{"id":50650,"date":"2022-04-05T09:41:54","date_gmt":"2022-04-05T08:41:54","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=50650"},"modified":"2025-08-07T15:04:54","modified_gmt":"2025-08-07T14:04:54","slug":"6-ting-du-ma-vite","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/klimaendringer\/6-ting-du-ma-vite\/","title":{"rendered":"6 ting du m\u00e5 vite om FNs nye klimarapport"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n

Verdens ledende klimaforskere har nettopp presentert sin redningsplan for menneskeheten. FNs klimapanels siste rapport <\/strong>handler om klimal\u00f8sninger som kan og m\u00e5 innf\u00f8res med \u00e9n gang. <\/p>\n\n

Og her kommer du og jeg inn i bildet. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at den nye klimarapporten<\/strong> ikke bare legges i en skuff. Den m\u00e5 snakkes om i alle verdenshj\u00f8rner, og viktigst av alt: den m\u00e5 f\u00f8re til handling. <\/p>\n\n

Du kjenner allerede utgangspunktet: klimatiltakene verdens regjeringer og finanssektoren har utf\u00f8rt til n\u00e5 er for lite, for sent, og vi trenger drastiske tiltak snarest. Det finnes ikke et eneste land som gj\u00f8r nok. Og vi befinner oss i et avgj\u00f8rende ti\u00e5r \u2013 det er n\u00e5 vi f\u00e5r vite om vi lykkes eller ikke. <\/p>\n\n

S\u00e5 hva slags handling er det egentlig vi trenger akkurat n\u00e5? Her er seks viktige ting du b\u00f8r vite om FNs klimapanels delrapport 3<\/strong> om l\u00f8sninger p\u00e5 klimaendringene.<\/p>\n\n

1. Vi har l\u00f8sningene vi trenger for \u00e5 begrense oppvarmingen til 1,5\u00b0C <\/h2>\n\n

Dette er de beste nyhetene: Vi har l\u00f8sningene p\u00e5 hvordan vi kan kutte over halvparten av verdens samlede utslipp i l\u00f8pet av bare \u00e5tte \u00e5r, og p\u00e5 \u00e5 fortsette ferden mot null utslipp, slik vi m\u00e5 for \u00e5 klare \u00e5 innfri Parisavtalens m\u00e5l om \u00e5 begrense oppvarmingen til 1,5 grader. I dette kritiske ti\u00e5ret fram mot 2030, vil de viktigste bidragene for \u00e5 oppn\u00e5 netto utslippskutt komme fra sol- og vindkraft, konservering og restaurering av skoger og andre naturlige \u00f8kosystemer, klimavennlig landbruk og mat, og energieffektivisering. Mer enn halvparten av potensialet v\u00e5rt til \u00e5 kutte utslippene innen 2030 har lave kostnader (under 20 amerikanske dollar per tonn) eller til og med negative kostnader. Kostnader under null betyr at \u00e5 investere i l\u00f8sninger som sol- og vindkraft vil spare oss penger sammenlignet med \u00e5 fortsette p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende m\u00e5te.<\/p>\n\n

2. Bedre samfunn med mindre forbruk <\/h2>\n\n

Innen 2050 vil det finnes et enormt potensial for strategier som kan kutte utslipp med 40-70 prosent sammenlignet med n\u00e5v\u00e6rende politikk. Dette inneb\u00e6rer at infrastruktur m\u00e5 brukes og designes p\u00e5 nye m\u00e5ter, i tillegg til at flere m\u00e5 ta i bruk viktig teknologi. Det er et stort potensial i \u00e5 forbedre samfunnene og kulturene v\u00e5re slik at vi muliggj\u00f8r og bel\u00f8nner b\u00e6rekraftige levem\u00e5ter, for eksempel ved at byene vi bor i tilrettelegges for g\u00e5ende og syklister, at vi finner delte og elektriske l\u00f8sninger for hvordan vi forflytter oss, selvforsynte boliger, sunne plantebaserte kosthold, at vi unng\u00e5r \u00e5 fly, og har et forbruk med et lavere behov for r\u00e5materialer, kombinert med at vi gjenbruker, reparerer og forbedrer resirkuleringen. Snarere enn \u00e5 overlate alt dette til enkeltpersoners individuelle valg, trenger vi systemiske tiln\u00e6rminger som fremmer klimavennlige valgmuligheter for alle, og som prioriterer rettighetene og behovene til folk som forel\u00f8pig ikke har h\u00f8stet godene av utvikling. Den fattigste fjerdedelen av verdens befolkning mangler skikkelige boliger, mobilitet og mat, og vil trenge ekstra energi, kapasitet og ressurser for \u00e5 sikre seg velferd.<\/p>\n\n

