NRK viser tirsdag kveld en ny dokumentarfilm om norsk hvalfangst. Filmen er blant annet finansiert av Fiskeridepartementet, og fremst\u00e5r som en underlig blanding av fangstdagbok fra havet, med sterke bilder fra fangst og skadeskyting av blant annet drektige v\u00e5gehval, ulike aksjoner, p\u00e5stander fra hvalfangstlobbyen om at hvalene spiser for mye fisk og noks\u00e5 ukritisk markedsf\u00f8ring av hvalprodukter fra den M\u00f8re-baserte familiebedriften Myklebust.<\/p>\n\n
Som den nye dokumentarfilmen <\/a>viser, er Norge sammen med Japan og Island et av tre land i verden som fortsatt insisterer p\u00e5 \u00e5 fange hval, etter at tidligere tiders massive fangst<\/a>, der blant annet Norge spilte en avgj\u00f8rende rolle, holdt p\u00e5 \u00e5 utrydde alle de store hvalartene fram til 80-tallet.<\/p>\n\n Den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC vedtok i 1982 forbud mot kommersiell hvalfangst<\/a>. Norge reserverte seg mot vedtaket, og gjenopptok kommersiell hvalfangst fra 1993, som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 demonstrere at regjeringen ville forsvare \u00abnasjonal sj\u00f8lr\u00e5derett\u00bb. Under EU-kampen var dette et viktig virkemiddel for \u00e5 bevare Arbeiderpartiets troverdighet langs kysten.<\/p>\n\n Greenpeace protesterte mot den norske hvalfangsten p\u00e5 ulike m\u00e5ter p\u00e5 80- og 90-tallet. Noen metoder fungerte d\u00e5rlig i Norge, og de internasjonale protestene mot norsk hvalfangst bidro i betydelig grad til utviklingen av en norsk motreaksjon, en \u00abhvalfangst-nasjonalisme\u00bb der hvalfangst ble brukt som en \u00abviktig norsk kulturell verdi\u00bb. P\u00e5 midten av 90-tallet var T-skjorteselgerne med hvalfangst- og vikingmotiver med teksten \u00abintelligent food for intelligent people\u00bb popul\u00e6re p\u00e5 Karl Johan.<\/p>\n\n I dag er norsk hvalfangst en d\u00f8ende n\u00e6ring. De \u00e5rlige kvotene blir ikke tatt, markedet er sv\u00e6rt svakt, stadig f\u00e6rre hvalfangst-skuter reiser p\u00e5 fangst og stadig flere hvalfangerne g\u00e5r av med pensjon. Opp til 750 v\u00e5gehval blir tatt langs norskekysten per \u00e5r, og fangsten sysselsetter mindre enn 100 \u00e5rsverk.<\/p>\n\n Greenpeace mener fortsatt det er galt at Norge bryter med de internasjonale avtalene<\/a> mot kommersiell fangst, galt \u00e5 drepe hval og sv\u00e6rt galt \u00e5 skyte gravide hvaler<\/a>. Det er ogs\u00e5 feil \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at mer hvalfangst vil gi mer fisk i havet, eller at redusert fettlag skyldes matmangel.<\/p>\n\n Med erfaringene fra tidligere tror vi likevel at vi for tiden gj\u00f8r mer for hvalen ved \u00e5 unng\u00e5 konfrontasjoner som skaper \u00f8kt oppmerksomhet om denne aktiviteten. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt mange og store milj\u00f8utfordringer \u00e5 h\u00e5ndtere for norsk og internasjonal milj\u00f8bevegelse. Sammenliknet med situasjonen p\u00e5 80-tallet, da de fleste store hvalbestandene var n\u00e6r kollaps<\/a>, er hvalfangst-saken i stor grad n\u00e5 vunnet \u2013 og det er andre faktorer som avgj\u00f8r om de store hvalene vil overleve tidligere tiders rovdrift eller ikke.<\/p>\n\n Vi fokuserer derfor i dag mesteparten av v\u00e5r milj\u00f8innsats p\u00e5 andre saker. B\u00e5de klimaendringer, oljeboring, overfiske og plastforurensing er i dag st\u00f8rre trusler mot hvalbestandene og det \u00f8vrige livet i havet enn Norges gjenv\u00e6rende og helt un\u00f8dvendige hvalfangst. Dersom hvalfangsten skulle \u00f8ke og p\u00e5 nytt bli en trussel mot bestandene, vil vi selvsagt m\u00e5tte revurdere prioriteringene. N\u00e5r det gjelder fangst av drektige hvaler har vi krevd opprydning i dette.<\/a><\/p>\n\n