{"id":59004,"date":"2024-01-25T15:27:44","date_gmt":"2024-01-25T14:27:44","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=59004"},"modified":"2025-03-17T08:39:20","modified_gmt":"2025-03-17T07:39:20","slug":"dommen-i-klimasoksmalet-forklart","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/klimaendringer\/dommen-i-klimasoksmalet-forklart\/","title":{"rendered":"Dommen i klimas\u00f8ksm\u00e5let forklart"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n

18. januar fikk vi dommen fra Oslo tingrett i klimas\u00f8ksm\u00e5let<\/a>. Domstolen ga oss fullt medhold p\u00e5 alle punkter i klimas\u00f8ksm\u00e5let mot staten. Det vil si at de tre feltene Breidablikk, Tyrving<\/a> og Yggdrasil<\/a> er ugyldige og at utbygging av de to sistnevnte m\u00e5 opph\u00f8re umiddelbart. Dokumenter fra Oslo tingrett finner du her<\/a>.<\/p>\n\n

I mars 2025 m\u00f8ter vi staten i H\u00f8yesterett. Les siste nytt om klimas\u00f8ksm\u00e5let og hvordan du kan f\u00f8lge behandlingen i H\u00f8yesterett her<\/a>.<\/em><\/p>\n\n

\n\n

H\u00f8yesterettsdommen i Klimas\u00f8ksm\u00e5l Arktis<\/h2>\n\n

Det f\u00f8rste klimas\u00f8ksm\u00e5let gikk tre runder i retten mellom 2016 og 2020. Et av hovedfunnene i plenumsdommen fra H\u00f8yesterett var at staten m\u00e5 utrede forbrenningsutslipp, alts\u00e5 utslipp som oppst\u00e5r i utlandet, ved behandling av s\u00f8knaden om plan for utbygging og drift  (PUD). Oslo tingrett er enig i v\u00e5r tolkning av h\u00f8yesterettsdommen og mener at dette er sentralt i begrunnelsen for konklusjonen av dommen – alts\u00e5 at forbrenningsutslipp ikke trenger \u00e5 utredes p\u00e5 \u00e5pningsstadiet, men kreves da utredet p\u00e5 PUD-stadiet.  <\/p>\n\n

\u201cEtter rettens syn er H\u00f8yesteretts forutsetning og tolkning av petroleumsregelverket klart formulert, og det fremst\u00e5r som en sentral forutsetning for konklusjonen.\u201c (Side 40)<\/p>\n\n

Tingretten viser til at flertallet uttrykte at det ble lagt \u00abstor vekt\u00bb p\u00e5 at klimagassutslipp ville bli konsekvensutredet i forbindelse med s\u00f8knad om PUD, og at myndighetene, basert p\u00e5 denne utredningen, ville m\u00e5tte ta stilling til de aktuelle klimagassutslippene.<\/p>\n\n

Staten pr\u00f8vde \u00e5 argumentere for at H\u00f8yesteretts dom slett ikke stiller krav til at forbrenningsutslipp skal vurderes for hvert enkelt PUD-vedtak, men heller p\u00e5 et mer overordnet niv\u00e5. Retten er ikke enig i denne tolkningen, og mener departementets tolkning er basert p\u00e5 \u201cenkeltsitater tatt ut av konteksten\u201d. <\/p>\n\n

I tillegg til at det er et \u00e5penbart krav at myndighetene m\u00e5 konsekvensutrede forbrenningsutslipp p\u00e5 PUD-stadiet, mener domstolen ogs\u00e5 at det basert p\u00e5 disse konsekvensene m\u00e5 gj\u00f8res en reell vurdering av hvorvidt en godkjenning vil v\u00e6re i strid med \u00a7112. <\/p>\n\n

LES MER:<\/strong> H\u00f8yesteretts dom i klimas\u00f8ksm\u00e5l Arktis<\/a><\/p>\n\n

\"Frode
\u00a9 Rasmus Berg \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

EUs prosjektdirektiv<\/h2>\n\n

Staten har argumentert for at forbrenningsutslipp ikke er virkninger av prosjektet eller utbyggingen, og dermed ikke burde omfattes av EUs prosjektdirektiv som fastsl\u00e5r at alle tiltak som kan f\u00e5 vesentlige virkninger for milj\u00f8, naturressurser eller samfunn skal konsekvensutredes.<\/p>\n\n

Retten er uenig i denne tolkningen og sier at dette er direkte i strid med ordlyden i direktivet:  <\/p>\n\n

