{"id":62857,"date":"2025-01-28T15:38:44","date_gmt":"2025-01-28T14:38:44","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=62857"},"modified":"2025-01-28T15:54:13","modified_gmt":"2025-01-28T14:54:13","slug":"metan-den-farlige-gassen-som-koker-kloden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/klimaendringer\/metan-den-farlige-gassen-som-koker-kloden\/","title":{"rendered":"Metan \u2013 den farlige gassen som koker kloden"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1200\" height=\"804\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/203dace9-gp1svigb.jpg\" title=\"Cows in Biodynamic Farm Pasture in Delfgauw. \u00a9 Marten  van Dijl \/ Greenpeace\" alt=\"Bilde av kyr. Kua slipper ut klimagassen metan n\u00e5r den raper og promper.\" class=\"wp-image-62869\" srcset=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/203dace9-gp1svigb.jpg 1200w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/203dace9-gp1svigb-300x201.jpg 300w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/203dace9-gp1svigb-1024x686.jpg 1024w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/203dace9-gp1svigb-768x515.jpg 768w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/203dace9-gp1svigb-507x340.jpg 507w\" sizes=\"auto, (max-width: 1200px) 100vw, 1200px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Kua slipper ut klimagassen metan n\u00e5r den raper og promper. Utslipp fra jordbruk og husdyrhold er en stor kilde til menneskeskapte metanutslipp. En annen stor utslippskilde er fossile brensler.<div class=\"credit icon-left\"> \u00a9 Marten  van Dijl \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n<p>Du forbinder kanskje <strong>metan<\/strong> med kuer som promper? En stor del av metanutslippene kommer fra kyr og fra jordbruket. Her er \u00e5tte sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om den kraftige klimagassen metan, som er en stor bidragsyter til <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/klimaendringer\/\">klimaendringene<\/a> p\u00e5 jorda.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">1. Hva er metan?<\/h2>\n\n<p><strong>Metan<\/strong> er en fargel\u00f8s og brennbar gass med den kjemiske formelen CH4. Metan er en <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/international\/story\/70021\/poop-burps-and-farts-methane-the-invisible-gas-that-cooks-our-climate\/\">kraftig klimagass<\/a> og st\u00e5r for omtrent <a href=\"https:\/\/unep.org\/explore-topics\/energy\/facts-about-methane\">en tredjedel <\/a>av den globale oppvarmingen. Metan brytes ned i atmosf\u00e6ren p\u00e5 kortere tid enn CO2. Men i l\u00f8pet av den tiden varmer den opp planeten v\u00e5r mye raskere enn andre klimagasser og gj\u00f8r mye skade p\u00e5 klimaet v\u00e5rt.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">2. Hva er de st\u00f8rste kildene til utslipp av metan i atmosf\u00e6ren?<\/h2>\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"618\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2024\/09\/221c4a6f-gp0stur1s-1024x618.jpg\" title=\"Statfjord Oil Field in the North Sea. \u00a9 Marten  van Dijl \/ Greenpeace\" alt=\"Fakling p\u00e5 Equinors oljefelt Statfjord C i Nordsj\u00f8en i 2020.\u00a0\" class=\"wp-image-61357\" srcset=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2024\/09\/221c4a6f-gp0stur1s-1024x618.jpg 1024w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2024\/09\/221c4a6f-gp0stur1s-300x181.jpg 300w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2024\/09\/221c4a6f-gp0stur1s-768x463.jpg 768w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2024\/09\/221c4a6f-gp0stur1s-510x308.jpg 510w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2024\/09\/221c4a6f-gp0stur1s.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Fakling p\u00e5 Equinors oljefelt Statfjord C i Nordsj\u00f8en i 2020.\u00a0 Fossile brensler er en stor kilde til utslipp av metan.<div class=\"credit icon-left\"> \u00a9 Marten  van Dijl \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n<p>Utslipp av metan kan komme fra b\u00e5de naturlige kilder og menneskelige kilder. I nyere tid har metanutslipp fra menneskelig aktivitet \u00f8kt raskt. N\u00e5 stammer om lag <a href=\"https:\/\/news.stanford.edu\/stories\/2024\/09\/methane-emissions-are-rising-faster-than-ever\">to tredjedeler <\/a>av de \u00e5rlige metanutslippene i verden fra menneskelige aktiviteter, i hovedsak:<\/p>\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Jordbruk, husdyrhold og <\/strong><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/skog-og-landbruk\/matindustrien\/\"><strong>matindustrien<\/strong><\/a><strong>: <\/strong>Utslipp fra husdyr, som n\u00e5r kyr raper og promper, og fra gj\u00f8dsel, st\u00e5r for omtrent <a href=\"https:\/\/www.unep.org\/news-and-stories\/story\/methane-emissions-are-driving-climate-change-heres-how-reduce-them\">32 prosent <\/a>av menneskeskapte metanutslipp, if\u00f8lge FN.