{"id":58557,"date":"2023-11-28T18:36:16","date_gmt":"2023-11-28T17:36:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=58557"},"modified":"2025-07-28T10:07:10","modified_gmt":"2025-07-28T09:07:10","slug":"klimasoksmalet-i-retten-dag-for-dag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/klimaendringer\/klimasoksmalet-i-retten-dag-for-dag\/","title":{"rendered":"Klimas\u00f8ksm\u00e5let i retten, dag for dag"},"content":{"rendered":"\n
\"Det
Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, og Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom, p\u00e5 rettens f\u00f8rste dag i Oslo tingrett.
\u00a9 Rasmus Berg \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Greenpeace og Natur og Ungdom har tatt staten til retten i et nytt klimas\u00f8ksm\u00e5l<\/a>. Den norske regjeringen trosser klimavitenskapen og H\u00f8yesterett n\u00e5r de godkjenner stadig nye olje- og gassprosjekter uten \u00e5 ta hensyn til hvordan dette p\u00e5virker klimaet<\/a>. <\/p>\n\n

Det nye klimas\u00f8ksm\u00e5let <\/strong>behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 6. desember 2023. Her kan du lese v\u00e5re daglige oppdateringer fra tingretten.<\/p>\n\n

G\u00e5 direkte til oppsummering fra:
<\/strong>Dag 1 (tirsdag 28. november)<\/a><\/p>\n\n

Dag 2 (onsdag 29. november)<\/a><\/p>\n\n

Dag 3 (torsdag 30. november)<\/a><\/p>\n\n

Dag 4 (fredag 1. desember)<\/a><\/p>\n\n

Dag 5 (tirsdag 5. desember)<\/a><\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: Slik kan du f\u00f8lge rettssaken i klimas\u00f8ksm\u00e5let direkte<\/a><\/p>\n\n

Klimas\u00f8ksm\u00e5let dag 1 i tingretten<\/h2>\n\n

Tirsdag 28. november begynte h\u00f8ringen i det nye klimas\u00f8ksm\u00e5let <\/strong>i Oslo tingrett. Etter et pressetreff utenfor Tinghuset, trakk vi inn i rettssal 227. Der ble dagen brukt p\u00e5 at saks\u00f8kerne, alts\u00e5 Greenpeace og Natur og Ungdom, la fram v\u00e5r side av saken. Advokaten v\u00e5r, Jenny Sandvig, presenterte saken.<\/p>\n\n

Her f\u00f8lger de viktigste punktene fra dagen:<\/p>\n\n

Utdatert klimaforskning m\u00e5 oppdateres<\/h3>\n\n

Oppsummeringen av klimaets tilstand i H\u00f8yesterettsdommen i det forrige s\u00f8ksm\u00e5let er n\u00e5 utdatert. <\/strong>Dette er viktig \u00e5 huske p\u00e5, siden det nye s\u00f8ksm\u00e5let baserer seg p\u00e5 denne H\u00f8yesterettsdommen. Hvis man skal legge riktig faktum til grunn n\u00e5r nye oljefelt skal utredes, m\u00e5 man bruke oppdatert klimaforskning. Blant annet er det n\u00e5 etablert at gjennomsnittlig global oppvarming kan overstige 1,5 grader allerede rundt 2030, ikke \u201crundt 2040\u201d som tidligere ansl\u00e5tt. Den gjennomsnittlige \u00e5rstemperaturen for Norge har \u00f8kt med 1,9 grader p\u00e5 fastlandet, og 5,1 grader p\u00e5 Svalbard, ikke kun 1 grad. Konsentrasjonen av klimagasser skyldes hovedsakelig fossile brensler, og olje- og gassfeltene som er i produksjon i dag overstiger allerede karbonbudsjettene for 1,5-gradersm\u00e5let. <\/strong>I tillegg konstaterte Sandvig at karbonfangst og -lagring ikke er en tilstrekkelig l\u00f8sning for de dype karbonkuttene som trengs for \u00e5 unng\u00e5 de verste konsekvensene av klimaendringene<\/a>. <\/p>\n\n

\"\"
Jenny Sandvig, milj\u00f8organisasjonenes advokat. Foto: Marthe Haarstad \/ Greenpeace<\/figcaption><\/figure>\n\n

Staten bryter Grunnloven og en rekke andre lover<\/h3>\n\n

Videre la Sandvig fram de relevante lov- og regelverkene som vi mener er brutt i dette s\u00f8ksm\u00e5let. Dette er blant annet petroleumsloven og forurensningsloven, som dreier seg om statens regulering av petroleumsvirksomhet. I denne saken mener vi at det enten er fullstendig manglende eller sv\u00e6rt utilstrekkelig vurdering av klimakonsekvensene av de tre oljefeltene. Her mener vi det er brudd p\u00e5 Grunnloven \u00a7112 andre ledd, som gir borgere \u201crett til kunnskap om naturmilj\u00f8ets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen\u201d. Dette er viktig her fordi sivilsamfunnet ikke har hatt mulighet til \u00e5 sende inn ordin\u00e6re h\u00f8ringsinnspill om klimakonsekvensene av feltene f\u00f8r godkjennelsene ble gitt. Godkjennelsene bryter ogs\u00e5 med prosjektdirektivet og internasjonale og nasjonale milj\u00f8m\u00e5l, blant annet Norges egen klimalov, naturmangfoldlov og Svalbardmilj\u00f8loven.<\/p>\n\n

Manglende og mangelfulle utredninger<\/h3>\n\n

S\u00f8ksm\u00e5let gjelder tre oljefelter: Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil. Greenpeace og Natur og Ungdom mener Olje- og energidepartementet godkjente disse tre oljefeltene p\u00e5 ugyldig grunnlag. Det er likevel noen forskjeller mellom oljefeltene. Breidablikk ble godkjent av Olje- og energidepartementet i 2021 uten at klimaeffekten var blitt utredet overhodet. Tyrving ble godkjent i juni 2023, ogs\u00e5 dette uten at globale klimaeffekter var del av konsekvensutredningen. Men da Tyrving ble godkjent, hevdet departementet at klimagassutslippene ville v\u00e6re sm\u00e5 i global sammenheng, og ikke skade milj\u00f8et i Norge. Sandvig tilbakeviste p\u00e5standen kontant, og viste til at klimavitenskapen er tydelig p\u00e5 at hvert utslipp teller. For det tredje feltet, Yggdrasil, ble heller ikke de globale klimakonsekvensene del av konsekvensutredningen. Regjeringen forsvarte utbyggingen av Yggdrasil med at det er usikkert om feltet vil \u00f8ke eller senke globale klimagassutslipp, med henvisning til en rapport skrevet av Rystad Energy. Ogs\u00e5 her argumenterte Sandvig for at det vitenskapelige grunnlaget er sv\u00e6rt tynt. Dette vil vi ogs\u00e5 komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 b\u00e5de under prosedyren og vitneforklaringene. <\/p>\n\n