\u201cEtter rettens syn er forbrenningsutslipp fra petroleumsutvinning en s\u00e5pass vesentlig og s\u00e6rlig karakteristisk f\u00f8lge av slike prosjekter, at dette helt klart m\u00e5 anses som indirekte klimavirkninger i prosjektdirektivets forstand. \u201c (side 49) <\/p>\n\n

Dersom forbrenningsutslipp ikke omfattes, vil dette inneb\u00e6re at bestemmelsene i prosjektdirektivet om vurdering av indirekte klimavirkninger fra petroleumsvirksomhet i praksis vil v\u00e6re uten reelt innhold, mener retten. <\/p>\n\n

Derfor konkluderer retten med at det er et rettslig krav om at forbrenningsutslipp og klimavirkninger skal konsekvensutredes etter EUs prosjektdirektiv. <\/p>\n\n

Det er sv\u00e6rt betydningsfullt at retten kommer til at oljefeltene strider med b\u00e5de norsk og europeisk rett. Det gj\u00f8r det vanskeligere for staten \u00e5 sno seg unna, og det gir staten en desto st\u00f8rre jobb i Lagmannsretten dersom de velger \u00e5 anke saken. Det har ogs\u00e5 betydning fordi EU-lovene i prinsippet skal tolkes likt i hele EU og E\u00d8S. Det betyr at dommen kan f\u00e5 konsekvenser for andre klimas\u00f8ksm\u00e5l i Europa.<\/p>\n\n

Les mer om hva klimadommen betyr i praksis, og hva som skjer videre i saken<\/a><\/p>\n\n

Hva sier dommen i klimas\u00f8ksm\u00e5let om brutto vs nettoutslipp<\/h2>\n\n

I sin argumentasjon hevdet staten at det ikke er relevant \u00e5 vurdere konsekvensene av maksimale utslipp, ogs\u00e5 kjent som bruttoutslipp, men at det er nettoutslipp man burde ta utgangspunkt i. <\/p>\n\n

Dette er en beregning av hvordan et nytt oljefelt vil p\u00e5virke forbruket av olje globalt. Nettoberegninger er basert p\u00e5 sv\u00e6rt stor usikkerhet. Det som er sikkert, er at alle klimagassene fra olja og gassen fra feltene vi har saks\u00f8kt til slutt vil <\/em>ende opp i atmosf\u00e6ren. Derfor mener Greenpeace og Natur og Ungdom at utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at Norge har ansvar for alle utslippene fra feltene, og at man ikke m\u00e5 legge for stor vekt p\u00e5 nettoberegninger. <\/p>\n\n

Her er domstolen ogs\u00e5 enig med oss: <\/p>\n\n

\u201cRetten legger til grunn at de maksimale forbrenningsutslippene (bruttoutslipp) skal v\u00e6re utgangspunktet for konsekvensutredningen.\u201d <\/p>\n\n

Retten sier ogs\u00e5 at det er utvilsomt at det er fullt mulig \u00e5 avklare maksimalutslippene, alts\u00e5 bruttoutslipp fra de enkelte feltene p\u00e5 produksjonsstadiet og at nettoberegninger b\u00f8r tillegges begrenset vekt. <\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: Det nye klimas\u00f8ksm\u00e5let: Forbudet best\u00e5r<\/a><\/p>\n\n

Ingen konsekvensutredning av forbrenningsutslipp<\/h2>\n\n

Dommeren kommer fram til at forbrenningsutslipp ikke ble konsekvensutredet i tr\u00e5d med loven for hverken Breidablikk, Yggdrasil eller Tyrving. <\/p>\n\n

Retten mener at en faktisk vurdering av hvorvidt norskprodusert olje- og gass vil f\u00f8re til skade i Norge m\u00e5 gjennomf\u00f8res f\u00f8rst. Deretter m\u00e5 det ogs\u00e5 vurderes om det \u00e5 godkjenne denne planen vil v\u00e6re i strid med Grunnloven \u00a7112, som gir alle en rett til et levelig milj\u00f8. <\/p>\n\n

\u201cDet fremg\u00e5r imidlertid ikke noe om vurderinger knyttet til forbrenningsutslipp fra de konkrete feltene, herunder om, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te, disse utslippene gj\u00f8r skade p\u00e5 milj\u00f8et i Norge.\u201d (side 68) <\/p>\n\n

Oljefeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil vil gj\u00f8re skade p\u00e5 milj\u00f8et i Norge <\/strong><\/h2>\n\n

Retten sier seg ogs\u00e5 enig i at det er sannsynlig at de tre feltenes forbrenningsutslipp er m\u00e5lbare og vil gj\u00f8re skade p\u00e5 klima og milj\u00f8, ogs\u00e5 i Norge. <\/p>\n\n

\u201cDet kan if\u00f8lge professor Drange heller ikke utelukkes at utslippene fra Yggdrasil og Tyrving kan aktivere en eller flere vippepunkter, herunder kollaps av iskappen i Vest-Antarktis. Dette er et av vippepunktene som kan inntreffe med en global temperatur p\u00e5 mellom 1,5 og to grader, og dette vil f\u00f8re til at globalt og lokalt havniv\u00e5 \u00f8ker med flere meter. If\u00f8lge professor Drange vil dette opplagt f\u00e5 store f\u00f8lger for samfunn og \u00f8kosystemer globalt og for Norge. I tillegg vil \u00f8kt havtemperatur gi flere og mer intense marine heteb\u00f8lger. For Norges del er spesielt Barentshavet utsatt, med negative f\u00f8lger for \u00f8kosystemer og fiskeri.\u201d  (s. 70) <\/p>\n\n

For feltet Yggdrasil har staten argumentert for at rundt 15 prosent av oljen som utvinnes fra feltet blir brukt til petrokjemi, alts\u00e5 produkter laget av plast. Derfor trenger ikke den delen av produksjonen \u00e5 regnes med i feltets maksimalutslipp da et slikt bruk ikke for\u00e5rsaker forbrenningsutslipp, hevdet staten. <\/p>\n\n

Her viser dommen ogs\u00e5 til professor Helge Dranges vitneforklaring. Han forklarte at CO2-et bare vil bli bundet opp i plastprodukter midlertidig, og at det vil slippes ut i atmosf\u00e6ren n\u00e5r plastproduktene brennes eller brytes ned i naturen. Dermed stemmer ikke Olje- og energidepartementets p\u00e5stand om at andelen olje fra Yggdrasil som vil brukes i plastprodukter er ubetydelig i denne sammenhengen. <\/p>\n\n

Oslo tingretts kritikk av Rystad Energy <\/h2>\n\n

Statens oppf\u00f8lging av H\u00f8yesteretts dom i det forrige klimas\u00f8ksm\u00e5let var \u00e5 engasjere konsulentselskapet Rystad Energy til \u00e5 lage en rapport, som inkluderte en metodikk for \u00e5 gj\u00f8re overordnede beregninger av klimaeffekter. Rystad-rapporten argumenterer for at \u00f8kt produksjon fra norsk sokkel gir reduserte globale utslipp av klimagasser, og konkluderte dermed at \u00f8kt norsk olje-og gassproduksjon har en positiv klimaeffekt.

Basert p\u00e5 Rystad-rapporten konkluderte Olje- og energidepartementet i 2023 at det er usikkert om oljefeltene Yggdrasil og Tyrving vil \u00f8ke, senke, eller f\u00f8re til uendrede globale utslipp. Vitnene fra Rystad Energy mener dette er et konservativt anslag, fordi norsk olje er renere enn olje fra andre steder i verden.

Retten viser til at Rystad-rapporten har f\u00e5tt bred kritikk fra en rekke relevante akt\u00f8rer, slik som SSB. Regjeringen gjorde en utilstrekkelig jobb med \u00e5 synliggj\u00f8re disse kritikkene da de sendte Yggdrasil-feltet til godkjenning p\u00e5 Stortinget, og i debatten p\u00e5 Stortinget fremsto det som at enkelte representanter leste Rystad-rapporten som en prognose, uten \u00e5 v\u00e6re godt kjent med kritikken mot rapporten og konklusjonen. <\/p>\n\n


Rystad Energy har tidligere produsert en nesten identisk rapport for lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass (som n\u00e5 heter Offshore Norge) i 2021, som konkluderte med at olje- og gassproduksjon var bra for klimaet. Om dette taler dommen slik:

\u201cRetten bemerker imidlertid at det er helt p\u00e5 det rene at dette selskapet to \u00e5r tidligere laget en rapport om tilsvarende tema p\u00e5 oppdrag fra Norsk olje og gass, der det ble konkludert med at \u00f8kt produksjon fra norsk sokkel vil gi reduksjon i klimagassutslipp.\u201d (s. 75-75)

