{"id":55288,"date":"2023-04-01T13:01:58","date_gmt":"2023-04-01T12:01:58","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=55288"},"modified":"2024-04-24T10:36:58","modified_gmt":"2024-04-24T09:36:58","slug":"hva-er-gronnvasking-guide-og-eksempler","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/forbruk\/hva-er-gronnvasking-guide-og-eksempler\/","title":{"rendered":"Guide til gr\u00f8nnvasking: Slik identifiserer du greenwashing"},"content":{"rendered":"\n
\"Greenpeace-protest
Greenpeace-protest mot gr\u00f8nnvasking fra Deutsche Banks datterselskap DWS i Frankfurt i Tyskland.
\u00a9 Bernd Lauter \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Hva er gr\u00f8nnvasking<\/strong>, eller greenwashing<\/strong><\/a>? Her f\u00e5r du svar p\u00e5 vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om gr\u00f8nnvasking, tips til hvordan du kan gjenkjenne gr\u00f8nnvasking, og eksempler p\u00e5 bedrifter som er tatt for \u00e5 gr\u00f8nnvaske.<\/p>\n\n

\n\n

Klima- og naturkrisa, menneskehetens st\u00f8rste utfordring, gj\u00f8r at vi st\u00e5r overfor en n\u00f8dvendig og enorm omstilling fra fossilt til fornybart. Skal vi lykkes, krever det at alle tar grep \u2013 vi trenger systemendring, bort fra den fossile kapitalismen og til en gr\u00f8nn hverdag med mindre forbruk.

Heldigvis er det en voksende bevegelse av mennesker som tar grep og kutter utslipp og forbruk. Flere selskaper f\u00f8lger ogs\u00e5 etter. <\/p>\n\n

Hva er gr\u00f8nnvasking?<\/h2>\n\n

Mange selskaper bruker ressurser p\u00e5 \u00e5 late som om de er med p\u00e5 den gr\u00f8nne omstillingen, i stedet for \u00e5 innf\u00f8re tiltak som kutter utslipp og forbruk. Dette gj\u00f8r de fordi de ser at det er god butikk \u00e5 late som om de bryr seg om klima og natur, uten at de faktisk gjennomf\u00f8rer effektive klimakutt. Det er kort forklart gr\u00f8nnvasking, eller greenwashing.<\/strong><\/p>\n\n

Bli med: <\/strong>Test det nye Instagram-filteret v\u00e5rt og bli med og avsl\u00f8r Equinors gr\u00f8nnvasking<\/a><\/p>\n\n

Definisjon av gr\u00f8nnvasking<\/h3>\n\n

Om man vil ha en fullstendig definisjon p\u00e5 gr\u00f8nnvasking, finner man det i Gr\u00f8nnvaskingsplakaten<\/a>: Gr\u00f8nnvasking er en form for misledende markedsf\u00f8ring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning p\u00e5 klima, natur, dyr og mennesker.<\/em><\/strong><\/p>\n\n

Begrepet gr\u00f8nnvasking oppstod allerede p\u00e5 1980-tallet, men fenomenet  gr\u00f8nnvasking fantes ogs\u00e5 f\u00f8r dette. I takt med at flere folk har blitt klima- og milj\u00f8bevisste, har selskapene sett sjansen til \u00e5 gr\u00f8nnvaske seg for \u00e5 henvende seg til dem. Derfor har vi sett mer og mer gr\u00f8nnvasking det siste ti\u00e5ret.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: <\/strong>Hva er sportsvasking? Vi forklarer, med eksempler<\/a><\/p>\n\n

Se hvordan oljebransjen bedriver gr\u00f8nnvasking p\u00e5 daglig basis<\/h2>\n\n
\n<\/lite-youtube>\n<\/div><\/figure>\n\n

Eksempler p\u00e5 gr\u00f8nnvasking<\/h2>\n\n

Gr\u00f8nnvasking <\/strong>kan ha flere forskjellige uttrykk. Her er noen av dem:<\/p>\n\n