Staten handler ikke i tr\u00e5d med vitenskapen<\/h3>\n\n

Sandvig argumenterte for at forutsetningene staten har tatt strider med etablert klimavitenskap. Hun viste blant annet til hvordan klimaendringer er forventet \u00e5 p\u00e5virke samiske reindriftut\u00f8veres mulighet til \u00e5 drive med tradisjonelt reinsdyrhold, som er beskyttet av menneskerettighetene. Hun viste ogs\u00e5 til at store deler av landet vil kunne havne under vann dersom vi overstiger viktige vippepunkter, og til studier som kobler klimagassutslipp med \u00f8kt d\u00f8delighet. Allerede har mennesker i Norge mistet livet p\u00e5 grunn av klimaendringer. Hvis ikke vi endrer kurs, vil dette ramme langt flere. Dette er spesielt alvorlig for de som er barn i dag, og vil leve lenge med klimaendringer.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: Dette m\u00e5 du vite om det nye klimas\u00f8ksm\u00e5let<\/a><\/p>\n\n

Klimas\u00f8ksm\u00e5let dag 2 i tingretten<\/h2>\n\n
\"\"
Fra venstre: Advokat G\u00f8ran \u00d8sterman Thengs og rettslig medhjelper, advokat Omar Saleem Rathore fra Regjeringsadvokatens kontor. Foto: Marthe Haarstad \/ Greenpeace<\/figcaption><\/figure>\n\n

I dag var det statens tur til \u00e5 legge fram sin side av saken. Advokat G\u00f8ran \u00d8sterman Thengs holdt innledningsforedraget. Deretter fikk milj\u00f8organisasjonenes advokat, Jenny Sandvig, gj\u00f8re ferdig innledningsforedraget hun begynte p\u00e5 i g\u00e5r. Til slutt fikk lederne i Greenpeace og Natur og Ungdom ordet for \u00e5 fortelle hvorfor de har saks\u00f8kt staten.<\/p>\n\n

Etter \u00e5 ha gitt en innledning, gikk advokat Thengs videre til \u00e5 oppsummere de negative konsekvensene av klimaendringer i Norge. Her mener Regjeringsadvokaten at det ikke er uenighet mellom partene om at klimaendringer har negative konsekvenser for klimaet. Videre p\u00e5sto staten at regjeringen tar klimaendringene sv\u00e6rt alvorlig, og at det eksisterer omfattende planer for \u00e5 redusere utslippene. <\/p>\n\n

\u201cDette er meget dyster lesing,\u201d sa advokat Thengs om klimameldingen.<\/p>\n\n

Staten mener norsk olje fortrenger annen olje<\/h3>\n\n

Gjennom hele presentasjonen sin argumenterte staten for at milj\u00f8organisasjonene legger et uriktig premiss til grunn for sin argumentasjon, nemlig at staten m\u00e5 ta utgangspunkt i hvor mye CO2 olja og gassen fra feltene vil slippe ut (s\u00e5kalte bruttoutslipp). Kort sagt mener staten at dersom ikke Norge produserer olje og gass, vil noen andre gj\u00f8re det, og at redusert oljeproduksjon i Norge derfor ikke kutter totale utslipp. Videre argumenterte staten for at den totale klimaeffekten av oljefeltene er sv\u00e6rt usikker, at det eksisterer en faglig uenighet om hvorvidt oljeboring \u00f8ker eller senker globale utslipp, og viste til en rapport fra Rystad Energy som underbygger dette. <\/p>\n\n

Advokat Sandvig repliserte senere p\u00e5 dagen at dette ikke stemmer. Sandvig viste til at det er en anerkjent internasjonal standard \u00e5 ta utgangspunkt i de totale utslippene fra feltene, samt at staten selv vanligvis refererer til klimagassutslipp p\u00e5 denne m\u00e5ten. <\/p>\n\n

Etter statens innledningsforedrag var det milj\u00f8organisasjonenes ledere sin tur til \u00e5 holde sine partsinnlegg. Dette er saks\u00f8kernes mulighet til \u00e5 forklare med egne ord hvorfor de har tatt ut s\u00f8ksm\u00e5l. <\/p>\n\n

Partsforklaring fra Gina Gylver<\/h3>\n\n
\"Gina
Lederne for milj\u00f8organisasjonene forklarte hvorfor de saks\u00f8ker staten. Her Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.
\u00a9 Rasmus Berg<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Natur og Ungdoms leder, Gina Gylver, kunne fortelle at selv om dette er det tredje gang organisasjonen saks\u00f8ker staten (i tillegg til det f\u00f8rste klimas\u00f8ksm\u00e5let og fjords\u00f8ksm\u00e5let), er det et stort skritt \u00e5 g\u00e5 til et s\u00f8ksm\u00e5l, og p\u00e5 ingen m\u00e5te noe organisasjonen tar lett p\u00e5. Hun p\u00e5pekte at mange av medlemmene i Natur og Ungdom er livredde for framtiden.

