{"id":672,"date":"2017-02-16T00:00:00","date_gmt":"2017-02-16T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/master.k8s.p4.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/672\/plastforurensning-av-havet\/"},"modified":"2025-02-06T14:34:12","modified_gmt":"2025-02-06T13:34:12","slug":"plastforurensning-av-havet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/hav\/plastforurensning-av-havet\/","title":{"rendered":"Plastforurensning av havet"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image caption-style-blue-overlay caption-alignment-center\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2019\/04\/50809935-50809935-plastic-waste.jpg\" alt=\"Plasts\u00f8ppel funnet p\u00e5 strand\"\/><\/figure>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading leader\">Plastfors\u00f8pling av havet er et gigantisk milj\u00f8problem, som det haster \u00e5 l\u00f8se. Her finner du fakta om plastfors\u00f8pling og v\u00e5re tiltak for \u00e5 l\u00f8se dette problemet.<\/h3>\n\n<p><strong>Oppdatering 2020:<\/strong> <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/vaer-med\/norge-stans-plastforurensningen-av-havet\/plast-i-havet\/\"><em>Skriv unde<\/em>r <em>her for \u00e5 be store selskaper om \u00e5 fase ut engangsplast<\/em><\/a>, <em>og les v\u00e5re oppdaterte artikler om plast her:<\/em><\/p>\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/7090\/plast-i-havet-fakta-og-konsekvenser-du-burde-kjenne-til\/\">Plast i havet: Fakta og konsekvenser du burde kjenne til<\/a><br><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/7243\/plast-og-plastforurensning-5-losninger\/\">Plast og plastforurensning \u2013 5 l\u00f8sninger<\/a><br><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/7282\/gode-nyheter-om-plast-5-viktige-seire\/\">5 viktige seire i kampen mot plast<\/a> <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/energi\/plast-er-laget-av-olje-og-gass-og-forer-til-store-klimagassutslipp\/\">Plast er laget av olje og gass og f\u00f8rer til store klimagassutslipp<\/a><\/p>\n\n<p>Vi krever at Norge stopper plastforurensningen av havet som du kan signere&nbsp;<a href=\"http:\/\/bit.ly\/2lMiSCI\">her<\/a>. Hvert \u00e5r produseres&nbsp;<a href=\"http:\/\/www.ecowatch.com\/22-facts-about-plastic-pollution-and-10-things-we-can-do-about-it-1881885971.html\">300 millioner tonn<\/a>, hvorav halvparten kun brukes en gang. Konservative anslag viser at av de 300 millionene tonn plast ender&nbsp;<a href=\"http:\/\/www.plasticoceans.org\/the-facts\/\">8 millioner plast hvert \u00e5r<\/a>&nbsp;opp som plastforurensning i havet. Det tilsvarer fem lastebillass i minuttet, \u00e5ret rundt.<\/p>\n\n<div>\n<p>If\u00f8lge World Economic Forum kan det v\u00e6re mer plast enn fisk i havet innen 2050 om dagens utvikling fortsetter. Dette er en trussel mot livet i havet, som allerede sliter med oppvarming, havforsuring, overfiske, oppdrett, oljeutvinning og annet r\u00e5stoffuttak. <a href=\"http:\/\/www.ecowatch.com\/80-of-ocean-plastic-comes-from-land-based-sources-new-report-finds-1891173457.html\">80 prosent av plastforurensningen<\/a> av havet stammer fra land, mens de resterende 20 prosentene kommer fra fiskeri og annen marin virksomhet.<\/p>\n<p>I Norge er de tallene annerledes, noe som b\u00e5de skyldes at Norge har gode avfallsh\u00e5ndteringssystemer og at vi har store marine n\u00e6ringer som kilde til plastforurensning. Bare i den norske delen av Nordsj\u00f8en ansl\u00e5r Kystverket at det dumpes 34 000 tonn s\u00f8ppel.