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Fossile brensler<\/strong>: Bruk og produksjon av kull, <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/energi\/olje-og-gass\/\">olje og gass<\/a>. N\u00e5r oljeselskaper henter olje og gass opp fra bakken, lekker det ofte ut i atmosf\u00e6ren. Det samme kan skje n\u00e5r gassen blir transportert med r\u00f8rledninger. Dette skaper metanutslipp og er et stort klimaproblem. Oljebransjen slipper ogs\u00e5 ut metan n\u00e5r gass brennes p\u00e5 feltene, s\u00e5kalt <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/energi\/fakling-av-gass-og-equinors-skjulte-fakling-utenlands\/\">fakling<\/a>, enten av \u00f8konomiske eller sikkerhetsmessige \u00e5rsaker. Fakling er forbudt i Norge, men det skjer likevel hele tiden.\u00a0<\/li>\n\n\n\n<li><strong>S\u00f8ppelfyllinger og annet avfall<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n\n<p>De menneskeskapte utslippene av metan \u00f8ker. Samtidig \u00f8ker <a href=\"https:\/\/cicero.oslo.no\/no\/artikler\/hvorfor-er-det-sa-mye-metan-i-atmosfaeren\">metanutslippene fra tropiske v\u00e5tmarker<\/a> p\u00e5 grunn av klimaendringene. En annen \u00e5rsak til \u00f8kningen i metanutslipp er at <a href=\"https:\/\/www.forskning.no\/fysikk-klima\/derfor-er-det-sa-mye-metan-i-atmosfaeren-na\/2322694\">permafrosten<\/a> i nord har begynt \u00e5 tine.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">3. Hvor mye metan er det i atmosf\u00e6ren?<\/h2>\n\n<p>Konsentrasjonen av metan i atmosf\u00e6ren er <a href=\"https:\/\/www.nature.com\/articles\/d41586-022-00312-2\">nesten tre ganger h\u00f8yere<\/a> enn den var i f\u00f8rindustriell tid, og metanutslippene \u00f8ker raskere enn noen gang. Niv\u00e5et er h\u00f8yere enn det har v\u00e6rt p\u00e5 minst 800 000 \u00e5r.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">4. Hvor mye metan slipper en ku ut?<\/h2>\n\n<p>N\u00e5r en ku raper og promper, slipper den ut metan. Raping st\u00e5r for 90\u201395 prosent av utslippene. Et menneske slipper ut 100 gram metan per \u00e5r, mens en ku slipper ut <a href=\"https:\/\/illvit.no\/klima\/klimaendringer\/er-kuer-virkelig-et-klimaproblem\">omtrent 100 kilo per \u00e5r<\/a>. Jordbruket er en av de st\u00f8rste kildene til utslipp av metan.<br><\/p>\n\n<div data-wp-interactive=\"core\/file\" class=\"wp-block-file\"><object data-wp-bind--hidden=\"!state.hasPdfPreview\" hidden class=\"wp-block-file__embed\" data=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/7bba95b3-rapport-om-metan-turning-down-the-heat.pdf\" type=\"application\/pdf\" style=\"width:100%;height:684px\" aria-label=\"Innbygging av Rapport om metan - Turning Down the Heat\"><\/object><a id=\"wp-block-file--media-7ea56c96-71cc-4b32-b768-cec0c2333bb9\" href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/7bba95b3-rapport-om-metan-turning-down-the-heat.pdf\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Rapport om metan &#8211; Turning Down the Heat<\/a><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/7bba95b3-rapport-om-metan-turning-down-the-heat.pdf\" class=\"wp-block-file__button wp-element-button\" download aria-describedby=\"wp-block-file--media-7ea56c96-71cc-4b32-b768-cec0c2333bb9\">Download<\/a><\/div>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">5. Hvor mye metan slipper vi ut i Norge?<\/h2>\n\n<p>Metan st\u00e5r for <a href=\"https:\/\/www.miljodirektoratet.no\/ansvarsomrader\/klima\/klimagasser-utslippstall-regnskap\/norske-utslipp-og-opptak-av-klimagasser\/\">10 prosent av norske innenlands utslipp<\/a>. De st\u00f8rste kildene til utslipp av metan i Norge er jordbruk, avfallsplasser og olje- og gassutvinning.<br><br>LES OGS\u00c5: <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/klimaendringer\/co2-utslipp-i-norge-dette-ma-du-vite\/\">CO2-utslipp i Norge: Alt du trenger \u00e5 vite om norske utslipp<\/a><\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">6. Metan vs. CO2 \u2013 er metan en farligere gass?<\/h2>\n\n<p>P\u00e5 en m\u00e5te er metan en \u201cfarligere\u201d gass enn CO2, fordi den varmer opp atmosf\u00e6ren raskere. Samtidig forsvinner den raskere fra atmosf\u00e6ren. Her er noen fakta om metan sammenliknet med CO2:<\/p>\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Etter CO2 er metan den klimagassen som bidrar mest til <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/klimaendringer\/global-oppvarming\/\">global oppvarming<\/a>.