{"id":50070,"date":"2022-02-10T17:01:05","date_gmt":"2022-02-10T16:01:05","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=50070"},"modified":"2025-09-04T14:54:03","modified_gmt":"2025-09-04T13:54:03","slug":"hvor-mye-vet-du-om-hvaler","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/hav\/hvor-mye-vet-du-om-hvaler\/","title":{"rendered":"Hvor mye vet du om hvaler?"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"603\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/73941fb7-gp1sub18-1024x603.jpg\" title=\"Kn\u00f8lhval i Great Barrier Reef. Foto: Paul Hilton \/ Greenpeace\" alt=\"Humpback Whale, Great Barrier Reef. \u00a9 Paul Hilton \/ Greenpeace\" class=\"wp-image-50076\" srcset=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/73941fb7-gp1sub18-1024x603.jpg 1024w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/73941fb7-gp1sub18-300x177.jpg 300w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/73941fb7-gp1sub18-768x452.jpg 768w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/73941fb7-gp1sub18-510x300.jpg 510w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/73941fb7-gp1sub18.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">En kn\u00f8lhval bryter havoverflaten utenfor Great Barrier reef i Australia. Kn\u00f8lhvaler er lette \u00e5 kjenne igjen p\u00e5 de lange sveivene (forlemmene), en tydelig pukkelrygg og en mengde med sm\u00e5 knoller p\u00e5 hodet.<div class=\"credit icon-left\"> \u00a9 Paul Hilton \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n<p><strong>Hvaler <\/strong>er enest\u00e5ende skapninger med mange skjulte egenskaper og talenter. Her er 11 fantastiske <strong>fakta om hvaler<\/strong> som viser hvor avgj\u00f8rende de er for verdenshavene.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">1. Spermhvaler har dyrerikets st\u00f8rste hjerne<\/h2>\n\n<p>Ikke bare er spermhvalen det st\u00f8rste dyret med tenner, det har ogs\u00e5 &laquo;the brains&raquo;. Verdens st\u00f8rste ekte rovdyr har en <a href=\"https:\/\/www.amnh.org\/exhibitions\/extreme-mammals\/extreme-bodies\/brains\">hjerne som veier 7-9 kilo<\/a>, over fem ganger s\u00e5 mye som v\u00e5r.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">2. Det st\u00f8rste dyret som noen gang har levd er en bl\u00e5hvalhunn<\/h2>\n\n<p>Det er nesten umulig \u00e5 forestille seg hvor stor en bl\u00e5hval er, men de er st\u00f8rre enn noen dinosaurer som noen gang er oppdaget, og kan v\u00e6re nesten like lang som en Oslo-trikk \u2013 rundt 30 meter. Bl\u00e5hvalhunner er st\u00f8rre enn hanner, s\u00e5 det st\u00f8rste dyret som noen gang har levd er en bl\u00e5hvalhunn. Hvalhunnen kalles ogs\u00e5 hvalku, og ungene hennes kalles kalver.&nbsp;<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">3. Kn\u00f8lhvalhaler er like unike som fingeravtrykkene v\u00e5re<\/h2>\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"683\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/ebcd1dda-gp0stuglp-1024x683.jpg\" title=\"Kn\u00f8lhval utenfor Elephant Island i Antarktis. Foto: Abbie Trayler-Smith \/ Greenpeace\" alt=\"Humpback Whales off Elephant Island. \u00a9 Abbie Trayler-Smith \/ Greenpeace\" class=\"wp-image-50074\" srcset=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/ebcd1dda-gp0stuglp-1024x683.jpg 1024w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/ebcd1dda-gp0stuglp-300x200.jpg 300w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/ebcd1dda-gp0stuglp-768x512.jpg 768w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/ebcd1dda-gp0stuglp-510x340.jpg 510w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/ebcd1dda-gp0stuglp.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">En kn\u00f8lhval viser fram det unike halefinnem\u00f8nsteret sitt utenfor Elefant\u00f8ya i Antarktis. Bildet ble tatt p\u00e5 en Greenpeace-ekspedisjon fra pol til pol i 2020. <div class=\"credit icon-left\"> \u00a9 Abbie Trayler-Smith \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n<p>Forskere kan identifisere individuelle kn\u00f8lhvaler ved \u00e5 se p\u00e5 markeringene p\u00e5 undersiden av halefinnen. Hver kn\u00f8lhval har er et <a href=\"https:\/\/www.hi.no\/hi\/temasider\/arter\/knolhval\">unikt m\u00f8nster under halen<\/a>, og det er spesielt nyttig at hvalene liker \u00e5 vise frem de fantastiske halefinnene n\u00e5r de dykker etter mat \u2013 det gir perfekte fotomuligheter for b\u00e5de forskere og hvalinteresserte!