{"id":55327,"date":"2023-04-03T11:32:16","date_gmt":"2023-04-03T10:32:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=55327"},"modified":"2023-12-22T14:05:34","modified_gmt":"2023-12-22T13:05:34","slug":"equinor-sender-giftig-oljevann-ulovlig-til-danmark","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/energi\/equinor-sender-giftig-oljevann-ulovlig-til-danmark\/","title":{"rendered":"Equinor sender giftig oljevann ulovlig til Danmark"},"content":{"rendered":"\n
\"Et
Et skip er i ferd med \u00e5 overf\u00f8re last med giftig avl\u00f8psvann fra norsk oljeindustri til renseanlegget RGS Nordic p\u00e5 Sk\u00e6lsk\u00f8r i Danmark. \u00a9 Greenpeace \/ Sune Scheller<\/figcaption><\/figure>\n\n

Equinor eksporterer hvert \u00e5r opptil 150.000 tonn med produsert vann, som inneholder giftige og kreftfremkallende kjemikalier, til Danmark. Oljevannet slippes ut i danske havomr\u00e5der, og lokale fiskere melder om massed\u00f8d i fiskebestandene. <\/strong><\/p>\n\n

S\u00e5kalt produsert vann er et uunng\u00e5elig avfallsprodukt fra oljeproduksjon. N\u00e5r Equinor og andre selskaper pumper opp olje, f\u00f8lger det med vann. Dette vannet inneholder lave konsentrasjoner av olje, selv etter at det har blitt separert og renset. I tillegg inneholder det produserte vannet ogs\u00e5 kjemiske stoffer som kan v\u00e6re skadelige for milj\u00f8et. Det gjelder b\u00e5de stoffer som naturlig er i olja, men ogs\u00e5 kjemikalier som har blitt tilsatt under bore- og produksjonsprosessen.<\/p>\n\n

Ved Mongstad, Norges st\u00f8rste oljemottak, tar Equinor imot olje fra en rekke oljefelt. Inn med olja kommer ogs\u00e5 store mengder produsert vann. Men i stedet for \u00e5 betale for \u00e5 rense det produserte vannet i Norge, sender Equinor hvert \u00e5r mellom 100.000-150.000 tonn avfall til Agers\u00f8 Sund i Danmark.<\/strong> Eksporten g\u00e5r via det danske selskapet RGS Nordic. Etter rensing pumper RGS Nordic det produserte vannet ut rett ut i et s\u00e5kalt Natura 2000-omr\u00e5de<\/em>, et naturomr\u00e5de med ekstra vern p\u00e5 grunn av viktig biologisk mangfold.\u00a0<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: Seier! Danmark stopper importen av giftig norsk oljevann<\/a><\/p>\n\n

<\/p>\n\n

Giftige kjemikalier fra Equinors produserte vann slippes rett ut i danske havomr\u00e5der<\/h2>\n\n

Problemet er bare at renseprosessene ikke renser vannet godt nok. En konsulentrapport fra 2015, som som danske medier viser til<\/a>, fant h\u00f8ye verdier av det giftige og kreftfremkallende fluorstoffet PFOS ved r\u00f8ret der avfallsvannet slippes ut i havet. PFOS-verdiene var 6000 ganger h\u00f8yere enn det som tillates. PFOS kalles \u201cevighetskjemikalier<\/a>\u201d, ettersom de brytes sv\u00e6rt sakte ned og hoper seg opp i kroppen om vi f\u00e5r dem i oss.<\/p>\n\n

En rapport fra 2021<\/a> viser at 80 prosent av alle stikkpr\u00f8vene tatt mellom 2005 og 2020 hadde h\u00f8yere verdier av PFOS enn dagens tillatte maksverdier. <\/p>\n\n

I tillegg til de h\u00f8ye verdiene av PFOS, er konsentrasjonen til 17 av 24 de milj\u00f8skadelig stoffene som RGS behandler h\u00f8yere enn tillatte maksverdier. Det viser pr\u00f8ver fra havomr\u00e5dene hvor avfallsvannet slippes ut. Pr\u00f8veresultatene er gjengitt i RGS Nordics siste s\u00f8knad<\/a> om en ny milj\u00f8godkjennelse. Dette viser at selskapet selv vet om problemet \u2013 uten at noe har blitt gjort.<\/p>\n\n

Hvilke giftstoffer som skyldes avfallet fra Equinor, er vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5, men rapporten fra 2021 peker s\u00e6rlig p\u00e5 oljeindustrien som grunnen til h\u00f8ye konsentrasjoner av tj\u00e6restoffer, s\u00e5kalte PAH-er. <\/strong>Det konkluderes med at konsentrasjonen er s\u00e5 h\u00f8y at det har blitt p\u00e5f\u00f8rt vedvarende og akutt skade p\u00e5 havmilj\u00f8et. If\u00f8lge Mattilsynet<\/a> kan enkelte PAH-er skade arvestoff og f\u00f8re til kreft.<\/p>\n\n

