{"id":58253,"date":"2023-11-06T11:40:49","date_gmt":"2023-11-06T10:40:49","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=58253"},"modified":"2025-01-20T10:54:40","modified_gmt":"2025-01-20T09:54:40","slug":"det-gronne-skiftet-i-norge-mangler-bare-politisk-vilje","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/energi\/det-gronne-skiftet-i-norge-mangler-bare-politisk-vilje\/","title":{"rendered":"Det gr\u00f8nne skiftet i Norge mangler bare politisk vilje"},"content":{"rendered":"\n
\"Norske
Norske Greenpeaceaktivister holder opp banner som sier \u201cGr\u00f8nn omstilling skaper trygge jobber,\u201d utenfor Hurdalsj\u00f8en Hotell under regjeringssonderingene i 2021.<\/figcaption><\/figure>\n\n

Hvordan verden fungerer i dag er ikke b\u00e6rekraftig for framtiden. Derfor trenger vi et gr\u00f8nt skifte. <\/strong><\/p>\n\n

Vi har altfor h\u00f8yt forbruk som gir store mengder avfall vi ikke kan h\u00e5ndtere. Energisektoren er for \u00f8yeblikket sv\u00e6rt milj\u00f8skadelig, og vi er ikke p\u00e5 vei til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene om \u00e5 bli kliman\u00f8ytrale i l\u00f8pet av dette \u00e5rhundret. For at vi skal n\u00e5 klimam\u00e5lene og sikre en klode vi kan leve p\u00e5 i mange \u00e5rhundrer framover, trenger vi et gr\u00f8nt skifte, eller en <\/em>gr\u00f8nn omstilling<\/em><\/a>.<\/em><\/p>\n\n

Uttrykket \u201cdet gr\u00f8nne skiftet\u201d blir brukt mye i politisk retorikk, aviser og debatter. Det er s\u00e5 langt ingen spesifikk definisjon p\u00e5 begrepet, og det varierer hva folk legger i det. Vi forklarer hva det gr\u00f8nne skiftet er og hvorfor det spiller en sentral rolle i dagens og framtidens klimapolitikk.<\/p>\n\n

Hva er det gr\u00f8nne skiftet? <\/h2>\n\n

Med det gr\u00f8nne skiftet, eller gr\u00f8nn omstilling, menes det at alle deler av samfunnet, spesielt omr\u00e5der slik som \u00f8konomi, teknologi og produksjon av energi, m\u00e5 omstilles til \u00e5 bli milj\u00f8vennlig og b\u00e6rekraftig. M\u00e5let er at \u00f8konomisk vekst og utvikling skal kunne skje uten \u00e5 skade naturen. Dette er ikke situasjonen i dag. Derfor kreves det en omfattende, rettferdig omstilling i alle samfunnssektorer slik at produksjon og utvikling ikke har negativ p\u00e5virkning p\u00e5 natur, milj\u00f8, mennesker og klima.<\/p>\n\n

Sirkul\u00e6r \u00f8konomi: Et system bygget p\u00e5 naturens sirkul\u00e6re kretsl\u00f8p\u00a0<\/h2>\n\n

Som et resultat av \u00f8kt velstand de siste ti\u00e5rene, har forbruket v\u00e5rt og mengden engangsprodukter \u00f8kt eksponensielt<\/a>. Dette har ogs\u00e5 f\u00f8rt til store mengder avfall som ikke gjenvinnes, og vi har mer avfall enn vi kan h\u00e5ndtere. Det g\u00e5r utover naturens kretsl\u00f8p og \u00f8kosystemer. Dagens forbrukersamfunn st\u00e5r som et tydelig eksempel p\u00e5 hvordan \u00f8kt forbruk og engangsprodukter har negativ p\u00e5virkning p\u00e5 naturen. Dette er et omr\u00e5de som s\u00e5rt trenger gr\u00f8nn omstilling.<\/p>\n\n