<\/li>\n\n\n\n<li>Metan varmer opp atmosf\u00e6ren mye raskere enn CO2. Over en 20-\u00e5rsperiode varmer metan opp atmosf\u00e6ren omtrent <a href=\"https:\/\/www.unep.org\/news-and-stories\/story\/methane-emissions-are-driving-climate-change-heres-how-reduce-them\">80 ganger raskere<\/a> enn CO2.<\/li>\n\n\n\n<li>Mens CO2 forblir i atmosf\u00e6ren i \u00e5rhundrer, er metans levetid kortere:<a href=\"https:\/\/www.iea.org\/reports\/global-methane-tracker-2022\/methane-and-climate-change\"> rundt 12 \u00e5r<\/a>.<\/li>\n<\/ul>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Metan i CO2-ekvivalenter<\/h3>\n\n<p>B\u00e5de CO2 og metan bidrar til klimaendringer, men har <a href=\"https:\/\/snl.no\/CO%E2%82%82-ekvivalenter\">ulik oppvarmingseffekt<\/a> og levetid i atmosf\u00e6ren. Ett tonn metan tilsvarer <a href=\"https:\/\/www.miljodirektoratet.no\/ansvarsomrader\/klima\/for-myndigheter\/kutte-utslipp-av-klimagasser\/klima-og-energiplanlegging\/tabell-for-omregning-av-co2-ekvivalenter\/\">28 tonn CO2-ekvivalenter<\/a>. Det betyr at metan har 28 ganger s\u00e5 h\u00f8y effekt p\u00e5 global oppvarming som CO2 i et hundre\u00e5rsperspektiv. Det er dette tallet som brukes av blant annet FNs klimapanel og i det norske klimagassregnskapet.<\/p>\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.miljodirektoratet.no\/ansvarsomrader\/klima\/klimagasser-utslippstall-regnskap\/norske-utslipp-og-opptak-av-klimagasser\/\">CO2-ekvivalenter<\/a> er en enhet som brukes i klimagassregnskap for \u00e5 kunne sammenligne de ulike klimagassenes effekt p\u00e5 oppvarming. Utslipp av en klimagass m\u00e5lt i CO2-ekvivalenter er et uttrykk for hvor mye CO2 som skal til for \u00e5 gi tilsvarende oppvarming.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">7. Hvordan kan vi redusere utslippene av metan?<\/h2>\n\n<figure class=\"wp-block-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1200\" height=\"800\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/7ca6d893-gp0su2qbv.jpg\" title=\"Methane Cooks the Climate - Protest at Danish Crown HQ in Denmark. \u00a9 Michael Hedelain \/ Greenpeace\" alt=\"Greenpeace-protest i Danmark mot kj\u00f8ttprodusenten Danish Crown og utslipp av metan fra kj\u00f8tt- og meieriindustrien.\" class=\"wp-image-62867\" srcset=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/7ca6d893-gp0su2qbv.jpg 1200w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/7ca6d893-gp0su2qbv-300x200.jpg 300w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/7ca6d893-gp0su2qbv-1024x683.jpg 1024w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/7ca6d893-gp0su2qbv-768x512.jpg 768w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2025\/01\/7ca6d893-gp0su2qbv-510x340.jpg 510w\" sizes=\"auto, (max-width: 1200px) 100vw, 1200px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Greenpeace-protest mot den danske kj\u00f8ttprodusenten Danish Crown og metanutslipp fra kj\u00f8tt- og meieriindustrien.<div class=\"credit icon-left\"> \u00a9 Michael Hedelain \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n<p>If\u00f8lge FN m\u00e5 vi redusere metanutslippene med <a href=\"https:\/\/www.unep.org\/explore-topics\/energy\/facts-about-methane\">30\u201360 prosent<\/a> innen 2023 for \u00e5 kunne n\u00e5 1,5-gradersm\u00e5let fra <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/klimaendringer\/hva-er-parisavtalen-ni-sporsmal-og-svar\/\">Parisavtalen<\/a>. Siden metan forsvinner mye raskere fra atmosf\u00e6ren enn CO2, vil det \u00e5 redusere metanutslippene ha stor effekt p\u00e5 global oppvarming p\u00e5 kort sikt.<\/p>\n\n<p>Her er to viktige tiltak for \u00e5 redusere utslippene av metan:<\/p>\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Redusere produksjon og bruk av fossile brensler \u2013 kull, olje og gass \u2013 og unng\u00e5 utbyggingen av nye gassr\u00f8rledninger<\/li>\n\n\n\n<li>Redusere kj\u00f8tt- og meieriproduksjonen, endre jordbruket og spise mer plantebasert<\/li>\n<\/ul>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">8. Hva er metanhemmere, og kan de brukes til \u00e5 redusere utslippene av metan?