{"id":54861,"date":"2023-03-15T15:42:14","date_gmt":"2023-03-15T14:42:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=54861"},"modified":"2023-12-19T15:13:25","modified_gmt":"2023-12-19T14:13:25","slug":"hva-er-greia-med-fns-havavtale-11-sporsmal-og-svar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/hav\/hva-er-greia-med-fns-havavtale-11-sporsmal-og-svar\/","title":{"rendered":"Hva er greia med FNs havavtale? 11 sp\u00f8rsm\u00e5l og svar"},"content":{"rendered":"\n
\"Jane
Skuespiller og klimaaktivist Jane Fonda under en pressekonferanse om havavtalen i FNs hovedkvarter i New York.
\u00a9 Stephanie Keith \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

I mange \u00e5r har vi jobbet for at FN skal innf\u00f8re en global havavtale som gj\u00f8r det mulig \u00e5 opprette marine verneomr\u00e5der og beskytte st\u00f8rre deler av verdens hav. I 2023 ble FN-landene endelig enige om en avtale! Den er avgj\u00f8rende for at vi skal klare \u00e5 verne 30 prosent av havet, slik forskere anbefaler. Her er noen sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om havavtalen, hva den betyr for havet, og hva som skjer n\u00e5.<\/p>\n\n

1. Hva inneb\u00e6rer havavtalen?<\/h2>\n\n

Havavtalen som FN ble enige om i mars 2023, kalt The High Seas Treaty, er en historisk seier for havbeskyttelse<\/strong> og et viktig tegn p\u00e5 at samarbeid p\u00e5 tvers av landegrenser fortsatt fungerer i en stadig mer delt verden.<\/p>\n\n

Avtalen gj\u00f8r det mulig \u00e5 opprette havreservater \u2013 omr\u00e5der med sterkt eller fullstendig vern \u2013 i internasjonalt farvann. <\/strong>Vi trenger at minst 30 prosent av det verdens internasjonale farvann f\u00e5r slikt vern innen 2030.<\/p>\n\n

I de vernede omr\u00e5dene vil det v\u00e6re begrensningr p\u00e5 fiske, skipstrafikk og gruvedrift p\u00e5 havbunnen, hvor man henter ut mineraler p\u00e5 store havdyp.<\/p>\n\n

2. Hvorfor m\u00e5 st\u00f8rre deler av havet vernes?<\/h2>\n\n

Havet m\u00f8tes av mange trusler. <\/strong>Klimaendringer og overfiske er if\u00f8lge FNs naturpanel de st\u00f8rste truslene mot livet i havet. Naturpanelet har konkludert med at hvert tredje marine pattedyr er truet av utryddelse. Aktiviteter som gruvedrift p\u00e5 havbunnen truer ogs\u00e5 havet v\u00e5rt. <\/p>\n\n

P\u00e5 toppen av dette har du plastforurensning. For at livet i havet skal kunne styrke seg er det viktig at store, sammenhengende omr\u00e5der vernes.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: <\/strong>Fire grunner til at vi trenger en ny FN-avtale for \u00e5 redde havet<\/a><\/p>\n\n

3. Hvorfor bare 30 prosent?<\/h2>\n\n

Ideelt burde hele havet beskyttes mot industriell utnyttelse. Denne kampanjen bygger p\u00e5 at forskere har kommet fram til at minst 30 prosent m\u00e5 beskyttes innen 2030. <\/strong>Tallet 30 prosent kommer fra en forskningsrapport av ledende forskere fra universitetene i York, Oxford, Edinburgh og Salford. Her kan du lese mer om tallene og lese hele rapporten «30×30: A Blueprint For Ocean Protection\u201d<\/a>. Ogs\u00e5 Det internasjonale havpanelet, som Norge leder, st\u00f8tter minst 30 prosent vern innen 2030<\/em>.<\/p>\n\n

30 prosent vern vil hjelpe livet i havet til \u00e5 komme seg til hektene, og vil dessuten redusere effektene av klimaforandringer, if\u00f8lge forskerne.<\/strong> Dette m\u00e5let ble ogs\u00e5 vedtatt i FN, p\u00e5 naturtoppm\u00f8tet som fant sted i desember 2022.<\/p>\n\n

