{"id":55896,"date":"2023-06-07T08:11:01","date_gmt":"2023-06-07T07:11:01","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=55896"},"modified":"2025-01-29T09:42:02","modified_gmt":"2025-01-29T08:42:02","slug":"arktis-smelter-arsaker-og-konsekvenser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/klimaendringer\/arktis-smelter-arsaker-og-konsekvenser\/","title":{"rendered":"Arktis smelter \u2013 \u00e5rsaker og konsekvenser"},"content":{"rendered":"\n

Global oppvarming gj\u00f8r at isen i Arktis smelter, og dette skjer n\u00e5 raskere enn noen hadde forutsett. Smeltingen vil f\u00e5 katastrofale f\u00f8lger for det unike \u00f8kosystemet i Arktis, og for muligheten til \u00e5 bremse klimaendringene verden rundt. Arktis m\u00e5 reddes!<\/p>\n\n

\"Ice
Gr\u00f8nlandsisen smelter. Bilde tatt under en Greenpeace ekspedisjon til Gr\u00f8nland for \u00e5 dokumentere issmeltingen.
\u00a9 Daniella Zalcman \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Hvorfor smelter isen i Arktis?<\/h2>\n\n

Klimaendringene gj\u00f8r at klodens temperaturer stiger, og intet sted i verden ser vi s\u00e5 dramatiske endringer i globale temperaturer som i Arktis. Arktis er omr\u00e5det omkring Nordpolen, normalt forst\u00e5tt som det omr\u00e5det som har polarklima, det vil si under 10 grader i den varmeste m\u00e5neden. <\/p>\n\n

Hvor fort smelter isen i Arktis? <\/h2>\n\n

Hvert ti\u00e5r mister vi 13 prosent av havisen i Arktis, og i l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5rene har vi mistet hele 95 prosent av Arktis sin eldste og tykkeste is. Ogs\u00e5 p\u00e5 Svalbard er effekten av klimaendringene dramatiske \u2013 forskere har advart<\/a> <\/a>om<\/a> at <\/a>oppvarmingen<\/a> her er seks ganger st\u00f8rre enn den globale <\/a>temperatur\u00f8kningen<\/a>. <\/p>\n\n

Alarmklokkene ringer for Arktis, og vi m\u00e5 gj\u00f8re alt vi kan for \u00e5 stanse smeltingen og redde dette unike \u00f8kosystemet. Vi har tatt en n\u00e6rmere titt p\u00e5 hvorfor isen i Arktis smelter, og hva vi kan gj\u00f8re med det. <\/p>\n\n

5 grunner til at isen i Arktis smelter <\/h2>\n\n

Klimaendringene, smeltende permafrost, oljes\u00f8l, overfiske og industrialisering av ur\u00f8rt natur \u2013 Arktis utsettes for mange overgrep som bidrar til at isen smelter. <\/p>\n\n

1. Klimaendringer<\/h2>\n\n

Utslipp av drivhusgasser varmer opp kloden, og ingen steder er endringene s\u00e5 dramatiske som i Arktis. Temperaturene i Arktis har steget nesten fire ganger raskere enn p\u00e5 resten av planeten<\/a>, og Svalbard varmes opp enda raskere. <\/p>\n\n

I 2019 skrev FN i en spesialrapport<\/a> at Arktis varmes opp raskere p\u00e5 grunn av en prosess kjent som arktisk forsterkning. Den oppst\u00e5r n\u00e5r sn\u00f8 og is, som reflekterer sollys, smelter og renner ut i havet, som absorberer det samme lyset. <\/p>\n\n

N\u00e5r havisen smelter, forvandles<\/strong> store omr\u00e5der i Arktis til \u00e5pent vann, og havet blir surere<\/strong><\/a>. <\/strong>Dette gj\u00f8r at det blir vanskeligere for mange arter \u00e5 finne mat, ale opp ungene sine og overleve. <\/p>\n\n

2. Skogbranner<\/h2>\n\n

Skogbranner i Sibir og Arktis er en stor trussel og kan forverre klimaendringene. Bare i juni og august 2021 f\u00f8rte branner p\u00e5 den russiske taigaen (et belte med barskog og myr, ofte som tett urskog, s\u00f8r for tundraen i Sibir) i Arktis til utslipp p\u00e5 970 megatonn<\/a> karbondioksid. Det er mer enn de samlede utslippene fra alle verdens skogbranner samme \u00e5r. <\/p>\n\n