Bedrifter som ikke har gr\u00f8nn dokumentasjon<\/h3>\n\n

Tenk deg at du vil kj\u00f8pe en ny mobiltelefon, men du har litt d\u00e5rlig milj\u00f8samvittighet, fordi den mobilen du har fortsatt funker bra. S\u00e5 kommer du over en reklame, som sier at du kan bytte inn den gamle mobilen din i en splitter ny, og at det er bra for milj\u00f8et. Du sl\u00e5r til og kj\u00f8per deg den nye mobilen med god samvittighet. S\u00e5 viser det seg at selskapet ikke kan dokumentere milj\u00f8effekten. Eksempelet er tatt fra virkeligheten. Telenor brukte denne p\u00e5standen aktivt i flere reklamer, men stoppet etter at Naturvernforbundet klaget inn reklamen til Forbrukertilsynet<\/a>, siden Telenor ikke hadde dokumentasjon for p\u00e5standen.<\/p>\n\n

Gr\u00f8nn markedsf\u00f8ring p\u00e5 detaljniv\u00e5<\/h3>\n\n

Det kan for eksempel v\u00e6re en fastfood-kjede som markedsf\u00f8rer seg som b\u00e6rekraftig fordi de har kuttet ut plastsuger\u00f8r, mens de fortsetter selge store mengder kj\u00f8tt, med det klima- og naturfotavtrykket det f\u00f8rer med seg. Eller det kan v\u00e6re en kleskjede som markedsf\u00f8rer at noen av kl\u00e6rne er laget av \u00f8kologisk bomull eller resirkulert polyester, mens kjeden egentlig fokuserer p\u00e5 \u00e5 selge fast fashion<\/em>. Sm\u00e5 ting fremheves, mens det store bildet fremdeles er lite b\u00e6rekraftig.<\/p>\n\n

Bedrifter med gr\u00f8nne m\u00e5l uten troverdig plan<\/h3>\n\n

Selskaper og bedrifter kan henvise til klimam\u00e5l langt fram i tid, uten en troverdig plan for \u00e5 n\u00e5 dem. Det gjelder for eksempel det norske selskapet Equinor, som sier de st\u00f8tter et m\u00e5l om nullutslipp i 2050, samtidig som de investerer i nye olje- og gassfelt som vil v\u00e6re i drift lenge etter 2050. Equinors klimaplan har ogs\u00e5 blitt utsatt for kraftig kritikk fra flere av selskapets investorer<\/a>, nettopp fordi den ikke er ambisi\u00f8s nok.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5:<\/strong> Fire Equinor-reklamer fulle av gr\u00f8nnvasking<\/a><\/p>\n\n

Bruk av gr\u00f8nne buzzwords og bilder<\/h3>\n\n

Om du ser selskaper som markedsf\u00f8rer produktet sitt som b\u00e6rekraftig, \u201cbra for naturen\u201d, naturlig, ikke-giftig eller lignende, er det gode sjanser for at det er gr\u00f8nnvasking.<\/p>\n\n

Kj\u00f8p av klimakvoter i stedet for \u00e5 kutte utslipp<\/h3>\n\n

Flere selskaper pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re opp for klimautslipp ved \u00e5 kj\u00f8pe klimakvoter, i stedet for \u00e5 kutte det faktiske utslippet. Flere klimakvoter har vist seg \u00e5 bli telt dobbelt eller ikke ha noen effekt i det hele tatt. Dette gjelder typisk for flyselskaper, som tilbyr kvotekj\u00f8p s\u00e5 du skal slippe d\u00e5rlig samvittighet for \u00e5 fly. <\/p>\n\n

\"Greenpeace-aktivist
Greenpeace-aktivist dekker en Lexus-reklameplakat med budskapet «Ingen fossilreklame, takk!». Lexus\u2019 eiere, Toyota, har kommet d\u00e5rligst ut i en Greenpeace-rapport<\/a> om bilprodusenters omstillingsvilje, og Lexus er tidligere blitt felt for villedende hybridbil-markedsf\u00f8ring i Norge.<\/figcaption><\/figure>\n\n