Dommen kritiserer ogs\u00e5 den h\u00e5rreisende tidsbruken og p\u00e5f\u00f8lgende fakturering fra Jarand Rystad og partner Jo Husebye som var sakkyndige vitner i saken. Analyseselskapet fakturerte staten 4800 kr i timen. Totalt var regningen p\u00e5 1,1 millioner kroner, etter at selskapet brukte 322 timer p\u00e5 forberedelser til rettssaken. Denne kostnaden mente staten vi skulle betale om vi tapte saken. <\/p>\n\n

Slik reagerer dommeren p\u00e5 det: <\/p>\n\n

\u201cDette betyr dermed at Rystad Energy AS har brukt over 200 timer p\u00e5 generell forberedelse og gjennomgang av egen rapport. Retten kan imidlertid ikke se at presentasjonen fra Rystad i retten inneholdt nye oppdaterte analyser eller vurderinger. Etter rettens syn fremst\u00e5r det som problematisk at selskapet, og departementet, har ansett det som n\u00f8dvendig \u00e5 bruke s\u00e5 mye ressurser p\u00e5 \u00e5 forberede presentasjonen av en rapport som var ferdig i februar 2023, og som har dannet grunnlag for flere PUD-vedtak. Mesteparten av arbeidet burde etter rettens syn v\u00e6rt gjort f\u00f8r rapporten ble ferdigstilt, og ikke i etterkant.\u201d (s. 77)<\/p>\n\n

Hva sier dommen i klimas\u00f8ksm\u00e5let om barnets beste<\/strong><\/h2>\n\n

Retten ser det ikke som n\u00f8dvendig \u00e5 ha en egnet plikt til \u00e5 utrede barnas beste i konkrete vedtak om plan for utbygging og drift av petroleumsvirksomhet, men med dette legger dommeren til grunn at  klimavirkninger fra forbrenningsutslipp skal konsekvensutredes, og det vil da v\u00e6re anledning til \u00e5 vurdere hensynet til barnets best p\u00e5 en mer overordnet niv\u00e5. <\/p>\n\n

Videre mener retten mener at barnas rett til \u00e5 bli h\u00f8rt ivaretas gjennom offentlige h\u00f8ringer, fra bl.a. barne- og ungdomsorganisasjoner, som m\u00e5 finne sted i forbindelse med at forbrenningsutslipp m\u00e5 konsekvensutredes. I en sentral anekdote uttaler retten seg slik: <\/p>\n\n

\u201cSamlet sett er det ingen tvil om at klimavirkninger som f\u00f8lge av forbrenningsutslipp fra fossil energi har stor innvirkning p\u00e5 barn og deres fremtid.\u201d  (s. 98) <\/p>\n\n

Dommen fra Oslo tingrett er en sterk og grundig dom, og vi kommer til \u00e5 s\u00f8rge for at f\u00f8lges opp av myndighetene.<\/p>\n\n

Staten har ankefrist p\u00e5 en m\u00e5ned. <\/p>\n\n

Du kan finne dokumentene fra Oslo tingrett her<\/a>. <\/p>\n\n

Les mer: Oslo tingretts dom i klimas\u00f8ksm\u00e5let<\/a>.<\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tSt\u00f8tt kronerullingen for klimas\u00f8ksm\u00e5let\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

St\u00f8tt det nye klimas\u00f8ksm\u00e5let. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen H\u00f8yesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t\n

\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

18. januar fikk vi dommen fra Oslo tingrett i det nye klimas\u00f8ksm\u00e5let. Domstolen ga oss fullt medhold p\u00e5 alle punkter i klimas\u00f8ksm\u00e5let mot staten.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":59005,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"Dommen i klimas\u00f8ksm\u00e5let forklart","p4_og_description":"18. januar fikk vi dommen fra Oslo tingrett i det nye klimas\u00f8ksm\u00e5let. Domstolen ga oss fullt medhold p\u00e5 alle punkter i klimas\u00f8ksm\u00e5let mot staten.","p4_og_image":"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2024\/01\/101e9066-y5a8490-scaled.jpg","p4_og_image_id":"59005","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[26,1],"tags":[30,87,90,96],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-59004","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-greenpeace","category-klimaendringer","tag-klimaeffekter","tag-ekstremvaer","tag-klimarettssaker","tag-nyttklimasoksmal","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59004","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=59004"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59004\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":63224,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59004\/revisions\/63224"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/59005"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=59004"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=59004"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=59004"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=59004"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}