{"id":7090,"date":"2020-07-03T12:34:03","date_gmt":"2020-07-03T11:34:03","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=7090"},"modified":"2025-04-25T11:13:50","modified_gmt":"2025-04-25T10:13:50","slug":"plast-i-havet-fakta-og-konsekvenser-du-burde-kjenne-til","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/hav\/plast-i-havet-fakta-og-konsekvenser-du-burde-kjenne-til\/","title":{"rendered":"Plast i havet: Fakta og konsekvenser"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image size-large caption-style-medium caption-alignment-center\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/06\/f90134f7-gp0stt3fe-1024x683.jpg\" title=\"Plastic Waste in Verde Island, Philippines. \u00a9 Noel Guevara \/ Greenpeace\" alt=\"En krabbe fanget i en plastkopp i Batangas p\u00e5 Filippinene.<div class=\"credit icon-left\"> \u00a9 Noel Guevara \/ Greenpeace<\/div> Plast truer livet i havet. &raquo; class=&raquo;wp-image-7112&#8243;\/><figcaption class=\"wp-element-caption\">En krabbe fanget i en plastkopp i Batangas p\u00e5 Filippinene.<div class=\"credit icon-left\"> \u00a9 Noel Guevara \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n<p><em>Denne artikkelen ble sist oppdatert 27. mars 2024.<\/em><\/p>\n\n<p><strong>Plast i havet<\/strong> er en av de st\u00f8rste utfordringene vi st\u00e5r overfor i dag. <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/hav\/\">Havet<\/a> er en stor<br>ressurs for oss mennesker, og dyrelivet der er avhengig av trygge og sunne milj\u00f8er. Vi har alle et ansvar for \u00e5 kutte plastforurensningen.<\/p>\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/hav\/plast-i-havet\/\">Forurensing og plast i havet<\/a> er et gigantisk milj\u00f8problem som det haster \u00e5 l\u00f8se. Vi gir deg en omfattende guide til konsekvensene av plast i havet, inkludert hvilke konsekvenser plasten har for dyr i havet. Finn fakta om plastikk og plastforurensing her.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Plast i havet forurenser og \u00f8delegger dyreliv<\/h2>\n\n<p>Plast er en trussel mot livet i havet, som allerede sliter med oppvarming, havforsuring, overfiske, oppdrett, oljeutvinning og annen forurensning.<\/p>\n\n<p>Plast truer dyr i havet, som kan sette seg fast i plasten, eller ved at dyrene forveksler plasten med mat. <\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Fakta om plast i havet<\/h2>\n\n<p>Hvert \u00e5r produseres <a href=\"https:\/\/www.unenvironment.org\/interactive\/beat-plastic-pollution\/\">300 millioner tonn plast<\/a>, og halvparten brukes kun en gang. Plast er et enormt problem som truer havene v\u00e5re. Her er litt <strong>fakta om plast i havet<\/strong>.<\/p>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Hvor mye plast havner i \u00e5ret hvert \u00e5r?<\/h3>\n\n<p>Det er blitt estimert at rundt <a href=\"https:\/\/www.science.org\/doi\/10.1126\/science.1260352\">8 millioner tonn plast<\/a> ender opp i havet hvert \u00e5r. Det tilsvarer cirka ett lastebillass med plast i minuttet, \u00e5ret rundt.<\/p>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Tre faktaopplysninger om plast i havet<\/h3>\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/journals.plos.org\/plosone\/article?id=10.1371\/journal.pone.0111913\">En studie ansl\u00e5r <\/a>at minst fem billioner plastpartikler flyter i havet. Plast som har sunket og som n\u00e5 ligger p\u00e5 havbunnen, er ikke med i beregningen.<\/li>\n\n\n\n<li>Plast er blitt funnet flytende i havet, i strandkanten og p\u00e5 havbunnen over hele verden, inkludert p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/pii\/S0308597X17305195\">10.898 meters dyp i Marianergropen<\/a>, den dypeste delen av havet, og i <a href=\"https:\/\/www.nature.com\/articles\/s41467-020-20347-1\">arktiske <\/a>og <a href=\"https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/pii\/S0048969717308148?via%3Dihub\">antarktiske<\/a> farvann.