Mange av brannene skjer p\u00e5 torvmarker i Sibir og Arktis, og disse brannene er de farligste for klimaet. Torvbrann slipper ikke bare ut skadelige partikler, de slipper ogs\u00e5 ut enorme mengder karbondioksid fordi torv har absorbert karbondioksid i titusenvis av \u00e5r.<\/p>\n\n

3. Utvinning av ny olje og gass<\/h2>\n\n

Til tross for at Arktis er planetens mest s\u00e5rbare \u00f8kosystem, vil mange oljeselskaper \u00e5pne opp omr\u00e5det for \u00f8kt olje- og gassproduksjon. Equinor, Aker BP og V\u00e5r Energi (ENI) er noen av de mest aggressive akt\u00f8rene i Arktis. Ikke bare vil \u00f8kt olje og gassproduksjon fyre oppunder klimakrisen; et oljes\u00f8l i Arktis kan f\u00e5 katastrofale f\u00f8lger for dette unike \u00f8kosystemet. <\/p>\n\n

S\u00e5 sent som i 2020 ble 30,000 tonn dieselolje <\/a>sluppet ut fra et russisk oljefart\u00f8y n\u00e6r Norilsk i Sibir, noe som har f\u00f8rt til at dette n\u00e5 er et av de mest forurensede omr\u00e5dene i verden. Oljeboring i Arktis er uakseptabelt og m\u00e5 stanses. <\/p>\n\n

Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt flere tilfeller av utilsiktede utslipp av sv\u00e6rt giftige kjemikalier, s\u00e6rlig fra skandaleplattformen Goliat i Barentshavet<\/a>. <\/p>\n\n

\"\"
Greenpeace-aktivister protesterer mot oljeboring i Arktis. \u00a9 Greenpeace <\/figcaption><\/figure>\n\n

4. Permafrosten smelter<\/h2>\n\n

Hvis permafrosten i Arktis smelter og Sibir tiner, vil det frigj\u00f8re enorme mengder metan. Metan er en mer potent drivhusgass enn karbondioksid, og over en 20-\u00e5rsperiode fanger metan opp rundt 72 ganger mer varme i atmosf\u00e6ren enn karbondioksid gj\u00f8r. Det er derfor Arktis sin smeltende permafrost kalles for en tikkende klimabombe. <\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: Metan \u2013 den farlige gassen som koker kloden<\/a><\/p>\n\n

5. Zombiebranner <\/h2>\n\n

Zombiebrann? Ja, du leste riktig. Zombiebranner er et sjeldent fenomen<\/a> der branner kan overvintre og dukke opp igjen n\u00e5r sn\u00f8en forsvinner. Det merkelige er ikke bare at branner kan \u201coppst\u00e5 fra de d\u00f8de\u201d, men at det kan skje her, p\u00e5 en av verdens kaldeste plasser, i den nordlige polarsirkel. Det er mulig fordi brannene overvintrer under sn\u00f8 i torvmarker, for \u00e5 s\u00e5 flamme opp igjen om v\u00e5ren n\u00e5r det blir varmere. Torvmarkene i Sibir er veldig gamle, og n\u00e5r de tar fyr, kan det brenne i mange dager, uker, m\u00e5neder og til og med \u00e5r. <\/p>\n\n

Konsekvenser om Arktis smelter<\/h2>\n\n

Alarmklokkene ringer for Arktis. De siste \u00e5rene har temperaturen p\u00e5 Arktis v\u00e6rt mer enn 20 grader h\u00f8yere enn normalt, en temperatur\u00f8kning som tidligere var helt utenkelig. Hvis isen i Arktis smelter, vil det f\u00e5 katastrofale konsekvenser for v\u00e5r evne til \u00e5 bremse klimaendringene. <\/p>\n\n

Her er fem ting som kan skje om isen i Arktis smelter: <\/p>\n\n

1. Mer ekstremv\u00e6r og heteb\u00f8lger  <\/h2>\n\n

Arktis hjelper til med \u00e5 kj\u00f8le ned kloden. Store deler av Arktis er dekket av sn\u00f8 og is som reflekterer varme tilbake i atmosf\u00e6ren, og dermed hjelper til med \u00e5 balansere for andre deler av verden som absorberer varme. <\/p>\n\n

Mindre is inneb\u00e6rer dermed mer varme som vil bidra til \u00e5 skape mer intense heteb\u00f8lger og ekstremv\u00e6r over hele verden.<\/p>\n\n