Ulovlig avfallseksport<\/h2>\n\n

Eksport av farlig avfall til andre land er forbudt under Baselkonvensjonen. <\/strong>Norge ratifiserte konvensjonen i 1990, ett \u00e5r etter at verden ble enige om den. Det kan imidlertid gj\u00f8res unntak fra forbudet mot eksport av avfall. Hvis landet hvor avfallet genereres ikke har kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere avfallet, kan eksporten v\u00e6re lovlig. Det fordrer at mottakerlandet kan behandle avfallet uten \u00e5 f\u00f8re til milj\u00f8skade, og at avfallet kan nyttiggj\u00f8res. <\/p>\n\n

Overfor NRK har RGS Nordic innr\u00f8mmet at utslippene p\u00e5virker milj\u00f8et negativt<\/a>. <\/strong>Det er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt man kan si at det produserte vannet nyttiggj\u00f8res, da sv\u00e6rt lite av avfallet faktisk gjenbrukes. <\/p>\n\n

Jusprofessor Ole Kristian Fauchald sier til NRK at han mener eksporten bryter med Baselkonvensjonen<\/a>, en internasjonal konvensjon som regulerer eksport av farlig avfall. Fauchald p\u00e5peker at Norge har en plikt til \u00e5 gripe inn og stanse eksporten n\u00e5r det kommer frem at avfallet ikke behandles tilstrekkelig. Ledende danske jusprofessorer mener ogs\u00e5 at Equinors eksport er ulovlig etter EU-lov.<\/strong> Saken er n\u00e5 p\u00e5 vei til \u00e5 bli et storpolitisk tema i Danmark.<\/p>\n\n

At det ikke var kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere det giftige avfallet i 1999, da eksporten startet, er \u00e9n ting. Men Equinor har heller ikke tatt kostnadene ved \u00e5 bygge opp kapasiteten til \u00e5 h\u00e5ndtere dette avfallet i l\u00f8pet av de 24 \u00e5rene som har g\u00e5tt. I stedet har de eksportert problemet  Danmark. Dette viser at Equinor er en kynisk forurenser som ikke vil betale. <\/p>\n\n

I 2020 snudde plutselig det norske Milj\u00f8direktoratet og sa at Norge likevel har kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere avfallet. Dette fikk Equinor til \u00e5 steile, mens danske myndigheter avslo Equinors s\u00f8knad om \u00e5 eksportere det farlige avfallet til Danmark. Men i stedet for \u00e5 ta ansvar for eget avfall lurte Equinor seg unna regelverket. Eksporten til Danmark fortsatte via et datterselskap av RGS Nordic. <\/p>\n\n

Til NRK fastsl\u00e5r nevnte jusprofessor Fauchald at Norge kan ha bidratt til ugyldige vedtak, gjennom \u00e5 gi feilaktige opplysninger om kapasiteten til \u00e5 h\u00e5ndtere avfallet.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: Aksjon p\u00e5 Mongstad mot Equinors eksport av oljevann<\/a><\/p>\n\n

Konsekvensene lokalt<\/h2>\n\n

Lokale fiskere danske medier har snakket med, sier at kjemikalieutslippene fra RGS Nordic i Agers\u00f8 sund har f\u00f8rt til massed\u00f8d i fiskebestandene. <\/strong>F\u00f8r gikk omr\u00e5dene for \u00e5 v\u00e6re blant de beste fiskeomr\u00e5dene i hele Danmark, men etter at utslippene begynte, d\u00f8de det meste av livet i havet. Alarmen gikk f\u00f8rste gang i 2003, da en dykker fant mye d\u00f8d fisk i n\u00e6rheten av utslippsr\u00f8ret hvor det giftige avfallet pumpes ut i havet.<\/p>\n\n

Equinor eier mye av ansvaret for milj\u00f8\u00f8deleggelsen lokalt i Agers\u00f8. Mellom 2006 og 2020 ansl\u00e5s det at Equinor har sendt svimlende 2 millioner tonn med giftholdig produsert vann.<\/strong><\/p>\n\n

Hvorfor renser ikke Equinor vannet i Norge?<\/h2>\n\n

Det enkle svaret er nok at det er billigere og lettere \u00e5 sende det til Danmark. Tidligere har Norge hatt strengere grenseverdier enn Danmark, for eksempel for PFOS. I 2006 ble det eksportert vann med rester av PFOS-holdig brannskum som ble brukt for \u00e5 slukke en brann p\u00e5 et tankanlegg. Dette vannet kunne ikke deponeres i Norge p\u00e5 grunn av for h\u00f8ye konsentrasjoner av PFOS, og ble da eksportert til Danmark, hvor kravene var mindre strenge. <\/p>\n\n