<\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"http:\/\/www.ecowatch.com\/80-of-ocean-plastic-comes-from-land-based-sources-new-report-finds-1891173457.html\">80 prosent av plastforurensningen<\/a> av havet stammer fra land, mens de resterende 20 prosentene kommer fra fiskeri og annen marin virksomhet.<\/li>\n<\/ul>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Se video om plastforurensning og problemet med engangsplast<\/h3>\n\n<figure class=\"wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-block-embed-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"Plastforurensning og engangsplast: Derfor trenger vi en global avtale mot plast\" width=\"500\" height=\"281\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/-A8UFZfgOF4?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><\/figure>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Konsekvenser av \u00f8kt plastforurensing i havet<\/h2>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Slik p\u00e5virker plast dyr i havet<\/h3>\n\n<p>Plasten truer livet i havet p\u00e5 to m\u00e5ter. Enten ved at dyrene i havet, for eksempel skilpadder, setter seg fast i plasten, eller ved at dyrene forveksler plasten med mat. Dyrenes ford\u00f8yelsessystemer er ikke laget for \u00e5 bryte ned plast. Magen fylles dermed opp med plast, og i verste fall kan det f\u00f8re til at dyrene sulter ihjel, med magen full av plast.<\/p>\n\n<p>Unders\u00f8kelser og rapporter om plast og plastforurensning i havet viser for eksempel at:<\/p>\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Det hvert \u00e5r <a href=\"http:\/\/www.unesco.org\/new\/en\/natural-sciences\/ioc-oceans\/focus-areas\/rio-20-ocean\/blueprint-for-the-future-we-want\/marine-pollution\/facts-and-figures-on-marine-pollution\/\">d\u00f8r \u00e9n million sj\u00f8fugl og hundretusenvis av andre sj\u00f8dyr<\/a> p\u00e5 grunn av plastforurensningen av havet<\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"http:\/\/www.grida.no\/publications\/vg\/marine-litter\/\">Alle havskilpadder, 40 prosent av all sj\u00f8fugl og 60 prosent av all hval<\/a> har plast i magen<\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/hordaland\/ny-studie_-norsk-torsk-har-plast-i-magen-1.13070280\">Hver fjerde torsk<\/a> fanget utenfor Bergen inneholder plast<\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"http:\/\/forskning.no\/miljogifter-miljoovervakning\/2015\/03\/9-av-10-havhester-har-plast-i-magen\">90 prosent av havhest<\/a>, en sj\u00f8fuglart, hadde plastrester i magen<\/li>\n<\/ul>\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/vaer-med\/plast-i-havet\/\" data-type=\"URL\" data-id=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/vaer-med\/plast-i-havet\/\">Bli med og stopp plastforurensningen. Skriv under p\u00e5 oppropet for en global plastavtale!<\/a><\/p>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Konsekvensene av plast i havet for mennesker<\/h3>\n\n<p>I en <a href=\"https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/abs\/pii\/S0304389420319944?via%3Dihub#:~:text=Subsequently%2C%20we%20estimated%20that%20globally%20on%20average%2C%20humans%20may%20ingest%200.1%E2%80%935%E2%80%AFg%20of%20microplastics%20weekly\">studie fra universitetet i Newcastle i Australia<\/a> estimeres det at mennesker kan f\u00e5 i seg mellom 0,1 og 5 gram mikroplast i uka. I 2022 fant forskere mikroplast&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/pii\/S0160412022001258\">i blodet&nbsp;<\/a>og<a href=\"https:\/\/forskning.no\/miljo-plast\/forskere-har-funnet-mikroplast-i-lungene-til-flere-pasienter\/2063060\">&nbsp;i lungene<\/a>&nbsp;til mennesker. Dette utgj\u00f8r en potensiell helserisiko. Det forskes mye p\u00e5 hvor skadelig det er at mikroplast havner i menneskers blodbane.  