{"id":60597,"date":"2024-05-31T14:54:24","date_gmt":"2024-05-31T13:54:24","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=60597"},"modified":"2024-05-31T14:54:26","modified_gmt":"2024-05-31T13:54:26","slug":"hvordan-brukte-greenpeace-bidragene-i-2023-og-hvor-kom-midlene-fra","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/greenpeace\/hvordan-brukte-greenpeace-bidragene-i-2023-og-hvor-kom-midlene-fra\/","title":{"rendered":"Hvordan brukte Greenpeace bidragene i 2023, og hvor kom midlene fra?"},"content":{"rendered":"\n

En global avtale for verdenshavene, en avverget milj\u00f8katastrofe i R\u00f8dehavet og medhold\u00a0 i klimas\u00f8ksm\u00e5let er bare noen av de fantastiske seirene<\/a> vi oppn\u00e5dde i 2023, takket v\u00e6re st\u00f8tten fra engasjerte og gavmilde mennesker i Norden. Tusen takk til alle som valgte \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 beskytte klimaet og naturen!<\/p>\n\n

\n\n

Her kan du lese om hvordan Greenpeace i Norden brukte bidragene og hvor midlene kom fra i 2023.<\/p>\n\n

Arbeid i 2023 \u2013 slik brukte vi st\u00f8tten<\/h2>\n\n
\"\"<\/figure>\n\n

For hver krone vi investerer i innsamling, kan vi sende 3,50 kroner videre til sakene vi jobber med i Norge og internasjonalt. <\/p>\n\n

Klima og energi<\/h3>\n\n

Arbeidet vi brukte mest penger p\u00e5 i 2023, handlet om klima og energi. Jordas klima er i ferd med \u00e5 kollapse p\u00e5 grunn av menneskeskapte klimaendringer. Med det internasjonale prosjektet Money for Change<\/a>, som Greenpeace i Norden er med p\u00e5 \u00e5 finansiere, jobbet vi i 2023 for \u00e5 bremse klimakrisen ved \u00e5 f\u00e5 banker og investeringsforetak til \u00e5 flytte pengene fra fossile brensler til fornybar energi<\/a>. <\/p>\n\n

Her i Norge er for eksempel kampanjer mot Equinors gr\u00f8nnvasking<\/a> og sportsvasking<\/a> en del av dette arbeidet. <\/p>\n\n

Olje<\/h3>\n\n

Kampen mot ny olje i Norge er en stor prioritet hos Greenpeace i Norden. Mot slutten av 2023 gikk Greenpeace i Norge til en ny klimarettssak mot den norske stat. S\u00f8ksm\u00e5let var rettet mot tre spesifikke oljefelt der den norske staten ikke hadde vurdert klimakonsekvensene godt nok. S\u00f8ksm\u00e5let ble en stor suksess da vi vant p\u00e5 alle punkter i Oslo tingrett<\/a>. <\/p>\n\n

Greenpeace styrket ogs\u00e5 arbeidet med \u00e5 avsl\u00f8re Equinors skitne utenlandsprosjekter <\/a>som Rosebank og Bay du Nord. P\u00e5 Equinors generalforsamling oppn\u00e5dde ogs\u00e5 Greenpeace en seier da den norske stat, som eier to tredjedeler av selskapet, brukte et forslag skrevet av Greenpeace til \u00e5 understreke at staten forventer at Equinor tilpasser sine aktiviteter etter Parisavtalen.<\/p>\n\n

Skog<\/h3>\n\n

I Sverige og Finland hadde vi i 2023 et spesielt fokus p\u00e5 beskyttelse av skog. Skogbruk er en stor industri i begge landene, og f\u00f8rer til tap av biologisk mangfold og karbonlagring. Sverige hadde formannskapet for R\u00e5det i EU i f\u00f8rste halvdel av 2023, og regjeringen brukte dessverre muligheten til \u00e5 gr\u00f8nnvaske svensk skogbruk \u2013 i virkeligheten er det langt fra \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftig. <\/p>\n\n

