i forbindelse med konflikter om jord. 16 av ofrene var urfolk, resten jordl\u00f8se arbeidere og milj\u00f8forkjempere. I tillegg til d\u00f8dsfallene kommer et stort antall drapsfors\u00f8k og drapstrusler.<\/p>\n\n

\"\"
Landkonflikter siden 2018. Urfolks land og milj\u00f8- og menneskerettighetsforkjempere er i \u00f8kende grad truet. Kilde: Den pastorale landkommisjonen.<\/figcaption><\/figure>\n\n

I forbindelse med pandemien har Bolsonaros urfolksforakt blitt ekstra tydelig. Regjeringen har ikke satt inn smittevernstiltak i urfolkssamfunn, og over 1000 urfolk har d\u00f8dd av covid-19. Stikk i strid med gjeldende forskning leverte regjeringen malariamedisin til urfolk for \u00e5 sl\u00e5 ned covid-smitten, noe som ikke bekjemper viruset. Urfolksledere som har kritisert Bolsonaro for h\u00e5ndteringen av pandemien, har blitt hentet inn til poltitiavh\u00f8r, truet p\u00e5 livet, og fors\u00f8kt skremt til taushet.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5:<\/strong> Greenpeace bidrar med akutt st\u00f8tte til urbefolkningen i Amazonas<\/a> <\/p>\n\n

Lovverk<\/h2>\n\n

B\u00e5de milj\u00f8kriminaliteten og bruddene p\u00e5 urfolks rettigheter er systemiske og griper dypt inn i lovverk og institusjoner. Bolsonaro og hans allierte i kongressen har framskyndet behandlingen av en rekke radikale lover<\/a> som vil bygge ned naturbeskyttelsen og urfolks rettigheter enda mer. Dette er sv\u00e6rt problematisk. Lovverk og institusjoner er vanskelige \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass igjen n\u00e5r de f\u00f8rst er borte.<\/p>\n\n

Greenpeace-rapporten peker p\u00e5 andre Bolsonaro-effekter enn disse, og er verdt en gjennomlesning. <\/p>\n\n

Greenpeace krever endring i avtalen<\/h2>\n\n

Bolsonaro er ikke en p\u00e5litelig samarbeidspartner for EU eller EFTA. Likevel har disse inng\u00e5tt frihandelsavtaler med Mercosur-landene. Greenpeace forlanger at handelsavtalene med Mercosur stoppes en gang for alle. Dersom EU og EFTA er seri\u00f8se i \u00e5 ville beskytte skoger, \u00f8kosystemer og menneskerettigheter, m\u00e5 de f\u00f8rst forsikre seg om at varene de forbruker ikke lenger bidrar til avskoging og menneskerettighetsbrudd.<\/p>\n\n

Norge er med i EFTA, og skrev under p\u00e5 handelsavtalen med Mercosur i 2019. Avtalen ligger n\u00e5 til teknisk og jurdisk gjennomgang, f\u00f8r den skal stemmes over av Stortinget. En stund s\u00e5 det ut til at et flertall p\u00e5 Stortinget var imot avtalen, men n\u00e5 er det tydelig at kampen enn\u00e5 ikke er vunnet. Greenpeace, Attac Norge og en rekke andre organisasjoner kom nylig med kraftig kritikk av n\u00e6ringsminister Jan Christian Vestre<\/a> for \u00e5 ha signalisert et ja til frihandelsavtalen med Brasil. I fjor leverte vi 25 000 underskrifter fra nordmenn som vil stoppe avtalen, og vi kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 kjempe for at avskogingen stoppes og urfolks rettigheter garanteres.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Rapporten Dangerous man, dangerous deals, utgitt av Greenpeace og urfolksorganisasjonen APIB, er n\u00e5del\u00f8s i sin kritikk av Brasils president Jair Bolsonaro.<\/p>\n","protected":false},"author":41,"featured_media":49984,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[60],"tags":[34,37],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-49983","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-skog-og-landbruk","tag-naturkrise","tag-skogbruk","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49983","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/41"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=49983"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49983\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":56974,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/49983\/revisions\/56974"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/49984"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=49983"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=49983"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=49983"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=49983"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}