{"id":60305,"date":"2024-05-22T13:57:17","date_gmt":"2024-05-22T12:57:17","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=60305"},"modified":"2025-02-04T17:44:37","modified_gmt":"2025-02-04T16:44:37","slug":"fordeler-og-ulemper-med-fornybar-energi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/energi\/fordeler-og-ulemper-med-fornybar-energi\/","title":{"rendered":"Fordeler og ulemper med fornybar energi"},"content":{"rendered":"\n

Skal vi utnytte jordas ressurser p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te, er vi helt n\u00f8dt til \u00e5 satse p\u00e5 fornybar energi. Men hvilke former for fornybar energi<\/strong> <\/a>gj\u00f8r egentlig minst skade p\u00e5 natur, klima og milj\u00f8?<\/p>\n\n

\"Vindpark
I denne vindparken i Japan, produserer 33 vindturbiner elektrisitet nok til \u00e5 dekke str\u00f8mbehovet til 35 000 husstanders behov per \u00e5r.
\u00a9 Guillaume Bression \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Hva er fornybar energi?<\/h2>\n\n

Fornybar energi<\/strong> kommer fra ressurser i naturen som fornyes p\u00e5 naturlig m\u00e5te, slik som sol, vind, vann og jordvarme. Fornybar energi gir ingen eller sv\u00e6rt lave klimagassutslipp, og st\u00e5r i kontrast til fossile kilder som olje, kull og gass \u2013 som gir enorme utslipp og ikke fornyes.<\/p>\n\n

Men selv fornybar energi kommer ikke helt uten milj\u00f8- og klimaavtrykk. Her er fordeler og ulemper ved v\u00e5re mest brukte fornybare energikilder. <\/p>\n\n

Vannkraft<\/h2>\n\n
\"Et \u00a9 Greenpeace \/ Nicolas Fojtu<\/div>» class=»wp-image-60316″\/>
Et vannkraftverk i Sveits.
\u00a9 Greenpeace \/ Nicolas Fojtu<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Fordeler med vannkraft<\/h3>\n\n

Vannkraft vil si \u00e5 utnytte energien i str\u00f8mmende vann, gjennom vannkraftverk. I Norge kommer om lag 90 prosent<\/a> av all kraftproduksjon fra vannkraft. Dette er en av formene for energiproduksjon med lavest utslipp av klimagasser og ingen utslipp av CO2.<\/p>\n\n

En stor fordel med vannkraft er at energien kan produseres etter behov. Kraftverk kan starte og stoppe produksjonen p\u00e5 kort varsel, siden vannet kan lagres i magasiner. P\u00e5 sommerhalv\u00e5ret, n\u00e5r str\u00f8mforbruket er p\u00e5 sitt laveste, fylles vannmagasinene opp og vannet lagres til neste vinter.<\/p>\n

Block content is empty. Check the block’s settings or remove it.<\/div>\n

Ulemper med vannkraft<\/h3>\n\n

Vi har ingen garanti for at vi har rennende vann. I perioder med t\u00f8rke kan det komme s\u00e5 lite nedb\u00f8r at kraftselskapene m\u00e5 bremse eller stanse produksjonen helt. Dette skjedde blant annet i 2018, da vi hadde den t\u00f8rreste sommeren Norge har opplevd i moderne tid<\/a>.<\/p>\n\n

\u00c5 bygge vannkraftverk inneb\u00e6rer store inngrep i naturen, som kan \u00f8delegge habitater, p\u00e5virke \u00f8kosystemene i vannet og elvenes naturlige l\u00f8p. Vannkraftproduksjon kan ogs\u00e5 f\u00f8re til at elveleier t\u00f8rker ut, noe som kan v\u00e6re til skade for fisk, fugler og biologisk mangfold.  <\/p>\n\n

Vindkraft<\/h2>\n\n
\"Vindturbiner \u00a9 Greenpeace<\/div>» class=»wp-image-60317″\/>
Vindturbiner i Troms\u00f8 i Norge.
\u00a9 Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Fordeler med vindkraft<\/h3>\n\n

Bevegelsesenergien i vinden kan omdannes til elektrisk energi ved hjelp av vindturbiner. Vindkraftparker kan bygges b\u00e5de p\u00e5 land og til havs. I dag utgj\u00f8r vindkraft 12 prosent av str\u00f8mproduksjonen i landet. Norge er et av landene i Europa hvor det bl\u00e5ser mest, og mer av denne energien kunne v\u00e6rt utnyttet. <\/p>\n\n

En fordel med vindkraft<\/a> er at turbinene kan operere uansett temperatur, til forskjell fra vannmagasinene som m\u00e5 varmes opp n\u00e5r det er for kaldt. Vindkraft kan dermed kompensere for lite regn og kaldt v\u00e6r.<\/p>\n\n