<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">4. Spermhvaler sover st\u00e5ende<\/h2>\n\n<figure class=\"wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-block-embed-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"Serene Whale Pod Sleeping Together In Harmony | Chasing Ocean Giants\" width=\"500\" height=\"281\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/0nVmojBaRLk?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><\/figure>\n\n<p>Det er litt vanskelig \u00e5 fatte, og h\u00f8res ikke spesielt behagelig ut, men <a href=\"https:\/\/www.nationalgeographic.com\/photography\/article\/sperm-whales-nap-sleeping-photography-spd\">spermhvaler sover vertikalt<\/a>, dinglende med hodet oppover og halen nedover. Faktisk \u201csover\u201d hvaler ved \u00e5 sl\u00e5 av halvparten av hjernen om gangen (ikke pr\u00f8v dette hjemme), og denne posisjonen gj\u00f8r det lettest for en d\u00f8sende hval \u00e5 puste ut av bl\u00e5sehullet.<\/p>\n\n<p><strong>LES OGS\u00c5:<\/strong> <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/50048\/fakta-om-ulv-9-ting-du-bor-vite\/\">Fakta om ulv: 9 ting du b\u00f8r vite<\/a><\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">5. Gr\u00f8nlandshvaler er naturens isbrytere<\/h2>\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"732\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2019\/04\/fab53c76-gp0stpmaf_high_res-1024x732.jpg\" title=\"Gr\u00f8nlandshval og kalv i Arktis\" alt=\"\" class=\"wp-image-1460\"\/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Gr\u00f8nlandshval med kalv i Arktis. <\/figcaption><\/figure>\n\n<p>Gr\u00f8nlandshvaler har store, store hoder og tykk, tykk spekk. Disse arktiske spesialistene er s\u00e5 robuste at de noen ganger kan <a href=\"https:\/\/snl.no\/gr%C3%B8nlandshval\">brekke opp sj\u00f8is<\/a> p\u00e5 inntil en meters tykkelse nedenfra, slik at de kan dukke opp for \u00e5 ta seg en pust.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">6. Spermhvaler har undersj\u00f8iske kamper med kjempeblekksprut<\/h2>\n\n<p>Det har aldri blitt observert, men vi vet at massive spermhvaler har sl\u00e5sskamper p\u00e5 liv og d\u00f8d med kjempeblekkspruter langt nede i dypet. Spermhvaler elsker \u00e5 spise blekksprut, mens kjempeblekkspruter foretrekker \u00e5 ikke bli spist, og det er grunnen til at mange spermhvaler b\u00e6rer <a href=\"https:\/\/ocean.si.edu\/ocean-life\/invertebrates\/giant-squid-sucker-marks\">kamparr i et avsl\u00f8rende sugekoppm\u00f8nster<\/a> etter kjempeblekksprutens tentakler.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">7. Hvaler foretar den lengste migrasjonen av noe pattedyr<\/h2>\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"683\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/1c924d08-gp0rdg-1024x683.jpg\" title=\"Grey Whale in the San Ignacio Lagoon. \u00a9 Greenpeace \/ Daniel Beltr\u00e1\" alt=\"Grey Whale in the San Ignacio Lagoon. \u00a9 Greenpeace \/ Daniel Beltr\u00e1\" class=\"wp-image-50072\" srcset=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/1c924d08-gp0rdg-1024x683.jpg 1024w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/1c924d08-gp0rdg-300x200.jpg 300w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/1c924d08-gp0rdg-768x512.jpg 768w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/1c924d08-gp0rdg-510x340.jpg 510w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/1c924d08-gp0rdg.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Gr\u00e5hvaler parer seg, f\u00f8der og ammer kun i tre helt spesifikke laguner i hele verden. Disse tre lagunene befinner seg rundt Californiahalv\u00f8ya i Mexico, og gir gr\u00e5hvalen lunt og n\u00e6ringsrikt vann, helt fritt for rovdyr.