{"id":679,"date":"2016-03-03T14:30:00","date_gmt":"2016-03-03T14:30:00","guid":{"rendered":"https:\/\/master.k8s.p4.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/679\/10-tips-for-en-giftfri-garderobe\/"},"modified":"2025-09-04T14:52:44","modified_gmt":"2025-09-04T13:52:44","slug":"10-tips-miljovennlige-klaer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/tips\/forbruk\/10-tips-miljovennlige-klaer\/","title":{"rendered":"Milj\u00f8vennlige kl\u00e6r: Ti tips"},"content":{"rendered":"\n
\"Anna
Greenpeace bes\u00f8ker steder der tekstiler produseres, distribueres, selges og kastes. Brukte og nye kl\u00e6r sendes til Tanzania fra Aeuropa og Kina for \u00e5 selges brukt, men ender ofte opp i s\u00f8ppelfyllinger p\u00e5 grunn av den enorme mengden. Her ser vi Anna Kiwia, en tekstil-redesigner i Dar es Salaam.<\/figcaption><\/figure>\n\n

Sammen med deg legger vi press p\u00e5 klesindustrien<\/a> for at de skal slutte \u00e5 forurense milj\u00f8et med skadelige kjemikalier. I tillegg til \u00e5 skrive under p\u00e5 kampanjer og oppfordre klesprodusenter til \u00e5 avgifte produksjonen sin, er det mye mer du kan gj\u00f8re for redusere tekstilindustriens skittne fotavtrykk. Her er ti tips til hvordan du kan skape en garderobe med mer milj\u00f8vennlige kl\u00e6r<\/strong>:<\/p>\n\n

1. Kj\u00f8p brukte kl\u00e6r<\/h2>\n\n

Hvorfor kj\u00f8pe nytt hvis det er mulig \u00e5 kj\u00f8pe det man trenger brukt? Bruktbutikker, loppemarked eller gjenbruksider p\u00e5 nett er fylt med massevis av flotte kl\u00e6r, og her kan man ofte gj\u00f8re et kupp. <\/p>\n\n

2. Kj\u00f8p kl\u00e6r i milj\u00f8vennlige materialer<\/h2>\n\n

V\u00e6r p\u00e5 utkikk etter merker som er lager kl\u00e6r av resirkulerte eller \u00f8kologiske materialer og som er farget med naturlige farger. Selv om et helt perfekte kjemikaliefritt merke ikke finnes p\u00e5 markedet enda, er det mange merker og mindre designere som g\u00e5r foran og lager kl\u00e6r p\u00e5 en langt mer b\u00e6rekraftig m\u00e5te enn gjennomsnittet. Se etter kl\u00e6r som er merket som \u00f8kologiske n\u00e5r du kj\u00f8per kl\u00e6r, eller s\u00f8k etter det p\u00e5 nettet.<\/p>\n\n

3. Arranger en byttedag<\/h2>\n\n

Det \u00e5 bytte brukte kl\u00e6r er en av de mest milj\u00f8vennlige m\u00e5tene \u00e5 redusere ditt \u00f8kologiske fotavtrykk p\u00e5, samtidig som du fornyer din garderobe uten \u00e5 bruke en krone. Det arrangeres allerede byttemarkeder rundt om i landet, hold utkikk etter dette i ditt n\u00e6romr\u00e5de. Du kan ogs\u00e5 arrangere din egen byttedag hvor du inviterer venner og bekjente.<\/p>\n\n

4. Kj\u00f8p tidl\u00f8se kl\u00e6r og fokuser p\u00e5 kvalitet<\/h2>\n\n

Selv om det kanskje koster mer, kan det v\u00e6re en god id\u00e9 \u00e5 investere i tidl\u00f8se kl\u00e6r som ikke g\u00e5r av moten. Hvis kl\u00e6r g\u00e5r av moten i en periode, behold dem. Du kan bli overrasket over hvor fort stilen kommer tilbake. Sjekk s\u00f8mmer, glidel\u00e5ser og knapper grundig n\u00e5r du kj\u00f8per kl\u00e6r, ofte er det her kl\u00e6rne g\u00e5r i stykker. Det samme gjelder for vesker og sko. N\u00e5r du kj\u00f8per sko, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re lurt \u00e5 sjekke at s\u00e5len er skikkelig festet.<\/p>\n\n

