{"id":57163,"date":"2023-08-23T07:00:00","date_gmt":"2023-08-23T06:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=57163"},"modified":"2024-04-10T13:14:12","modified_gmt":"2024-04-10T12:14:12","slug":"sju-klimasoksmal-du-bor-kjenne-til","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/klimaendringer\/sju-klimasoksmal-du-bor-kjenne-til\/","title":{"rendered":"Sju klimas\u00f8ksm\u00e5l du b\u00f8r kjenne til"},"content":{"rendered":"\n
\"Aktivister
Innbyggere og nederlandske statsborgere p\u00e5 \u00f8ya Bonaire har, sammen med Greenpeace i Nederland, saks\u00f8kt Nederlands regjering for \u00e5 ha unnlatt \u00e5 beskytte den karibiske \u00f8ya mot klimaendringer.
\u00a9 Marten van Dijl \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Greenpeace og Natur og Ungdom tar staten til retten igjen i november 2023. Det nye klimas\u00f8ksm\u00e5let<\/strong> i Norge<\/a> <\/strong>er en del av en st\u00f8rre bevegelse for \u00e5 holde stater og selskaper ansvarlige for klimakrisen<\/a> og naturkrisen. Og de skaper forandring.<\/p>\n\n

\n\n

I frav\u00e6r av klimahandling fra b\u00e5de stater og selskaper har flere og flere milj\u00f8organisasjoner og individer rundt om i verden tatt i bruk domstolene som verkt\u00f8y.<\/p>\n\n

Klimarettssaker f\u00f8rer til endring, if\u00f8lge FN. En ny rapport fra FNs milj\u00f8program (UNEP), Sabin Center for Climate Change Law ved Columbia University og Center for Climate Change and Economics ved London School of Economics (LSE) sier at rettssaker skaper presedens for klimatiltak over hele verden<\/a>, ogs\u00e5 utenfor omr\u00e5det eller landet s\u00f8ksm\u00e5let skjer.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: Slik kan du f\u00f8lge rettssaken i det norske klimas\u00f8ksm\u00e5let<\/a><\/p>\n\n

Positivt utfall i 55 prosent av klimasakene<\/h2>\n\n

Fellesrapporten analyserer 2341 klimas\u00f8ksm\u00e5l<\/a> i verden. Sakene handler om alt fra regjeringers m\u00e5l om CO2-kutt til selskapers passivitet og feilinformasjon. Nesten 200 av sakene er blitt behandlet de siste 12 m\u00e5nedene. Vi ser at denne trenden \u00f8ker for hvert \u00e5r.<\/p>\n\n

Rapporten viser at rundt 55 prosent av de 549 sakene der domstolene hadde truffet en avgj\u00f8relse, hadde \u201cresultater som er gunstige for klimatiltak\u201d. Selv om det er vanskelig \u00e5 m\u00e5le hvilken effekt kjennelsene har hatt, sier forskerne at det ser ut som at mange bedrifter og finansinstitusjoner oppfatter det som et alvorlig problem \u00e5 bli saks\u00f8kt.<\/p>\n\n

Her er sju klimas\u00f8ksm\u00e5l <\/strong>i verden du burde kjenne til \u2013 fire som er vunnet, og tre p\u00e5g\u00e5ende:<\/p>\n\n

Klimas\u00f8ksm\u00e5l i verden \u2013 vunnet!<\/h2>\n\n

1. Historisk klimadom i Montana i USA<\/h3>\n\n

En ny klimadom i Montana fra august 2023 er den f\u00f8rste i sitt slag i USA. 16 unge mennesker i alderen 5 til 22 \u00e5r hevdet at staten krenket retten deres til et «rent og sunt milj\u00f8» ved \u00e5 fremme bruken av fossilt brensel \u2013 og de vant i delstatsdomstolen<\/a>. <\/p>\n\n

Retten slo fast at en bestemmelse i Montanas milj\u00f8lovverk har skadet milj\u00f8et og de unge saks\u00f8kerne ved \u00e5 hindre delstaten i \u00e5 vurdere klimap\u00e5virkningene av energiprosjekter. Bestemmelsen er dermed grunnlovsstridig, st\u00e5r det i dommen.<\/p>\n\n