\"Sveitsiske
Sveitsiske milj\u00f8organisasjoner som \u00f8nsker rammebetingelser for en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi, hvor produkter blir gjenvunnet i st\u00f8rre grad, lagde i 2022 et tre hvor forskjellige verkt\u00f8y representerer bladene. Treet symboliserer at en sirkul\u00e6r \u00f8konomi trenger mindre ressurser fra jorda v\u00e5r og er derfor mer b\u00e6rekraftig for fremtiden.<\/figcaption><\/figure>\n\n

Sirkul\u00e6r \u00f8konomi <\/a>er et b\u00e6rekraftig samfunnssystem, og kan v\u00e6re en viktig brikke i det gr\u00f8nne skiftet. Sirkul\u00e6r \u00f8konomi er basert p\u00e5 prinsipper fra naturens sirkul\u00e6re kretsl\u00f8p, og g\u00e5r ut p\u00e5 at\u00a0 naturens ressurser blir utnyttet p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Det vil si at produksjon av engangsprodukter utfases og produkter har bedre evner for \u00e5 gjenvinnes. Dette vil dermed f\u00f8re til at vi f\u00e5r mindre avfall. Konstant gjenbruk og gjenvinning av b\u00e5de produkter og avfall gj\u00f8r at vi ogs\u00e5 vil trenge mindre r\u00e5materialer fra jorda: F\u00e6rre tr\u00e6r m\u00e5 felles, flere mineraler f\u00e5r forbli under jordskorpa, og s\u00e5 videre. Med en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi vil dermed natur og klima ivaretas i st\u00f8rre grad.<\/p>\n\n

Den norske \u00f8konomien er langt fra sirkul\u00e6r<\/h3>\n\n

Norge er landet i Europa hvor lavest prosent av varer blir sirkulert tilbake i \u00f8konomien. Om Norge skal lykkes med et gr\u00f8nt skifte hvor \u00f8konomisk vekst skal v\u00e6re \u201cinnenfor naturens t\u00e5legrenser<\/a>\u201d, m\u00e5 vi se flere aktive tiltak fra regjeringen, utover panting. En bevegelse i retning sirkul\u00e6r\u00f8konomi kan v\u00e6re et steg p\u00e5 veien.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5:<\/strong> 8 m\u00e5ter du kan redusere plastfors\u00f8pling<\/a><\/p>\n\n

Utfordringer med en rettferdig gr\u00f8nn omstilling<\/h2>\n\n

Det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at det gr\u00f8nne skiftet kommer med noen utfordringer. Det er ingen enkel oppgave \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik omstilling av det norske samfunnet. En utfordring med det gr\u00f8nne skiftet er at l\u00f8sninger som fremmer en fossilfri og milj\u00f8vennlig hverdag kan for folk flest bli dyrt.<\/p>\n\n

Ikke alle innbyggerne i Norge har r\u00e5d til gr\u00f8nne tiltak slik som \u00e5 investere i varmepumper, eller forbedre isolasjonen i hjemmet. De som har lavere inntekt kan heller ikke holde tritt med \u00f8kte bensin- og dieselpriser eller \u00e5 kj\u00f8pe hverdagsartikler som er produsert p\u00e5 en mer klimavennlig m\u00e5te. Derfor er det essensielt at regjeringen subsidierer gr\u00f8nne l\u00f8sninger, slik at ikke bare de rikeste i samfunnet kan velge gr\u00f8nt og henge med i dette skiftet. For \u00e5 f\u00e5 til dette, m\u00e5 vi se  politisk vilje og \u00f8kte \u00f8konomiske midler fra regjeringen til \u00e5 lede oss gjennom et gr\u00f8nt skifte hvor ingen blir st\u00e5ende utenfor.<\/p>\n\n

Energisektoren m\u00e5 radikalt omstilles<\/h2>\n\n

I 2021 slo Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) fast at energisektoren st\u00e5r for tre fjerdedeler <\/a>av dagens klimagassutslipp. Samtidig konkluderte de at vi s\u00e5 langt har funnet og brent mer olje og gass enn det jorda t\u00e5ler<\/a>. Skal vi klare \u00e5 begrense katastrofale klimaendringer og n\u00e5  Parisavtalens ambisi\u00f8se klimam\u00e5l<\/a> om \u00e5 begrense den globale oppvarmingen til under to grader, og helst under 1,5 grader sammenlignet med f\u00f8rindustrielt niv\u00e5, m\u00e5 vi la olja ligge.<\/p>\n\n