5. Reparer selv<\/h2>\n\n

Hvis du har kl\u00e6r som ikke lenger kan brukes fordi glidel\u00e5sen er \u00f8delagt, det mangler en knapp, noe er g\u00e5tt opp i s\u00f8mmen eller at plagget har et lite hull, kan du gi plagget en lengre levetid ved \u00e5 reparere det selv. Du kan ogs\u00e5 fornye et plagg ved \u00e5 bytte knapper, sy en kjole om til en bluse eller gj\u00f8re et par bukser om til en shorts.<\/p>\n\n

6. Rydd i garderoben din<\/h2>\n\n

Om du har kl\u00e6r liggende som du ikke lenger bruker, kan du gi det til en venn, eller gi det til en organisasjon som driver med veldedighet. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 selge brukte kl\u00e6r p\u00e5 nett p\u00e5 sider som Finn.no eller Tise.<\/p>\n\n

7. Vask mindre og gr\u00f8nnere<\/h2>\n\n

En betydelig del av milj\u00f8p\u00e5virkingen fra kl\u00e6r kommer faktisk fra vaskingen. Du kan redusere dette ved \u00e5 alltid fylle opp vaskemaskinen og \u00e5 bruke \u00f8koinstillingen, hvis din vaskemaskin har det. S\u00f8rg ogs\u00e5 for \u00e5 bruke riktig mengde vaskemiddel. Visste du at mesteparten av elektrisiten som brukes ved klesvask g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 varme opp maskinen? De aller fleste plagg blir rene n\u00e5r de vaskes p\u00e5 30 grader, s\u00e5 hvorfor ikke skru ned temperaturen?<\/p>\n\n

8.  Si ja takk til Fair Trade-mote<\/h2>\n\n

Den siste tiden har det kommet flere og flere Fair Trade-produkter i butikkene. I tillegg til kaffe, te, bananer og sjokolade kan du ogs\u00e5 kj\u00f8pe kl\u00e6r som er Fair Trade. Du lese om siste nytt om arbeidsforhold og standerer i tekstilindustrien p\u00e5 Clean Clothes Campaign<\/a>.<\/p>\n\n

9. Kj\u00f8p kl\u00e6r i \u00f8kologisk bomull<\/h2>\n\n

Skal du kj\u00f8pe kl\u00e6r som er laget av bomull, er det en god id\u00e9 \u00e5 kj\u00f8pe \u00f8kologisk bomull. Det brukes ca. 150 gram spr\u00f8ytemidler for \u00e5 produsere en t-skjorte i vanlig bomull som kun veier ca. 250 gram. Se etter EU-blomsten i nakken, GOTS-merket, svanemerket, Oeko Tex-merket eller andre merker som garanterer at du som forbruker unng\u00e5r skadelige stoffer. <\/p>\n\n

10. Spre ordet<\/h2>\n\n

Snakk med vennene dine og fortell dem sannheten om kl\u00e6rne vi bruker, reis p\u00e5 byttemarked sammen eller arranger et selv.<\/p>\n\n

Les mer om klesindustrien og se flere tips her<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Klesindustrien er en av de mest forurensende i verden og bidrar til store CO2-utslipp. Her er ti tips til hvordan du kan sikre deg mer milj\u00f8vennlige kl\u00e6r.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":52748,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[61],"tags":[36,25,86],"p4-page-type":[54],"class_list":["post-679","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forbruk","tag-forbrukermakt","tag-losninger","tag-klaer","p4-page-type-tips"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/679","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=679"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/679\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":58481,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/679\/revisions\/58481"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/52748"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=679"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=679"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=679"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=679"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}