Liste med bedrifter som er tatt for gr\u00f8nnvasking<\/h2>\n\n

Equinor<\/h3>\n\n

I Norge st\u00e5r oljeindustrien bak mye av gr\u00f8nnvaskingen. Equinor er det st\u00f8rste oljeselskapet her til lands. Og man skulle tro at bytte av navn bet\u00f8d en ny retning for selskapet. Men fortsatt er 99 prosent av Equinors energiproduksjon fossil, og selskapet planlegger \u00e5 \u00f8ke oljeproduksjonen i \u00e5rene framover. For \u00e5 pynte p\u00e5 dette sponser selskapet blant annet idretts- og kultur-Norge<\/a>. Det kanskje verste eksempelet er sponsingen av juniorlandslaget p\u00e5 ski og \u00e5pningen av verdenscupen i langrenn p\u00e5 Beitost\u00f8len. En av de st\u00f8rste truslene mot skisporten er klimakrisen og en stadig kortere skisesong. P\u00e5 Bj\u00f8rnholt i Oslomarka har antall skidager blitt redusert fra 136 til 95<\/a> siden 1990. Man ser den samme trenden i resten av landet ogs\u00e5 \u2013 vinteren blir stadig kortere. Den utviklingen vil bare fortsette n\u00e5r Equinor fortsetter \u00e5 lete etter mer olje og gass. Likevel lar Skiforbundet seg bruke til \u00e5 gr\u00f8nnvaske Equinors klimafiendtlige oljeboring.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: <\/strong>La oss vise hvordan Equinor driver med gr\u00f8nnvasking i det skjulte<\/a> <\/p>\n\n

Zalando<\/h3>\n\n

I 2022 lanserte Forbrukerr\u00e5det Gr\u00f8nnvaskingsprisen for \u00e5 bygge kunnskap om uredelig og uriktig markedsf\u00f8ring av b\u00e6rekraft. Nettbutikkgiganten Zalando fikk den tvilsomme \u00e6ren av \u00e5 motta den f\u00f8rste Gr\u00f8nnvaskingsprisen.<\/a> Klesindustrien har sv\u00e6rt negativ innvirkning p\u00e5 b\u00e5de klima og milj\u00f8. Zalando, som selger kl\u00e6r, sko og tilbeh\u00f8r p\u00e5 nett, fikk \u00e5rets Gr\u00f8nnvaskingspris for sorteringsfilteret \u201cb\u00e6rekraftighet\u201d, som de brukte for \u00e5 merke kl\u00e6r og varer de selger som mer milj\u00f8vennlige. Etter at de fikk prisen, uttalte Zalando at de vil fjerne det misvisende b\u00e6rekraftsfilteret. Fire av kandidatene som var nominert til Gr\u00f8nnvaskingsprisen (Zalando, KappAhl, Booking.com og Kicks), var der av samme grunn: gr\u00f8nnvasking av produkter og tjenester med \u201cmilj\u00f8\u201d-filtre i nettbutikken sine.<\/p>\n\n

Lexus<\/h3>\n\n

I 2019 konkluderte Forbrukertilsynet med at Lexus drev villedende markedsf\u00f8ring<\/a> for den fossilladende hybridbilen Lexus NX. I annonsen, som stod p\u00e5 trykk i flere norske aviser, sto det blant annet at Lexus NX er \u00abHybriden som byr p\u00e5 str\u00f8mmen\u00bb, og at \u00abi hybrider fra Lexus koster str\u00f8mmen alltid det samme: absolutt ingenting\u00bb. Forbrukertilsynet mente at utsagnene samlet sett var \u00abegnet til \u00e5 gi forbrukerne inntrykk av at str\u00f8mmen som tilf\u00f8res hybridbatteriet er gratis og uten kostnad for forbrukerne.\u00bb Tilsynet vurderte at det var villedende \u00e5 gi inntrykk av at str\u00f8mmen til hybridbatteriet var kostnadsfri, siden str\u00f8mmen som produseres av bilen, har forbruk av bensin som en n\u00f8dvendig forutsetning.<\/p>\n\n