I tillegg finnes det en risiko for at milj\u00f8gifter binder seg til plastbitene, og at giftene havner i kroppen via fisk.<\/p>\n\n<p>I tillegg til den potensielle helserisikoen ved \u00e5 f\u00e5 i seg mikroplast, finnes det<a href=\"https:\/\/www.wwf.no\/dyr-og-natur\/hav-og-fiske\/plast-i-havet\"> flere negative konsekvenser av plast i havet p\u00e5 mennesker<\/a>:<\/p>\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Plastforurensning i havet kan true matsikkerheten der plasten gj\u00f8r fisk giftig.<\/li>\n\n\n\n<li>N\u00e5r plast brennes i omr\u00e5der der avfallsinnsamlingen ikke fungerer, f\u00f8rer det til giftig luft, som er en helserisiko.<\/li>\n<\/ul>\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Mange mennesker i verden tvinges til \u00e5 bruke sterkt forurensede elver som drikkevannskilde og for \u00e5 vaske seg. I mange land er konsentrasjonen av mikroplast i elver og innsj\u00f8er s\u00e5 stor at det kan v\u00e6re farlig \u00e5 bade.<\/li>\n\n\n\n<li>Millioner av mennesker lever av fiskeri. N\u00e5r dyrelivet i havet forurenses, kan de miste yrket sitt og risikerer et liv i fattigdom. Plast i havet kan ogs\u00e5 p\u00e5virke mennesker som jobber i turistn\u00e6ringen, som trues av plastfors\u00f8pling p\u00e5 strender og i badevannet.<\/li>\n<\/ul>\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Plasts\u00f8ppel tetter igjen avl\u00f8psr\u00f8r og dreneringssystemer, noe som f\u00f8rer f\u00f8rer til flom i mange byer og urbane omr\u00e5der. Dette f\u00f8rer til at boligomr\u00e5der og folks hjem \u00f8delegges.<\/li>\n<\/ul>\n\n<p>I tillegg til at de mindre dyrene i havet spiser mikroplast, forgifter mikroplast livet i havet. <a href=\"http:\/\/www.imr.no\/filarkiv\/2014\/06\/overvakningsrapporten_2014_til_web.pdf\/nb-no\">Havforskningsinstituttet viste i 2014<\/a> at mikroplast bringer med seg opptil seks ganger s\u00e5 mye milj\u00f8gifter som andre partikler av samme st\u00f8rrelse. Disse giftstoffene hoper seg opp i n\u00e6ringskjeden, og kan f\u00f8re til at fisken som ender opp p\u00e5 middagsbordet inneholder h\u00f8ye verdier av milj\u00f8gifter. <\/p>\n\n<p>LES OGS\u00c5:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/energi\/plast-er-laget-av-olje-og-gass-og-forer-til-store-klimagassutslipp\/\">Plast er laget av olje og gass og f\u00f8rer til store klimagassutslipp<\/a><\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Mikroplast i havet<\/h2>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Hva er mikroplast?<\/h3>\n\n<p>Mikroplast er sm\u00e5 plastpartikler p\u00e5 under 5 millimeter. Mikroplast er et relativt nyoppdaget problem, som n\u00e5 f\u00e5r stadig mer oppmerksomhet. <\/p>\n\n<p>Mellom en halv million og 1,4 millioner tonn mikroplast forurenser havet \u00e5rlig, if\u00f8lge denne <a href=\"http:\/\/www.ecowatch.com\/80-of-ocean-plastic-comes-from-land-based-sources-new-report-finds-1891173457.html\">rapporten<\/a>. I Norge forurenses naturen \u00e5rlig med minst 8000 tonn mikroplast if\u00f8lge Milj\u00f8direktoratet. De st\u00f8rste kildene til den norske mikroplastforurensningen er slitasje av bildekk, bruken av gummigranulat i kunstgress og maling og vedlikehold av skip og fritidsb\u00e5ter.<\/p>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Konsekvenser av mikroplast i havet<\/h3>\n\n<p>N\u00e5r plasten f\u00f8rste har forurenset naturen tar det hundrevis av \u00e5r f\u00f8r den brytes ned, hvis den brytes ned i det hele tatt \u2013 vi kan ikke v\u00e6re sikre p\u00e5 at det skjer, ettersom plast bare har eksistert i noen f\u00e5 ti\u00e5r. Her er en oversikt som viser den antatte nedbrytningstiden til ulike forurensningskilder.<\/p>\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large caption-style-medium caption-alignment-center\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"700\" height=\"653\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/06\/0927dd3a-0927dd3a-miljostatus.jpg\" alt=\"Illustrasjon som viser hvor lang tid det tar f\u00f8r plast brytes ned.