<\/p>\n<h4>Plast p\u00e5virker livet i havet<\/strong><\/h4>\n<figure><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2019\/04\/3f544618-3f544618-turtle-entangeled.jpg\" alt=\"Havskilpadde som sitter fast i plasts\u00f8ppel \" width=\"600\" height=\"401\"><\/figure><p><\/p>\n<p>Plasten truer livet i havet p\u00e5 to m\u00e5ter. Enten ved at dyrene i havet, for eksempel skilpadder, setter seg fast i plasten, eller ved at dyrene forveksler plasten for \u00e5 v\u00e6re mat. Dyrs ford\u00f8yelsessystemer er ikke laget for \u00e5 bryte ned plast. Magen fylles dermed opp med plast, og i verste fall kan de f\u00f8re til at dyrene sulter ihjel, med magen fyllt av plast.<br><a href=\"http:\/\/www.unesco.org\/new\/en\/natural-sciences\/ioc-oceans\/focus-areas\/rio-20-ocean\/blueprint-for-the-future-we-want\/marine-pollution\/facts-and-figures-on-marine-pollution\/\">I f\u00f8lge FN<\/a> estimeres det at det hvert \u00e5r d\u00f8r \u00e9n million sj\u00f8fugl og hundretusenvis av andre sj\u00f8dyr p\u00e5 grunn av plastforurensningen av havet.<\/p>\n<ul>\n<li>I f\u00f8lge WWFs <em>Living blue planet<\/em>\u2013<a href=\"http:\/\/www.worldwildlife.org\/publications\/living-blue-planet-report-2015\">rapport<\/a> fra 2015 har antallet hval, fisk, sj\u00f8fugl og andre dyr som lever i havet blitt redusert med nesten 50 prosent fra 1970 frem til 2012.<\/li>\n<li>Alle havskilpadder, 40 prosent av all sj\u00f8fugl og 60 prosent av all hval har plast i magen <a href=\"http:\/\/www.grida.no\/publications\/vg\/marine-litter\/\">viser en rapport<\/a> fra 2016.<\/li>\n<li>Her i Norge viser <a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/hordaland\/ny-studie_-norsk-torsk-har-plast-i-magen-1.13070280\">unders\u00f8kelser<\/a> at hver fjerde torsk fanget utenfor Bergen inneholder plast.<\/li>\n<li>Sj\u00f8fuglbestandene er ogs\u00e5 i sterk nedgang her til lands. I 2015 ble 22 sj\u00f8fuglarter vurdert, 13 av de ble \u201cr\u00f8dlistet\u201d av <a href=\"http:\/\/artsdatabanken.no\/Files\/13977\/R_dlista_for_arter_2015___Et_innblikk_i_metode_og_resultat_(PDF)\">artsdatabanken<\/a>.<\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/forskning.no\/miljogifter-miljoovervakning\/2015\/03\/9-av-10-havhester-har-plast-i-magen\">En unders\u00f8kelse<\/a> av havhest, en sj\u00f8fuglart, visste at 90 prosent av de unders\u00f8kte fuglene hadde plastrester i magen.<\/li>\n<\/ul>\n<p>N\u00e5r plasten f\u00f8rste har forurenset naturen tar det hundrevis av \u00e5r f\u00f8r den brytes ned. Her er en oversikt som viser nedbrytningstiden til ulike forurensningskilder.<\/p>\n<figure><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2019\/04\/0927dd3a-0927dd3a-miljostatus.jpg\" alt=\"Milj\u00f8status\" width=\"600\" height=\"560\"><\/figure><p><\/p>\n<p>N\u00e5r plasten brytes ned forsvinner den ikke, men den brytes ned til mindre partikler, s\u00e5kalt mikroplast.<\/p>\n<h4>Mikroplast<\/h4>Mikroplast er sm\u00e5 plastpartikler, mindre enn 5 millimeter. Mikroplast er et relativt nyoppdaget problem, som n\u00e5 f\u00e5r stadig mer oppmerksomhet. 0,5-1,4 millioner tonn mikroplast forurenser havet \u00e5rlig, if\u00f8lge en <a href=\"http:\/\/www.ecowatch.com\/80-of-ocean-plastic-comes-from-land-based-sources-new-report-finds-1891173457.html\">ny rapport<\/a>. Norge st\u00e5r if\u00f8lge <a href=\"http:\/\/www.miljodirektoratet.no\/no\/Nyheter\/Nyheter\/2015\/Mars-2015\/Vi-fyller-havet-med-mikroplast\/\">Milj\u00f8direktoratet<\/a> bak 8000 av disse tonnene \u00e5rlig. <a href=\"http:\/\/www.miljodirektoratet.no\/no\/Nyheter\/Nyheter\/2016\/April\/Kunstgressbaner-mulig-stor-kilde-til-mikroplast\/\">De