Norge er ett av mange land som er avhengig av olje og gass. Selv om det er denne industrien som st\u00e5r for det st\u00f8rste utslippet av klimagasser i Norge, ser vi stadig nye investeringer i dette feltet. Dersom Norge skal ha en sjanse til \u00e5 bli et lavutslippsland f\u00f8r 2050<\/a>, trenger vi et gr\u00f8nt skifte. Alle deler av samfunnet m\u00e5 omstilles, men det er imidlertid i energisektoren at en gr\u00f8nn omstilling vil monne mest.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: <\/strong>Hva skal vi leve av etter olja?<\/a><\/p>\n\n

\"Greenpeaceaktivister
Greenpeaceaktivister p\u00e5 toppen av et kullkraftverk i Australia med banneret «Energy [R]evolution.» De oppfordrer til at energisektoren m\u00e5 gjennom en revolusjon, og bli mer fornybar.<\/figcaption><\/figure>\n\n

Vi m\u00e5 erstatte fossil energi med fornybar energi<\/h3>\n\n

En utfasing av olje- og gassindustrien er derfor n\u00f8dvendig. Fornybare energikilder m\u00e5 erstatte fossil energi. De som i dag jobber med \u00e5 bygge oljeplattformer, m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 bygge havvindm\u00f8ller og andre gr\u00f8nne l\u00f8sninger. For \u00e5 f\u00e5 til dette, kreves det store investeringer i gr\u00f8nn teknologi og fornybare energiprosjekter som vind-, vann- og solenergi. Vi har kommet et stykke p\u00e5 vei med bruk av fornybar energi. I dag st\u00e5r sol og vind for en betydelig del av str\u00f8mproduksjonen til 18 EU-land<\/a>, og if\u00f8lge FN st\u00e5r fornybar energi for 17<\/a> prosent av verdens totale energiforbruk. Dette er positive tall, og noe vi m\u00e5 se mer av framover. Politikere og myndigheter i oljeproduserende land, slik som Norge, m\u00e5 derfor prioritere fornybar energi samt avvikle olje- og gassn\u00e6ringen om vi skal lykkes med klimam\u00e5lene. <\/p>\n\n

LES OGS\u00c5:<\/strong> Problemet med olje og gass<\/a><\/p>\n\n

Gr\u00f8nn omstilling krever investeringer<\/h2>\n\n

Elektrifisering av transport, panteordningen og prisreduksjon p\u00e5 mat som n\u00e6rmer seg utl\u00f8psdato er eksempler p\u00e5 tiltak i Norge som bidrar til gr\u00f8nn omstilling av samfunnet. For \u00e5 styrke det gr\u00f8nne skiftet i norsk industri, investerte St\u00f8re-regjeringen tidligere i \u00e5r 15 milliarder kroner i selskaper som driver utvikling av gr\u00f8nn teknologi og fornybare l\u00f8sninger innen havvind, hydrogen, solenergi og batterier. Selskapene det er snakk om er blant annet Innovasjon Norge, Siva og Nysn\u00f8. <\/p>\n\n

Investeringer i fornybare og b\u00e6rekraftige energikilder er vel og bra, men en faktisk gr\u00f8nn omstilling av norsk industri krever imidlertid mer enn 15 milliarder. Tallet skulle v\u00e6rt h\u00f8yere. \u00c5 muliggj\u00f8re det gr\u00f8nne skiftet handler utvilsomt om politisk vilje fra den sittende regjeringen. Derfor m\u00e5 vi se et st\u00f8rre engasjement og mer midler fra St\u00f8re og regjeringen framover slik at de kan lede Norge gjennom det gr\u00f8nne skiftet. <\/p>\n\n

