{"id":5992,"date":"2020-06-03T08:50:27","date_gmt":"2020-06-03T07:50:27","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=5992"},"modified":"2023-07-07T10:24:04","modified_gmt":"2023-07-07T09:24:04","slug":"vindkraft","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/energi\/vindkraft\/","title":{"rendered":"Vindkraft i Norge: viktige steg til suksess"},"content":{"rendered":"\n
\"Vindparken
Vindparken Thanet Offshore Wind Farm ligger utenfor kysten av Thanet-distriktet i Kent i England.<\/figcaption><\/figure>\n\n

I Norge har vi et stort potensial for vindkraft, samtidig som vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 naturen v\u00e5r. Greenpeace mener s\u00e6rlig at det m\u00e5 satses p\u00e5 \u00e5 bygge vindkraft til havs.<\/strong> Her finner fakta om vindkraft og fordeler og ulemper ved \u00e5 bygge ut vindkraft i Norge, og mer om Greenpeace sitt synspunkt<\/strong>.<\/p>\n\n

For \u00e5 unng\u00e5 de mest dramatiske klimaendringene trenger verden \u00e5 erstatte fossile brensler. Da m\u00e5 vi b\u00e5de bruke energien mer effektivt og produsere mer fornybar energi. <\/p>\n\n

Les mer om fornybar energi og hvorfor vi trenger det her.<\/a><\/p>\n\n

Problemer med vindkraft<\/h2>\n\n

Mange lurer p\u00e5 om vindkraft er milj\u00f8vennlig.<\/strong> Noen kraftselskaper s\u00f8ker om \u00e5 f\u00e5 bygge ut vindkraft<\/strong> i s\u00e5rbare naturomr\u00e5der, for eksempel i hekkeomr\u00e5der for truede fuglearter, slik som hubroen. Andre s\u00f8ker om \u00e5 f\u00e5 bygge i natur som er ur\u00f8rt, og ligger langt fra eksisterende veier og infrastruktur. Og noen steder foresl\u00e5s det \u00e5 bygge vindkraftverk som ligger n\u00e6rt opp til eksisterende eller foresl\u00e5tte verneomr\u00e5der. Vindkraftverk vi vet kommer til \u00e5 f\u00f8re til store tap av vernet og verneverdig natur, b\u00f8r ikke bygges.<\/p>\n\n

Norge har ikke bare en forpliktelse til \u00e5 redusere klimagassutslippene, men ogs\u00e5 en forpliktelse til \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen. FNs naturpanel har sl\u00e5tt fast at menneskelig aktivitet truer eksistensen til \u00e9n million arter<\/a>, og en av hovedkildene til dette er tap av leveomr\u00e5der for de artene som er truet. En annen betydelig \u00e5rsak til artsutryddelse er et klima i rask endring, og forurensning. Tapet av arter, leveomr\u00e5der og klimaendringer henger tett sammen. Derfor m\u00e5 verneomr\u00e5der og foresl\u00e5tte verneomr\u00e5der respekteres.<\/p>\n\n

I tillegg vet vi for lite om naturen v\u00e5r. Dersom vi ikke vet hvor det finnes naturverdier, er vi ikke i stand til \u00e5 gj\u00f8re den riktige avveiningen mellom \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen og \u00e5 bidra til den europeiske klimadugnaden med fornybar energi.  <\/p>\n\n

Greenpeace krever, sammen med en rekke andre organisasjoner og sammenslutninger, et kunnskapsl\u00f8ft for norsk natur<\/a>. N\u00e5r man vurderer \u00e5 bygge ut fornybar energi, er det viktig \u00e5 g\u00e5 grundig og kunnskapsmessig fram. Dersom ny fornybar energi har store negative konsekvenser for naturen, m\u00e5 myndighetene si nei til utbygging. <\/p>\n\n

Hvorfor skal vi satse p\u00e5 vindkraft i Norge?<\/h2>\n\n

Vindkraft i Norge<\/strong> er ikke et enten-eller-sp\u00f8rsm\u00e5l. Ikke alle foresl\u00e5tte vindkraftverk b\u00f8r bygges. Men ikke alle b\u00f8r avsl\u00e5s heller. Med gode nok prosesser og utredninger vil det v\u00e6re mulig \u00e5 bygge vind, b\u00e5de p\u00e5 land og til havs, med akseptable konsekvenser for naturen og eventuelle naboer, og i tr\u00e5d med urfolks rettigheter. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig om Norge skal klare \u00e5 f\u00e5 opp fornybarandelen i energiforbruket, f\u00e5 ned klimagassutslippene og unng\u00e5 klimakatastrofe. <\/p>\n\n