st\u00f8rste kildene<\/a> til den norske mikroplastforurensningen er slitasje av bildekk, bruken av gummigranulat i kunstgress og maling og vedlikehold av skip og fritidsb\u00e5ter. Milj\u00f8direktoratets rapport om de norske kildene til mikroplastforurensning omfattet ikke de indirekte kildene til mikroplasten. Det er nemlig slik at all plast brytes ned til mindre partikler, og til slutt mikroplast. S\u00e5 til tross for at vi ikke lenger s\u00e5 lett kan se plastbitene, fortsette de \u00e5 flyte rundt i havet. Unders\u00f8kelser viser at for eksempel fisketr\u00e5d bruker 600 \u00e5r p\u00e5 og brytes ned i naturen. Det betyr at sv\u00e6rt mye av det plastavfallet som i dag er i havet kommer til \u00e5 bli brutt ned til mikroplast, om vi ikke greier \u00e5 samle det opp.<\/p>\n<figure><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2019\/04\/aaaf47d7-aaaf47d7-mikroplast.jpg\" alt=\"mikroplastpellets\" width=\"600\" height=\"399\"><\/figure><p><\/p>\n<p>I tillegg til at de mindre dyrene i havet spiser mikroplast, s\u00e5 forgifter mikroplast livet i havet. <a href=\"http:\/\/www.imr.no\/filarkiv\/2014\/06\/overvakningsrapporten_2014_til_web.pdf\/nb-no\">Havforskningsinstituttet<\/a> visste i 2014 at mikroplast bringer med seg opptil 6 ganger s\u00e5 mye milj\u00f8gifter som partikler av samme st\u00f8rrelse. Disse giftstoffene akkumuleres opp i n\u00e6ringskjeden, og kan f\u00f8re til at fisken som ender opp p\u00e5 middagsbordet inneholder h\u00f8ye verdier av milj\u00f8gifter.<\/p>\n<h4>Hvordan skal vi takle problemet?<\/h4>\n<p>Plastforurensning er et gigantisk problem, av mange beskrevet som det raskest voksende milj\u00f8problemet etter klimaendringene. I arbeidet mot plastforurensning har Milj\u00f8direktoratet kommet med en <a href=\"http:\/\/www.miljodirektoratet.no\/no\/Nyheter\/Nyheter\/2017\/Januar-2017\/Slik-far-vi-ned-mikroplastutslippene\/\">tiltaksliste<\/a> mot mikroplast.<\/p>\n<p>Dette er gode forslag, men de trenger ytterligere konkretisering. For \u00e5 stoppe plastforurensningen m\u00e5 Norge:<\/p>\n<figure><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2019\/04\/d46cbcd1-d46cbcd1-gp_krav.jpg\" alt=\"Greenpeace sine krav til Norge\" width=\"600\" height=\"600\"><\/figure><p><\/p>\n<p>I tillegg til hovedkravene v\u00e5re mener vi at Norge nasjonalt m\u00e5:<\/p>\n<ul>\n<li>Forby gummigranulat i nye kunstgressbaner,&nbsp; og etablere en saneringsordning som erstatter gummigranulat p\u00e5 eksisterende baner med med milj\u00f8vennlige alternativer.<\/li>\n<li>Opprette en ordning for levering av marint avfall i havn som sikrer at fiskere og andre akt\u00f8rer kostnadsfritt kan levere marint avfall \u2013 dvs utvidelse av dagens Fishing for litter<\/li>\n<li>Opprett tilskuddsordninger for veivasking og rensing av avl\u00f8psslam for mikroplast, oppdatere kravene til nye og gamle veier.<\/li>\n<li>Avklare plast- og mikroplastforurensnings plass i norsk lovgivning.<\/li>\n<li>Opprett en kommunal tilskuddsordning for tiltak mot mikroplast og marin fors\u00f8pling. Herunder m\u00e5 fortsatt og \u00f8kt st\u00f8tte til strandryddeaksjoner og fiske og dykke etter \u201csp\u00f8kelsesgarn\u201d ligge.<\/li>\n<li>Stille krav til merking av fiskeredskaper og varslingsordninger ved tap av redskap, samt vurdere sanksjonsmuligheter for tap av store fiskeredskaper.<\/li>\n<li>Forby bruken av un\u00f8dvendig og milj\u00f8skadelig plastemballasje.<\/li>\n<li>Still krav til oppsamling og rensing av mikroplast og andre milj\u00f8gifter fra avrenning av spyleflater i sm\u00e5bathavner.