<div class=\"credit icon-left\"> \u00a9 Greenpeace \/ Daniel Beltr\u00e1<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n<p>Noen hvalarter er veldig bereiste. Mange vandrer mellom varmt vann for \u00e5 pare seg, og kaldt vann for \u00e5 spise. De mest imponerende migrasjonene er det kn\u00f8lhvalene og gr\u00e5hvalene som st\u00e5r for. Hvert \u00e5r reiser de tusenvis av mil mellom tropiske farvann og polarhavet og tilbake igjen. Verdensrekorden for <a href=\"https:\/\/www.nationalgeographic.com\/animals\/article\/gray-whale-swam-halfway-across-the-world-setting-a-new-record\">den lengste migrasjonen man har dokumentert<\/a> ble satt i 2021 av en gr\u00e5hvalhann som sv\u00f8mte fra Nord-Stillehavet til Namibia. <strong>Hvalen <\/strong>har alts\u00e5 sv\u00f8mt halve jorda rundt! Forskere tror hvalen bare streifet rundt uten noe spesielt m\u00e5l for sv\u00f8mmeturen.<\/p>\n\n<p><strong>LES OGS\u00c5: <\/strong><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/49949\/9-fascinerende-fakta-om-pingviner\/\">9 fascinerende fakta om pingviner<\/a><\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">8. Narhvalens tann er et superf\u00f8lsomt sanseorgan<\/h2>\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"651\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/cdfc36e0-gp0stow7b.jpg\" title=\"Narwhals Breach in US. \u00a9 Glenn Williams \/ National Institute of Standards and Technology\" alt=\"Narwhals Breach in US. \u00a9 Glenn Williams \/ National Institute of Standards and Technology\" class=\"wp-image-50071\" srcset=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/cdfc36e0-gp0stow7b.jpg 1024w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/cdfc36e0-gp0stow7b-300x191.jpg 300w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/cdfc36e0-gp0stow7b-768x488.jpg 768w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/cdfc36e0-gp0stow7b-510x324.jpg 510w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Narhvaler titter opp fra isete hav i USA.<div class=\"credit icon-left\"> \u00a9 Glenn Williams \/ National Institute of Standards and Technology<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n<p>Narhvalenes tilsynelatende latterlige st\u00f8ttenner ser ut som de er til for fektekamp med andre narhvaler. Men nylig har forskere oppdaget at de \u00e5tte fot lange st\u00f8ttennene er <a href=\"https:\/\/news.harvard.edu\/gazette\/story\/2014\/03\/secrets-of-the-narwhal-tusk\/\">et ekstra sanseorgan<\/a>, som kan &laquo;smake&raquo; kjemikaliene i vannet, litt som en slangetunge smaker p\u00e5 lufta.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">9. Bl\u00e5hvalen er et av de mest h\u00f8ylytte dyrene p\u00e5 jorda<\/h2>\n\n<p>Med sine <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Hvalsang\">190 desibel under vann<\/a>, som tilsvarer 130 desibel over vann, kan bl\u00e5hvalen produsere en av de h\u00f8yeste lydene blant noe dyr p\u00e5 jorda. Det er like h\u00f8yt som lyden av et jetfly som tar av 100 meter unna deg. Under vann kan lyden h\u00f8res hundrevis av kilometer unna, noen ganger over hele havbassenger. Bl\u00e5hvalens sang er dyp og vibrerende. Sangen har en frekvens p\u00e5 20 Hz. Det tilsvarer en ekstremt dyp bass du kan f\u00f8le i hele kroppen, og er helt i ytterpunktet for hva det er mulig for mennesker med god h\u00f8rsel \u00e5 oppfatte.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">10. Kn\u00f8lhval f\u00f8lger og skaper musikalske trender<\/h2>\n\n<p>Kn\u00f8lhvaler elsker \u00e5 synge. Men de synger ikke bare den samme gamle melodien p\u00e5 repeat. Over tid forandrer og utvikler sangene seg, og hvis en kn\u00f8lhval liker noe den h\u00f8rer en annen hval synge, vil den inkludere sangen i sitt eget repertoar. Det betyr at hvis en hvalsang er fengende nok, <a href=\"https:\/\/forskning.no\/dyreverden-havet\/knolhvalen-laerer-nye-sanger-pa-reisene-sine-og-synger-dem-av-full-hals-til-alle-den-moter-pa\/1564053\">vil den spre seg<\/a> til nabohvaler og deretter bestander lenger og lenger over havet \u2013 litt som v\u00e5re egne musikktrender!<\/p>\n\n<p><strong>LES OGS\u00c5: <\/strong><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/7941\/8-flotte-dyr-i-amazonas\/\">8 flotte dyr i Amazonas<\/a><\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">11. Hvaler gj\u00f8dsler havet<\/h2>\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"799\" height=\"449\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2021\/01\/21987301-gp0sttcyi_web_size.