\u201cDe siste \u00e5rene har man snakket mer og mer om \u2018klimaangst\u2019 i forbindelse med unges psykiske helse i en klimakrise,\u201d fortalte Gylver. \u201cVi pleier heller \u00e5 snakke om \u2018klimasorg\u2019 eller \u2018klimaraseri\u2019. Angst betyr en irrasjonell frykt for noe, og er ikke beskrivende for det v\u00e5re medlemmer opplever. \u2018Klimasorg\u2019 eller \u2018klimaraseri\u2019 kommer fra en h\u00f8yst rasjonell frykt for retningen verden er p\u00e5 vei i, og en avmaktsf\u00f8lelse, hvor mange f\u00f8ler at det ikke er noe de kan gj\u00f8re for \u00e5 snu denne retningen.\u201d<\/p>\n\n

Partsforklaring fra Frode Pleym<\/h3>\n\n
\"Frode
Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge. @ Rasmus Berg
\u00a9 Rasmus Berg<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Greenpeace Norges leder, Frode Pleym, gikk inn p\u00e5 hvor viktig det er for Greenpeace som organisasjon \u00e5 kunne delta i demokratiske prosesser gjennom \u00e5 blant annet \u00e5 levere h\u00f8ringsinnspill og f\u00e5 innsyn i viktige forvaltningsprosesser, som for eksempel hvordan forbrenningsutslipp blir utredet. I denne saken har det generelt v\u00e6rt lite adgang for at organisasjoner kunne hatt enten innsyn eller p\u00e5virkning i disse omstridte prosessene. Pleym la ogs\u00e5 til en personlig anekdote og stilte retten noen vesentlige sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n\n

\u201cHvordan vil utslippene p\u00e5virke levevilk\u00e5rene gjennom livet til de som i dag er barn? I 2050, \u00e5ret verden har blitt enige om \u00e5 redusere klimagassutslippene til null gjennom Parisavtalen, s\u00e5 vil min s\u00f8nn v\u00e6re 40 \u00e5r \u2013 noen \u00e5r yngre enn meg. Hva betyr det for ham og andre barn og unge, om oljen fra Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving blir henta opp og brent eller ikke? Risikerer vi at disse utslippene trigger irreversible vippepunkter i jordas klimasystem? St\u00e5r utslippene i stil med Norges klimam\u00e5l og klimaforpliktelser?\u201d<\/p>\n\n

Klimas\u00f8ksm\u00e5let dag 3 i tingretten<\/h2>\n\n

Torsdag 30. november forklarte fire sakkyndige vitner seg for retten. Disse fire er vitner Greenpeace og Natur og Ungdom har hentet inn til retten. Vitnene er eksperter p\u00e5 sine felt, og bidrar til \u00e5 gi fagkunnskap om sakens tema.<\/p>\n\n

Vitneforklaring fra Helge Drange<\/h3>\n\n

Helge Drange er professor i oseanografi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og har en lang erfaring som klimaforsker. Drange forklarte om ulike klimagasser, og gikk gjennom FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2021. Den sier det er uomtvistelig at menneskers aktivitet p\u00e5virker klimaet. Hvis vi forsinker handling, (dvs. holder p\u00e5 som f\u00f8r,) vil vi miste et kort tidsvindu for \u00e5 sikre en trygg og b\u00e6rekraftig framtid for alle.<\/p>\n\n

3,5 milliarder mennesker lever i samfunn som er sv\u00e6rt s\u00e5rbare for klimaendringer, og mot slutten av \u00e5rhundret kan 75 prosent av menneskeheten v\u00e6re utsatt for alvorlige klimahendelser.<\/p>\n\n

CO2 st\u00e5r for 70 prosent av klimaendringen vi ser i dag. CO2 er den dominerende klimagassen, og all menneskelig bruk av fossile brensler f\u00f8rer til CO2-utslipp. Utslippene som oppst\u00e5r n\u00e5r vi brenner kull, olje og gass overg\u00e5r det som skjer i naturen, inkludert vulkanutbrudd.<\/p>\n\n

Videre forklarte Drange om vippepunkter n\u00e5r det gjelder issmelting i Antarktis og p\u00e5 Gr\u00f8nland: \u201cN\u00e5r denne prosessen er i gang, er den i praksis ustoppelig\u201d. De totale samlede utslippene fra Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving utgj\u00f8r 9,5 ganger Norges \u00e5rlige utslipp, og vil f\u00f8re til en oppvarming p\u00e5 0,00023 grader<\/strong>. Dette vil f\u00f8re til at et isomr\u00e5de i Arktis, tilsvarende tre ganger Oslos areal, vil smelte. Vinteren vil bli kortere og sn\u00f8grensa h\u00f8yere p\u00e5 grunn av \u00f8kt temperatur som f\u00f8lge av utslippene fra de tre feltene.<\/p>\n\n

Vitneforklaring fra Dag O. Hessen<\/h3>\n\n

Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo og leder av forskningssenteret Center for Biogeochemistry in the Anthropocene (CBA). Hessen tok blant annet for seg noen av skadevirkningene klimagassutslipp har for \u00f8kosystemer p\u00e5 land og i hav, og s\u00e6rlig i nordomr\u00e5dene.<\/p>\n\n

Hessen slo fast at klimaendringer og naturinngrep er de st\u00f8rste truslene mot biologisk mangfold. N\u00e5r det blir varmere, er det mange arter som ikke har noe sted \u00e5 gj\u00f8re av seg, som isbj\u00f8rn, rein og til dels fjellrev. Norge har den siste store bestanden av naturlig villrein og lemen, men ogs\u00e5 andre arktiske arter er truet. Hessen sammenlignet slike n\u00f8kkelarter med et korthus: trekker man ut ett kort, raser det. Forsvinner en n\u00f8kkelart, vil det ramme hele \u00f8kosystemet.<\/strong><\/p>\n\n

Hessen tok ogs\u00e5 for seg den d\u00e5rlige tilstanden til Oslofjorden og en rekke andre norske havomr\u00e5der langs kysten. Disse \u00f8kosystemene trues av \u00f8kt temperatur og havforsuring, som er en direkte, fysisk konsekvens av klimaendringer. Norske havomr\u00e5der har blitt 30 prosent surere de siste 40 \u00e5rene. Dette rammer blant annet vingesnegler, en n\u00f8kkelart i Arktis, som har et indre kalkskjell som brytes ned n\u00e5r vannet blir surere. <\/p>\n\n

Hessen ga ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 alvorlige hendelser i Norge som skyldes ekstremv\u00e6r og klimaendringer, og som har tatt liv: sn\u00f8skredet i Longyearbyen i 2015 og leirskredet i Gjerdrum i 2020. Selv om \u00e5rsakene til sistnevnte er sammensatte, er \u00f8kt nedb\u00f8r med p\u00e5 \u00e5 vaske vekk saltbindinger som gj\u00f8r at leira vanligvis holder seg stabil.<\/p>\n\n