Greenpeace krever grundige utredninger i forkant av alle inngrep i norsk natur enten de kommer fra vindkraft, hyttebygging, oppdrettsanlegg, motorveier eller skogsdrift. Myndighetene m\u00e5 si nei dersom et foresl\u00e5tt prosjekt bryter med v\u00e5r forpliktelse til \u00e5 ta vare p\u00e5 s\u00e5rbare arter.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5:<\/strong> Menneskerettighetsbruddene mot samene p\u00e5 Fosen m\u00e5 stanses<\/a><\/p>\n\n

Myter og fakta om vindkraft<\/h2>\n\n

Det finnes mange myter om vindkraft<\/strong>. Nettstedet Faktisk.no har laget en gjennomgang av de vanligste mytene<\/a>, og det finnes mange feilaktige oppfatninger om vindkraft. Noen av disse er:<\/p>\n\n

F\u00f8rer det til mer klimagassutslipp \u00e5 bygge vindturbiner enn de produserer?<\/h3>\n\n

Det britiske nettstedet FullFact<\/a> har sett p\u00e5 denne p\u00e5standen, og viser blant annet til en livsl\u00f8psanalyse<\/a> der forskere ser p\u00e5 de totale utslippene fra produksjon og drift av to ulike typer vindturbiner. If\u00f8lge analysen gikk begge vindturbintypene i pluss etter syv m\u00e5neder i drift. Gjennomsnittlig levetid for en vindturbin er om lag 20 \u00e5r.<\/p>\n\n

F\u00f8rer vindkraft til store utslipp av mikroplast?<\/h3>\n\n

P\u00e5 nettet og i sosiale medier sirkulerer det flere tall p\u00e5 hvor mye mikroplast vindturbiner slipper ut. Enkelte viser til at utslippene er s\u00e5 mye som 1,5 tonn mikroplast fra hver vindturbin gjennom turbinens levetid. En gjennomgang<\/a> av faktisk.no peker p\u00e5 at det er gjort lite forskning p\u00e5 feltet, men basert p\u00e5 det man vet s\u00e5 antar man at en turbin i l\u00f8pet av levetiden vil slippe ut 6 kg mikroplast. \u00c5rlige utslipp fra hver turbin ligger p\u00e5 opptil 200 gram mikroplast. I Norge har vi i overkant av 1400 vindturbiner i drift. \u00c5rlige utslipp av mikroplast fra vindkraften blir omtrent 280 kg, eller 0,28 tonn. Til sammenligning ligger Norges samlede mikroplastutslipp fra landbaserte kilder et sted mellom 9000-33 000 tonn i \u00e5ret. Mikroplast fra vindkraft utgj\u00f8r alts\u00e5 et lite problem, men det betyr selvsagt ikke at vindkraftbransjen ikke skal ta ansvar for \u00e5 redusere disse utslippene.<\/p>\n\n

F\u00f8rer vindturbiner til utslipp av Bisfenol A?<\/h3>\n\n

Bisfenol A er et industriframstilt kjemisk stoff, og brukes blant annet til produksjonen av plastmaterialet polykarbonat. Det er et stoff som vil v\u00e6re hormonforstyrrende for b\u00e5de mennesker og livet i naturen. P\u00e5 Folkehelseinstituttets sider kan du lese mer<\/a> om stoffet. I en del vindturbinder brukes polykarbonat. N\u00e5r turbinene st\u00e5r i v\u00e6r og vind slites det av sm\u00e5 mengder mikroplast som du kan lese om over. Det har f\u00e5tt flere til \u00e5 sp\u00f8rre om vindkraft vil spre bisfenol A i naturen. Til Faktisk.no<\/a> sier Milj\u00f8direktoratet «at det er sv\u00e6rt sjeldent at slitasjen p\u00e5 vindturbinene blir s\u00e5 store at det slippes ut BPA (Bisfenol A)». <\/p>\n\n

Har alle vindkraftanlegg i Norge bidratt til \u00e5 \u00f8delegge uber\u00f8rt natur?<\/h3>\n\n