2. H\u00f8yere havniv\u00e5<\/h2>\n\n

Havniv\u00e5stigningen har i gjennomsnitt \u00f8kt med 20\u201322 cm siden 1880-tallet, og det blir bare verre. H\u00f8yere havniv\u00e5 rammer kystn\u00e6re steder, og mindre \u00f8ynasjoner og vil forverre flom og stormflo.<\/p>\n\n

Smeltingen av Gr\u00f8nlands innlandsis er en viktig indikasjon for fremtidens havniv\u00e5\u00f8kning; om den smelter helt, kan det globale havniv\u00e5et stige med hele seks meter<\/a>.<\/p>\n\n

3. Redusert matsikkerhet<\/h2>\n\n

Polarvirvler, heteb\u00f8lger og uforutsigbare v\u00e6rforhold for\u00e5rsaket av smeltende isomr\u00e5der f\u00f8rer allerede i dag til store problemer for avlinger og matsikkerhet verden rundt. Disse problemene kommer bare til \u00e5 bli verre ettersom isen smelter, og verdens fattigste er de som rammes hardest. Allerede i dag f\u00f8rer klimaendringene til at millioner av mennesker i det globale s\u00f8r mister sine liv, levebr\u00f8d, hjem og kultur. <\/p>\n\n

LES MER: <\/strong>om klimarettferdighet<\/strong><\/a>.<\/strong><\/p>\n\n

4. Redusert biologisk mangfold<\/h2>\n\n

N\u00e5r isen smelter, kommer de artene som ikke klarer \u00e5 tilpasse seg til \u00e5 forsvinne. Smeltende is og permafrost rammer allerede i dag hvalross, fjellrev, isbj\u00f8rn, perleugler, reinsdyr og mange andre arter som lever i Arktis. Om disse artene forsvinner, kan hele det arktiske \u00f8kosystemet kollapse.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: LES OGS\u00c5: Dyr i Arktis som kan trues av gruvedrift p\u00e5 havbunnen<\/a><\/p>\n\n

Redd Arktis \u2013 la olja ligge! <\/h2>\n\n

For \u00e5 bremse klimaendringene og bevare dette unike \u00f8kosystemet m\u00e5 vi gj\u00f8re alt vi kan for \u00e5 stanse smeltingen av isen i Arktis. Det er dermed helt uakseptabelt at mange stater og selskaper fortsetter \u00e5 lete etter ny olje og gass i nord. <\/p>\n\n

Greenpeace har jobbet i flere ti\u00e5r for \u00e5 beskytte Arktis sin s\u00e5rbare natur, og stoppe den \u00f8deleggende jakten p\u00e5 mer olje og fossilt brensel.<\/p>\n\n

Vi har vunnet noen viktige seire. I juli 2021 annonserte regjeringen p\u00e5 Gr\u00f8nland at de vil stoppe all ny oljeutvinning i Arktis<\/a>. I november 2022 stoppet en samlet milj\u00f8bevegelse Equinor fra \u00e5 \u00e5pne Wisting<\/a>, som ville ha blitt verdens nordligste oljefelt. Men kampen er langt fra over: Vi m\u00e5 stoppe fossilindustrien fra \u00e5 \u00e5pne opp nye omr\u00e5der for olje-og gassutvinning. <\/p>\n\n

Du kan bidra til \u00e5 redde Arktis. Greenpeace jobber for \u00e5 stoppe myndigheter rundt om i verden, inkludert Norge, i \u00e5 lete etter mer fossile brensler og \u00e5pne opp nye olje- og gassfelt, slik at vi kan bremse klimaendringene. Du kan st\u00f8tte arbeidet v\u00e5rt her<\/a>. <\/p>\n

Block content is empty. Check the block’s settings or remove it.<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Global oppvarming gj\u00f8r at isen i Arktis smelter. Det skjer raskere enn noen hadde forutsett. Les mer om hvorfor isen i Arktis smelter, og hva som m\u00e5 gj\u00f8res.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":50986,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"","p4_local_project":"","p4_basket_name":"","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[66,33,64,30,34],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-55896","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-klimaendringer","tag-arktis","tag-biologiskmangfold","tag-klimakrise","tag-klimaeffekter","tag-naturkrise","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55896","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=55896"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55896\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":62897,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/55896\/revisions\/62897"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/50986"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=55896"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=55896"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=55896"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=55896"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}