Konklusjon:<\/strong> Det er hevet over enhver tvil at klimaendringer allerede p\u00e5virker norsk natur, infrastruktur og samfunn p\u00e5 diverse m\u00e5ter, hovedsakelig negativt. Alle utslipp forverrer dagens situasjon og vil \u00f8ke risikoen for langvarige, til dels irreversible skadeeffekter I tillegg til utslippene vi allerede har i verden i dag, vil utslipp fra de tre feltene gi vesentlige bidrag til klimaskader og naturtap.<\/p>\n\n

En diskusjon som kom opp flere ganger i dag var om plast, og hva som skjer n\u00e5r CO2 bindes opp i plast. <\/strong>Olje- og energidepartementet oppgir at mye av olja fra Yggdrasil vil g\u00e5 til produksjon av plast, slik at den derfor ikke vil forbrennes og ikke f\u00f8re til utslipp til atmosf\u00e6ren. B\u00e5de Drange og Hessen p\u00e5pekte at CO2-et bare vil bli bundet opp i plastprodukter midlertidig, og at det vil slippes ut i atmosf\u00e6ren n\u00e5r plastproduktene brennes eller brytes ned i naturen. Dermed stemmer ikke Olje- og energidepartementets p\u00e5stand om at andelen olje fra Yggdrasil som vil brukes i plastprodukter er ubetydelig i denne sammenhengen. <\/p>\n\n

Vitneforklaring fra Wim Thiery<\/h3>\n\n

Professor Wim Thiery deltok p\u00e5 video fra Brussel. Han er professor ved Vrije Universiteit Brussel, bidragsyter til FNs klimapanels spesialrapport om klimaendringer fra 2019 og sjette hovedrapport i 2021, og forfatter av studien «Intergenerational inequities in exposure to climate extremes».<\/p>\n\n

Thiery viste ulike utslippsscenarier og snakket om hvor eksponert for ekstreme v\u00e6rhendelser mennesker er ut fra n\u00e5r de er f\u00f8dt. Barn f\u00f8dt i 2020 vil oppleve fire ganger s\u00e5 mange heteb\u00f8lger sammenlignet med noen f\u00f8dt i 1960 hvis verden blir 1,5 grader varmere, men sju ganger s\u00e5 mange dersom verden blir 3 grader varmere.<\/p>\n\n

314 370 barn f\u00f8dt i 2020 vil oppleve en ekstra heteb\u00f8lge som f\u00f8lge av oppvarmingen fra utslippene fra Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil (0,00023 grader) f\u00f8rer til. <\/strong>Thiery ansl\u00e5r lignende tall for barn f\u00f8dt i \u00e5rene f\u00f8r og etter.<\/p>\n\n

Thiery p\u00e5pekte ogs\u00e5 sammenhengen mellom ekstremvarme og d\u00f8delighet, og viste til at risikoen for d\u00f8dsfall knyttet til hete \u00f8ker raskt. Om vi levde i en verden uten menneskeskapte klimaendringer ville 38 prosent av d\u00f8dsfallene i verden, som kan kobles til heteb\u00f8lger, ikke ha forekommet.<\/p>\n\n

Videre knyttet han igjen studien sin til de tre aktuelle oljefeltene, og sa at utslipp fra de tre feltene kombinert vil f\u00f8re til 104 488 for tidlige d\u00f8dsfall et eller annet sted i verden mellom 2020-2100. <\/strong><\/p>\n\n

Vitneforklaring fra B\u00e5rd Harstad<\/h3>\n\n

B\u00e5rd Harstad er samfunns\u00f8konom og professor ved Stanford University. Han snakket om de globale klimaeffektene av utvinning av norsk olje og gass. Sentralt i forklaringen var tilbud og ettersp\u00f8rsel etter norsk olje og gass. <\/p>\n\n

Som vi var inne p\u00e5 i g\u00e5rsdagens oppsummering, bruker staten v\/ Olje- og energidepartementet en kontroversiell rapport fra Rystad Energy for \u00e5 underbygge en p\u00e5stand om at norsk olje og gass er bra for klimaet. Harstads forklaring tok opp en rekke problemer ved disse antagelsene, som blant annet at Olje- og energidepartementet  ikke har tatt (tilstrekkelig) h\u00f8yde for at den politiske situasjonen i verden p\u00e5virker tilbud og ettersp\u00f8rsel, og dermed pris, p\u00e5 olje og gass, at olje og gass er t\u00f8mbare ressurser, at forbrukeres atferd endres som f\u00f8lge av prisstigning, og at analysen antar at b\u00e5de tilbud og ettersp\u00f8rsel utvikler seg jevnt, noe som ikke n\u00f8dvendigvis er sant. <\/p>\n\n

Harstad pekte ogs\u00e5 p\u00e5 at hvis Norge \u00f8ker utvinningen av olje og gass, kan det fortrenge fornybar energi mer enn det fortrenger andre fossile energikilder, spesielt p\u00e5 lang sikt. <\/p>\n\n

Avslutningsvis viste Harstad at det er vanskeligere for Norge \u00e5 legge press p\u00e5 at andre land skal bidra i omstillingen fra fossilt til fornybart, s\u00e5 lenge landene kan peke p\u00e5 at Norge utvinner mye og tjener mye p\u00e5 fossile brensler. <\/strong><\/p>\n\n

I morgen blir det flere vitneforklaringer fra hele fem sakkyndige vitner, som alle er \u00f8konomer: Haakon Riekeles, Taran F\u00e6hn, Jo Husebye (statens vitne), Jaran Rystad (statens vitne) og Michael Lazarus.<\/p>\n\n

Klimas\u00f8ksm\u00e5let dag 4 i tingretten<\/h2>\n\n

I dag forklarte fem sakkyndige vitner seg for retten. Tre av dem er vitner Greenpeace og Natur og Ungdom har hentet inn til retten, og to av dem er statens vitner.

