{"id":5987,"date":"2020-06-03T08:30:48","date_gmt":"2020-06-03T07:30:48","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=5987"},"modified":"2023-08-28T13:29:32","modified_gmt":"2023-08-28T12:29:32","slug":"fornybar-energi-er-framtiden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/energi\/fornybar-energi-er-framtiden\/","title":{"rendered":"Energi for framtiden"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n

Blant alle energikildene er fornybar energi <\/strong>den soleklart mest milj\u00f8vennlige. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at overgangen til et samfunn uten klimagassutslipp skjer i tr\u00e5d med milj\u00f8et.<\/p>\n\n

Problemet med fossil energi <\/h2>\n\n

Av all energien som brukes i verden i dag kommer 80 prosent fra fossile kilder<\/a>. Olje, kull og gass er fossile ressurser \u2013 energi som var i planter og natur for millioner av \u00e5r siden, som siden den gang har ligget begravet under jord- og havoverflaten, og som vi mennesker har l\u00e6rt \u00e5 hente opp og utnytte til energi.<\/p>\n\n

Siden den industrielle revolusjonen for 200 \u00e5r siden, har fossil energi s\u00f8rget for store framskritt. Men fossile brensler har ogs\u00e5 f\u00f8rt til enorm forurensning. I 2015 markerte vi en s\u00f8rgelig merkestein. For f\u00f8rste gang passerte vi en \u00e9n grad varmere klode p\u00e5 grunn av klimaendringer<\/a>. I 2020 passerte vi 1,1 grad, og vi er p\u00e5 full fart mot en 3 eller 4 grader varmere verden dersom vi ikke handler raskt for \u00e5 f\u00e5 utslippene ned. En 3-4 grader varmere verden vil v\u00e6re katastrofalt for mennesker<\/a> og natur<\/a>. <\/p>\n\n

Heldigvis finnes det bedre m\u00e5ter \u00e5 produsere energi p\u00e5. Solenergi, vindkraft, vannkraft og andre fornybare energikilder er langt mer milj\u00f8vennlige enn fossil energi. I dag utgj\u00f8r vind- og solkraft bare 2 prosent av verdens energiproduksjon, mens vannkraft utgj\u00f8r 2,5 prosent. Heldigvis har solenergi og vindkraft et enormt potensial, og er blant de kildene som vokser mest<\/a>. Men de vokser ikke raskt nok til \u00e5 dekke verdens energibehov.<\/p>\n\n

Resten av verdens energiproduksjon best\u00e5r av atomkraft (5 prosent) og bioenergi (10 prosent). Atomkraft har store utfordringer knyttet til avfallsh\u00e5ndtering, at restprodukter kan brukes i atomv\u00e5pen og at ulykkespotensialet er stort. Bioenergi har utfordringer knyttet til avskogning, og at det legger beslag p\u00e5 matjord.<\/p>\n\n

En tredjedel av energien vi bruker i Norge er forurensende <\/h2>\n\n

Norge er et av verdens rikeste land, og et av de landene som er best stilt i m\u00f8te med klimakrisen. Nesten all elektrisiteten (98 prosent) som produseres p\u00e5 fastlandet i Norge, er fornybar, og kommer s\u00e6rlig fra vannkraft. Str\u00f8m som brukes i Norge er, i motsetning til i mange andre land, utslippsfri \u00e5 produsere.Men selv om str\u00f8mmen v\u00e5r i stor grad er fornybar, kommer bare litt over halvparten<\/a> av energien<\/em> som brukes i Norge i form av str\u00f8m.<\/p>\n\n

Om vi regner p\u00e5 <\/strong>all energien som brukes<\/em><\/strong>, kommer rundt en tredjedel fra forurensende kull, olje og gass.<\/strong> Energi er ikke bare str\u00f8mmen i st\u00f8pselet hjemme, men ogs\u00e5 energien som brukes i industriovner, bilmotorer og til oppvarming. Det holder ikke bare at str\u00f8mmen v\u00e5r er fornybar, all energien vi bruker m\u00e5 v\u00e6re utslippsfri. Norge har alts\u00e5 fremdeles et stykke igjen p\u00e5 veien mot \u00e5 bli et fornybarsamfunn \u2013 et samfunn hvor energiforbruket v\u00e5rt ikke forurenser kloden.<\/p>\n\n

Det gjenspeiles ogs\u00e5 i klimagassutslippene, som har vokst siden 1990-tallet, og som i motsetning til de fleste EU-land ikke har begynt \u00e5 synke markant etter hvert som klimakrisen har satt inn. De norske utslippene av klimagassen CO2 har \u00f8kt med om lag 25 prosent mellom 1990 og 2018.<\/p>\n\n

Norge er ogs\u00e5 en del av et Europa som trenger samordning og energisolidaritet i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det krever at vi reduserer v\u00e5rt energiforbruk gjennom energieffektivisering og -sparing. I tillegg b\u00f8r vi ogs\u00e5 bidra med den fornybare energien vi kan, for eksempel ved energiutveksling med andre land gjennom kraftkabler.<\/p>\n\n

Fornybar energi i Norge<\/h2>\n\n

Norge har en lang historie med utslippsfri energi. Siden starten av 1900-tallet har norske elver og vassdrag bidratt med str\u00f8m til norske hjem. Men det har ogs\u00e5 kommet med en kostnad for naturen, og Greenpeace mener det ikke burde bygges ut ny vannkraft i norsk natur. Mange av de store vassdragene er bygget ut, og resten er vernet, til naturens beste. <\/p>\n\n