\"Solkraftverk
Solkraftverk i Thailand.<\/figcaption><\/figure>\n\n

Samtidig som regjeringen investerer i fornybar energi, tviholder de stadig p\u00e5 fossil energi. Det er ingen tvil om at CO2-utslipp fra petroleumsindustrien motarbeider det gr\u00f8nne skiftet i praksis, og at gr\u00f8nn omstilling ikke er mulig om oljeutvinning fortsetter. S\u00e5 lenge St\u00f8re og regjeringens politikk er \u00e5 utvikle<\/em>, ikke avvikle <\/em>norsk olje og gass, setter de betydelige hinder for egne m\u00e5l om \u00e5 bli et lavutslippsland innen 2050.<\/p>\n\n

St\u00e5 sammen med oss og bruk stemmen din: Bli med p\u00e5 \u00e5rets viktigste klimamarkering i forkant av klimatoppm\u00f8tet 2023.<\/strong><\/a><\/p>\n\n

CO2-utslipp m\u00e5 kuttes, ikke lagres under bakken<\/h2>\n\n

Karbonfangst og -lagring, ogs\u00e5 kalt CCS<\/a> (carbon capture and storage), er en del av denne utviklingen av olje- og gassindustrien regjeringen sikter til. CCS har blitt presentert som en l\u00f8sning p\u00e5 problemet om \u00f8kende utslipp av klimagasser, og er et tiltak som er en sentral del av det gr\u00f8nne skiftet framover.<\/p>\n\n

Om Norge skal bli et lavutslippsland f\u00f8r 2050, stiller utslipp av CO2 i atmosf\u00e6ren som den st\u00f8rste utfordringen. I praksis inneb\u00e6rer CCS at i stedet for at CO2 blir sluppet ut i atmosf\u00e6ren, blir det lagret ved \u00e5 injiseres dypt under jordoverflaten eller i havbunnen. Denne metoden baserer seg p\u00e5 mye upr\u00f8vd teknologi, som vi ikke vet om kommer til \u00e5 lykkes i framtiden.<\/p>\n\n

\"Greenpeaceaktivister
Greenpeaceaktivister i Berlin protesterer foran Det tyske forbundsr\u00e5det mot CO2-lagring under bakken. P\u00e5 banneret st\u00e5r det «Kein CO2-Endlager! Probleme l\u00f6sen statt verstecken» som p\u00e5 norsk betyr «Ingen CO2-lagring! L\u00f8s problemene i stedet for \u00e5 gjemme dem,» hvor de sikter til at \u00e5 lagre CO2 under bakken ikke l\u00f8ser problemet med CO2-utslipp.<\/figcaption><\/figure>\n\n

Det gr\u00f8nne skiftet kan ikke baseres p\u00e5 karbonfangst<\/h3>\n\n

Vi vet ikke nok om konsekvensene av \u00e5 injisere CO2 i havbunnen og under bakken. Vi vet heller ikke om det kan skape problemer for framtidige generasjoner. At karbonfangst- og lagring derfor er en del av det gr\u00f8nne skiftet er problematisk. Det viser tydelig at regjeringen ikke er villige til \u00e5 gj\u00f8re det som trengs for \u00e5 redusere utslipp. I stedet for \u00e5 h\u00e5ndtere det store problemet, som er fossilindustriens skyh\u00f8ye CO2-utslipp, bevilges det heller midler til en falsk og midlertidig l\u00f8sning, CCS. For \u00e5 ta fatt p\u00e5 det gr\u00f8nne skiftet og redusere utslipp m\u00e5 vi se en radikal omstilling av energisektoren. Utslipp m\u00e5 kuttes, ikke lagres under jorda. Den mest \u00e5penbare m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er ved \u00e5 avvikle olje- og gassindustrien.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5:<\/strong> Hvorfor karbonfangst er en falsk l\u00f8sning<\/a><\/p>\n\n

Rettferdig gr\u00f8nn omstilling skaper arbeidsplasser<\/h2>\n\n

Mange tusen mennesker jobber n\u00e5 i fossilindustrien. Mange er bekymret for om disse arbeiderne vil st\u00e5 uten jobb etter en gr\u00f8nn omstilling og en utfasing av olje- og gassindustrien. <\/p>\n\n