Et viktig punkt for dagen var den s\u00e5kalte \u201cRystad-rapporten\u201d. Bakgrunnen for rapporten er h\u00f8yesterettsdommen i det f\u00f8rste klimas\u00f8ksm\u00e5let, som slo fast at staten plikter<\/em> \u00e5 konsekvensutrede de globale utslippene fra nye oljefelt. Olje- og energidepartementet bestilte en rapport fra analysebyr\u00e5et Rystad Energy, som slo fast at det var bra <\/em>for klimaet at Norge \u00e5pner nye olje- og gassfelt. Rapporten har f\u00e5tt hard kritikk b\u00e5de fra milj\u00f8organisasjoner, uavhengige forskere og andre eksperter. I tillegg har det ogs\u00e5 blitt stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorfor Olje- og energidepartementet valgte akkurat Rystad Energy til \u00e5 skrive rapporten.<\/p>\n\n

Vitneforklaring fra Haakon Riekeles<\/h3>\n\n

Dagen startet med vitneforklaringen til Haakon Riekeles, senior\u00f8konom i Vista Analyse. Han forklarte seg om en rapport<\/a> han har utarbeidet for blant andre Greenpeace og Natur og Ungdom. Da Olje- og energidepartementet skulle utrede klimaeffekten av olje og gass satte de oppdraget ut p\u00e5 anbud. Riekeles og Vista kom p\u00e5 andreplass i anbudet, men valgte \u00e5 utarbeide rapporten som et alternativ til Rystad-rapporten p\u00e5 oppdrag fra milj\u00f8organisasjonene Greenpeace, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og WWF. <\/p>\n\n

Vista-rapporten viser at olje- og gassproduksjon i Norge \u00f8ker globale utslipp i betydelig grad. I tillegg mente Riekeles \u00e5 ha funnet betydelige feil og svakheter i Rystad-rapporten. I retten viste Riekeles blant annet til at Rystad har valgt \u00e5 se systematisk bort fra studier som motsier at kutt i olje- og gassproduksjon senker forbruket av fossile brensler. Videre pekte han p\u00e5 at valget om \u00e5 se p\u00e5 2030 som analyse\u00e5r er for tidlig, s\u00e5 lenge feltene vi snakker om vil produsere store mengder olje lenge etter 2030. <\/p>\n\n

Les mer om Vista-rapporten her<\/a>.<\/p>\n\n

Riekeles presiserte til slutt at st\u00f8rrelsen vi snakker om n\u00e5 er s\u00e5kalte \u201cnettoutslipp\u201d. Dette er en beregning av hvordan et nytt oljefelt vil p\u00e5virke forbruket av olje globalt. Nettoberegninger er basert p\u00e5 sv\u00e6rt stor usikkerhet. Det som er sikkert, er at alle klimagassene fra olja og gassen fra feltene vi saks\u00f8ker til slutt vil ende opp i atmosf\u00e6ren. Dette inkluderer ressurser som g\u00e5r til plast, siden nesten all plast til slutt ender med \u00e5 bli brent p\u00e5 et avfallsanlegg. Derfor mener Greenpeace og Natur og Ungdom at utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at Norge har ansvar for alle utslippene fra feltene, og at man ikke m\u00e5 legge for stor vekt p\u00e5 nettoberegninger. <\/p>\n\n

Vitneforklaring fra Taran F\u00e6hn<\/h3>\n\n

Taran F\u00e6hn er samfunns\u00f8konom, og jobber som senior\u00f8konom i Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB). F\u00e6hn har forsket p\u00e5 klimaeffekten av norsk oljepolitikk i mange \u00e5r, og kan regnes som en av de aller mest kvalifiserte p\u00e5 temaet. I 2023 kom F\u00e6hn og kollegaene hennes med sterk kritikk av det faglige innholdet i Rystad-rapporten, og denne kritikken forklarte hun ogs\u00e5 til retten. Overordnet mener F\u00e6hn at prognosene til Rystad er sv\u00e6rt usannsynlige og i strid med \u00f8konomisk teori og empiri. <\/p>\n\n

F\u00e6hn viser at Rystads analyse av ettersp\u00f8rsel baserer seg p\u00e5 usannsynlig lave tall, og analysen av tilbud p\u00e5 usannsynlig h\u00f8ye tall. Rystad antar at energiforbruket er konstant uansett pris. Ogs\u00e5 dette trekker F\u00e6hn frem som et sv\u00e6rt usannsynlig premiss. <\/p>\n\n

Vitneforklaring fra Jarand Rystad og Jo Husebye<\/h3>\n\n
\"\"
Statens vitner Jo Husebye og Jarand Rystad fra Rystad Energy. Skjermbildet er fra str\u00f8mmingen av rettsaken.
\u00a9 Oslo Tingrett<\/figcaption><\/figure>\n\n

Jarand Rystad og Jo Husebye er statens vitner. Begge er \u00f8konomer. Rystad og Husebye er henholdsvis daglig leder og partner i byr\u00e5et Rystad Energy. Forklaringen deres tok for seg Rystad-rapporten fra 2023, og de brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 forsvare seg mot kritikken fra de andre vitnene. <\/p>\n\n

Rystad-rapporten argumenterer for at \u00f8kt produksjon fra norsk sokkel gir <\/strong>reduserte<\/em><\/strong> globale utslipp av klimagasser, og konkluderte dermed at \u00f8kt norsk olje-og gassproduksjon har en <\/strong>positiv<\/em><\/strong> klimaeffekt. <\/strong><\/p>\n\n

Basert p\u00e5 Rystad-rapporten konkluderte Olje- og energidepartementet i 2023 at det er usikkert om oljefeltene Yggdrasil og Tyrving vil \u00f8ke, senke, eller f\u00f8re til uendrede globale utslipp. Vitnene fra Rystad Energy mener dette er et konservativt anslag, fordi norsk olje er renere enn olje fra andre steder i verden.<\/p>\n\n

I sin felles vitneforklaring redegjorde Rystad og Husebye funnene i rapporten ved \u00e5 diskutere tilbud og ettersp\u00f8rsel, og hvorvidt ettersp\u00f8rselen etter olje og gass \u00f8ker n\u00e5r oljeprisen blir lav. Jarand Rystad fors\u00f8kte \u00e5 illustrere ettersp\u00f8rselselastisitet<\/em><\/a> ved \u00e5 hevde at folks oppf\u00f8rsel i liten grad endrer seg n\u00e5r oljeprisen gj\u00f8r det: At folk ikke flyr mer eller kj\u00f8rer mer bil n\u00e5r prisen p\u00e5 olja er lav, og dermed at folk heller ikke flyr mindre eller kj\u00f8rer mindre n\u00e5r prisen er h\u00f8y. <\/p>\n\n

\u201cTilbudssiden er dynamisk. N\u00e5r oljeprisen kollapser, stopper man investeringene,\u201d sa Rystad.<\/p>\n\n