3. Penger m\u00e5 snarest flyttes fra problemene til l\u00f8sningene <\/h2>\n\n

For \u00e5 oppn\u00e5 de n\u00f8dvendige utslippskuttene m\u00e5 investeringene til fornybar energi, effektivisering, transport, landbruket og skogene v\u00e5re bli minst 3-6 ganger s\u00e5 h\u00f8ye fram mot 2030. Det finnes tilstrekkelig med global kapital og likviditet til \u00e5 lukke investeringsgapene (alts\u00e5 gapet mellom hvor mye penger som investeres i dette i dag kontra hvor mye som m\u00e5 investeres), men dette g\u00e5r i feil retning. I dag flyter det mer private og offentlige penger til fossile brensler enn til klimal\u00f8sninger, og dette skyldes insentiver b\u00e5de i og utenfor finanssektoren. \u00c5 fjerne subsidiene til fossile brensler kan i seg selv redusere utslippene med opp til 10 prosent innen 2030. Tilgang p\u00e5 finansiering forblir et stort hinder, spesielt for utviklingsland, og det lovte niv\u00e5et av klimafinansiering (100 milliarder dollar per \u00e5r) som skulle komme fra industriland, har uteblitt.<\/p>\n\n

4. N\u00e5v\u00e6rende nasjonale m\u00e5l og klimapolitikk sender oss mot stupet og m\u00e5 forbedres vesentlig <\/h2>\n\n

Mens mange land har skjerpet klimaplanene sine, er det ikke et eneste land som forel\u00f8pig reduserer utslippene sine i den hastigheten 1,5-gradersm\u00e5let krever. En feilsl\u00e5tt klimapolitikk f\u00f8rer til en feilsl\u00e5tt pengestr\u00f8m \u2013 rett inn i fossilindustrien \u2013 selv om vi vet at det ikke er plass til noen ny fossil infrastruktur. Vi har allerede funnet mer enn vi kan forbrenne dersom vi skal n\u00e5 klimam\u00e5lene, s\u00e5 \u00e5 fortsette \u00e5 bruke dagens fossile infrastruktur p\u00e5 full kapasitet ut dens forventede levetid vil ta oss godt over 1,5 graders oppvarming. Hvis vi skal f\u00f8lge en utslippsbane som unng\u00e5r \u00e5 overskride 1,5 graders oppvarming og som ikke satser p\u00e5 \u00e5 suge store mengder ekstra CO2 tilbake fra atmosf\u00e6ren, m\u00e5 verdens bruk av fossilt brensel kuttes ned til til rundt en tiendel innen 2050. \u00c5 la v\u00e6re \u00e5 handle p\u00e5 kort sikt fordi en heller satser alt p\u00e5 langsiktige planer som antar at noen, en eller annen gang i framtiden, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, klarer \u00e5 fjerne utslippene v\u00e5re fra atmosf\u00e6ren i store nok mengder til at det betyr noe, er en risikabel plan. Karbonfangst og -lagring i det omfanget mange utslippsbaner antar vil trenges, er et helt ukjent farvann som kommer med mye uvisshet og risiko. <\/p>\n\n

LES OGS\u00c5:<\/strong> Karbonfangst og -lagring: en falsk l\u00f8sning<\/a><\/p>\n\n

5. De som slipper ut mest kan ogs\u00e5 kutte mest <\/h2>\n\n

Husholdningene med de 10 prosent st\u00f8rste utslipperne per person, st\u00e5r for rundt 34-35 prosent av verdens forbruksbaserte utslipp. To tredjedeler av disse bor i industrialiserte land. De med h\u00f8ye utslipp har et h\u00f8yere potensial for utslippskutt, selv n\u00e5r de opprettholder en h\u00f8y levestandard og trivsel. Likestilling og rettferdighet er grunnleggende hensyn som m\u00e5 bakes inn i all effektiv klimapolitikk og i arbeidet med \u00e5 sikre nasjonal og internasjonal st\u00f8tte til \u201cdyp avkarbonisering\u201d, ettersom det b\u00e5de i dag og gjennom tidene er stor forskjell p\u00e5 bidrag til utslipp, s\u00e5rbarhet for klimaendringene, og hvilken kapasitet ulike land har til \u00e5 kutte utslipp. Mer internasjonalt samarbeid, inkludert innenfor finans, er avgj\u00f8rende i \u00e5 gj\u00f8re en rettferdig gr\u00f8nn omstilling mulig.<\/p>\n\n