KFC<\/h3>\n\n

Hurtigmatkjeden KFC ble i 2022 anklaget for villedende framstilling av kyllingoppdrett<\/a>. I en video kalt \u201cBehind the Bucket\u201d m\u00f8ter vi YouTube-stjerne Niko Omilana som bes\u00f8ker en g\u00e5rd drevet av kj\u00f8ttselskapet Moy Park, en av Europas ledende fj\u00e6rfeprodusenter. Selskapet selger kylling til KFC. I filmen vises fugler i et skur, med frisk halm som dekker gulvet, og tilgang p\u00e5 vagleplasser. Da aktivister fra det veganske matselskapet VFC bes\u00f8kte g\u00e5rden p\u00e5 et senere tidspunkt, oppdaget de derimot altfor mange kyllinger p\u00e5 liten plass, d\u00e5rlig halm og syke, halte og d\u00f8de fugler. VFCs medgr\u00fcnder Matthew Glover uttalte: \u2013 Dette er den mest u\u00e6rlige markedsf\u00f8ringskampanjen vi har sett p\u00e5 lenge. Denne fremstillingen av kyllingoppdrett er fullstendig misvisende og pr\u00f8ver \u00e5 forsikre publikum om at alt er bra, n\u00e5r ingenting kan v\u00e6re lenger fra sannheten.<\/p>\n\n

V\u00e5r Energi<\/h3>\n\n

V\u00e5r Energi er en av de st\u00f8rste olje- og gassprodusentene i Norge. I 2022 kj\u00f8rte de en reklamekampanjen de kalte to tanker i hodet samtidig<\/em>. I denne reklamen kalte de olje- og gassproduksjon for b\u00e6rekraftig, og satte dette opp mot behovet for et gr\u00f8nt skifte. Det er en tydelig villeding av forbrukere, da olje- og gassproduksjon ikke finnes b\u00e6rekraftig.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: <\/strong>Melk\u00f8ya er et prima eksempel p\u00e5 gr\u00f8nnvasking av Norges klimaregnskap<\/a><\/p>\n\n

Slik gjenkjenner og identifiserer du gr\u00f8nnvasking<\/h2>\n\n

Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 gjenkjenne selskapers gr\u00f8nnvasking. Her er sju tips:<\/p>\n\n

1. V\u00e6r kritisk til hvilke klima- eller milj\u00f8tiltak bedriften framhever<\/h3>\n\n

Vi nevnte tidligere eksempelet med en fastfood-kjede som markedsf\u00f8rer seg som b\u00e6rekraftig fordi de har kuttet ut plastsuger\u00f8r, mens de fortsetter \u00e5 selge store mengder kj\u00f8tt. Kj\u00f8ttproduksjon har store klima- og naturfotavtrykk. Sp\u00f8r deg selv: Er dette tiltak som monner? Er tiltaket knyttet til hovedproduktet som markedsf\u00f8res?<\/p>\n\n

2. Sjekk hvem som kommer med milj\u00f8p\u00e5standen<\/h3>\n\n

Er det produsenten selv som hevder at produktet er et godt milj\u00f8- eller klimavalg? Eller en troverdig tredjepart? Det beste er om det er en uavhengig og anerkjent tredjepart som st\u00e5r bak p\u00e5standen eller sertifiseringen, som offisielle milj\u00f8merker<\/a>.<\/p>\n\n

3. Sjekk om p\u00e5standen kan dokumenteres<\/h3>\n\n

Kan selskapet dokumentere milj\u00f8effekten? Det produsenten trekker fram som en god milj\u00f8egenskap skal kunne dokumenteres, og informasjon om dette skal helst v\u00e6re lett tilgjengelig.<\/p>\n\n