Greenpeace-aktivister protesterte derfor utenfor EU-delegatenes m\u00f8tested, og satte opp en stand for \u00e5 informere om hvor \u00f8deleggende svensk skogbruk er. Vi demonstrerte ogs\u00e5 under gallamiddagen til EUs milj\u00f8ministeres uformelle m\u00f8te i Uppsala og forstyrret EUs skogbruksm\u00f8te i det nordlige Sverige. <\/p>\n\n

I tr\u00e5d med FNs konvensjon om biologisk mangfold og EUs biodiversitetsstrategi krever Greenpeace at 30 prosent av de finske skogene beskyttes. Makten til \u00e5 omstille til b\u00e6rekraftig skogbruk ligger hos de tre st\u00f8rste skogselskapene i Finland. I 2023 holdt Greenpeace m\u00f8ter med alle tre, og vi offentliggjorde kravet v\u00e5rt om 30 prosent beskyttelse av de finske skogene med en 24 timer lang blokade<\/a> av den st\u00f8rste papirmassefabrikken p\u00e5 den nordlige halvkule.<\/p>\n\n

Hav <\/h3>\n\n

I 2023 oppn\u00e5dde vi en historisk seier for verdenshavene da FN ble enige om en global havavtale<\/a>. Greenpeace har jobbet for dette i nesten ti \u00e5r, og n\u00e5 fortsetter vi \u00e5 jobbe for \u00e5 sikre at avtalen blir overholdt, slik at vi kan beskytte 30 prosent av verdenshavene innen 2030.<\/p>\n\n

I 2023 ble Greenpeace i Norden for alvor engasjert i den internasjonale kampanjen mot gruvedrift p\u00e5 havbunnen etter at Stortinget her hjemme i Norge stemte for \u00e5 \u00e5pne et enormt omr\u00e5de i Arktis for gruvedrift p\u00e5 havbunnen<\/a>. Greenpeace spiller en n\u00f8kkelrolle i \u00e5 stoppe denne \u00f8deleggende industrien f\u00f8r den f\u00e5r etablert seg, og vi jobber videre mot gruvedrift p\u00e5 havbunnen i 2024. <\/p>\n\n

Annet arbeid<\/h3>\n\n

Under kategorien \u201cAnnet arbeid\u201d finnes for eksempel mobiliseringsarbeidet v\u00e5rt. Greenpeace har gitt oppl\u00e6ring til tusenvis av unge mennesker over hele verden, blant annet i ikke-voldelige aksjoner, sivil ulydighet, kommunikasjonsmetoder og kampanjearbeid. <\/p>\n\n

Landbruk og industriell kj\u00f8ttproduksjon<\/h3>\n\n

Greenpeace jobber for \u00e5 begrense den industrielle kj\u00f8ttproduksjonen og sikre et mer plantebasert landbruk, s\u00e5 vi kan lage plass for naturen. I Danmark er landbrukssektoren den st\u00f8rste forurensningskilden, og sammen med Bangladesh er Danmark det mest intensivt dyrkede land i verden. <\/p>\n\n

En f\u00f8lge av det intensive landbruket er oksygenmangel i danske fjorder og vann, og i 2023 n\u00e5dde oksygenmangelen nye bunniv\u00e5er. Sammen med biologer og organisasjoner vi samarbeider med, har Greenpeace jobbet hardt for \u00e5 skape oppmerksomhet i Danmark om sammenhengen mellom intensivt landbruk og d\u00f8ende fjorder. <\/p>\n\n

H\u00f8sten 2023 utga Greenpeace i samarbeid med \u00f8kologiske b\u00f8nder og syv andre organisasjoner en vision\u00e6r rapport<\/a> som beskriver endringene som skal til for at dansk landbruk kan overholde Parisavtalen og EUs regler for beskyttelse av natur, samtidig som det produseres mat til like mange mennesker som i dag.<\/p>\n\n

