{"id":50285,"date":"2022-02-28T13:01:01","date_gmt":"2022-02-28T12:01:01","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=50285"},"modified":"2023-08-09T13:58:43","modified_gmt":"2023-08-09T12:58:43","slug":"fns-klimarapport-2022-forklart","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/klimaendringer\/fns-klimarapport-2022-forklart\/","title":{"rendered":"5 ting du m\u00e5 vite om FNs nyeste klimarapport"},"content":{"rendered":"\n
\n<\/lite-youtube>\n<\/div>
Video fra Milj\u00f8direktoratet: «Hva er FNs klimapanel (IPCC)?»
<\/figcaption><\/figure>\n\n

FNs klimapanel (IPCC) la i februar 2022\u00a0fram sin nyeste vurdering av konsekvensene av klimaendringer, og hvordan og i hvilken grad vi kan tilpasse oss disse konsekvensene. Her er fem viktige ting du b\u00f8r vite om FNs klimapanels delrapport 2 <\/a>om konsekvenser av, tilpasninger til og s\u00e5rbarhet overfor klimaendringene.<\/strong><\/p>\n\n

\n\n

Klar til \u00e5 handle? Scroll lenger ned for \u00e5 se hva du kan gj\u00f8re.<\/p>\n\n

Fem viktige ting du b\u00f8r vite om FNs klimapanels rapport<\/h2>\n\n

1. Konsekvensene av klimakrisen blir mer alvorlige og raskere synlige enn tidligere antatt<\/h3>\n\n

Klimaendringer for\u00e5rsaker allerede omfattende tap og skader, og \u00f8delegger folks liv, hjem, levebr\u00f8d og kultur. N\u00e5 har forskerne konkludert med at risikoen for at klimaendringene vil f\u00f8re til st\u00f8rre skade har \u00f8kt, selv med mindre global oppvarming enn tidligere antatt. Allerede n\u00e5 ser vi at effektene av et varmere klima inntreffer tidligere, er mer utbredte og har mer omfattende konsekvenser enn tidligere ansl\u00e5tt.<\/p>\n\n

2. Vi er ikke forberedt, selv ikke p\u00e5 dagens konsekvenser<\/h3>\n\n

Selv om vi setter inn flere tiltak for \u00e5 tilpasse oss et forverret klima, er de fleste av dem for lite, for sent. Som et resultat av dette, har antallet mennesker og verdier som er utsatt for klimafare ikke sunket, men \u00f8kt. Det siste ti\u00e5ret har folk i spesielt s\u00e5rbare regioner hatt 15 ganger st\u00f8rre sjanse for \u00e5 d\u00f8 av flom, t\u00f8rke og stormer enn folk som bor i regioner med veldig lav s\u00e5rbarhet.<\/p>\n\n

Det trenger ikke v\u00e6re slik. Med inkluderende og likeverdige tiltaksplaner og tilstrekkelige ressurser som tilfredsstiller de svakestes behov, kan vi redde liv, hjem og det vi skal leve av i framtiden.<\/p>\n\n

3. \u00c5 begrense oppvarmingen til 1,5 grader vil minske tap og skader betydelig, men ikke eliminere dem<\/h3>\n\n

Hver eneste br\u00f8kdel med oppvarming forverrer situasjonen og presser flere mennesker og arter til t\u00e5legrensa. Hvis vi ikke klarer \u00e5 begrense den globale oppvarmingen til noe i n\u00e6rheten av 1,5\u00b0C (Parisavtalens oppvarmingsgrense) vil klimaendringene bli mye verre, og vanskeligere \u00e5 tilpasse seg. For noen vil tilpasningen bli umulig.<\/p>\n\n

\u00c5 begrense oppvarmingen til 1,5 grader vil redusere de verste konsekvensene, men det er ikke nok til \u00e5 forhindre all skade.<\/p>\n\n

4. Vi m\u00e5 gjenopprette naturen og beskytte minst 30 prosent av jorda for at den skal beskytte oss<\/h3>\n\n

Siden global oppvarming spiller inn i andre menneskeskapte problemer, som tap av biologisk mangfold, overutnytting av ressurser og sosial urettferdighet, m\u00e5 ogs\u00e5 l\u00f8sningene v\u00e5re oppfylle flere behov. Om folk og samfunn skal v\u00e6re robuste nok til \u00e5 takle klimaendringer, m\u00e5 vi sikre planetens helse. En planet med varierte \u00f8kosystemer og sunt biologisk mangfold hjelper oss med \u00e5 takle klimaendringer bedre. Derfor legger FNs klimapanel sterk vekt p\u00e5 \u00f8kosystemenes rolle i kampen mot klimakrisen. Forskerne understreker at \u00f8kosystemenes motstandsdyktighet avhenger av at vi verner omtrent 30 til 50 prosent av jordas land-, ferskvanns- og havomr\u00e5der.<\/p>\n\n

