{"id":56832,"date":"2023-07-14T09:31:45","date_gmt":"2023-07-14T08:31:45","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=56832"},"modified":"2023-12-19T15:05:24","modified_gmt":"2023-12-19T14:05:24","slug":"hvorfor-verden-trenger-mer-fornybar-energi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/energi\/hvorfor-verden-trenger-mer-fornybar-energi\/","title":{"rendered":"Hvorfor verden trenger mer fornybar energi"},"content":{"rendered":"\n
\"Gunfleet
Gunfleet Sands offshore vindpark utenfor \u00f8stkysten av Storbritannia.
\u00a9 Ashley Cooper \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Fornybar energi har et lavere klimaavtrykk enn fossil energi som olje, kull og gass. For \u00e5 n\u00e5 globale klimam\u00e5l og forhindre de verste konsekvensene av klimakrisen m\u00e5 vi omstille oss fra fossil energi s\u00e5 raskt som mulig. Som oljenasjon har Norge et s\u00e6rlig ansvar \u2013 og mulighet \u2013 til \u00e5 lede den gr\u00f8nne omstillingen til en fornybar framtid.<\/strong><\/p>\n\n

Hva er fornybar energi? <\/h2>\n\n

Med fornybar energi mener vi energikilder som ikke blir brukt opp, men som jorda stadig lager mer og mer av. Eksempler p\u00e5 fornybare energikilder er ting som vindkraft, vannkraft, b\u00f8lgekraft og solenergi. Et annet eksempel p\u00e5 fornybar energi er bioenergi i form av ved, pellets, flis, halm, og bioolje (hovedsakelig rapsolje). Disse energikildene kalles ofte \u201cbetinget fornybar\u201d siden man ikke kan utnytte s\u00e5 mye man vil, men m\u00e5 plante de p\u00e5 nytt for \u00e5 erstatte dem. <\/p>\n\n

Hva er ikke-fornybar energi? <\/h2>\n\n

Ikke-fornybare energikilder er energikilder som ligger lagret i naturen og som, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, ikke fornyes og som vi kan bruke opp. Eksempler p\u00e5 ikke-fornybare energikilder er fossile energikilder som olje, kull og gass og kjerneenergi som uran og thorium. Disse energikildene har blitt dannet over millioner av \u00e5r og vil en dag ta slutt. <\/p>\n\n

\"\"
Greenpeace aktivister blokkerer en kulltransport i Nederland og holder et banner med beskjeden «Coal: gone with the wind». \u00a9 Bas Beentjes \/ Greenpeace<\/figcaption><\/figure>\n\n

Hva er forskjellen p\u00e5 fornybar energi og ikke-fornybar energi? <\/h2>\n\n

En viktig forskjell p\u00e5 fornybar og ikke-fornybar energi er at ikke-fornybar energi har et mye st\u00f8rre klimaavtrykk enn fornybar energi. Det er fordi fossile brensler som olje, kull og gass har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis under forbrenning. <\/p>\n\n

LES MER: om global oppvarming<\/a>. <\/p>\n\n

Problemet med fossile energikilder som olje, gass og kull<\/h2>\n\n

Fossil energi som olje, kull og gass er den st\u00f8rste kilden til klimagassutslipp og global oppvarming. If\u00f8lge FN st\u00e5r fossil energi for over 75 prosent av de globale klimagassutslippene, og 90 prosent<\/a> av globale CO2-utslipp. Til tross for at vi har visst i flere ti\u00e5r at vi m\u00e5 omstille oss vekk fra fossil energi, g\u00e5r denne omstillingen for langsomt. Hele 80 prosent<\/a> av verdens samlede energiproduksjon best\u00e5r i dag av fossile energikilder. Olje og kull er de dominerende energikildene, med gass p\u00e5 tredjeplass.<\/a> Transport, oppvarming, elektrisitetsproduksjon, industri \u2013 fossil energi brukes til \u00e5 dekke stort sett alle energibehovene v\u00e5re. <\/p>\n\n

Hvor mye fornybar energi bruker vi i Norge? <\/h2>\n\n

Norge er i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder fornybar kraftforsyning, men nesten halvparten av energien<\/a> vi bruker kommer fortsatt fra fossile kilder. S\u00e6rlig oljen\u00e6ringen, transportsektoren og industri er fortsatt avhengig av fossil energi. Hvis vi skal n\u00e5 klimam\u00e5lene v\u00e5re m\u00e5 vi redusere mengden fossil energi vi bruker. <\/p>\n\n