I Norge har vi ogs\u00e5 et stort potensial n\u00e5r det kommer til \u00e5 utnytte havvind. Dagens havvindparker er stort sett bygget p\u00e5 fundamenter som sitter fast i havbunnen, men n\u00e5 planlegges ogs\u00e5 flytende havvindparker. Vindforholdene p\u00e5 havet er ofte mer stabile og forutsigbare enn p\u00e5 land, noe som gj\u00f8r det lettere \u00e5 planlegge og forutsi produksjonen.<\/p>\n\n

Ulemper med vindkraft<\/h3>\n\n

\u00c5 produsere vindkraft gir ingen utslipp av klimagasser, men utbygging av slike parker kan inneb\u00e6re store inngrep i naturen. I Norge har vi sett eksempler p\u00e5 at vindparker har lagt beslag p\u00e5 ur\u00f8rt og r\u00f8dlistet natur, og dessuten truet urfolks rettigheter<\/a>.<\/p>\n\n

Vindkraft kan utgj\u00f8re en risiko for dyreliv p\u00e5 grunn av arealinngrep, og mange fugler d\u00f8r n\u00e5r de kolliderer med vindturbinene. Det er imidlertid ikke sikkert at vindkraft f\u00f8rer til mer<\/em> d\u00f8delighet for fugler enn andre former for energiproduksjon \u2013 if\u00f8lge en studie f\u00f8rer atomkraftverk for eksempel til dobbelt s\u00e5 h\u00f8y d\u00f8delighet blant fugler<\/a>. Drift av vindturbiner genererer likevel st\u00f8y som kan forstyrre b\u00e5de mennesker og dyr. <\/p>\n\n

N\u00e5r det gjelder vindkraft til havs er effektene av dette p\u00e5 dyrelivet usikre, siden vi har mindre erfaring med vindkraft til havs. Det fordrer at vi legger f\u00f8re-var-prinsippet til grunn ved utbygging av havvindparker.<\/p>\n\n

En annen ulempe med vindkraft er avhengigheten av v\u00e6rforholdene. Vi kan dermed ikke regne vindkraft som en stabil kilde til energi, og det kan gj\u00f8re produksjonen uforutsigbar.<\/p>\n\n

Solkraft<\/h2>\n\n
\"Solcellepark
En solcellepark i Thailand.
\u00a9 Athit Perawongmetha \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Fordeler med solcellekraft<\/h3>\n\n

Lys og varme fra sola kan ogs\u00e5 omdannes til elektrisitet gjennom solceller. Solkraft utgj\u00f8r en liten del av energiproduksjonen i Norge, men er for tiden i rask vekst<\/a>.<\/p>\n\n

Solcellepaneler kan festes direkte p\u00e5 bygninger, settes opp i st\u00f8rre solcelleparker eller brukes som str\u00f8mkilde i avsidesliggende omr\u00e5der med begrenset tilgang p\u00e5 str\u00f8mnett, som p\u00e5 hytter og b\u00e5ter. Solkraft kan dermed dekke alt fra individuelle behov til store energianlegg.<\/p>\n\n

Solcellepanel slipper ikke ut CO2 mens de er i drift, og de indirekte utslippene er sv\u00e6rt lave. Etter installasjon har solcellepaneler lave driftskostnader og kan produsere str\u00f8m i minst 30 \u00e5r.  <\/p>\n\n

Ulemper med solcellekraft<\/h3>\n\n

For \u00e5 utnytte solkraft er vi avhengige av at sola skinner. I Norge begrenses produksjonen av solkraft av m\u00f8rketiden om vinteren og tidvis lite sol i nordlige regioner.<\/p>\n\n

Solkraft kommer heller ikke uten milj\u00f8messige ulemper. For \u00e5 produsere solceller m\u00e5 det hentes ut materialer som silisium, glass og metaller, noe som kan gi utslipp av klimagasser og annen forurensning. Produksjonsprosessen krever betydelige mengder energi og inneb\u00e6rer bruk av kjemikalier som kan v\u00e6re skadelig for milj\u00f8et.<\/p>\n\n

\u00c5 bygge store solcelleparker krever ogs\u00e5 store landarealer, noe som kan f\u00e5 konsekvenser for natur og biodiversitet. Det er derfor viktig \u00e5 prioritere \u00e5 legge solcelle p\u00e5 tak og fasader, f\u00f8r det settes opp solcelleparker i naturen. N\u00e5r solcellepanelene n\u00e5r slutten av sin levetid, sitter vi dessuten igjen med avfall som m\u00e5 h\u00e5ndteres riktig for \u00e5 unng\u00e5 milj\u00f8skader.<\/p>\n\n

Fordeler og ulemper med bioenergi<\/h2>\n\n

Bioenergi produseres fra organisk materiale som planter, gj\u00f8dsel og matavfall. Energien oppst\u00e5r n\u00e5r denne massen brytes ned, for eksempel gjennom gj\u00e6ring eller forbrenning. Den enkleste og kanskje eldste formen for utnyttelse av bioenergi er \u00e5 fyre b\u00e5l. Men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 bruke biomasse til \u00e5 lage biodrivstoff, fjernvarme og elektrisitet. Bioenergi regnes som den fjerde st\u00f8rste energikilden p\u00e5 jorda.  <\/p>\n\n