4. Se forbi gr\u00f8nne framtidsvisjoner<\/h3>\n\n

V\u00e6r kritisk til selskaper og bedrifter som henviser til klimam\u00e5l langt fram i tid. Det kan v\u00e6re et flyselskap som hevder de forplikter seg til \u00e5 gj\u00f8re flyreiser gr\u00f8nnere i framtiden. Eller et fossilselskap som Equinor, som sier de sikter mot en netto null-framtid. Dette betyr et samfunn hvor det ikke slippes ut mer klimagasser enn det naturen og industrien greier \u00e5 fange opp og lagre. <\/p>\n\n

Dessverre er det lite som tyder p\u00e5 at Equinors erkl\u00e6rte visjoner er mer enn tomme ord og l\u00f8fter. <\/a>Equinors klimaplan er ikke bindende, inneholder sv\u00e6rt f\u00e5 konkrete tiltak, og er ikke p\u00e5 vei til \u00e5 n\u00e5s. Se etter dokumentasjon p\u00e5 selskapets praksis i dag. For eksempel var kun 0,3 prosent av Equinors energiproduksjon i 2022 fornybar<\/a>, og selskapet planlegger \u00e5 \u00f8ke oljeproduksjonen i \u00e5rene framover.<\/p>\n\n

5. Se etter gr\u00f8nne buzzwords<\/h3>\n\n

Se etter om produktet er markedsf\u00f8rt med vage og generelle ord som «milj\u00f8vennlig, «gr\u00f8nn», \u201cbra for naturen\u201d, «naturlig» eller lignende.  Hvis ikke produsenten gir en forklaring p\u00e5 hvilke konkrete <\/em>egenskaper ved produktene p\u00e5standene relaterer seg til, er det gode sjanser for at dette kan v\u00e6re gr\u00f8nnvasking<\/a>.<\/p>\n\n

6. V\u00e6rt obs p\u00e5 bruken av gr\u00f8nne bilder og symboler<\/h3>\n\n

P\u00e5 samme m\u00e5te som buzzwords kan v\u00e6re misvisende, kan selskaper bruke bilder eller symboler som er ment \u00e5 gi et bilde av et klima- eller milj\u00f8vennlig produkt. Overdreven bruk av gr\u00f8nne symboler p\u00e5 produktet, eller bruk av bilder i markedsf\u00f8ringen som viser ur\u00f8rt natur, jordkloden eller noe annet som egentlig ikke har noe med produktet \u00e5 gj\u00f8re, er eksempler p\u00e5 velkjente m\u00e5ter \u00e5 gr\u00f8nnvaske p\u00e5, if\u00f8lge Svanemerket<\/a>. <\/p>\n\n

V\u00e6r kritisk til fossilselskaper som bruker bilder og videoer av vakker natur, vindm\u00f8ller og annen fornybar energi <\/a>i reklamekampanjene sine, selv om mesteparten av energien de produserer er fossil.<\/p>\n\n

7. V\u00e6r kritisk til klimakvoter eller klimakompensasjon<\/h3>\n\n

Flyselskaper tilbyr gjerne kvotekj\u00f8p eller «klimakompenserte reiser». Enkelt forklart handler klimakompensasjon om \u00e5 betale noen andre for \u00e5 ikke slippe ut den samme mengden CO\u2082 som deg, eller lage fornybar energi som erstatter fossil energi. Klimaforskere mener klimakompensasjon kun er billig pynt ment for \u00e5 lette p\u00e5 v\u00e5r d\u00e5rlige klimasamvittighet.<\/p>\n\n

\u2013 Uansett hvordan du regner p\u00e5 det, s\u00e5 vil jo ikke utslippene g\u00e5 ned n\u00e5r du flyr. I beste fall bidrar klimakompensasjon bare til litt bedre konkurransevilk\u00e5r for fornybar energi, har klimaforsker Glen Peters i Cicero uttalt til NRK<\/a>.<\/p>\n\n