Lokalpolitikere i n\u00e6rheten av Agers\u00f8 har spurt hvorfor ikke vannet kan slippes ut i Norge, om det er s\u00e5 rent som selskapene bak hevder. I 2013 planla Equinor, den gang kjent som Statoil, \u00e5 \u00f8ke utslippene av produsert vann ved Fensfjorden i n\u00e6rheten av Mongstad. Dette ble m\u00f8tt med store protester lokalt. Innbyggerne i n\u00e6rheten av fjorden ville ikke ha store utslipp av giftige stoffer i n\u00e6rmilj\u00f8et sitt, og det endte med at Statoil fortsatte eksporten til Danmark.<\/p>\n\n

Hva krever vi?<\/h2>\n\n

\u201cForurenser betaler\u201d er et grunnleggende prinsipp i forurensningsloven. N\u00e5 er det p\u00e5 tide at Equinor gj\u00f8r nettopp det. Den ulovlige eksporten av farlig avfall til Danmark m\u00e5 stoppes umiddelbart. <\/strong><\/p>\n\n

Norske myndigheter m\u00e5 stille krav til at Equinor bygger opp kapasitet for \u00e5 h\u00e5ndtere avfallet her hjemme i Norge, slik Baselkonvensjonen krever. Inntil denne kapasiteten er bygd opp, m\u00e5 oljeproduksjonen eventuelt reduseres og tilpasses til den kapasiteten for \u00e5 h\u00e5ndtere avfallet fra produsert vann som finnes i dag. <\/p>\n\n

Ved behandling av produsert vann i Norge m\u00e5 det stilles strenge milj\u00f8krav. I Danmark har danske medier rapportert om at rensingen ikke har skjedd ved bruk av den best tilgjengelige teknologien. Det kan ikke tillates i Norge. I tillegg m\u00e5 Equinor betale for en uavhengig overv\u00e5kning av den \u00f8kologiske tilstanden i havomr\u00e5dene hvor avfallsvannet slippes ut avfallsvannet. Om den \u00f8kologiske tilstanden forringes, m\u00e5 milj\u00f8kravene skjerpes ytterligere.<\/p>\n\n

Fakta om giftstoffene i det produserte vannet<\/h2>\n\n

Det forurensede oljevannet fra Norge renses av RGS Nordic. N\u00e5r avfallsvannet dumpes i havet, inneholder det likevel h\u00f8ye konsentrasjoner av giftige stoffer. Flere av stoffene man finner i havet er kreftfremkallende, hormonforstyrrende og i enkelte tilfeller nerveskadende<\/strong>:<\/p>\n\n

    \n
  • PFAS: <\/strong>PFAS er en samlebetegnelse for flere tusen fluorholdige stoffer, ofte beskrevet som \u201cevighetskjemikalier\u201d fordi de er ikke brytes ned i naturen. PFAS kan gi nedsatt immunforsvar, p\u00e5virke leveren, redusere effekten av vaksiner og p\u00e5virke fertiliteten. Dessuten er PFAS antatt \u00e5 v\u00e6re kreftfremkallende. PFOS, hvor pr\u00f8ver fra utslippsstedet viser konsentrasjoner 6000 ganger h\u00f8yere enn tillatte grenseverdier, er et stoff som h\u00f8rer inn under denne samlebetegnelsen.<\/li>\n\n\n\n
  • Kvikks\u00f8lv: <\/strong>Kvikks\u00f8lv er et tungmetall og en av de farligste milj\u00f8giftene. Det kan blant annet skade sentralnervesystemet, gi fosterskader og er kreftfremkallende. P\u00e5 grunn av kvikks\u00f8lvs alvorlige konsekvenser for mennesker og milj\u00f8 er det u\u00f8nsket eller forbudt \u00e5 bruke i de fleste produkter.<\/li>\n\n\n\n
  • Tj\u00e6restoff: <\/strong>Benzo(a)pyren (BaP) er det mest kreftfremkallende av alle tj\u00e6restoffer. Det har ogs\u00e5 flere andre helseskadelige egenskaper og kan blant annet p\u00e5virke immunforsvaret, fertiliteten og gi skader p\u00e5 arveanlegg.<\/li>\n\n\n\n
  • Barium: <\/strong>Barium er et s\u00e5kalt alkalisk jordmetall, som er b\u00e5de milj\u00f8skadelig og helseskadelig. Barium er oppl\u00f8selig i vann og tas derfor opp \u2013 akkurat som de andre stoffene \u2013 i fisk og andre levende organismer. Dessuten er ikke barium nedbrytbart, noe som betyr at det kan finnes veldig lenge etter utslipp og at det kan spres over store avstander.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Equinor eksporterer hvert \u00e5r opptil 150.000 tonn med produsert vann, som inneholder giftige og kreftfremkallende kjemikalier, til Danmark. <\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":55336,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"","p4_local_project":"","p4_basket_name":"","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[58,59],"tags":[32,38,29,94],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-55327","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energi","category-hav","tag-beskytthavet","tag-forurensning","tag-fossilenergi","tag-equinor","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55327","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=55327"}],"version-history":[{"count":18,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55327\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":58884,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55327\/revisions\/58884"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/55336"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=55327"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=55327"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=55327"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=55327"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}