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-8341\" srcset=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2021\/01\/21987301-gp0sttcyi_web_size.jpg 799w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2021\/01\/21987301-gp0sttcyi_web_size-300x169.jpg 300w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2021\/01\/21987301-gp0sttcyi_web_size-768x432.jpg 768w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2021\/01\/21987301-gp0sttcyi_web_size-510x287.jpg 510w\" sizes=\"auto, (max-width: 799px) 100vw, 799px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Hvithvaler, ogs\u00e5 kjent som beluga, spiser og koser seg ved iskantsonen i Arktis. I iskantsonen foreg\u00e5r det store algeoppblomstringer \u00e5ret rundt, noe som gj\u00f8r at de lokale \u00f8kosystemer yrer av liv.<\/figcaption><\/figure>\n\n<p>Hvalb\u00e6sj inneholder masse ammonium, og er prima havgj\u00f8dsel. Ved \u00e5 bevege seg mellom overflaten for \u00e5 puste og dypet for \u00e5 spise, hjelper hvaler til med \u00e5 r\u00f8re i havet og flytte n\u00e6ringsstoffer rundt, noe som bidrar til fotosyntese og gj\u00f8r havene sunnere og mer produktive. <a href=\"https:\/\/forskning.no\/sjodyr-biologi-dyreverden\/hvalbaesj-gir-rikere-fiske\/819764\">Denne prosessen kalles \u201chvalpumpen\u201d<\/a>. Forskere tror at de store mengdene med hval som historisk ble drept i kommersiell hvalfangst har hatt en enormt negativ effekt p\u00e5 annet havliv.<\/p>\n\n<p><strong>LES OGS\u00c5:<\/strong> <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/502\/norsk-hvalfangst-er-unodvendig-og-i-strid-med-internasjonale-avtaler\/\">Norsk hvalfangst er un\u00f8dvendig og i strid med internasjonale avtaler<\/a><\/p>\n\n<p>Til tross for alle disse fantastiske hvalfaktaene er det mye vi rett og slett ikke vet om hvaler enn\u00e5.<\/p>\n\n<p>Det vi vet er at menneskelig aktivitet skader hvaler og forurenser hjemmet deres i havet, og at disse problemene har blitt verre de siste ti\u00e5rene. Etter \u00f8deleggelsen for\u00e5rsaket av kommersiell hvalfangst st\u00e5r verdens gjenv\u00e6rende hvalbestander overfor en rekke trusler: Klimaendringer f\u00f8rer til \u00f8kte havtemperaturer, overfiske f\u00f8rer til matmangel, plastforurensning ender opp i hvalens mage, og giftige kjemikalier og havst\u00f8y setter hvalens organer og navigasjon ut av spill.<\/p>\n\n<p>Greenpeace jobber hardt over hele verden for \u00e5 redde dyrebare steder som Arktis og Great Barrier reef, og for \u00e5 takle globale trusler som klimaendringer, destruktivt fiske og plastforurensning. Vi kan bare forsvare havene og hvalene v\u00e5re <a href=\"https:\/\/bidra.greenpeace.org\/d\/bli-manedlig-giver-havet\">med din hjelp<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hvaler er enest\u00e5ende skapninger med skjulte egenskaper og talenter. Her er 11 fantastiske fakta om hvaler som viser hvor avgj\u00f8rende de er for verdenshavene.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":50076,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[59],"tags":[33,32,76,89,34],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-50070","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hav","tag-biologiskmangfold","tag-beskytthavet","tag-hvalfangst","tag-dyr","tag-naturkrise","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50070","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=50070"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50070\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57868,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50070\/revisions\/57868"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/50076"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=50070"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=50070"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=50070"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=50070"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}