Ved et gr\u00f8nt skifte i energisektoren m\u00e5 arbeidskraften ogs\u00e5 omstilles. Derfor krever vi at omstillingen m\u00e5 v\u00e6re rettferdig, slik at folk som i dag jobber i fossil industri har trygge, gode jobber med ordentlige vilk\u00e5r \u00e5 g\u00e5 til, ogs\u00e5 i et gr\u00f8nt samfunn. St\u00f8rre investeringer i fornybare prosjekter enn det vi har sett til n\u00e5, vil skape flere jobber. Arbeiderne fra fossilindustrien vil v\u00e6re en kjemperessurs i det gr\u00f8nne skiftet<\/a>. Takket v\u00e6re olje- og gassindustrien i Norge, har vi masse teknisk kompetanse som vil komme godt med inn i nye, gr\u00f8nne klimajobber. Vi m\u00e5 se en tydelig satsing fra regjeringen om at de \u00f8nsker denne omstillingen som kan hjelpe mennesker inn i framtidens energiindustri. I tillegg vet vi at olja ikke varer evig<\/a>. Derfor kreves en omstilling av energisektoren og tilsvarende arbeidskraft uansett. Hvorfor utsette det?<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: <\/strong>\u00abNorsk olje er milj\u00f8vennlig\u00bb og ni andre myter<\/a><\/p>\n\n

Det gr\u00f8nne skiftet har g\u00e5tt for sakte<\/h2>\n\n

Det gr\u00f8nne skiftet i Norge g\u00e5r for sakte, og kommer ikke til \u00e5 skje s\u00e5 lenge oljen\u00e6ringen f\u00e5r holde p\u00e5 som f\u00f8r. Derfor er en fundamental endring i energisektoren fra fossilt til fornybart n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n

\"Personlige
Personlige uttalelser til den norske regjeringen, samlet fra hele verden, projisert p\u00e5 Stortinget. Uttalelsene er svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \u201cHva vil du si til den norske regjeringen i retten?\u201d i forbindelse med s\u00f8ksm\u00e5let mot den norske regjeringens avgj\u00f8relse for ny oljeboring i Arktis i 2019.
<\/figcaption><\/figure>\n\n

Fossil energi<\/a> er billig. En gr\u00f8nn omstilling av \u00f8konomi, n\u00e6ringsliv og industri kommer til \u00e5 koste mye penger. Heldigvis for Norge har vi penger til \u00e5 gj\u00f8re dette. Mer midler kan ogs\u00e5 frigj\u00f8res fra olje- og gassindustrien n\u00e5r den avvikles. Det mangler bare at regjeringen endrer prioriteringslisten sin, og ser alvoret i dagens situasjon. Vi lurer p\u00e5 og er bekymret for hva som m\u00e5 skje f\u00f8r de ser alvoret.<\/p>\n\n

I slutten av november avholdes det \u00e5rlige klimatoppm\u00f8tet COP28<\/a> i Dubai, arrangert av FNs klimakonvensjon. Vi h\u00e5per de norske politikerne kjenner presset fra internasjonale organer slik som FN, EU og IEA om at framtiden er fossilfri. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 at de kommer tilbake til Norge med en ny og inspirerende klimapolitikk vi kan st\u00f8tte, og som kan lede oss gjennom det gr\u00f8nne skiftet i \u00e5rene framover.<\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tKlimakrisen: Bruk stemmen din og krev klimahandling\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

L\u00f8sninger for \u00e5 bremse den globale oppvarmingen og tap av natur eksisterer allerede. N\u00e5 m\u00e5 verdens ledere handle. Fremtiden avgj\u00f8res n\u00e5 \u2013 krev klimahandling!<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvordan verden fungerer i dag er ikke b\u00e6rekraftig for framtiden. Derfor trenger vi et gr\u00f8nt skifte.<\/p>\n","protected":false},"author":93,"featured_media":58262,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"","p4_local_project":"","p4_basket_name":"","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[58],"tags":[64,25],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-58253","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energi","tag-klimakrise","tag-losninger","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58253","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/93"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=58253"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58253\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":62775,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58253\/revisions\/62775"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/58262"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=58253"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=58253"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=58253"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=58253"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}