6. Forandringens fr\u00f8 har allerede blitt s\u00e5dd. N\u00e5 m\u00e5 alle tr\u00e5 til. <\/h2>\n\n

Et skifte til en b\u00e6rekraftig framtid vil kreve dyptgripende forandring som bryter opp eksisterende m\u00f8nstre. Det krever teknologiske, systemiske og kulturelle endringer, og for \u00e5 oppn\u00e5 slike trenger vi b\u00e5de kraftfull handling fra politikere og andre makthavere, folkelig press og sosiale bevegelser. Solkraft, vindkraft og energilagringsteknologi har f\u00e5tt et gjennombrudd og blitt billigere, f\u00e5tt bedre ytelse og st\u00f8rre utbredelse mye raskere enn eksperter og tidligere l\u00f8sningsmodeller foruts\u00e5. Det kan forandre alt. Sammen kan disse l\u00f8sningene begynne \u00e5 erstatte fossile brensler n\u00e5r det gjelder energi, transport, bygg og industri med en hastighet og et omfang man tidligere s\u00e5 p\u00e5 som utenkelig \u2013 men bare hvis det f\u00e5r sjansen gjennom videre drastisk klimahandling. Dette gjennombruddet skjedde ikke ved et sammentreff. Det ble drevet fram av politiske bestemmelser, innovasjon og press fra offentligheten \u2013 takket v\u00e6re engasjerte folk som deg.<\/p>\n\n

Utfordringene vi m\u00e5 overvinne er ikke sm\u00e5. \u00c5 innfri Parisavtalens m\u00e5l vil \u201cstrande\u201d de pengene som i dag er investert i fossile brensler, og det dreier seg om trillioner av dollar. Med andre ord vil land, selskaper og individer som ligger an til \u00e5 tape rikdommen sin kunne nekte \u00e5 endre noe. Derfor er det viktig at alle prosesser der viktige klimaavgj\u00f8relser skal tas ikke p\u00e5virkes urettmessig av akt\u00f8rer som har mye \u00e5 tape p\u00e5 drastiske endringer. <\/p>\n\n

Bevisstheten og st\u00f8tten rundt klimahandling har \u00f8kt. Det samme gj\u00f8r antallet s\u00f8ksm\u00e5l mot stater, privat n\u00e6ringsliv og finansinstitusjoner, i takt med at innbyggere i \u00f8kende grad g\u00e5r rettens vei for \u00e5 sikre seg rettferdighet og retten til et sunt milj\u00f8. <\/p>\n\n

I de tre \u00e5rene etter 2017 har antallet klimasaker nesten doblet seg. Og FNs klimapanel<\/strong> sl\u00e5r fast at \u201cdet er n\u00e5 \u00f8kende akademisk enighet om at klimas\u00f8ksm\u00e5l har blitt en mektig kraft i klimaforvaltningen\u201d. <\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: <\/strong>Klimaklagen til Strasbourg<\/a><\/p>\n\n

Dette kan du gj\u00f8re:<\/h2>\n\n

1. Del i sosiale medier <\/h3>\n\n

Del informasjon om klimakrisen med andre. Bli med i samtalen p\u00e5 sosiale medier (Facebook<\/a>, Twitter<\/a> og Instagram<\/a>), og del innholdet v\u00e5rt med vennene dine. Bruk hashtags og tag politikere eller selskaper. <\/p>\n\n

2. Bidra til \u00e5 legge press p\u00e5 politikerne <\/h3>\n\n

Politikere har et s\u00e6rlig stort ansvar for \u00e5 l\u00f8se klimakrisen. Skriv kronikker, engasjer deg i et parti, delta p\u00e5 demonstrasjoner eller ta direkte kontakt med politikere. Les flere konkrete tips her<\/a>. <\/p>\n\n

3. St\u00f8tt en milj\u00f8organisasjon <\/h3>\n\n

Vi i Greenpeace dedikerer arbeidet v\u00e5rt til \u00e5 l\u00f8se klimakrisen. Vi konfronterer makthavere, har aksjoner og setter klimakrisen p\u00e5 dagsordenen. Vi vet at arbeidet v\u00e5rt nytter, og med flere bidragsyterere kan vi gj\u00f8re en enda bedre jobb. Her kan du gi et bidrag<\/a>. <\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: <\/strong>Klimakrisen: Fire ting du kan gj\u00f8re<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

FNs klimapanel har nettopp lagt fram sin siste klimarapport. Her er seks viktige ting du b\u00f8r vite om klimapanelets delrapport 3 om l\u00f8sninger p\u00e5 klimaendringene.<\/p>\n","protected":false},"author":74,"featured_media":50653,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[30,62,68,65],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-50650","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-klimaendringer","tag-klimaeffekter","tag-internasjonaleavtaler","tag-vindmoller","tag-gronnenergi","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50650","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/74"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=50650"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50650\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57281,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/50650\/revisions\/57281"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/50653"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=50650"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=50650"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=50650"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=50650"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}