{"id":60886,"date":"2024-07-25T15:34:20","date_gmt":"2024-07-25T14:34:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=60886"},"modified":"2024-07-25T15:34:24","modified_gmt":"2024-07-25T14:34:24","slug":"fem-sjokkerende-fakta-du-ikke-visste-om-ekstremvaer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/klimaendringer\/fem-sjokkerende-fakta-du-ikke-visste-om-ekstremvaer\/","title":{"rendered":"Fem sjokkerende fakta du ikke visste om ekstremv\u00e6r"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Bidlet er tatt under den ekstreme heteb\u00f8lgen i Death Valley i California, juli 2024. \u00a9 David McNew \/ Greenpeace<\/figcaption><\/figure>\n\n

I juni 2024 ble temperaturrekorder sl\u00e5tt i 80 land. Heteb\u00f8lger herjet i USA, Middelhavet, S\u00f8r-Europa, Nord-Afrika, Asia og Midt\u00f8sten. I Aswan i Egypt kunne man m\u00e5le 50,9 grader<\/a> \u2013 en ny verdensrekord \u2013 7. juni 2024.<\/strong><\/p>\n\n

Ekstremvarme er ikke bare ubehagelig. Det er ogs\u00e5 d\u00f8delig. <\/p>\n\n

V\u00e6rhendelser som dette blir bare mer og mer ekstreme<\/a>, og det er fossilindustriens skitne virksomhet som driver denne sv\u00e6rt negative utviklingen.<\/p>\n\n

Ekstremv\u00e6r treffer oss hardere og hyppigere enn f\u00f8r. Det gir oss et dystert bilde for fremtidige generasjoner, da ekstremv\u00e6r bidrar til spredning av sykdommer, \u00f8kte d\u00f8dsrater, store \u00f8konomiske kostnader, forstyrrelser i jordbruk og matforsyning, og millioner av mennesker drives p\u00e5 flukt.<\/p>\n\n

1. Ekstremv\u00e6r fra 2023 kom med svimlende kostnader<\/h2>\n\n

Tyfonen Doksuri var angivelig den dyreste ekstremv\u00e6rhendelsen i fjor, og kom med en prislapp p\u00e5 svimlende 18,5 milliarder amerikanske dollar<\/a> og etterlot seg omfattende \u00f8deleggelser i Taiwan, Filippinene, og Kina. I september 2023 for\u00e5rsaket stormen Daniel store \u00f8deleggelser i Hellas og Libya<\/a>, som kostet 10 milliarder dollar. If\u00f8lge Yale University var Daniel den d\u00f8deligste stormen i Afrikas historie<\/a>. En m\u00e5ned senere herjet orkanen Otis<\/a> i Acapulco, Mexico, og for\u00e5rsaket skader for sjokkerende 15 milliarder dollar.<\/p>\n\n

2. Forskjellene \u00f8ker: p\u00e5virkede samfunn m\u00e5 betale regninga mens fossilindustrien tjener grovt<\/h2>\n\n

Olje- og gasselskaper som BP, Shell, Exxon, Total og ENI, fyrer oppunder klimakrisen med sine enorme klimagassutslipp<\/a>. Dette er hoved\u00e5rsaken til klimaendringene og hyppigere ekstremv\u00e6rhendelser. Og det er fattigere samfunn i det globale s\u00f8r som rammes hardest. De klimafiendtlige fossilgigantene har knapt bidratt til \u00e5 betale for tap og skade eller bidratt til gjenoppbygging av samfunn \u00f8delagt av ekstremv\u00e6r. Dette er sterkt urettferdig.<\/p>\n\n

Forsikringsselskapet Gallagher<\/a> kunne melde at i 2023 kom kostnaden av uforsikrede klimakostnader for tap og skade p\u00e5 185 milliarder dollar. Samme \u00e5r rapporteres det at verdens fem st\u00f8rste olje- og gasselskaper \u2013 ExxonMobil, Chevron, Shell, TotalEnergies og BP \u2013 delte ut 113,8 milliarder dollar til aksjon\u00e6rene sine<\/a>. Dette er den st\u00f8rste utbetalingen til aksjon\u00e6rer fra olje- og gasselskaper noensinne, og det skjedde i det varmeste \u00e5ret registrert i v\u00e5r tid.<\/p>\n\n

Aktivister, b\u00f8nder og urfolk har p\u00e5begynt over 30 klimaskades\u00f8ksm\u00e5l mot internasjonale oljeselskaper<\/a> for \u00e5 holde dem ansvarlige for klimakrisens \u00f8deleggelser. Men uten ressurser er det ikke lett \u00e5 st\u00e5 opp mot mektige oljeselskaper.<\/p>\n\n

\"\"
\u00d8delagte hus og veier var konsekvensene av det ekstreme nedb\u00f8ret S\u00e3o Sebasti\u00e3o, Brazil, opplevde i 2023. \u00a9 Diego Baravelli \/ Greenpeace<\/figcaption><\/figure>\n\n