5. Dette ti\u00e5ret er avgj\u00f8rende<\/h3>\n\n

Tilpasningen til klimafarer har \u00f8kt, men den n\u00e5r ikke fram til de som trenger mest tilpasning. Sm\u00e5, trinnvise endringer i eksisterende systemer vil ikke v\u00e6re nok. Vi trenger st\u00f8rre systemendringer basert p\u00e5 realistiske framtidsscenarier, og for \u00e5 lykkes m\u00e5 endringene baseres p\u00e5 prinsipper om likeverd og rettferdighet. <\/p>\n\n

Klarer vi \u00e5 sette inn omfattende og inkluderende klimahandling og \u00e5 gjennomf\u00f8re drastisk systemendring n\u00e5r det gjelder energien vi bruker, maten vi produserer og spiser, industri og samfunn, kan vi sikre en klimarobust, rettferdig utvikling. Dette m\u00e5 skje snarest.<\/p>\n\n

Greenpeace mener: Dette m\u00e5 gj\u00f8res for klima<\/h2>\n\n

1. Vi m\u00e5 slutte med fossile brensler umiddelbart<\/h3>\n\n

Det m\u00e5 bli slutt p\u00e5 videre investeringer i kull, olje og gass, som fyrer oppunder klimakrisen. Utslippene m\u00e5 snarest n\u00e6rme seg null, og rike land m\u00e5 lede an. Norge m\u00e5 stanse all leting etter ny olje og gass, og sette i gang en rettferdig omstillingsplan for arbeiderne i oljen\u00e6ringen. <\/p>\n\n

2. Vi m\u00e5 verne minst 30 prosent av \u00f8kosystemene v\u00e5re innen 2030<\/h3>\n\n

B\u00e5de hav- og landomr\u00e5der m\u00e5 vernes slik at vi kan gi dem en bedre sjanse til \u00e5 hente seg inn og sikre det biologiske mangfoldet. Sunne \u00f8kosystemer er v\u00e5r viktigste allierte i kampen mot klimakrisen. Et viktig f\u00f8rste skritt er \u00e5 bli enige om en sterk global havavtale p\u00e5 FNs havtoppm\u00f8te i mars<\/a>, og \u00e5 g\u00e5 inn for et m\u00e5l om 30 prosent vern p\u00e5 toppm\u00f8tet for biologisk mangfold senere i \u00e5r.<\/p>\n\n


3. Vi m\u00e5 tilrettelegge for de som rammes hardest<\/h3>\n\n

Rapporten peker p\u00e5 at over 3 milliarder mennesker lever under forhold som gj\u00f8r dem sv\u00e6rt s\u00e5rbare for endringer i klimaet. N\u00e5 haster det \u00e5 tilrettelegge for at de millionene av menneskene som vil havne p\u00e5 flukt p\u00e5 grunn av klimaendringene f\u00e5r rettigheter, et sted \u00e5 dra, og et internasjonalt system som ivaretar dem. <\/p>\n\n

<\/p>\n\n

Dette kan du gj\u00f8re for klimaet:<\/h2>\n\n

1. Del i sosiale medier<\/h3>\n\n

Del informasjon om klimakrisen med andre. Bli med i samtalen p\u00e5 sosiale medier (Facebook<\/a>, Twitter<\/a> og Instagram<\/a>), og del innholdet v\u00e5rt med vennene dine. Bruk hashtags og tag politikere eller selskaper.<\/p>\n\n

2. Bidra til \u00e5 legge press p\u00e5 politikerne<\/h3>\n\n

Politikere har et s\u00e6rlig stort ansvar for \u00e5 l\u00f8se klimakrisen. Skriv kronikker, engasjer deg i et parti, delta p\u00e5 demontrasjoner eller ta direkte kontakt med politikere. Les flere konkrete tips her<\/a>.<\/p>\n\n

3. St\u00f8tt en milj\u00f8organisasjon<\/h3>\n\n

Vi i Greenpeace dedikerer arbeidet v\u00e5rt til \u00e5 l\u00f8se klimakrisen. Vi konfronterer makthavere, har aksjoner og setter klimakrisen p\u00e5 dagsordenen. Vi vet at arbeidet v\u00e5rt nytter, og med flere bidragsyterere kan vi gj\u00f8re en enda bedre jobb. Her kan du gi et bidrag<\/a>.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: <\/strong><\/a>Klimakrisen: Fire ting du kan gj\u00f8re<\/a><\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tMeld deg p\u00e5 Greenpeace sitt nyhetsbrev\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

F\u00e5 nyheter, oppdateringer og tips om klima og milj\u00f8 p\u00e5 e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i m\u00e5neden, og kan melde deg av n\u00e5r som helst.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

FNs klimapanel (IPCC) la i februar 2022 fram sin nyeste vurdering av konsekvensene av klimaendringer, og hvordan vi kan tilpasse oss disse konsekvensene.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":50290,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[30,62],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-50285","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-klimaendringer","tag-klimaeffekter","tag-internasjonaleavtaler","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50285","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=50285"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50285\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":56929,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50285\/revisions\/56929"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/50290"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=50285"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=50285"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=50285"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=50285"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}