En fordel med bioenergi er den effektive utnyttelsen av ressurser og restprodukter. Plantene som brukes i bioenergi, absorberer CO2 n\u00e5r de vokser, noe som veier opp for utslippene ved forbrenning. Det gj\u00f8r denne formen for energiproduksjon n\u00e6rmest kliman\u00f8ytral, s\u00e5 lenge biomassen dyrkes b\u00e6rekraftig. Men ogs\u00e5 her finnes det ulemper, som at det er dyrt og kan f\u00f8re til avskoging og tap av biologisk mangfold.<\/p>\n\n

Ved \u00e5 brenne skog som i lang tid har lagret CO2, risikerer man ogs\u00e5 p\u00e5 kort sikt \u00e5 \u00f8ke de globale klimagassutslippene. En annen risiko er at landbruksarealer brukes til \u00e5 dyrke biomasse i stedet for mat.  <\/p>\n\n

Fordeler og ulemper med geotermisk energi<\/h2>\n\n

Geotermisk energi er basert p\u00e5 varme fra jordens indre. Varmen dannes i naturlige prosesser som vulkansk aktivitet og nedbrytning av radioaktive mineraler i bergarter. Utvinning skjer ved at vann pumpes dypt ned i undergrunnen, der det varmes opp og ledes tilbake opp til et geotermisk energiverk. <\/p>\n\n

Kraftverkene gir omtrent ingen utslipp og krever kun sm\u00e5 installasjoner over bakken. De kan ogs\u00e5 driftes d\u00f8gnet rundt og er ikke avhengig av v\u00e6r og vind. En ulempe er at kraftverkene er kostbare \u00e5 bygge ut. \u00c5 bore br\u00f8nner kan dessuten p\u00e5virke geologiske forhold og inngrep kan inneb\u00e6re risiko knyttet til vulkansk aktivitet og jordskjelv. <\/p>\n\n

Hvilke former for fornybar energi b\u00f8r vi satse p\u00e5 i Norge?<\/h2>\n\n

Mer enn halvparten av energibruken i Norge kommer fra fossile kilder. Skal vi ha en b\u00e6rekraftig energifremtid, m\u00e5 vi fase ut oljeindustrien og bygge opp gr\u00f8nne n\u00e6ringer. Samtidig vil behovet for energi \u00f8ke det kommende ti\u00e5ret, fordi stadig mer av energibruken v\u00e5r blir elektrifisert. <\/p>\n\n

Tiden er alts\u00e5 overmoden for gr\u00f8nn omstilling. If\u00f8lge FN<\/a> b\u00f8r vi p\u00e5 global basis investere i vannkraft, vindkraft, b\u00f8lgekraft og solkraft. I Norge har vi et stort potensial for flere former for fornybar energi. Mesteparten av energiproduksjonen v\u00e5r kommer fra vannkraft, og denne kapasiteten kan utvikles videre. Langs kysten, i fjellomr\u00e5der og s\u00e6rlig til havs finnes et stort potensial for vindkraft, mens solkraft anses som en stadig med kostnadseffektiv l\u00f8sning. <\/p>\n\n

Verken vindkraft eller solkraft vokser imidlertid raskt nok til \u00e5 dekke dagens energibehov. Det viktigste vi kan gj\u00f8re for fremtidens energimiks i Norge er \u00e5 redusere energibruket, og bruke energien smartere og mer effektivt. Det kan inneb\u00e6re alt fra \u00e5 forby utvinning av kryptovaluta til \u00e5 etterisolere hus og n\u00e6ringsbygg bedre. Men selv med en storstilt energieffektivisering og -sparing trenger vi noe ny fornybar energi for \u00e5 fase ut den fossile energien. <\/p>\n\n

I Norge b\u00f8r vi satse p\u00e5 \u00e5 bruke en kombinasjon av de fornybare kildene p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te som ivaretar b\u00e5de natur, mennesker og dyreliv.<\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tMeld deg p\u00e5 Greenpeace sitt nyhetsbrev\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

F\u00e5 nyheter, oppdateringer og tips om klima og milj\u00f8 p\u00e5 e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i m\u00e5neden, og kan melde deg av n\u00e5r som helst.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi helt n\u00f8dt til \u00e5 satse p\u00e5 fornybar energi. Men hvilke former for fornybar energi gj\u00f8r egentlig minst skade p\u00e5 natur, klima og milj\u00f8? <\/p>\n","protected":false},"author":95,"featured_media":60315,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"","p4_local_project":"","p4_basket_name":"","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[58],"tags":[65,68,25],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-60305","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energi","tag-gronnenergi","tag-vindmoller","tag-losninger","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60305","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/95"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=60305"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60305\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":62987,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60305\/revisions\/62987"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/60315"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=60305"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=60305"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=60305"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=60305"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}