Han mener at n\u00e5r oljeprisen synker, tar industrien grep og reduserer aktiviteten kraftig. <\/p>\n\n

Videre svarte Rystad og Husebye p\u00e5 kritikken mot rapporten deres. Blant annet trakk de fram at studiene de ikke tok med i sin litteraturgjennomgang ble sett bort ifra fordi de enten var av for lav kvalitet, inneholdt for gamle data, eller ikke var overf\u00f8rbare til Norge \u2013 ikke fordi de hadde et \u00f8nske om male norsk olje og gass i et godt lys. <\/p>\n\n

Partsforklaring fra Gaute Erichsen avdelingsdirekt\u00f8r i OED<\/h3>\n\n

I l\u00f8pet av dagen ba advokat Jenny Sandvig om en partsforklaring fra Olje- og energidepartementet. Avdelingsdirekt\u00f8r Gaute Erichsen stilte. Sandvig lurte p\u00e5 om departementet kjente til at Rystad hadde produsert en nesten identisk rapport for lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass (som n\u00e5 heter Offshore Norge) i 2021, som konkluderte med at olje- og gassproduksjon var bra for klimaet.<\/p>\n\n

Erichsen svarte at departementet selvf\u00f8lgelig var klar over rapporten, samt kritikken som hadde blitt rettet mot den, men at de ikke hadde valgt Rystad til oppdraget fordi de \u00f8nsket seg den samme konklusjonen. De valgte Rystad fordi de hadde, i f\u00f8lge OED, den beste s\u00f8knaden til anbudet.<\/p>\n\n

Vitneforklaring fra Michael Lazarus<\/h3>\n\n

Michael Lazarus er seniorforsker og direkt\u00f8r for Stockholm Environment Institute i USA. Lazarus\u2019 forklaring tok for seg klimavirkningene av Yggdrasilfeltet, og om statens metodikk for \u00e5 vurdere klimaeffekten er passende.<\/p>\n\n

Han karakteriserte Rystad-rapporten som sv\u00e6rt mangelfull fordi den legger til grunn antagelser som er inkonsekvente med annen forskning og at rapporten systematisk overser viktig forskning som viser at \u00f8kt oljeproduksjon \u00f8ker forbruket av fossil energi. Lazarus kritiserte ogs\u00e5 Rystad-rapporten fordi den ikke f\u00f8lger klimaforskningens prinsipp om \u201ckonservative anslag.\u201d Det vil si at man heller b\u00f8r undervurdere hvor store utslippsreduksjoner et tiltak kan f\u00f8re til, snarere enn \u00e5 overvurdere.<\/p>\n\n

Ved \u00e5 beregne nettoeffekten av Yggdrasilfeltet, og justere enkelte av faktorene i Rystad-rapporten, fant Lazarus at feltet vil \u00f8ke utslippene med rundt 80 millioner tonn CO2. Dette til forskjell fra OED, som konkluderte at Yggdrasil vil redusere<\/em> globale klimagassutslipp med 52 millioner tonn.<\/p>\n\n

Lazarus pekte ogs\u00e5 p\u00e5 andre konsekvenser ved \u00e5 bygge ut Yggdrasil. En av disse er at staten l\u00e5ser seg til mer fossil energi i en tid hvor vi heller m\u00e5 satse fornybart. Han argumenterte ogs\u00e5 at Norges klimalederskap blir svekket:  \u201cUtvikling av Yggdrasil ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med vedtatte klimam\u00e5l og Norges klimalederskap\u201d, sa han.<\/strong><\/p>\n\n

Lazarus sier han ikke kan forst\u00e5 hvorfor Yggdrasil-prosjektet fikk gr\u00f8nt lys i en tid hvor vi pr\u00f8ver \u00e5 bevege oss vekk fra fossil energi. Alle oljeproduserende land har grunner til at akkurat de skal v\u00e6re det siste til \u00e5 fase ut olje. Den logikken holder ikke i 2023, mente Lazarus. <\/p>\n\n

Mandag 4. desember er rettsfri. Rettssaken fortsetter tirsdag 5. desember, hvor advokat Jenny Sandvig fortsetter argumentasjonen sin p\u00e5 vegne av milj\u00f8organisasjonene. Hun skal blant annet g\u00e5 gjennom hvorfor dommen i H\u00f8yesterett fra 2020 betyr at staten plikter \u00e5 konsekvensutrede globale klimaeffekter av nye oljefelt.<\/p>\n\n

Klimas\u00f8ksm\u00e5let dag 5 i tingretten<\/h2>\n\n

I dag var nest siste dag i rettssaken, og tid for den s\u00e5kalte prosedyren. Milj\u00f8organisasjonenes advokat, Jenny Sandvig, gikk gjennom hvorfor bevisene og vitneforklaringene i saken tilsier at oljefeltene Yggdrasil, Tyrving og Breidablikk er ugyldige. <\/p>\n\n

Den f\u00f8rste delen av dagen gikk med til \u00e5 diskutere H\u00f8yesteretts dom i det f\u00f8rste klimas\u00f8ksm\u00e5let. Sandvig viste til at samtlige av H\u00f8yesteretts dommere la til grunn at regjeringen kom til \u00e5 konsekvensutrede globale klimavirkninger f\u00f8r et nytt oljefelt ville bli \u00e5pnet, samt at regjeringen har rett og plikt<\/em> til \u00e5 avvise s\u00f8knader om nye oljefelt dersom klima- og milj\u00f8hensyn tilsier det. <\/strong>Videre viste til Sandvig til at Norge er bundet av EUs prosjektdirektiv til \u00e5 konsekvensutrede klimavirkninger, samt at domstoler i en rekke andre land (USA, Australia og Nederland) har bestemt at land er ansvarlige for utslippene fra fossil energi som blir produsert og eksportert. Oljeproduduksjon og klimagassutslipp kan simpelthen ikke skilles fra hverandre, fastsl\u00e5r en av dommene. <\/p>\n\n

I saken fra Australia ble det argumentert for at australsk kull ville fortrenge indonesisk kull, som har litt h\u00f8yere utslipp fra produksjon. Dette slo den australske domstolen ned p\u00e5, og kullgruven er derfor ikke blitt \u00e5pnet.<\/p>\n\n