3. Ekstremv\u00e6r f\u00f8rer til smittsomme sykdommer og underern\u00e6ring<\/h2>\n\n

Ekstremv\u00e6rhendelser begrenser tilgangen til rent drikkevann og mat, dette f\u00f8rer til \u00f8kning i tilfeller av underern\u00e6ring, malaria og diar\u00e9<\/a>. Verdens helseorganisasjon<\/a> forventer at klimaendringer vil for\u00e5rsake 250 000 ekstra d\u00f8dsfall per \u00e5r mellom 2030 og 2050 i omr\u00e5der med svak helseinfrastruktur \u2013 hovedsakelig i lavinntektsland.<\/p>\n\n

4. Ekstremv\u00e6r truer matforsyningen i 2024 <\/h2>\n\n

Flom, t\u00f8rke og heteb\u00f8lger p\u00e5virker jordbruket drastisk. Dette f\u00f8rer til matmangel og pris\u00f8kninger. En rapport fra Everstream Analytics sier at ekstremv\u00e6rhendelser er den st\u00f8rste risikoen for matleverand\u00f8rer<\/a> i 2024. Denne advarselen kom i \u00e5r, et \u00e5r preget av d\u00e5rlige avlinger<\/a>, skader etter storm<\/a> og forsinkelser i skipsfarten<\/a>.<\/p>\n\n

\"\"
Bonden Onaldo Calica viser fram mais, som er \u00f8delagt av den alvorlige t\u00f8rken som rammet Filippinene. \u00a9 Alex Baluyut \/ Greenpeace<\/figcaption><\/figure>\n\n

5. Ekstremv\u00e6r fordriver over 20 millioner mennesker blir hvert \u00e5r<\/h2>\n\n

Klimaendringer og ekstremv\u00e6r f\u00f8rer til en \u00f8kning i antall mennesker som blir drevet p\u00e5 flukt. For mange er det vanskelig \u00e5 finne nye hjem og etablere nye livsgrunnlag. Med utgangspunkt i at i 2050 har verdens globale oppvarming steget med 1,7 grader, vil mellom 17 og 40 millioner mennesker m\u00e5tte migrere internt i Afrika, s\u00f8r for Sahara. Om globale temperaturer stiger med 2,5 grader \u00f8ker tallet migranter til mellom 56 og 86 millioner, if\u00f8lge IPCC<\/a>. If\u00f8lge UNHCR<\/a>, ble 21,5 millioner mennesker, i perioden 2008 til 2016, tvunget til \u00e5 flytte p\u00e5 grunn av flom, stormer, skogbranner og ekstreme temperaturer. Institute for Economics and Peace<\/a> sp\u00e5r at fordrivelser p\u00e5 grunn av klimatrusler kan stige til 1,2 milliarder innen 2050.<\/p>\n\n

\"\"
Greenpeace deltok p\u00e5 verdens flyktningedag i Hamburg og viste solidaritet med klimaflyktinger. \u00a9 Daniel M\u00fcller \/ Greenpeace<\/figcaption><\/figure>\n\n

Hva kan du gj\u00f8re?<\/h2>\n\n

Sammen kan vi f\u00e5 en slutt p\u00e5 tiden hvor gr\u00e5dige internasjonale oljeselskaper utnytter jorden for ressurser. Signer oppropet hvis du er enig i at oljeselskapene m\u00e5 m\u00e5 stoppe \u00e5 bore etter olje og i stedet begynne \u00e5 betale for \u00f8deleggelsene de for\u00e5rsaker.<\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tFossilselskaper m\u00e5 ta regningen for klimakrise og ekstremv\u00e6r\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Klimakrisen f\u00f8rer til mer ekstremv\u00e6r som flom, stormer og skogbranner. Olje- og gasselskaper som Equinor, som har bidratt mest til klimaendringene, b\u00f8r betale.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t\n

Artikkelen er skrevet av Thandile Chinyavanhu, energi- og klimar\u00e5dgiver hos Greenpeace International.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I juni 2024 ble temperaturrekorder sl\u00e5tt i 80 land. Heteb\u00f8lger herjet i USA, Middelhavet, S\u00f8r-Europa, Nord-Afrika, Asia og Midt\u00f8sten. I Aswan i Egypt kunne man m\u00e5le 50,9 grader.<\/p>\n","protected":false},"author":93,"featured_media":60887,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"Fem sjokkerende fakta du ikke visste om ekstremv\u00e6r","p4_og_description":"Ekstremvarme er ikke bare ubehagelig. Det er ogs\u00e5 d\u00f8delig.","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"","p4_local_project":"","p4_basket_name":"","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[87,29,28],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-60886","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-klimaendringer","tag-ekstremvaer","tag-fossilenergi","tag-engasjer-deg","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60886","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/93"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=60886"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60886\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":60891,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/60886\/revisions\/60891"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/60887"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=60886"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=60886"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=60886"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=60886"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}