{"id":58319,"date":"2023-11-09T14:48:22","date_gmt":"2023-11-09T13:48:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=58319"},"modified":"2025-04-25T09:45:14","modified_gmt":"2025-04-25T08:45:14","slug":"8-vanlige-misforstaelser-om-gruvedrift-pa-havbunnen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/hav\/8-vanlige-misforstaelser-om-gruvedrift-pa-havbunnen\/","title":{"rendered":"8 vanlige misforst\u00e5elser om gruvedrift p\u00e5 havbunnen"},"content":{"rendered":"\n
\"Maskin \u00a9 Marten van Dijl \/ Greenpeace<\/div>» class=»wp-image-58328″\/>
Maskin som brukes til gruvedrift p\u00e5 havbunnen. Selskapet Global Sea Mineral Resources (GSR) tester for tiden gruveutstyr i Stillehavet, med sikte p\u00e5 framtidig kommersiell utvinning av mineraler fra havbunnen.
\u00a9 Marten van Dijl \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Gruvedrift p\u00e5 havbunnen<\/strong><\/a> er en ny trussel mot livet i havet. Her svarer vi p\u00e5 \u00e5tte vanlige misforst\u00e5elser om gruvedrift p\u00e5 havbunnen. <\/p>\n\n

1. \u201cVi trenger havbunnsmineraler til alle batteriene, vindm\u00f8llene, solcellepanelene og andre teknologier i det gr\u00f8nne skiftet.\u201d<\/h2>\n\n

Vi trenger ikke gruvedrift p\u00e5 havbunnen<\/strong>, og det er det ikke bare Greenpeace som mener. Noen av verdens st\u00f8rste teknologi- og bilselskaper nekter \u00e5 bruke mineraler fra havbunnen, fordi det er en s\u00e5 \u00f8deleggende virksomhet. Google, Samsung, Volvo og BMW er blant selskapene som ber om at gruvedrift p\u00e5 havbunnen stanses<\/a>. <\/p>\n\n

Mineraler kan resirkuleres<\/h3>\n\n

Tesla benytter seg allerede av batterier uten kobolt og nikkel, som er to av mineralene gruveindustrien p\u00e5st\u00e5r vi trenger \u00e5 \u00f8delegge havbunnen for. I tillegg til at ny og bedret batteriteknologi reduserer ettersp\u00f8rselen etter disse mineralene, er det ogs\u00e5 store verdier \u00e5 hente i \u00e5 resirkulere mineraler og metaller som allerede er i oml\u00f8p. Store mengder verdifulle materialer kastes hvert \u00e5r, til ingen nytte. En fersk unders\u00f8kelse<\/a> gir for eksempel et konservativt estimat av at minst 16.000 tonn kobolt g\u00e5r tapt hvert \u00e5r. Dette tilsvarer om lag 10 prosent av den \u00e5rlige koboltproduksjonen globalt.<\/p>\n\n

Ettersp\u00f8rselen for mineraler kan halveres med mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi<\/h3>\n\n

I en SINTEF-rapport fra 2022<\/a> pekes det p\u00e5 at teknologiske fremskritt og strategiske grep for \u00e5 gj\u00f8re \u00f8konomien mer sirkul\u00e6r kan halvere den globale totale ettersp\u00f8rselen etter mineraler innen 2050. Videre viser rapporten at \u00f8kt innsamling og resirkulering av produkter og infrastruktur kan dekke 20 prosent av den gjenv\u00e6rende ettersp\u00f8rselen av mineraler. Dette inneb\u00e6rer at innen 2050 kan behovet for mineraler for gr\u00f8nn omstilling i all hovedsak dekkes av resirkulerte mineraler.<\/p>\n\n

2. \u201cDersom vi ikke henter mineraler fra havbunnen, trenger vi flere gruver p\u00e5 land. Det er d\u00e5rligere for milj\u00f8et, men ogs\u00e5 menneskerettigheter.\u201d<\/h2>\n\n

Det er ingen enten-eller her. Vi m\u00e5 stanse b\u00e5de menneskerettighetsbrudd og rasering av naturen. Vi m\u00e5 lage verdikjeder som er b\u00e6rekraftige b\u00e5de milj\u00f8messig og sosialt. Det gj\u00f8r vi ikke ved \u00e5 pl\u00f8ye opp havbunnen, men ved \u00e5 resirkulere de enorme tapte verdiene i mineraler og metaller som kastes, og ved \u00e5 videreutvikle mindre ressurskrevende teknologiske l\u00f8sninger. <\/p>\n\n

3. \u201cAll utvinning av naturressurser vil gj\u00f8re skade p\u00e5 naturen. Det viktigste er at man finner ut hvilken mengde skade som er akseptabel.\u201d<\/h2>\n\n

Regjeringen skriver selv i stortingsmeldingen at vi vet for lite om b\u00e5de teknologien som skal brukes og \u00f8kosystemene p\u00e5 dyphavet til \u00e5 gj\u00f8re gode vurderinger av hvilke avb\u00f8tende tiltak som er n\u00f8dvendige ved eventuell gruvedrift. Under 1 prosent av \u00e5pningsomr\u00e5det er kartlagt. Kunnskapsmanglene er fortsatt s\u00e5 store at det er absurd \u00e5 foresl\u00e5 at dette skal skje parallelt med letevirksomhet. Vi vet blant annet ikke hva letevirksomhet vil inneb\u00e6re, eller hvilke konsekvenser dette kan f\u00e5 for \u00f8kosystemene p\u00e5 dyphavet. Da kan vi ikke \u00e5pne for b\u00e5de leting og utvinning. <\/p>\n\n

\n