Sandvig gikk s\u00e5 gjennom hvorfor \u00e5pningen av de tre feltene strider imot Grunnloven \u00a7 104 (om barns rettigheter) og FNs barnekonvensjon. Disse sier at barnets beste m\u00e5 v\u00e6re grunnleggende hensyn n\u00e5r avgj\u00f8relser som ang\u00e5r dem tas. Barn er spesielt s\u00e5rbare for hete, blant annet fordi de puster raskere og svetter mindre enn voksne, \u201cog fordi de er maktesl\u00f8se for de beslutninger som fattes,\u201d la Sandvig til. I vitneforklaringen fra Wim Thiery (som du kan lese om ovenfor, i oppsummeringen fra dag 3), gjorde han rede for hvilke effekter de tre oljefeltene vil kunne ha p\u00e5 barn som lever i dag. Sandvig minnet retten om at utslippene fra Yggdrasil-feltet vil f\u00f8re til at 82 318 mennesker mister livet i perioden 2020-2100. <\/strong><\/p>\n\n

Videre gikk Sandvig inn p\u00e5 diskusjonen knyttet til \u201cnettoutredninger\u201d av oljefelt. Hun viste til at selv statens sakkyndige vitner er enige i at slike utredninger er beheftet p\u00e5 sv\u00e6rt stor usikkerhet. Derfor mener milj\u00f8organisasjonene at de totale klimagassutslippene fra feltene m\u00e5 legges til grunn. Sandvig p\u00e5pekte at mens saks\u00f8kerne har vist til fagfellevurdert forskning og uavhengige forskere, har staten vist til leserinnlegg, blant annet fra en klimafornekter, for \u00e5 argumentere for sitt syn.<\/p>\n\n

Den siste delen av prosedyren handlet om forf\u00f8yningskravet i saken. Milj\u00f8organisasjonene krever at utbyggingen av feltene m\u00e5 stanses umiddelbart, og fram til endelig dom i saken. <\/strong>Sandvig p\u00e5pekte at staten hele veien har fors\u00f8kt \u00e5 utsette rettens behandling av s\u00f8ksm\u00e5let, samtidig som den har tillatt at Breidablikk fikk starte opp fire m\u00e5neder tidligere enn planlagt. Du kan lese mer om det i denne VG-saken<\/a>.<\/p>\n\n

I morgen er aller siste dag i tingretten. Da skal statens advokat g\u00e5 gjennom sin prosedyre, f\u00f8r det blir anledning for milj\u00f8organisasjonenes advokat til \u00e5 gi kommentarer (en s\u00e5kalt replikk) til statens prosedyre. Statens advokat vil ogs\u00e5 kunne gi kommentarer til advokat Sandvigs replikk, gjennom en \u201cduplikk\u201d. Etter det er det opp til dommeren. <\/p>\n\n

Klimas\u00f8ksm\u00e5let dag 6 i tingretten<\/h2>\n\n

Tingrettens behandling av det nye klimas\u00f8ksm\u00e5let hadde sin siste dag i dag. Mesteparten av dagen gikk med til statens prosedyre, hvor advokatene Thengs og Rathore forklarte hvorfor de mener oljefeltene ikke er ugyldige. P\u00e5 slutten av dagen fikk partene gi kommentarer til motpartens prosedyrer gjennom s\u00e5kalt replikk og duplikk. <\/p>\n\n

Statens rettslige medhjelper, advokat Omar Saleem Rathore, gikk f\u00f8rst gjennom EUs prosjektdirektiv. Han mente utslipp fra olje- og gassfeltene ikke kan regnes som en del av \u201cprosjektet\u201d som m\u00e5 konsekvensutredes. Staten viste videre til at det finnes praksis i europeiske domstoler som har en slik forst\u00e5else av prosjektdirektivet. For \u00e5 demonstrere dette tok Rathore opp en dom knyttet til en irsk ostefabrikk: Domstolen fant at klimagassutslippene fra kyra som produserte r\u00e5varene til fabrikken ikke er \u00e5 regne som en del av \u201costefabrikk-prosjektet\u201d. Derfor slapp fabrikken \u00e5 utrede klimaeffekten av dette. Blant annet tok advokat Rathore opp en dom knyttet til en irsk ostefabrikk: Der fant domstolen at klimagassutslippene fra kyra som har produsert r\u00e5varene til fabrikken ikke er \u00e5 regne som en del av \u201costefabrikk-prosjektet\u201d. Derfor slapp fabrikken \u00e5 utrede klimaeffekten av dette. <\/p>\n\n

Videre tok advokat Thengs over. Han vektla at han synes saks\u00f8kerne behandler jussen selektivt, og at de tolker h\u00f8yesterettsdommen kreativt. Staten mente Grunnlovens milj\u00f8paragraf (\u00a7 112) setter et visst minimumskrav for milj\u00f8tilstand og milj\u00f8utredninger, men at disse helt klart ikke er brutt i v\u00e5rt tilfelle. Videre argumenterte staten for at h\u00f8yesterettsdommen fra 2020 egentlig ikke svarer p\u00e5 hvilke plikter som finnes for konsekvensutredning p\u00e5 PUD-stadiet (n\u00e5r oljefelt skal godkjennes), siden dette heller ikke var det den saken handlet om. Det f\u00f8rste klimas\u00f8ksm\u00e5let handlet om oljeleting, og konsekvensutredning av klimaeffekter i PUD-stadiet var ikke et tema. <\/p>\n\n

Advokat Thengs gikk videre til angrep p\u00e5 milj\u00f8organisasjonenes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 motbevise Rystad-rapporten, som slo fast at norsk oljeboring er bra for klimaet. Milj\u00f8organisasjonene p\u00e5pekte at det er betenkelig at Olje- og energidepartementet valgte Rystad Energy, som tidligere har levert en nesten helt lik rapport for lobbyorganisasjon Norsk olje og gass, til \u00e5 sette premissene for regjeringens oppf\u00f8lging av h\u00f8yesterettsdommen. Advokat Thengs kalte dette en \u201ckonspirasjonsteori\u201d, og sa at Rystad-rapporten er grundig og god. Staten var uenig i at Rystad-rapporten ligger langt unna vitenskapelig konsensus, men at det er en legitim, faglig uenighet mellom Rystad og milj\u00f8organisasjonenes vitner. Advokat Thengs p\u00e5stod ogs\u00e5 at utslippene fra de tre feltene er sm\u00e5 b\u00e5de i norsk og global sammenheng, samt at den russiske invasjonen av Ukraina har gjort det desto viktigere for Norge \u00e5 levere gass til Europa. <\/p>\n\n