Norsk olje og gass fyrer oppunder klimakrisen <\/h2>\n\n

Som oljenasjon har Norge et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 lede en rask og rettferdig omstilling til fornybar energi, b\u00e5de her hjemme og globalt. <\/p>\n\n

Likevel forblir Norge en av verdens st\u00f8rste produsenter av olje og gass, og produserer mest av alle landene i Europa. Fra 2012 til 2021 ga regjeringen ut lisenser som \u00e5pner opp for utvinning av 2,8 milliarder fat<\/a> oljeekvivalenter. Det er nesten 3,5 ganger mer enn Europas nest st\u00f8rste oljeprodusent, Storbritannia. I l\u00f8pet av de siste 10 \u00e5rene<\/a> har regjeringen tildelt like mange letelisenser (700) som i de 47 \u00e5rene f\u00f8r. Over halvparten av disse ble tildelt etter at Norge ratifiserte Parisavtalen. <\/p>\n\n

For \u00e5 sikre en rask og rettferdig omstilling til fornybar energi m\u00e5 regjeringen begynne \u00e5 fase ut produksjonen p\u00e5 olje- og gassfeltene med de h\u00f8yeste produksjonsutslippene, og si nei til alle nye olje- og gassfelt, b\u00e5de her hjemme og i utlandet.<\/p>\n\n

I tillegg m\u00e5 vi bruke Oljefondets enorme investeringskraft til \u00e5 investere i infrastruktur for fornybar energi, i stedet for \u00e5 investere i skitne oljegiganter som Exxon og Chevron<\/a>.<\/p>\n\n

Equinors manglende omstiling <\/h2>\n\n

Norge bidrar til klimakrisen ikke bare gjennom v\u00e5re egne utslipp og gjennom produksjon av fossil energi p\u00e5 norsk sokkel – vi bidrar ogs\u00e5 gjennom v\u00e5rt statseide oljeselskap Equinor, en av verdens st\u00f8rste produsenter av fossil energi. <\/p>\n\n

Equinor byttet i 2018 navn fra Statoil for \u00e5 selge seg inn som et bredt, moderne og fremtidsrettet energiselskap i omstilling. Lite har skjedd de siste fem \u00e5rene <\/a>for \u00e5 vise at navnebyttet var noe mer enn en PR-strategi. I 2022 var kun 0,13 prosent av energien Equinor produserte fornybar, og bare 14 prosent av investeringene deres var i s\u00e5kalte \u201clavkarbonl\u00f8sninger\u201d (hvor faktisk fornybar energi utgj\u00f8r en liten andel). Dette er ikke et selskap i omstilling. <\/p>\n\n

LES MER:<\/strong> om Equinors manglende omstilling<\/a>. <\/p>\n\n

FN og Det internasjonale energibyr\u00e5et har sl\u00e5tt fast at vi ikke kan ha noen nye olje-, kull- eller gassprosjekter hvis vi skal n\u00e5 1,5 gradersm\u00e5let. Likevel jobber Equinor for \u00e5 \u00e5pne nye kontroversielle fossile prosjekter<\/a> verden rundt. I Storbritannia, Canada, Argentina og Brasil m\u00f8ter Equinor sterk motstand fra lokalbefolkning og milj\u00f8organisasjoner som krever at Equinor tar ansvar for sitt bidrag til klimakrisen og investerer i fornybare prosjekter i stedet for \u00e5 fyre oppunder klimakrisen. <\/p>\n\n

V\u00c6R MED: <\/strong>krev stans i Equinors fossile utenlandsprosjekter<\/a>. <\/p>\n\n

\"Aktivister \u00a9 Espen Mills \/ Greenpeace<\/div>. » class=»wp-image-55810″\/>
Aktivister fra Brasil, Argentina, Storbritannia og Canada protesterer mot Equinors utenlandsprosjekter utenfor Equinors generalforsamling i Stavanger
\u00a9 Espen Mills \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Rettferdig og milj\u00f8vennlig omstilling til mer fornybar energi<\/h2>\n\n

