{"id":55001,"date":"2023-03-20T14:00:00","date_gmt":"2023-03-20T13:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=55001"},"modified":"2023-12-19T15:13:00","modified_gmt":"2023-12-19T14:13:00","slug":"fns-siste-klimarapport-fra-2023-enkelt-forklart","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/klimaendringer\/fns-siste-klimarapport-fra-2023-enkelt-forklart\/","title":{"rendered":"FNs siste klimarapport fra 2023, enkelt forklart"},"content":{"rendered":"\n
\"Solkraftverk
Solkraftverk i Negros Occidental p\u00e5 Filippinene. FNs klimapanel sier at vi har alle verkt\u00f8yene vi trenger for i det minste \u00e5 halvere de globale utslippene innen 2030. De st\u00f8rste bidragene vil komme fra sol- og vindenergi, beskyttelse og restaurering av skog og andre \u00f8kosystemer, klimavennlige matsystemer og energieffektivitet.
\u00a9 Veejay Villafranca \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

20. mars slapp FNs klimapanel (IPCC \u2013 Intergovernmental Panel on Climate Change) sin siste klimarapport<\/strong>, kalt AR6 Synthesis Report (SYR). Synteserapporten er siste del av FNs klimapanels sjette hovedrapport, og\u202foppsummerer de viktigste funnene fra tidligere rapporter. <\/p>\n\n

FNs klimapanel<\/strong><\/strong> utarbeider rapporter som oppsummerer og vurderer den best tilgjengelige kunnskapen om klimaet og klimaendringene<\/a>. Her er ti hovedpunkter fra den siste av FNs klimarapporter<\/strong>.<\/p>\n\n

\n\n

1. Menneskeskapte klimaendringer er omfattende, raske og intensiverer seg<\/h2>\n\n

Menneskeskapte klimaendringer p\u00e5virker n\u00e5 v\u00e6r og ekstremv\u00e6r<\/a> i alle regioner over hele kloden. Konsekvensene og relaterte tap og skader p\u00e5 natur og mennesker har blitt omfattende.<\/p>\n\n

2. P\u00e5virkninger og risikoer kommer raskere og vil bli mer alvorlige tidligere<\/h2>\n\n

Globale aggregerte p\u00e5virknings- og risikoniv\u00e5er vurderes n\u00e5 \u00e5 bli h\u00f8ye til sv\u00e6rt h\u00f8ye ved lavere oppvarmingsniv\u00e5er enn tidligere vurdert (AR5).<\/p>\n\n

3. De som er minst ansvarlige for klimakrisen, rammes hardest<\/h2>\n\n

Nesten halvparten av verdens befolkning (3,3\u20133,6 milliarder mennesker) lever i omr\u00e5der som er sv\u00e6rt s\u00e5rbare for klimaendringer. Mellom 2010 og 2020 var menneskelig d\u00f8delighet som f\u00f8lge av flom, t\u00f8rke og stormer 15 ganger h\u00f8yere i sv\u00e6rt s\u00e5rbare regioner, sammenlignet med regioner med sv\u00e6rt lav s\u00e5rbarhet. Samtidig bidro 10 prosent av de rikeste husholdningene med opptil 45 prosent av verdens husholdningers klimagassutslipp.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: C02-utslipp i Norge: Dette m\u00e5 du vite<\/a><\/strong><\/p>\n\n

4. Dagens tiltak f\u00f8rer oss mot 2,2\u20133,5 graders oppvarming<\/h2>\n\n

Med tiltakene som ble implementert til og med 2020, er vi p\u00e5 vei mot 2,2\u20133,5 graders oppvarming innen 2100. (Estimater som tar med nyere tiltak, resulterer i en litt bedre vurdering, med 2,7 graders median oppvarming.)<\/p>\n\n

5. Med hastetiltak er 1,5-gradersm\u00e5let i Parisavtalen fortsatt innen rekkevidde<\/h2>\n\n

Vi er p\u00e5 vei til \u00e5 n\u00e5 1,5 graders global gjennomsnittlig oppvarming p\u00e5 2030-tallet. Det som betyr noe n\u00e5 er hvorvidt oppvarmingen stopper der, etterfulgt av noe avkj\u00f8ling, eller bare skyter i v\u00e6ret. Med hastetiltak er Parisavtalens <\/a>temperaturm\u00e5l fortsatt innen rekkevidde.<\/p>\n\n