Staten svarte ogs\u00e5 p\u00e5 saks\u00f8kernes p\u00e5stand om at oljefeltene bryter barns rettigheter. Her gikk ikke advokat Thengs inn i stor detalj, men trakk fram at staten gjennomf\u00f8rer en rekke tiltak for \u00e5 sikre barns rettigheter. Blant annet er hele form\u00e5let med petroleumspolitikken \u00e5 sikre inntekter for fremtidige generasjoner. <\/p>\n\n

Greenpeace og Natur og Ungdom sin replikk<\/strong><\/h3>\n\n

<\/p>\n\n

Advokat Sandvig slo hardt tilbake mot statens prosedyre i sin replikk, med en lang rekke argumenter. Hun kunne blant annet vise til den irske ostesaken omtalt lengre oppe, n\u00e6rmere bestemt at dommen slo ned p\u00e5 bruken av \u201cnettoberegninger\u201d som basis for \u00e5 estimere utslipp. Videre argumenterte hun for at midlertidig forf\u00f8yning \u2013 det vil si at utbyggingen m\u00e5 stanses umiddelbart \u2013 er n\u00f8dvendig for \u00e5 forhindre en ny \u201cFosen-sak\u201d der utbyggingen allerede er ferdig f\u00f8r domstolen har bestemt hvorvidt vedtaket er gyldig.Hun avsluttet med \u00e5 si at denne saken i bunn og grunn handler om \u00e5 verne etterslekten. Departementet lener seg p\u00e5 en sv\u00e6rt enkel prognose av effekten oljefeltene vil ha i 2030. Men etterslekten har sannelig et liv etter 2030. <\/p>\n\n

<\/p>\n\n

Statens duplikk<\/h3>\n\n

I retten har man lov til \u00e5 gi en kort kommentar til motpartens kommentar. Dette kalles en duplikk, og varte i v\u00e5rt tilfelle bare i ti minutter. Advokat Rathore brukte tiden p\u00e5 \u00e5 understreke argumentet i sin prosedyre, alts\u00e5 at en korrekt lesning av EUs prosjektdirektiv er \u00e5 ikke ta med utslipp fra olje og gass som del av konsekvensutredningsplikten til et oljefelt. <\/p>\n\n

Til slutt takket dommeren for en ryddig fremleggelse av saken fra begge parter, og informerte om at det kan ta noe lengre tid enn vanlig \u00e5 skrive dommen i denne saken. Hun anslo at dommen kan komme mot slutten av januar. <\/strong><\/p>\n\n

Program for rettssaken i Oslo tingrett<\/h2><\/header>

Det kan bli endringer i tidsplanen underveis.<\/p>

Dag 1: tirsdag 28.11. kl 09.00-15.30<\/div>

Greenpeace m.fl. (lunsj 11.45\u201312.30)<\/p><\/div><\/div>

Dag 2: onsdag 29.11. kl 09.00-15.30<\/div>

09.00\u201311.30: Staten v\/Olje- og energidepartementet
11.30\u201312.15: Lunsj
12.15\u201313.50: Staten v\/Olje- og energidepartementet
14.30\u201315.00: Partsforklaring Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom
15.00\u201315.30: Partsforklaring Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge<\/p><\/div><\/div>

Dag 3: torsdag 30.11. kl 09.00-15.40<\/div>

09.00\u201311.10: Vitneforklaring Helge Drange (klimaforsker)
11.20\u201312.00: Vitneforklaring Dag Hessen (biolog)
12.00\u201312.45: Lunsj
12.45\u201313.45: Vitneforklaring Dag Hessen
13.50\u201314.50: Vitneforklaring Wim Thiery (klimaforsker)
14.55\u201315.40 Vitneforklaring B\u00e5rd Harstad (\u00f8konom)<\/p><\/div><\/div>

Dag 4: fredag 1.12. kl 09.00-15.30<\/div>

9.00\u201310.00: Vitneforklaring Haakon Riekeles (\u00f8konom)
10.10\u201311.00: Vitneforklaring Taran F\u00e6hn (\u00f8konom)
11.05\u201312.10: Vitneforklaring Jo Husebye (\u00f8konom, statens vitne)
12.10\u201313.00: Lunsj
13.00\u201314.10: Vitneforklaring Jaran Rystad (\u00f8konom, statens vitne)
14.25\u201315.30: Vitneforklaring Michael Lazarus (\u00f8konom)<\/p><\/div><\/div>

Dag 5: tirsdag 5.12. kl 09.00-15.30<\/div>

Prosedyre Greenpeace m.fl. (lunsj 11.45\u201312.30)<\/p><\/div><\/div>

Dag 6: onsdag 6.12. kl 9.00-15.30<\/div>

9.00\u201311.30: Prosedyre staten v\/Olje- og energidepartementet
11.30\u201312.15: Lunsj
12.15\u201314.35: Prosedyre staten v\/Olje- og energidepartementet
14.40\u201315.10: Replikk Greenpeace m.fl.
15.10\u201315.20: Duplikk staten v\/Olje- og energidepartementet
15.20\u201315.30: Sakskostnader<\/p><\/div><\/div><\/section>\n\n

Hva handler det nye klimas\u00f8ksm\u00e5let om?<\/h2>\n\n
\n<\/lite-youtube>\n<\/div><\/figure>\n\n

Slik kan du engasjere deg i klimas\u00f8ksm\u00e5let<\/h2>\n
<\/div>\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tSt\u00f8tt kronerullingen for klimas\u00f8ksm\u00e5let\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

St\u00f8tt det nye klimas\u00f8ksm\u00e5let. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen H\u00f8yesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det nye klimas\u00f8ksm\u00e5let behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 6. desember 2023. Her kan du lese v\u00e5re daglige oppdateringer fra tingretten.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":58625,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"Klimas\u00f8ksm\u00e5let i retten, oppsummert","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"","p4_local_project":"","p4_basket_name":"","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[96,90,29],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-58557","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-klimaendringer","tag-nyttklimasoksmal","tag-klimarettssaker","tag-fossilenergi","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58557","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=58557"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58557\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":65299,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/58557\/revisions\/65299"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/58625"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=58557"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=58557"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=58557"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=58557"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}