Selv om fornybar energi ikke slipper ut klimagasser ved forbruk, kan den ogs\u00e5 p\u00e5virke<\/a> <\/a>naturen <\/a>negativt. I Norge har vi sett at vindparker p\u00e5 land kan legge beslag p\u00e5 ur\u00f8rt og r\u00f8dlistet natur. P\u00e5 Fosen i Tr\u00f8ndelag har det ogs\u00e5 blitt bygget en vindpark som bryter med urfolks rettigheter. N\u00e5r det gjelder vindkraft til havs, som det n\u00e5 er store planer for, er det viktig at vi tenker p\u00e5 konsekvenser for naturen, inkludert s\u00e5rbar bunnfauna, ruter for trekkfugl og oppvekstomr\u00e5der for fisk. I Norge har solceller s\u00e5 langt blitt lagt p\u00e5 tak til hus og n\u00e6ringsbygg. N\u00e5r vi planlegger hvor vi skal legge videre utbygging av solenergi vil beslag p\u00e5 natur v\u00e6re en utfordring.<\/p>\n\n

LES MER:<\/strong> om vindkraft<\/a>. <\/p>\n\n

En annen utfordring med fornybar energi, med unntak av vannkraft, er at den ikke er regulerbar og ikke lar seg lagre. Dette g\u00e5r fint for Norges del, siden vi har s\u00e5 mye vannkraft, men i andre deler av verden har dette blitt trukket fram som et problem. Innovasjon innenfor batteriteknologi er derfor en viktig del av omstillingen til fornybar energi.  <\/p>\n\n

En annen p\u00e5virkningfornybar energi f\u00f8rer med seg, er materialene i for eksempel solceller og vindturbiner. Disse m\u00e5 komme fra et sted, og kommer dermed med et milj\u00f8fotavtrykk.<\/p>\n\n

LES MER:<\/strong> om hvordan Greenpeace jobber med fornybar energi<\/a>. <\/p>\n\n

Med tanke p\u00e5 disse utfordringene er det viktig at vi reduserer energibehovet. Det kan gj\u00f8res ved at vi reduserer forbruket generelt, og ved at vi bruker energien mer effektivt og unng\u00e5r sl\u00f8sing, samtidig som vi erstatter fossile energikilder med fornybare. Omstillingen til fornybar energi m\u00e5 skje p\u00e5 en rettferdig m\u00e5te i dialog med arbeiderne og lokalsamfunn som blir rammet. <\/p>\n\n

LES MER: <\/a><\/strong>om hvordan du enkelt kan spare energi og penger<\/a>. <\/p>\n\n

Slik kan du bidra i omstillingen til fornybar energi<\/h2>\n\n

Selv om regjeringen og n\u00e6ringslivet har hovedansvaret for \u00e5 sikre en rettferdig omstilling til fornybart, kan vi alle v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke. Her er noen m\u00e5ter du kan bidra p\u00e5: <\/p>\n\n

    \n
  • Om du eier et hus selv, eller bor i et borettslag, kan du vurdere tiltak for \u00e5 energieffektivisere. For eksempel kan du etterisolere, bytte vinduer, installere varmepumpe eller anlegge jordvarme. Du kan ogs\u00e5 installere solcellepanel p\u00e5 taket. <\/li>\n\n\n\n
  • Jobber du i et st\u00f8rre n\u00e6ringsbygg med mye takflater, kan du ta til orde for \u00e5 dekke det med solcellepaneler.<\/li>\n\n\n\n
  • Snakk med venner og kjente om fornybar energi. St\u00f8tt milj\u00f8organisasjoner, skriv under p\u00e5 opprop, eller delta i demonstrasjoner og debatter om temaet. Engasjer deg p\u00e5 sosiale medier eller skriv leserinnlegg, og l\u00f8ft temaet p\u00e5 jobb, skole eller i foreninger du er med i.<\/li>\n\n\n\n
  • Kontakt politikere lokalt eller nasjonalt og delta i demokratiske prosesser, som folkem\u00f8ter og valg.<\/li>\n<\/ul>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t
    \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tFrivillig arbeid i Greenpeace\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

    Som frivillig i Greenpeace er du med og utgj\u00f8r en forskjell for klima og milj\u00f8. Her kan du l\u00e6re mer om frivillig arbeid i Greenpeace og hvordan du kan bidra.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Hva er forskjellen p\u00e5 fornybar og ikke-fornybar energi, og hvorfor er fornybar energi viktig? L\u00e6r mer om fornybar energi i denne artikkelen fra Greenpeace.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":56838,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"","p4_local_project":"","p4_basket_name":"","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[58],"tags":[29,65,25,68],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-56832","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energi","tag-fossilenergi","tag-gronnenergi","tag-losninger","tag-vindmoller","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56832","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=56832"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56832\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":56902,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/56832\/revisions\/56902"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/56838"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=56832"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=56832"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=56832"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=56832"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}