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har sammen med blant annet Milj\u00f8direktoratet laget et kunnskapsgrunnlag<\/a> om virkningene fra vindkraft p\u00e5 land. En gjennomgang av de vindturbinene som har blitt bygget i Norge viser at 385 kvadratkilometer med uber\u00f8rt natur har blitt lagt beslag p\u00e5. Det er for mye, og understreker bare at det finnes vindkraftverk som ikke burde f\u00e5tt tillatelse. Samtidig viser kunnskapsgrunnlagte at halvparten av de utbygde vindparkene ikke har lagt beslag p\u00e5 uber\u00f8rt natur. Det viser at det er mulig \u00e5 bygge vindkraft uten \u00e5 \u00f8delegge uber\u00f8rt natur. S\u00e5 m\u00e5 utbygging av vindkraft ogs\u00e5 ta hensyn til urfolks rettigheter og truede arter p\u00e5 r\u00f8dlista (selv om det ikke bygges i uber\u00f8rt natur, kan vindkraft komme i konflikt med truede arter).<\/p>\n\n

Er vindkraft dyrere enn andre typer energi?<\/h3>\n\n

En gjennomgang av kostnadene ved ulike former for energiproduksjon<\/a>, gjort av r\u00e5dgivningsselskapet Lazard, viser at vindkraft er blant de billigere formene for energiproduksjon, at det er billigere enn atomkraft, og at vindkraft p\u00e5 land er billigere enn kullkraft og gasskraft. Prisen p\u00e5 vindkraft og solkraft har i tillegg falt betydelig de siste \u00e5rene, noe som gj\u00f8r at vindkraft i dag er konkurransedyktig med fossil energi uten subsidier p\u00e5 steder med gode vindforhold.<\/p>\n\n

Hvor farlig er vindkraft for fugle- og dyreliv?<\/h3>\n\n

Vindkraft p\u00e5virker naturen i omr\u00e5det der anlegget bygges, og det er viktig \u00e5 ta hensyn til s\u00e5rbare og truede dyre- og fuglearter n\u00e5r nye inngrep i naturen gj\u00f8res. P\u00e5virkningen p\u00e5 fugle- og dyrearter kommer b\u00e5de fra st\u00f8y og arealinngrep, og mange fugler d\u00f8r n\u00e5r de kolliderer med vindturbinbladene. Det er derimot ikke sikkert at vindkraft f\u00f8rer til mer<\/em> d\u00f8delighet for fugler enn andre energityper.<\/p>\n\n

I en studie publisert i tidsskriftet Renewable energy<\/em><\/a> i 2012 p\u00e5peker forfatterne at atomkraftverk f\u00f8rer til rundt dobbelt s\u00e5 h\u00f8y d\u00f8delighet for fugl per energienhet, og at kullkraftverk f\u00f8rer til rundt 20 ganger s\u00e5 h\u00f8y d\u00f8delighet per energienhet. Dette omtales som et forel\u00f8pig resultat, men viser at det er grunn til \u00e5 se konsekvensene for fuglelivet i sammenheng med andre trusler og utbyggingsprosjekter, og med hvor levedyktige bestandene og artene i omr\u00e5det hvor man vurderer utbygging er.<\/p>\n\n

Utbygging av vindkraft har konsekvenser for villrein, og ogs\u00e5 for reindrift. Greenpeace st\u00f8tter urfolks rett til tradisjonsbasert liv i tr\u00e5d med FNs konvensjon om urfolks rettigheter<\/a>, og st\u00f8tter prinsippene om \u201cfree, prior and informed consent\u201d ved utbygginger og inngrep. Hensynet til reindrift og samiske forhold m\u00e5 tas med i betraktningene n\u00e5r et vindkraftverk vurderes for utbygging. Det er ikke gitt at et prosjekt som vurderes i et omr\u00e5de som er viktig for tradisjonell samisk livsf\u00f8rsel er et godt prosjekt, selv om de \u00f8vrige milj\u00f8konsekvensene skulle v\u00e6re sm\u00e5.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: \u00abNorsk olje er milj\u00f8vennlig\u00bb og ni andre oljemyter<\/a><\/strong><\/p>\n\n

Fordeler ved \u00e5 bygge ut vindkraft i Norge<\/h2>\n\n

Vindkraft er en l\u00f8nnsom klimal\u00f8sning<\/h3>\n\n

De siste \u00e5rene har kostnadene ved ny fornybar energi sunket betydelig. Dette gjelder s\u00e6rlig solenergi, hvor prisen har stupt til en fjerdedel av det den var i 2009<\/a>, og fremdeles synker. Prisen p\u00e5 vindkraft har ikke g\u00e5tt ned like mye, men har blitt redusert med rundt en tredjedel samme periode. Dette gj\u00f8r at vindkraft n\u00e5 konkurrerer med fossil energi, ogs\u00e5 uten st\u00f8tteordninger.<\/p>\n\n