<\/li>\n<li>Oppgradere avl\u00f8pssystemer og p\u00e5by bruk av best tilgjengelig teknologi for \u00e5 filtrere ut mer mikroplast i avl\u00f8psanlegg.<\/li>\n<li>St\u00f8tt ytterligere opp om forskning p\u00e5 selvoppl\u00f8sende fiskegarn og andre fiskeredskaper. For fritidsfiskere b\u00f8r alt utstyr som garn, teiner og tauverk v\u00e6re biologisk nedbrytbart, og p\u00e5 sikt ogs\u00e5 i fiskefl\u00e5ten.<\/li>\n<li>Opprett en vrakpantordning for utrangerte fritidsb\u00e5ter.<\/li>\n<li>Stopp bruken av avl\u00f8psslam som gj\u00f8dsel i jordbruket om slammet inneholder mye mikroplast.<\/li>\n<li>Forby bruk av mikroplast i alle kroppspleieprodukter.<\/li>\n<\/ul>\n<p>I det internasjonale arbeidet mot plastforurensningen mener Greenpeace at Norge m\u00e5:<\/p>\n<ul>\n<li>Stille en \u201cplastmilliard\u201d til disposisjon, mot at land innf\u00f8rer panteordninger, forbud mot engangsplast og bedring av rutiner for avfallsh\u00e5ndtering.<\/li>\n<li>G\u00e5 foran for \u00e5 etablere en global dugnad for \u00e5 stanse plastforurensningen av havet. Her kan Norge ogs\u00e5 bruke bistandsmidler til \u00e5 bedre avfallsrutiner.<\/li>\n<li>Etablere en effektiv samarbeidsarena for oppsamling av plast i de store \u201cs\u00f8ppelgyroene\u201d og andre steder der plasts\u00f8ppelet samler seg.<\/li>\n<li>G\u00e5 foran \u00e5 s\u00f8rge for tilstrekkelige FN-midler til kartlegging av de viktigste plaststr\u00f8mmene ut til havet i ulike land.<\/li>\n<li>V\u00e6re med p\u00e5 et internasjonalt forbud mot bruk av mikroplast i kosmetikk- og hygieneprodukter.<\/li>\n<li>V\u00e6re en p\u00e5driver for utfasing av oljebasert plast, og samtidig jobbe for innfasing av biologisk nedbrytbar plast.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Om du vil st\u00f8tte <strong>arbeidet v\u00e5rt<\/strong> for \u00e5 <strong>ta vare p\u00e5 havet<\/strong> kan du gj\u00f8re det <a href=\"https:\/\/secured.greenpeace.org\/norway\/no\/supportus\/gave\/#ddm\">her<\/a>.<\/p>\n<p>Vil du l\u00e6re mer om plastfors\u00f8plingen av havet, s\u00e5 anbefaler vi dokumentaren <a href=\"https:\/\/tv.nrk.no\/program\/KOID23004416\/havet-og-plastmysteriet#\"><em>Havet og plastmysteriet<\/em><\/a>.<\/p>\n<\/div>\n\n<p><\/p>\n<div class=\"EmptyMessage\">Block content is empty. Check the block&#8217;s settings or remove it.<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<div>\n\tPlastfors\u00f8pling av havet er et gigantisk milj\u00f8problem, som det haster \u00e5 l\u00f8se. Her finner du fakta om plastfors\u00f8pling og v\u00e5re tiltak for \u00e5 l\u00f8se dette problemet.\n<\/div>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":1009,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[59],"tags":[32,38],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-672","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hav","tag-beskytthavet","tag-forurensning","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/672","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=672"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/672\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":63016,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/672\/revisions\/63016"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1009"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=672"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=672"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=672"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=672"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}