Norge har et stort potensial for \u00e5 spare og effektivisere m\u00e5ten vi bruker energi p\u00e5. Det \u00e5 g\u00e5 over til elbiler, istedenfor fossilbiler, er en m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5. En elbil kan kj\u00f8re opp mot 5 ganger s\u00e5 langt<\/a> p\u00e5 samme energimengde som en fossilbil. Det er ogs\u00e5 stort potensial for \u00e5 isolere norske hus og n\u00e6ringsbygg bedre og noe potensial for oppgradere og \u00f8ke kapasiteten i eksisterende vannkraftanlegg uten store nye inngrep.<\/p>\n\n

Likevel kommer vi ikke unna at en strategi som bare lener seg p\u00e5 \u00e5 spare og effektivisere er en strategi som <\/p>\n\n

1)    Satser alt p\u00e5 ett kort, istedenfor \u00e5 bruke hele spekteret av tiltak for \u00e5 f\u00e5 ned klimagassutslippene<\/p>\n\n

2)    Ikke er nok dersom verdens utslipp skal til null eller n\u00e6rt null<\/p>\n\n

Dersom Norge, Europa og verden skal n\u00e5 m\u00e5lene om \u00e5 redusere klimagassutslippene for \u00e5 unng\u00e5 farlige klimaendringer, m\u00e5 ogs\u00e5 Norge bidra med fornybar energi<\/strong>, p\u00e5 en m\u00e5te som best mulig tar vare p\u00e5 v\u00e5r viktige natur.<\/p>\n\n

Norge er et av landene i Europa som ligger mest v\u00e6rutsatt, og hvor det bl\u00e5ser mest. Vi har derfor et godt utgangspunkt for \u00e5 bruke vinden til \u00e5 lage fornybar energi, som kan brukes til \u00e5 erstatte fossil energi. I tillegg ligger det et stort potensial i solenergi i Norge<\/a>.<\/p>\n\n

De siste \u00e5rene har ogs\u00e5 kostnadene ved ny fornybar energi har sunket betydelig. Dette gjelder s\u00e6rlig solenergi, hvor prisen har stupt til en fjerdedel av det den var i 2009<\/a>, og fremdeles synker. Prisen p\u00e5 vindkraft har ikke g\u00e5tt ned like mye, men har blitt redusert med rundt en tredjedel samme periode. Dette gj\u00f8r at vindkraft n\u00e5 konkurrerer med fossil energi, ogs\u00e5 uten st\u00f8tteordninger.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: \u00abNorsk olje er milj\u00f8vennlig\u00bb og ni andre oljemyter<\/a><\/strong><\/p>\n\n

Norge har et ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen<\/h2>\n\n

Norge har ikke bare en forpliktelse til \u00e5 redusere klimagassutslippene, men ogs\u00e5 en forpliktelse til \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen. FNs naturpanel har sl\u00e5tt fast at menneskelig aktivitet truer eksistensen til \u00e9n million arter<\/a>, og en av hovedkildene til dette er tap av leveomr\u00e5der for de artene som er truet. En annen betydelig \u00e5rsak til artsutryddelse er forurensning og et klima i rask endring. Tapet av arter, leveomr\u00e5der og klimaendringer henger tett sammen.<\/p>\n\n

I Norge har vi flere truede dyr, fugler og planter. Den majestetiske hubroen er for eksempel \u00absterkt truet\u00bb av milj\u00f8myndighetene, blant annet p\u00e5 grunn av reduksjon i leveomr\u00e5der.<\/p>\n\n

Noen omr\u00e5der har blitt vernet for \u00e5 ta vare p\u00e5 artsmangfoldet som lever der, eller fordi de har en spesielt stor verdi for \u00f8kosystemene i naturen. Andre omr\u00e5der er foresl\u00e5tt vernet, men myndighetene er ikke raske nok med \u00e5 f\u00e5 vernet denne naturen. Verneomr\u00e5der og foresl\u00e5tte verneomr\u00e5der m\u00e5 respekteres. Vi trenger mer vern av s\u00e5rbar og verdifull natur, ikke mindre.<\/p>\n\n

Derfor er ikke all vindkraft god vindkraft. Les mer om hva vi mener om vindkraft og havvind her<\/a>.<\/p>\n\n

Oppsummering om fornybar energi<\/h2>\n\n

Skal verden ha en sjanse til \u00e5 unng\u00e5 en enda mer omfattende klimakrise enn den vi allerede st\u00e5r i, m\u00e5 verdens utslipp av klimagasser ned. En del av dette m\u00e5 skje gjennom redusert energibruk, men noe m\u00e5 ogs\u00e5 skje ved at fornybar energi erstatter fossil energi. Dette krever at alle land deltar i den fornybare energidugnaden, og det m\u00e5 ogs\u00e5 Norge. For \u00e5 f\u00e5 ned egne klimagassutslipp, og for \u00e5 bidra til \u00e5 redusere Europas utslipp.
<\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tMeld deg p\u00e5 Greenpeace sitt nyhetsbrev\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

F\u00e5 nyheter, oppdateringer og tips om klima og milj\u00f8 p\u00e5 e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i m\u00e5neden, og kan melde deg av n\u00e5r som helst.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi m\u00e5 tenke nytt for \u00e5 finne riktig energi for framtiden. Framtidens energikilder er fornybare, ikke-skadelige og effektive. L\u00e6r mer om energi for framtiden.<\/p>\n","protected":false},"author":40,"featured_media":5988,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[58],"tags":[68,29,67],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-5987","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energi","tag-vindmoller","tag-fossilenergi","tag-neitilatomkraft","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5987","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/40"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5987"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5987\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57403,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5987\/revisions\/57403"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5988"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5987"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5987"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5987"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=5987"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}