Hvorfor er gr\u00f8nnvasking er et problem?<\/h2>\n\n

Gr\u00f8nnvasking <\/strong>lar bedrifter og selskaper fortsette som f\u00f8r, mens de later som om de tar grep. Det betyr at de fortsetter med klimagassutslipp og natur\u00f8deleggelse.<\/p>\n\n

Dette l\u00e5ser oss inn i et skadelig sosialt og \u00f8konomisk system som tar mer fra jorden enn vi kan opprettholde. Gr\u00f8nnvasking forsinker eller stopper handlingen vi trenger for \u00e5 endre dagens system, til et system som er innenfor planetens t\u00e5legrenser.<\/p>\n\n

N\u00e5r selskaper gr\u00f8nnvasker, distraherer de oss. <\/strong>De avleder oppmerksomheten v\u00e5r. Vi ledes inn i troen p\u00e5 at alt er bra, n\u00e5r det ikke er det. Og de f\u00e5r oss til \u00e5 tro at milj\u00f8- og klimaproblemer blir h\u00e5ndtert eller l\u00f8st av noen andre, n\u00e5r de ikke blir det.<\/p>\n\n

\"Skuespiller
Skuespiller Emma Thompson protesterer mot gr\u00f8nnvasking fra Greenpeace-skipet Rainbow Warrior i Venezia. <\/figcaption><\/figure>\n\n

Slik kan du engasjere deg i kampen mot gr\u00f8nnvasking<\/h2>\n\n

Det er flere ting du kan gj\u00f8re for \u00e5 bidra til \u00e5 avsl\u00f8re og stoppe gr\u00f8nnvasking: <\/strong><\/p>\n\n

    \n
  1. Skriv til selskapene du mener gr\u00f8nnvasker. Du kan for eksempel be om dokumentasjon p\u00e5 p\u00e5stander eller rett og slett be selskaper slutte \u00e5 gr\u00f8nnvaske.<\/li>\n\n\n\n
  2. Du kan klage p\u00e5 tilfeller av gr\u00f8nnvasking til Forbrukertilsynet, s\u00e5 kan de granske selskapet.<\/li>\n\n\n\n
  3. Du kan skrive under p\u00e5 oppropet v\u00e5rt for \u00e5 stanse Equinors sportsvasking i vinteridretten<\/a>.
    Du kan ogs\u00e5     bli med og avsl\u00f8re Equinors gr\u00f8nnvasking gjennom \u00e5 bruke Instagram-filteret v\u00e5rt, som f\u00e5r Equinors logo til \u00e5 dryppe olje<\/a>.<\/li>\n\n\n\n
  4. Du kan engasjere deg der du bor, og jobbe for et lokalt forbud mot fossilreklame. Dette har blant annet blitt vedtatt i Stockholm<\/a>.<\/li>\n\n\n\n
  5. Vi i Greenpeace jobber for \u00e5 avdekke og stoppe gr\u00f8nnvasking. Du kan st\u00f8tte oss, s\u00e5 vi f\u00e5r mer ressurser til \u00e5 jobbe systematisk mot gr\u00f8nnvasking<\/a>.\n
      \n
    • <\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ol>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t
      \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tSt\u00f8tt arbeidet v\u00e5rt for klima og milj\u00f8\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

      Sammen utgj\u00f8r vi en forskjell for den s\u00e5rbare planeten v\u00e5r.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Hva er gr\u00f8nnvasking, eller greenwashing? Les v\u00e5r guide til gr\u00f8nnvasking der du f\u00e5r svar
      \np\u00e5 vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l og eksempler p\u00e5 bedrifter som driver gr\u00f8nnvasking.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":55300,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"Hva er gr\u00f8nnvasking (greenwashing)?","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"","p4_local_project":"","p4_basket_name":"","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[61],"tags":[91,71,36,70,29,86],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-55288","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forbruk","tag-greenwashing","tag-sportsvasking","tag-forbrukermakt","tag-reklameforbud","tag-fossilenergi","tag-klaer","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55288","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=55288"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55288\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":60057,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55288\/revisions\/60057"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/55300"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=55288"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=55288"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=55288"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=55288"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}