Inntekter i 2023 \u2013 hvor kom bidragene fra?<\/h2>\n\n
\"\"<\/figure>\n\n

Bidrag fra privatpersoner<\/h3>\n\n

Greenpeace tar av prinsipp ikke imot statsst\u00f8tte eller midler fra bedrifter eller EU. Bare slik kan vi jobbe for naturen og klimaets beste, helt uavhengig av myndigheter og n\u00e6ringslivsinteresser. Bidrag fra privatpersoner er derfor helt sentralt for arbeidet v\u00e5rt.<\/p>\n\n

I 2023 mottok utgjorde gaver fra engasjerte privatpersoner hele 79 prosent av inntektene til Greenpeace. Hvert bidrag er en heltegjerning som utgj\u00f8r en forskjell for klima og natur, og gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 sikre en gr\u00f8nnere framtid. Vi er dypt takknemlige for alle bidrag. Uten givernes omsorg for naturen og klimaet hadde vi ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 oppn\u00e5 s\u00e5 mange gr\u00f8nne seire hvert \u00e5r<\/a>. <\/p>\n\n

Det svenske postkodelotteriet<\/h3>\n\n

Greenpeace mottar ogs\u00e5 uvurderlig st\u00f8tte fra Det svenske postkodelotteriet (SPL). I 2023 utgjorde bidrag fra fondet \u00e5tte prosent av inntektene. I 2023 ble viktige seilas utf\u00f8rt takket v\u00e6re st\u00f8tten fra SPL. Skipene til Greenpeace er uvurderlige for arbeidet v\u00e5rt, blant annet fordi aktivister og forskere kan reise til fjerntliggende steder som er utilgjengelige for andre. I l\u00f8pet av 2023 unders\u00f8kte vi blant annet hvaler utenfor Australias vestkyst og konsekvensene av fiskeindustrien utenfor Maldivene.  <\/p>\n\n

Bevilgninger fra Greenpeace International <\/h3>\n\n

Greenpeace er en global organisasjon<\/a>, noe som er en av v\u00e5re st\u00f8rste styrker. Vi samarbeider med andre Greenpeace-kontorer over hele verden. Det betyr b\u00e5de at en del av inntektene v\u00e5re kan brukes til internasjonale prosjekter, og at vi kan motta bevilgninger fra Greenpeace International til nordisk arbeid, som arbeidet mot gruvedrift p\u00e5 havbunnen. I 2023 utgjorde bidrag fra Greenpeace International seks prosent av inntektene til Greenpeace i Norden.<\/p>\n\n

Andre bevilgninger<\/h3>\n\n

Greenpeace tar ogs\u00e5 imot st\u00f8tte fra n\u00f8ye utvalgte uavhengige stiftelser. Et eksempel p\u00e5 dette er KR Foundation<\/a>s bidrag til arbeidet v\u00e5rt med \u00e5 avsl\u00f8re hvordan den danske landbrukslobbyen<\/p>\n\n

misvisende kommuniserer at det danske landbruket er klima- og milj\u00f8vennlig. <\/p>\n\n

Arv og testamentariske gaver<\/h3>\n\n

Omtrent tre prosent av inntektene v\u00e5re i 2023 kom fra arv og testamentariske gaver<\/a>. Det er en \u00f8kende tendens til at giverne v\u00e5re testamenterer en andel av arven sin til arbeidet v\u00e5rt for en gr\u00f8nnere framtid. Vi mottar testamentariske gaver med stor takknemlighet og ydmykhet. \u00c5 testamentere en gave er en fin m\u00e5te \u00e5 la noe st\u00e5 igjen etter en som kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re verden til et bedre sted for de som kommer etter oss.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Takk til alle som valgte \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 beskytte klima og milj\u00f8! Les hvordan Greenpeace i Norden brukte bidragene og hvor midlene kom fra i 2023.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":847,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"Slik brukte Greenpeace bidragene i 2023","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"","p4_local_project":"","p4_basket_name":"","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[26],"tags":[53],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-60597","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-greenpeace","tag-greenpeacefakta","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60597","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=60597"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60597\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":60655,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60597\/revisions\/60655"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/847"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=60597"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=60597"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=60597"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=60597"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}