Dette er ogs\u00e5 en viktig en viktig grunn til at vindkraft er p\u00e5 fremmarsj i Europa. I 2019 stod vindkraft for \u00e9n syvendedel av elektrisitetsproduksjonen i Europa<\/a>, og det gj\u00f8res stadig fremskritt for \u00e5 produsere klimavennlig energi mer effektivt og renere for planeten. Utenfor \u00f8stkysten av USA<\/a> planlegges det store vindkraftverk til havs som skal forsyne de store byene med ren str\u00f8m, og offshore vindkraft er ventet \u00e5 levere hele 10 prosent av Storbritannias<\/a> samlede elektrisitetsbehov i 2020.<\/p>\n\n

Vindkraft til havs en unik mulighet for Norge<\/h3>\n\n

Selv om vindkastene oftere er hardere til sj\u00f8s, produseres den aller meste fornybare energien i dag p\u00e5 landjorda. Dette er derimot i ferd med \u00e5 endre seg, noe eksemplene over ogs\u00e5 viser.<\/p>\n\n

Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA), som er kjent for \u00e5 v\u00e6re konservative n\u00e5r det gjelder fornybar energi, ansl\u00e5r at mengden str\u00f8m som leveres av offshore vindkraft i verden vil firedobles i l\u00f8pet av de kommende ti \u00e5rene<\/a>, med en vekst p\u00e5 over 30 prosent i \u00e5ret de siste \u00e5rene siden 2010. Dette skjer fordi kostnadene reduseres, og vindkraftverkene blir mer effektive.<\/p>\n\n

Ogs\u00e5 for vindkraftverk til havs er det viktig at myndighetene legger strenge milj\u00f8standarder til grunn. I likhet med vindkraft p\u00e5 land kan vindkraft til havs ha konsekvenser for s\u00e5rbare fuglearter, og dersom vindkraft til havs bygges med faste fundamenter i havbunnen, kan det ha konsekvenser for livet p\u00e5 havbunnen i utbyggingsfasen. Det er derfor viktig at man unders\u00f8ker trekkruter for truede fuglearter og sikrer at utbygginger ikke skjer i s\u00e5rbare omr\u00e5der for bunndyr og fisk. <\/p>\n\n

Dagens havvindprosjekter er stort sett bygget p\u00e5 fundamenter som sitter fast i havbunnen. En annen mulighet er \u00e5 produsere vindkraft ved hjelp av flytende turbiner, som kun er ankret opp i havbunnen. Norge har n\u00e5 godkjent bygging<\/a> av v\u00e5r f\u00f8rst flytende havvindpark \u2013 Hywind Tampen. Norge har gode forutsetninger for \u00e5 utvikle teknologi knyttet til flytende vindkraft, ettersom vi har en leverand\u00f8rn\u00e6ring med erfaring fra norsk oljeindustri. If\u00f8lge en Menon-rapport<\/a> er det et potensial for 128 000 \u00e5rsverk knyttet til offshore havvind i Norge. Dette er en stor industrimulighet for Norge, som krever ytterligere forskning og investering.<\/p>\n\n

Oppsummering om vindkraft<\/h2>\n\n

Det er fordeler og ulemper ved vindkraft<\/strong>, som med alle andre former for energi. Et viktig argument for vindkraft er at verden trenger mer fornybar energi,<\/a> og det finnes et stort potensial i vindkraft. N\u00e5r Norge bygger ut vindkraft <\/strong>p\u00e5 land, m\u00e5 det skje p\u00e5 en m\u00e5te som veier positive og negative effekter for milj\u00f8et. Inngrep som g\u00e5r ut over s\u00e5rbare arter og \u00f8kosystemer som st\u00e5r p\u00e5 r\u00f8dlista, eller som truer urfolks rettigheter, m\u00e5 ikke tillates. Norge har ansvar for og mulighet til \u00e5 satse p\u00e5 og utvikle ny teknologi for vindkraft til havs. <\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tMeld deg p\u00e5 Greenpeace sitt nyhetsbrev\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

F\u00e5 nyheter, oppdateringer og tips om klima og milj\u00f8 p\u00e5 e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i m\u00e5neden, og kan melde deg av n\u00e5r som helst.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvorfor skal vi satse p\u00e5 vindkraft i Norge? Greenpeace mener at det er en energikilde med stort potensial i framtiden.<\/p>\n","protected":false},"author":40,"featured_media":5993,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[58],"tags":[29,68,65],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-5992","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energi","tag-fossilenergi","tag-vindmoller","tag-gronnenergi","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5992","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/40"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5992"}],"version-history":[{"count":19,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5992\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":56389,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5992\/revisions\/56389"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5993"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5992"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5992"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5992"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=5992"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}