{"id":60651,"date":"2024-06-07T12:10:03","date_gmt":"2024-06-07T11:10:03","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=60651"},"modified":"2024-06-07T12:10:07","modified_gmt":"2024-06-07T11:10:07","slug":"pride-slik-kan-den-skeive-bevegelsen-inspirere-til-klimakamp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/greenpeace\/pride-slik-kan-den-skeive-bevegelsen-inspirere-til-klimakamp\/","title":{"rendered":"Pride: Slik kan den skeive bevegelsen inspirere til klimakamp"},"content":{"rendered":"\n
\"Ansatte
Ansatte og frivillige i Greenpeace i Nederland protesterer her i en Pride-parade i Amsterdam. <\/figcaption><\/figure>\n\n

Noen ganger kan sm\u00e5 grupper bekjempe store krefter og endre samfunnet til det bedre. I anledning Pride feirer vi tre skeive bevegelser som har f\u00e5tt til nettopp dette. Hva kan vi l\u00e6re av de fantastiske aktivistene som har drevet homokampen fremover?<\/p>\n\n

I l\u00f8pet av de siste seksti \u00e5rene har LGBTQ+-bevegelsen opplevd en dramatisk endring i de rettighetene og privilegiene som noen \u2013 men langt fra alle \u2013 skeive personer n\u00e5 har.<\/p>\n\n

For yngre generasjoner er det i dag vanskelig \u00e5 forestille seg hvordan livet for skeive var for bare noen ti\u00e5r siden \u2013 og det kan vi takke modige aktivister for.   <\/p>\n\n

Forh\u00e5pentligvis vil dagens barn og unge en dag kunne takke tidligere generasjoner av klimaaktivister for deres kamp for livet p\u00e5 jorda og fremtidige generasjoner, p\u00e5 samme m\u00e5te som vi n\u00e5 takker tidligere LGBTQ+-aktivister for rettighetene de har kjempet frem.<\/p>\n\n

I denne artikkelen ser vi tilbake p\u00e5 tre skeive bevegelser som kan v\u00e6re til inspirasjon for dagens klimaaktivister.<\/p>\n\n

1.  Den utrettelige Marsha P. Johnson \u2013 en n\u00f8kkelfigur i Stonewall-oppt\u00f8yene<\/h2>\n\n

Marsha P. Johnson var en svart, ikke-bin\u00e6r aktivist, sexarbeider og drag-performer, som ble f\u00f8dt i USA i 1945. Johnson ble en viktig offentlig figur i homofrigj\u00f8ringskampen.<\/p>\n\n

\"Marsha
Marsha P. Johnson var en amerikansk homofil frigj\u00f8ringsaktivist og drag queen. <\/figcaption><\/figure>\n\n

Johnson levde mesteparten av sitt liv i fattigdom og med alvorlig psykisk sykdom, men huskes i skeiv historie som en kompromissl\u00f8s, sentral LHBTQ+-forkjemper og en n\u00f8kkelperson i Stonewall-oppt\u00f8yene i 1969. Oppr\u00f8ret begynte da politiet stormet homobaren Stonewall Inn, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndheve et forbud mot \u00e5 selge alkohol til homofile. De ble m\u00f8tt med sterk motstand fra folket. <\/p>\n\n

Johnson var med \u00e5 organisere mange aksjoner og frigj\u00f8ringsmarsjer \u2013 som blant annet den f\u00f8rste Pride-paraden \u2013 og var kjent for sitatet \u201cDarling, I want my gay rights now!\u201d. <\/p>\n\n

Johnson mobiliserte en bevegelse som fikk en sentral rolle i den nasjonale marsjen mot Washington for homofiles rettigheter i 1979. Marsjen f\u00f8rte til at Wisconsin i 1982 ble den f\u00f8rste amerikanske staten som forb\u00f8d diskriminering av LGBTQ+.<\/p>\n\n

Svarte LGBTQ+-aktivister som Johnson b\u00e6rer fortsatt hovedtyngden av den vedvarende hatkriminaliteten mot LGBTQ+-personer. Johnsons historie beviser det milj\u00f8bevegelsen vet altfor godt \u2013 at marginaliserte stemmer alltid vil oppleve voldsom motstand. <\/p>\n\n

Akkurat som Johnson kjemper klimaaktivister i det globale s\u00f8r og urfolk for \u00e5 redde planeten \u2013  en kamp for deres egen eksistens. <\/p>\n\n

2. Act Up og Tim Bailey: Gjorde egen begravelse til demonstrasjon<\/h2>\n\n

Act Up (AIDS Coalition to Unleash Power) er en internasjonal bevegelse som jobber for \u00e5 forbedre livet til mennesker som lider av aids. Den startet i New York i 1987 som en politisk grasrotorganisasjon, og brukte forskning og aksjoner for \u00e5 fremme budskapet sitt.<\/p>\n\n

Gruppa brukte mottoet \u00abSilence = Death\u00bb for \u00e5 sette fokus p\u00e5 den akutte krisen som tok livet av  LHBTQ+-samfunnet. I en tid der 10 000 mennesker i New York led av aids, mobiliserte Act Up mange d\u00f8ende aktivister og deres allierte til \u00e5 involvere seg i kampen.<\/p>\n\n

Tim Bailey ble med i organisasjonen da han fikk diagnosen i 1988. Han forlot karrieren som designer og utf\u00f8rte v\u00e5gale aksjoner som \u00e5 krasje nyhetsstasjoner og iscenesette \u00abdie-ins\u00bb. Til slutt lagde han en demonstrasjon ut av sin egen begravelse, noe mange Act Up-medlemmer fulgte opp ved \u00e5 spre asken til sine d\u00f8de venner p\u00e5 plenen foran Det hvite hus i Washington D.C.<\/p>\n\n

Organisasjonens aktivisme var fotogen og skapte overskrifter som etter hvert ble umulig \u00e5 ignorere. Aksjonene, i tillegg til enorme mobiliseringer \u2013 rundt 750.000 mennesker deltok p\u00e5 en marsj mot Washington \u2013 spilte en sentral rolle i \u00e5 akselerere utviklingen av livreddende medisin som i dag holder mennesker med hiv og aids i live.<\/p>\n\n

3. Storbritannias protester mot Seksjon 28 og da Booan Temple stormet BBC<\/h2>\n\n

Den 23. mai 1988 tr\u00e5dte en ny og kontroversiell lov i kraft i Storbritannia, kalt Seksjon 28. Loven forb\u00f8d lokale myndigheter \u00e5 «fremme homoseksualitet eller publisere materiale med hensikt \u00e5 fremme homoseksualitet». LGBTQ+-st\u00f8ttetjenester ble stengt av kommunene, og det ble ulovlig \u00e5 presentere homoseksualitet som akseptabelt i skolen.<\/p>\n\n

Mange protesterte mot den loven, og en gruppe lesbiske aktivister \u2013 deriblant Booan Temple \u2013 ble frustrerte over den manglende nyhetsdekningen av motstanden. De tok derfor saken i egne hender og stormet en nyhetssending p\u00e5 BBC den kvelden loven ble stemt igjennom av den britiske regjeringen.\u00a0<\/p>\n\n

\n