{"id":50482,"date":"2022-03-10T18:16:20","date_gmt":"2022-03-10T17:16:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=50482"},"modified":"2023-08-09T14:49:04","modified_gmt":"2023-08-09T13:49:04","slug":"dette-mener-greenpeace-om-atomkraft","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/greenpeace\/dette-mener-greenpeace-om-atomkraft\/","title":{"rendered":"Dette mener Greenpeace om atomkraft"},"content":{"rendered":"\n
\"I
I 1971 seilte en gruppe aktivister mot \u00f8ya Amchitka utenfor Alaska. M\u00e5let deres var \u00e5 stoppe en atompr\u00f8vesprengning.
\u00a9 Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Greenpeace ble grunnlagt etter en aksjon mot en atompr\u00f8vesprengning utenfor Alaska i 1971. Siden starten har Greenpeace v\u00e6rt imot b\u00e5de atomv\u00e5pen og atomkraft \u2013 og det er vi fortsatt.<\/strong>

<\/strong>At atomkraft har et ekstremt lavt utslipp av klimagasser, er det ingen tvil om. S\u00e5nn sett skulle man kanskje tro at milj\u00f8bevegelsen omfavnet atomkraft som en energil\u00f8sning. Men s\u00e5 enkelt er det ikke.<\/p>\n\n

Hva er atomkraft, eller kjernekraft?<\/h2>\n\n

Atomkraft brukes til \u00e5 produsere elektrisk energi ved hjelp av kjernefysisk fisjon eller fusjon<\/a>. Den atomkraften vi har i dag bruker fisjonsprosesser<\/a>, det vil si at man spalter tunge atomer som uran til mindre atomer og samtidig frigj\u00f8r energi. Fusjonskraft er fortsatt p\u00e5 forskningsstadiet og vil nok ikke bli kommersiell f\u00f8r 2050-tallet. Det inneb\u00e6rer at man gjenskaper prosessen i sola med ekstrem varme som f\u00e5r lette hydrogenatomer til \u00e5 smelte sammen til helium.<\/p>\n\n

Tre argumenter mot atomkraft
<\/h2>\n\n

Den historiske motstanden mot atomkraft kan kort oppsummeres med disse argumentene:<\/p>\n\n

    \n
  1. Det enorme ulykkespotensialet, kjent fra Tsjernobyl<\/a> og Fukushima<\/a>. Dette er begge beskrevet som ulykker som ikke skulle kunne skje, men som likevel skjedde. Det viser med tydelighet at atomkraft ikke blir trygt, samtidig som konsekvensene er sv\u00e6rt langsiktige. Ti \u00e5r etter ulykken var fortsatt over 35.000 mennesker evakuert fra hjemmene sine i Fukushima<\/a>. <\/li>\n\n\n\n
  2. Den lange lagringstiden for atomavfall. Avfallet m\u00e5 lagres i opptil 100.000 \u00e5r, og til tross for kommersiell atomkraft har eksistert i nesten 70 \u00e5r, finnes det fortsatt ingen steder \u00e5 lagre atomavfall trygt i s\u00e5 mange \u00e5r. Lagring er ogs\u00e5 sv\u00e6rt kostbart.<\/li>\n\n\n\n
  3. At atomavfallet kan brukes til \u00e5 lage atomv\u00e5pen<\/a>. Selv om vi n\u00e5 har f\u00e5tt p\u00e5 plass et internasjonalt forbud mot atomv\u00e5pen<\/a>, har den russiske invasjonen av Ukraina, og indirekte russiske trusler om \u00e5 bruke atomv\u00e5pen gjort det tydelig at verden m\u00e5 gj\u00f8re mer for \u00e5 avvikle atomv\u00e5pen. <\/li>\n<\/ol>\n\n

    Disse argumentene sto seg godt i 1971, og over 50 \u00e5r etter st\u00e5r de seg fortsatt.<\/p>\n\n

    \"Fukushima \u00a9 Noriko Hayashi \/ Greenpeace<\/div>» class=»wp-image-50484″\/>
    Fukushima by i Japan. Et jordskjelv med en p\u00e5f\u00f8lgende tsunami f\u00f8rte til store skader p\u00e5 Fukushima Daichi-anlegget i mars 2011. Ti \u00e5r etter ulykken var fortsatt over 35.000 mennesker evakuert fra hjemmene sine i Fukushima.
    \u00a9 Noriko Hayashi \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

    I tillegg er atomkraft b\u00e5de dyrt og tidkrevende<\/h2>\n\n

    Enkelte mener at vi av hensyn til klimakrisen m\u00e5 bygge ut mer atomkraft, for \u00e5 kunne fase ut klimafiendtlig fossil energi. Problemet med et slikt argument er prisen p\u00e5 atomkraft, og hvor lang tid det tar \u00e5 bygge ut.<\/p>\n\n