4. Hvor b\u00f8r disse verneomr\u00e5dene etableres?<\/h2>\n\n

Allerede i 2006 publiserte vi en rapport sammen med haveksperter fra blant annet Oxford University, med forslag til hvilke havomr\u00e5der som burde vernes. Dette arbeidet oppdaterte vi i 2019, som en del av lanseringen av den globale kampanjen for en sterk havavtale. 30×30 \u2013 a blueprint for ocean protection<\/em><\/a> kalte vi den nye rapporten, som igjen ble skrevet av ledende haveksperter fra blant annet Universitetet i Oxford.<\/p>\n\n

Spennet i havomr\u00e5der som trenger beskyttelse er stort, fra fra gyteomr\u00e5dene for skilpadder i Sargassohavet i Atlanterhavet, til de viktige sj\u00f8gress\u00f8kosystemene i Saya de Malha-banken i Det indiske hav.<\/p>\n\n

5. Beskytter havavtalen 30 prosent av verdenshavene?<\/h2>\n\n

Nei, men den gir oss verkt\u00f8yene til \u00e5 gj\u00f8re det. F\u00f8r denne avtalen var det umulig \u00e5 opprette fullt ut beskyttede marine verneomr\u00e5der i internasjonalt farvann, som dekker nesten 50 prosent av jordas overflate. Med avtalen i boks er dette n\u00e5 mulig. I avtalen ligger det ogs\u00e5 et uttalt m\u00e5l om at minst 30 prosent av havet m\u00e5 vernes innen 2030.<\/p>\n\n

6. Hva m\u00e5 skje videre?<\/h2>\n\n

Etter at avtalen har f\u00e5tt en teknisk gjennomgang og er oversatt til de offisielle FN-spr\u00e5kene, blir den formelt vedtatt, og sendes over til medlemslandene for ratifisering (formell godkjenning).<\/p>\n\n

Vi vet at dette bare er begynnelsen. N\u00e5 trenger vi at minst 60 stater ratifiserer avtalen, slik at den kan tre i kraft. <\/strong><\/p>\n\n

Her m\u00e5 Norge, som medlem av h\u00f8yambisjons-koalisjonen for havavtalen g\u00e5 foran og s\u00f8rge for en rask ratifiseringsprosess. S\u00e5 m\u00e5 Norge og andre havnasjoner foresl\u00e5 havomr\u00e5der de \u00f8nsker at skal vernes, og ta det opp p\u00e5 partskonferansen opprettet av denne avtalen.<\/p>\n\n

Land vil m\u00e5tte komme med forslag om beskyttede omr\u00e5der til partskonferansen etablert ved denne avtalen, som vil m\u00f8tes for \u00e5 vurdere og godkjenne opprettelsen av disse havreservatene forskjellige steder i internasjonalt farvann.<\/p>\n\n

Vi har ingen tid \u00e5 miste. Forskerne er klare p\u00e5 at vi m\u00e5 beskytte minst 30 prosent av verdens hav innen 2030. Alts\u00e5 har vi bare sju \u00e5r p\u00e5 oss til \u00e5 opprette disse livsviktige verneomr\u00e5dene.<\/strong><\/p>\n\n

7. Hvilke nasjoner ble enige om denne avtalen? Var det noen land som blokkerte den?<\/h2>\n\n

Alle landene som var til stede i forhandlingene, gikk med p\u00e5 forslaget om \u00e5 sende den endelige avtaleteksten til redigeringer og oversettelser etterfulgt av formell vedtakelse. <\/p>\n\n

8. Hvem kjempet for denne avtalen?<\/h2>\n\n

Mange forskjellige organisasjoner har drevet kampanjevirksomhet for beskyttelse av internasjonale havomr\u00e5der. Greenpeace publiserte en plan for havvern i 2006<\/a>, hvor vi krevde et nettverk av marine verneomr\u00e5der i internasjonalt farvann. Siden den gang har vi v\u00e6rt stolte av \u00e5 jobbe side om side med allierte som kjemper for en havavtale som lar oss omfatte internasjonalt farvann i disse beskyttede omr\u00e5dene. <\/p>\n\n

Siden april 2019 har Greenpeace kj\u00f8rt sin Protect the Oceans-kampanje med det uttalte m\u00e5let om \u00e5 spikre denne globale havavtalen og sikre opprettelsen av marine verneomr\u00e5der som dekker minst 30 prosent av verdens hav innen 2030. <\/p>\n\n

Vi i Greenpeace har blant annet:<\/strong><\/p>\n\n