\u2013 Dette er en stor seier for Montana, for ungdom, for demokratiet og for klimaet v\u00e5rt. Flere avgj\u00f8relser som dette vil helt sikkert komme, sa Julia Olson, administrerende direkt\u00f8r i Our Children’s Trust, som tok saken til domstolen.<\/p>\n\n

2. Urgenda vs. Nederland: Den f\u00f8rste store klimaseieren i retten<\/h3>\n\n

I 2019 talte den nederlandske h\u00f8yesteretten i fav\u00f8r for milj\u00f8organisasjonen Urgenda sammen med 700 mennesker etter to tidligere seirende runder gjennom rettssystemet. Dommen fastslo at klimaendringene truer menneskerettighetene, og la et stort ansvar p\u00e5 regjeringen for \u00e5 beskytte innbyggerne sine mot klimakrise. Den nederlandske regjeringen m\u00e5tte blant annet kutte utslippene med 25 prosent fra niv\u00e5et de l\u00e5 p\u00e5 i 1990, et sv\u00e6rt betydelig kutt. Dette ble de p\u00e5lagt \u00e5 gj\u00f8re innen utgangen av 2020. Urgenda-saken var den f\u00f8rste store klimadommen i verden som gikk i fav\u00f8r for klima og milj\u00f8, og som skisserte hva slags ansvar myndigheter har, eller burde ha, i m\u00f8te med klimakrisen. Siden da har den gitt inspirasjon til mange i samfunnet som har sett seg lei av manglende handling fra regjeringer og selskaper.<\/p>\n\n

3. Seier mot oljegiganten Shell <\/h3>\n\n

I 2021 slo en domstol i Nederland fast at oljeselskapet Shell bidrar til klimakrisen<\/a>, og m\u00e5 redusere klimagassutslippene sine med 45 prosent innen 2030. Utslippsm\u00e5let omfatter ogs\u00e5 utslipp fra forbrenning av olja Shell produserer.<\/p>\n\n

Slik ansvarliggj\u00f8ring av en privat akt\u00f8r var fantastisk nytt for klimaet! Ikke bare m\u00e5 Shell redusere egne utslipp, men selskapet m\u00e5 ogs\u00e5 ta ansvar for utslippene der oljen brennes, for eksempel om den brukes som drivstoff i fly eller biler. I praksis inneb\u00e6rer dommen at Shell m\u00e5 legge om mye av driften bort fra olje og gass. Forbrenningsutslipp (utslippene som oppst\u00e5r n\u00e5r olja eller gassen forbrennes, i motsetning til utslippene som oppst\u00e5r under selve produksjonen) var ogs\u00e5 et viktig tema i v\u00e5rt klimas\u00f8ksm\u00e5l mot den norske staten, og et av punktene hvor mindretallet i H\u00f8yesterett gikk langt i \u00e5 st\u00f8tte v\u00e5r side i saken. Mangel p\u00e5 utregning av forbrenningsutslipp fra norsk olje st\u00e5r ogs\u00e5 sentralt i v\u00e5rt nye klimas\u00f8ksm\u00e5l mot staten<\/a>. <\/p>\n\n

Det nederlandske s\u00f8ksm\u00e5let ble fremmet av Friends of the Earth og st\u00f8ttet av en rekke organisasjoner, inkludert Greenpeace som medsaks\u00f8ker. Selv om Shell har anket dommen, er den allerede rettskraftig, og en ankeprosess er ventet \u00e5 ta flere \u00e5r.<\/p>\n\n

4. Ungdommer i Tyskland vant klimas\u00f8ksm\u00e5l<\/h3>\n\n

Ogs\u00e5 i Tyskland har milj\u00f8bevegelsen vunnet fram. Denne gangen med et s\u00f8ksm\u00e5l basert p\u00e5 grunnloven i Den tyske grunnlovsdomstolen. Dommen slo fast<\/a> at Tysklands klimalov er delvis grunnlovsstridig og m\u00e5 skjerpes for \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med Parisavtalen.<\/p>\n\n

Den tyske klimaloven legger opp til at mye av utslippskuttene skal skje f\u00f8rst etter 2030, som betyr at store deler av byrden for \u00e5 l\u00f8se klimakrisen skyves over p\u00e5 de unge saks\u00f8kerne. Dermed bryter klimaloven med unge menneskers grunnleggende menneskerettigheter. S\u00f8ksm\u00e5let ble fremmet av ni ungdommer med st\u00f8tte fra Greenpeace og to andre organisasjoner.<\/p>\n\n