6. Vi er inne i et avgj\u00f8rende ti\u00e5r, og vi har alle l\u00f8sningene vi trenger<\/h2>\n\n

Vi har alle verkt\u00f8yene vi trenger for i det minste \u00e5 halvere de globale utslippene innen 2030. <\/p>\n\n

De st\u00f8rste bidragene vil komme fra sol- og vindenergi, beskyttelse og restaurering av skog og andre \u00f8kosystemer, klimavennlige matsystemer og energieffektivitet i dens mange former.<\/p>\n\n

7. Vi m\u00e5 fase ut fossile brensler raskt<\/h2>\n\n

Vi har allerede funnet mer fossile brensler enn vi kan brenne, om vi skal n\u00e5 1,5-gradersm\u00e5let. Det betyr at det ikke er plass til noen ny infrastruktur for fossile brensler, og det som eksisterer, m\u00e5 fases ut tidlig.<\/p>\n\n

8. L\u00f8sninger m\u00e5 settes ut i livet<\/h2>\n\n

Vi har g\u00e5tt inn i et kritisk ti\u00e5r der vi m\u00e5 halvere globale utslipp samtidig som vi leverer p\u00e5 matsikkerhet og beskytter og restaurerer naturen. Den store endringen siden forrige vurdering er gjennombruddet for sol- og vindkraft, som n\u00e5 har en tilsvarende eller lavere pris enn fossilt brensel, og er klare til \u00e5 muliggj\u00f8re avkarbonisering av forskjellige sektorer gjennom elektrifisering.<\/p>\n\n

9. Omstillingen m\u00e5 v\u00e6re rettferdig og inkluderende<\/h2>\n\n

Omfanget og hastigheten p\u00e5 omstillingen som trengs, vil ikke v\u00e6re mulig uten sosial rettferdighet, b\u00e5de mellom og innad i land. If\u00f8lge IPCC kan integrering av klimatiltak med makro\u00f8konomisk politikk st\u00f8tte b\u00e6rekraftige lavutslippsutviklingsveier og jobbskaping, sikkerhetsnett og sosial beskyttelse, med utvidet tilgang til finansiering for lavutslippsinfrastrukturtilgang, spesielt i utviklingsregioner.<\/p>\n\n

10. Vi trenger gjennomgripende endring, i alle sektorer<\/h2>\n\n

Mulighetsvinduet for \u00e5 implementere klimabestandig utvikling krymper raskt. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i Parisavtalen og andre b\u00e6rekraftsm\u00e5l m\u00e5 vi tenke utover individuelle teknologier, sektorer og akt\u00f8rer og ta i bruk helhetlige, inkluderende og gjennomgripende tiln\u00e6rminger som omfatter b\u00e5de avb\u00f8tende tiltak og tilpasning.<\/p>\n\n

Her kan du lese mer om FNs sjette hovedrapport og delrapportene hos Milj\u00f8direktoratet<\/a>.<\/p>\n\n

FNs klimarapporter, enkelt forklart<\/h2>\n\n

Her kan du lese v\u00e5re sammendrag av FNs tidligere klimarapporter.<\/a><\/p>\n\n

Under kan du se videoen av v\u00e5r ambassad\u00f8r, skuespiller Gustaf Skarsg\u00e5rd, som oppsummerer innholdet i FNs klimarapport<\/strong> fra februar 2022. <\/p>\n\n

\n<\/lite-youtube>\n<\/div>
FNs klimarapport fra februar 2022 tegner et bilde av hvor langt inn i klimakrisen vi allerede er kommet, hvor mye verre krisen kan bli, og hvordan vi kan h\u00e5ndtere den.<\/figcaption><\/figure>\n\n

F\u00e5 mer informasjon om klima og milj\u00f8 og hvordan du kan engasjere deg ved \u00e5 melde deg p\u00e5 Greenpeace sitt nyhetsbrev:<\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tMeld deg p\u00e5 Greenpeace sitt nyhetsbrev\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

F\u00e5 nyheter, oppdateringer og tips om klima og milj\u00f8 p\u00e5 e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i m\u00e5neden, og kan melde deg av n\u00e5r som helst.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I mars 2023 slapp FNs klimapanel (IPCC) sin siste klimarapport, kalt AR6 Synthesis Report (SYR). Her er ti hovedpunkter fra FNs klimarapport.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":55004,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"","p4_local_project":"","p4_basket_name":"","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[30,64,62],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-55001","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-klimaendringer","tag-klimaeffekter","tag-klimakrise","tag-internasjonaleavtaler","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55001","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=55001"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55001\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":58823,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55001\/revisions\/58823"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/55004"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=55001"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=55001"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=55001"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=55001"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}