{"id":50048,"date":"2022-02-04T10:43:43","date_gmt":"2022-02-04T09:43:43","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=50048"},"modified":"2023-08-24T14:33:01","modified_gmt":"2023-08-24T13:33:01","slug":"fakta-om-ulv-9-ting-du-bor-vite","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/natur\/fakta-om-ulv-9-ting-du-bor-vite\/","title":{"rendered":"Fakta om ulv: 9 ting du b\u00f8r vite"},"content":{"rendered":"\n
\"Wolf
Ulv i finsk skog.
\u00a9 Markus Mauthe \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

F\u00e5 andre norske dyr skaper like mye debatt som ulven. Ulven<\/strong> har alltid eksistert i Norge, men en gang ble den vedtatt utryddet. I dag er ulven kritisk truet. L\u00e6r mer om det vakre og sjeldne rovdyret ulv<\/strong> her.<\/p>\n\n

Ulven kommer i mange former og farger<\/h2>\n\n

Vi pleier \u00e5 tenke p\u00e5 ulven<\/strong> som gr\u00e5 \u2013 ulven kalles ogs\u00e5 gr\u00e5ulv, og et av dens norske kallenavn er \u201cgr\u00e5bein\u201d \u2013 men ulvens pelsfarge kan variere veldig mye, fra hvit, til gr\u00e5, brun, beige, r\u00f8dlig og svart. Dette varierer ut fra sesong og hvor ulven holder til, og gir ulven god kamuflasje. I Skandinavia er ulvene som regel gr\u00e5brune med lysere kjeve, bryst og mage. De gr\u00e5 ulvene f\u00e5r gjerne mer gulgr\u00e5 eller r\u00f8dbrun pels om sommeren.<\/p>\n\n

I ulvens slekt, canis<\/em>, finner man ogs\u00e5 pr\u00e6rieulv, sjakal, dingo og tamhund. Ulven (canis lupus) <\/em>er den st\u00f8rste arten i hundefamilien. Skandinaviske ulver har en gjennomsnittlig vekt p\u00e5 38 kilo for voksne tisper og 47 kilo for hanner. I Nord-Amerika blir ulvene st\u00f8rre, opptil 78 kilo.<\/p>\n\n

Ulven er familiekj\u00e6r \u2026 og ganske s\u00e6r<\/h2>\n\n

Ville ulver kan bli 12-14 \u00e5r gamle, men dette er veldig sjeldent. I Norge blir ulvene sjeldent mer enn 3-4 \u00e5r gamle. Ulvene er sosiale dyr, og lever i familieflokker som best\u00e5r av ett foreldrepar og avkommene de har f\u00e5tt de siste 1-3 \u00e5rene, hvor de to foreldreulvene er ledere. Ulver er monogame, og lever i livslange parforhold med hverandre. Selv om ulvene danner flokk med familien, er de n\u00f8ye p\u00e5 at ingen andre skal ta seg inn p\u00e5 dens territorium. Ulveflokken bruker duftstoffer fra urin, avf\u00f8ring og kjertler p\u00e5 potene sine for \u00e5 signalisere at andre ulver skal holde seg unna reviret deres. Ulvens uling er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 skremme bort uvedkommende, og kan h\u00f8res en mil unna!<\/p>\n\n

\"Ung \u00a9 Antti Leinonen \/ Greenpeace<\/div>» class=»wp-image-50050″\/>
Ung ulv p\u00e5 vinterstid.
\u00a9 Antti Leinonen \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Ulven kan vandre veldig langt<\/h2>\n\n

N\u00e5r en ulveunge er rundt ett \u00e5r gammel, legger den ut p\u00e5 vandring for \u00e5 finne seg en partner den kan starte et eget revir med. Noen ulveunger vandrer ikke ut fra \u201cbarndomsreviret\u201d f\u00f8r de er fire \u00e5r gamle. Vandringen varer helt til ungulven har funnet seg et ledig omr\u00e5de og en partner, noe som kan ta alt fra noen dager til flere \u00e5r. Som oftest sl\u00e5r de seg ned ganske n\u00e6rme reviret de vokste opp i, men noen ulver har lagt ut p\u00e5 veldig lange vandringer. En ulvetispe f\u00f8dt i Hedmark labbet hele veien til den finsk-russiske grensa, 1100 km i luftlinje, og etablerte reviret sitt der.<\/p>\n\n

Ulven spiser mer elg enn sau<\/h2>\n\n

Fordi ulven jager i flokk, klarer den \u00e5 ta ned byttedyr som er mye st\u00f8rre enn den selv. I Norge og Sverige er det i all hovedsak hjortevilt som st\u00e5r p\u00e5 menyen for ulven, og spesielt elg. Den kan ogs\u00e5 ta bever, hare, villsvin og skogsfugl. Sau som g\u00e5r p\u00e5 utmarksbeite kan tas av ulv, men de vanligste \u00e5rsakene til at sau og lam g\u00e5r tapt, er sykdom, giftige planter<\/a>, p\u00e5kj\u00f8rsler og ulykker. <\/p>\n\n

Forskjellige tiltak har hjulpet mot rovdyrangrep, blant annet inngjerding av beiteomr\u00e5der og \u00e5 legge beitingen til omr\u00e5der utenfor ulvesonen. Av rundt to millioner sauer<\/a> som slippes p\u00e5 beite hvert \u00e5r, er det dokumentert at ulven tok 1409 sauer og lam i 2020. (1430 ble tapt til \u201cuspesifisert fredet rovdyr\u201d, og ikke alle sauer som g\u00e5r tapt finnes igjen. D\u00f8ds\u00e5rsak kan derfor v\u00e6re vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re.) Faktisk.no har gjort rede for at antall sauer tatt av rovdyr er mer enn halvert de siste \u00e5tte \u00e5rene<\/a>.<\/p>\n\n

Ulven var (nesten) utryddet i Norge<\/h2>\n\n

I 1845 vedtok Stortinget \u00e5 utrydde alle store rovdyr i Norge<\/a>. Staten oppmuntret til storstilt jakt p\u00e5 ulv, bj\u00f8rn, gaupe og jerv, og lovte h\u00f8ye skuddpremier til jegerne. Begrunnelsen var at rovdyrene tok altfor mye vilt. P\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet var det nesten ingen rovdyr igjen i Norge. Mengden vilt \u00f8kte, f\u00f8r den ironisk nok stupte drastisk. Fordi det ikke fantes rovdyr til \u00e5 ta syke og svake ryper, overlevde de syke rypene lenger. Syke ryper spredte sykdom videre i de store bestandene, og rypene d\u00f8de som fluer. Samspillet mellom rovdyr og byttedyr er skj\u00f8rt og viktig, og \u00e5 fjerne en hel type dyr fra et \u00f8kosystem f\u00e5r store ringvirkninger. Utover 1900-tallet kom det begrensninger i rovdyrjakten. Fra 50-tallet begynte rovdyrbestandene \u00e5 \u00f8ke, og p\u00e5 70-tallet ble ulv og bj\u00f8rn fredet.<\/p>\n\n

\"Ulv
Ulv i en norsk skog. \u00a9 Bernd Roemmelt \/ Greenpeace<\/figcaption><\/figure>\n\n

Ulven er kritisk truet<\/h2>\n\n

Ulven i Norge har status som kritisk utrydningstruet<\/a>, som vil si at den er ekstremt n\u00e6r \u00e5 bli utryddet. De st\u00f8rste truslene mot ulven er:<\/p>\n\n