Dommen har f\u00e5tt stor oppmerksomhet i Tyskland, og allerede en uke etter at den ble lagt fram, annonserte regjeringen at de skal revidere klimaloven fra 2009 som dommen omtaler.<\/p>\n\n

Klimas\u00f8ksm\u00e5l \u2013 tre p\u00e5g\u00e5ende<\/h2>\n\n

1. Eldre kvinners klimasak behandles i EMD<\/h3>\n\n

I 2023 startet Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) behandlingen av sine aller f\u00f8rste klimasaker, der domstolen skal avgj\u00f8re hvilket ansvar stater har for \u00e5 bevare menneskerettighetene i m\u00f8te med klimakrisen. Flere tusen eldre sveitsiske kvinner i organisasjonen KlimaSeniorinnen argumenterer for at mangelen p\u00e5 klimatiltak fra den sveitsiske staten strider med retten deres til liv og helse, spesielt da eldre kvinner er mer s\u00e5rbare for heteb\u00f8lger for\u00e5rsaket av klimaendringer.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: Klimaseniorinnen i Sveits vant viktig sak<\/a><\/p>\n\n

2. Unge portugisere ber om at 33 europeiske land blir holdt ansvarlige for klimakrisen <\/h3>\n\n

Seks portugisiske ungdommer har saks\u00f8kt blant andre Norge for brudd p\u00e5 menneskerettighetene. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) skal behandle klagen i september. Ungdommene vil at 33 europeiske land holdes ansvarlige for \u00e5 fyre oppunder klimakrisen. Saks\u00f8kerne mener landene kategorisk unnlater \u00e5 vedta utslippskuttene som trengs for \u00e5 sikre framtiden deres. Ogs\u00e5 de mener at myndighetenes mangel p\u00e5 ambisi\u00f8se klimatiltak krenker menneskerettighetene deres og legger en uforholdsmessig byrde p\u00e5 de yngre generasjonene.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5:<\/strong> EMD h\u00f8rer sine f\u00f8rste klimasaker<\/a><\/p>\n\n

3. Innbyggere p\u00e5 den utsatte karibiske \u00f8ya Bonaire saks\u00f8ker Nederland<\/h3>\n\n

Innbyggere og nederlandske statsborgere p\u00e5 \u00f8ya Bonaire har, sammen med Greenpeace i Nederland, saks\u00f8kt Nederlands regjering for \u00e5 ha unnlatt \u00e5 beskytte den karibiske \u00f8ya mot klimaendringer.<\/p>\n\n

En forskningsrapport fra Det frie universitetet i Amsterdam har vist at klimakrisen allerede p\u00e5virker hverdagen til mennesker i Karibia og vil ha alvorlige konsekvenser for \u00f8ya Bonaire med mindre kraftfulle tiltak innf\u00f8res. Det stigende havniv\u00e5et truer med \u00e5 sluke en femtedel av \u00f8ya innen slutten av dette \u00e5rhundret, korallrevene vil forsvinne og heteb\u00f8lgene \u00f8ke.<\/p>\n\n

Bonaire er en tidligere nederlandsk koloni, og har v\u00e6rt en kommune med s\u00e6rstatus tilh\u00f8rende Nederland siden 2010. If\u00f8lge de syv individuelle saks\u00f8kerne unnlater staten \u00e5 beskytte dem mot klimaendringer, og bryter dermed menneskerettighetene deres. De krever at Nederland reduserer klimagassutslippene sine, og at \u00f8ya Bonaire blir bedre beskyttet mot klimaendringer.<\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tSt\u00f8tt arbeidet v\u00e5rt for klima og milj\u00f8\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Sammen utgj\u00f8r vi en forskjell for den s\u00e5rbare planeten v\u00e5r.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Klimas\u00f8ksm\u00e5let i Norge er en del av en st\u00f8rre bevegelse for \u00e5 holde stater og selskaper ansvarlige for klimakrisen og naturkrisen. Og de skaper forandring.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":57166,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"","p4_local_project":"","p4_basket_name":"","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[90,93,69,64],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-57163","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-klimaendringer","tag-klimarettssaker","tag-seire","tag-menneskerettigheter","tag-klimakrise","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/57163","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=57163"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/57163\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":59865,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/57163\/revisions\/59865"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/57166"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=57163"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=57163"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=57163"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=57163"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}