<\/h2>\n\n<p>Forskere eksperimenterer med \u00e5 redusere metanutslippene fra gj\u00f8dsel, og med alternative typer f\u00f4r. Dette kalles metanhemmere. <a href=\"https:\/\/www.dairyreporter.com\/Article\/2024\/01\/04\/methane-busting-feed-additive-bovaer-gets-the-green-light-by-uk-regulators\/?utm_source=copyright&amp;utm_medium=OnSite&amp;utm_campaign=copyright\">En kortvarig studie<\/a> av metanhemmeren \u201cBovaer\u201d, som blant annet er godkjent for bruk i Norge, fant at tilsetningen reduserte metanutslippene med mellom 4 og 76 prosent for kyr, avhengig av blant annet dosering og diett. <\/p>\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.mdpi.com\/2076-2615\/11\/12\/3540\">En gjennomgang <\/a>av studier om Bovaer og andre metanhemmere fant imidlertid at det ikke finnes noen tilsetninger som trygt og effektivt reduserer metanutslippet til beitende kyr. Kort sagt <a href=\"https:\/\/livestockmethane.com\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/2024-03-Animal-feed-supplements-.pdf\">strides de l\u00e6rde<\/a> om metanhemmere vil lykkes i \u00e5 redusere utslippene over tid. <\/p>\n\n<p>Derfor foresl\u00e5r Greenpeace i stedet strukturelle tiltak i matsektoren, heller enn usikre, tekniske l\u00f8sninger.<\/p>\n\t\t\t<section\n\t\t\tclass=\"boxout post-49889 \"\n\t\t\t\n\t\t>\n\t\t\t<a\n\t\t\t\tdata-ga-category=\"Take Action Boxout\"\n\t\t\t\tdata-ga-action=\"Image\"\n\t\t\t\tdata-ga-label=\"n\/a\"\n\t\t\t\tclass=\"cover-card-overlay\"\n\t\t\t\thref=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/vaer-med\/nyhetsbrev\/\" \n\t\t\t><\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t<img\n\t\t\t\t\t\tsrc=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/01\/a8ed7000-image.png\"\n\t\t\t\t\t\tsrcset=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/01\/a8ed7000-image-300x200.png 300w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/01\/a8ed7000-image-768x512.png 768w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/01\/a8ed7000-image-510x340.png 510w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/01\/a8ed7000-image.png 800w\"\n\t\t\t\t\t\tsizes=\"(min-width: 1000px) 358px, (min-width: 780px) 313px, 88px\"\n\t\t\t\t\t\talt=\"\" title=\"\"\n\t\t\t\t\/>\n            \t\t\t<div class=\"boxout-content\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<a\n\t\t\t\t\t\tclass=\"boxout-heading medium\"\n\t\t\t\t\t\tdata-ga-category=\"Take Action Boxout\"\n\t\t\t\t\t\tdata-ga-action=\"Title\"\n\t\t\t\t\t\tdata-ga-label=\"n\/a\"\n\t\t\t\t\t\thref=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/vaer-med\/nyhetsbrev\/\"\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t>\n\t\t\t\t\t\tMeld deg p\u00e5 Greenpeace sitt nyhetsbrev\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p class=\"boxout-excerpt\">F\u00e5 nyheter, oppdateringer og tips om klima og milj\u00f8 p\u00e5 e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i m\u00e5neden, og kan melde deg av n\u00e5r som helst.<\/p>\n\t\t\t\t                                    <a\n                        class=\"btn btn-primary\"\n                        data-ga-category=\"Take Action Boxout\"\n                        data-ga-action=\"Call to Action\"\n                        data-ga-label=\"n\/a\"\n                        href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/vaer-med\/nyhetsbrev\/\"\n                        \n                    >\n                        V\u00e6r med\n                    <\/a>\n                \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Metan er en kraftig klimagass og en stor bidragsyter til klimaendringene. Her er sju sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om gassen metan, som gj\u00f8r mye skade p\u00e5 klimaet v\u00e5rt.<\/p>\n","protected":false},"author":35,"featured_media":62867,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"","p4_local_project":"","p4_basket_name":"","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[29,48,30],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-62857","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-klimaendringer","tag-fossilenergi","tag-matproduksjon","tag-klimaeffekter","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/62857","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/35"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=62857"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/62857\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":62894,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/62857\/revisions\/62894"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/62867"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=62857"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=62857"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=62857"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=62857"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}