    Str\u00f8m fra ny atomkraft er nemlig langt dyrere enn fornybar energi. If\u00f8lge World Nuclear Industry Status Report har prisen p\u00e5 atomkraft \u00f8kt fra 117 amerikanske dollar per MWh i 2015 til 155 dollar\/MWh i slutten av 2019. Samtidig har prisen p\u00e5 solkraft falt fra 65 dollar\/MWh til 49 dollar, mens prisen p\u00e5 vindkraft har falt fra 55 dollar\/MWh til 41 dollar<\/a>. Vi ser ogs\u00e5 at prisene p\u00e5 b\u00e5de sol- og vindkraft fortsetter \u00e5 falle.<\/p>\n\n

    Tidsmessig er det heller ikke realistisk med nybygging av atomkraft. Olkiluoto 3, Finlands nyeste atomreaktor, begynte byggeprosessen i 2005 med m\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re ferdig i 2009. 12 \u00e5r p\u00e5 overtid st\u00e5r reaktoren n\u00e5 ferdig, men kostnadene har v\u00e6rt skyh\u00f8ye og det originale budsjettet p\u00e5 3,2 milliarder euro har vokst til svimlende 8,5 milliarder! Med en klimakrise som krever at verden halverer utslippene innen 2030, har vi ikke tid til \u00e5 bygge ut tidkrevende og dyr atomkraft. Vi har heller ikke tid til \u00e5 utvikle nye reaktortyper, som for eksempel kan kj\u00f8res med innblanding av thorium, slik flere tilhengere av atomkraft tar til orde for.<\/p>\n\n

    Atomkraft med fisjonskraft er Ikke fornybart<\/h2>\n\n

    At atomkraftens tid er forbi ble tydelig i 2017, da World Nuclear Industry Status Report <\/a>konkluderte med f\u00f8lgende: \u201cDebatten er over. Atomkraft har blitt overskygget av sol og vind. Disse fornybare energikildene drevet av vind og sol, som er gratis, er lenger en dr\u00f8m eller en projeksjon \u2013 de er en virkelighet som erstatter atomkraft som det foretrukne valget for kraftverk i hele verden.\u201d<\/p>\n\n

    Selv om atomkraft har mindre klimagassutslipp enn kull- og gasskraft, er det ikke en fornybar energikilde n\u00e5r str\u00f8mmen produseres med fisjonsreaktorene som brukes i dag. Det er derfor sv\u00e6rt skuffende at EU har foresl\u00e5tt \u00e5 inkludere atomkraft som en kilde til gr\u00f8nn<\/em> energi i arbeidet med den nye EU-taksonomien. Dette er et stykke arbeid som skal klassifisere ulik energiproduksjon, og bidra til \u00e5 \u00f8ke investeringene i omstillingen fra fossilt til fornybart. Les mer om det her<\/a>.<\/p>\n\n

    Er atomkraft trygt i en krigssituasjon?<\/h2>\n\n

    Den russiske invasjonen av Ukraina har utl\u00f8st en ny debatt om atomkraft. Mens flere politikere har tatt til orde for \u00e5 bygge ut mer atomkraft i Europa, for \u00e5 frigj\u00f8re seg fra avhengigheten av russisk gass, har vi i Greenpeace v\u00e6rt med \u00e5 p\u00e5peke farene ved atomkraft som kommer med krigen i Ukraina. Her kan du lese mer om sikkerheten ved ukrainske atomkraftverk i krigssituasjonen<\/a>. EU har selv kommet med en plan for \u00e5 fase ut den russiske gassen med to tredjedeler i l\u00f8pet av 2022, og fullstendig innen 2030, men EU planlegger ikke \u00e5 bygge ut mer atomkraft for \u00e5 kompensere for at den russiske gassen fases ut.<\/p>\n\n


    Les mer om Greenpeace sitt syn p\u00e5     fornybar energi her<\/a>.<\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

    \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tMeld deg p\u00e5 Greenpeace sitt nyhetsbrev\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

    F\u00e5 nyheter, oppdateringer og tips om klima og milj\u00f8 p\u00e5 e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i m\u00e5neden, og kan melde deg av n\u00e5r som helst.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Greenpeace ble grunnlagt etter en aksjon mot en atompr\u00f8vesprengning utenfor Alaska i 1971. Siden starten har Greenpeace v\u00e6rt imot b\u00e5de atomv\u00e5pen og atomkraft.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":50485,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[26],"tags":[56,29,67],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-50482","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-greenpeace","tag-fred","tag-fossilenergi","tag-neitilatomkraft","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50482","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=50482"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50482\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":56951,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50482\/revisions\/56951"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/50485"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=50482"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=50482"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=50482"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=50482"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}