\" class=\"wp-image-7101\" srcset=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/06\/0927dd3a-0927dd3a-miljostatus.jpg 700w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/06\/0927dd3a-0927dd3a-miljostatus-300x280.jpg 300w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/06\/0927dd3a-0927dd3a-miljostatus-364x340.jpg 364w\" sizes=\"auto, (max-width: 700px) 100vw, 700px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Illustrasjon: S\u00e5 lang tid tar det \u00e5 bryte ned plast og andre materialer.<\/figcaption><\/figure>\n\n<p>N\u00e5r plasten brytes ned, forsvinner den ikke, men den brytes ned til mindre partikler, s\u00e5kalt mikroplast.<\/p>\n\n<p><strong>LES OGS\u00c5:<\/strong> <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/forbruk\/8-mater-du-kan-redusere-plastforsopling\/\">8 m\u00e5ter du kan redusere plastfors\u00f8pling<\/a><\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 redusere mengden plast i havet?<\/h2>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">L\u00f8sning innen rekkevidde: En global plastavtale i FN<\/h3>\n\n<p>Plastforurensing og plast i havet er et globalt problem som m\u00e5 l\u00f8ses internasjonalt. En l\u00f8sning er innen rekkevidde: Akkurat n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r det forhandlinger om en <a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/forbruk\/global-plastavtale-kan-stoppe-plastforurensning\/\">global plastavtale i FN<\/a>. Blir den tilstrekkelig sterk og ambisi\u00f8s, kan vi stoppe plastkrisen f\u00f8r det er for sent. Avtalen skal regulere og begrense plastbruken, gjennom hele dens livsl\u00f8p, fra produksjon til avfall.<\/p>\n\n<p>Bidra til en framtid uten plastforurensning, skriv under p\u00e5 oppropet v\u00e5rt for en sterk global havavtale:<\/p>\n<div class=\"EmptyMessage\">Block content is empty. Check the block&#8217;s settings or remove it.<\/div>\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Hva mer kan du gj\u00f8re for \u00e5 bidra til mindre plast i havet?<\/h3>\n\n<p>Selv om de store endringene m\u00e5 skje politisk, er det mye vi kan gj\u00f8re i hverdagen for \u00e5 redusere plastforurensning. For eksempel kan du:<\/p>\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Unng\u00e5 bruk av engangsplast og emballasje i plast s\u00e5 mye det lar seg gj\u00f8re<\/li>\n\n\n\n<li>Ta med deg handlenett n\u00e5r du drar p\u00e5 butikken i stedet for \u00e5 kj\u00f8pe nye plastposer <\/li>\n\n\n\n<li>Plukk  med deg s\u00f8ppel n\u00e5r du er p\u00e5 tur ved havet eller andre steder i naturen. Ta med deg en plastpose i sekken slik at du kan f\u00e5 med deg mer.<\/li>\n<\/ul>\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/tips\/forbruk\/8-mater-du-kan-redusere-plastforsopling\/\">I denne artikkelen har vi samlet 8 tips til hvordan du kan bruke mindre plast og bidra til \u00e5 redusere plastfors\u00f8pling.<\/a><\/p>\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Hva mer gj\u00f8r Greenpeace for \u00e5 redusere plast i havet?<\/h3>\n\n<p>I Greenpeace jobber vi mot plastforurensning og plast i havet blant annet gjennom:<\/p>\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li>Lobbyarbeid mot myndigheter<\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5 legge press p\u00e5 internasjonale selskaper og matvarekjeder<\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5 arrangere strandryddinger<\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5 stille krav til norske myndigheter. Vi jobber blant annet for at Norge g\u00e5r foran i arbeidet med en global plastavtale, i tillegg til \u00e5 gi bistand for \u00e5 forbedre avfallsh\u00e5ndteringssystemer i andre land.<\/li>\n<\/ol>\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/forbruk\/plast-og-plastforurensning-5-losninger\/\">Du kan lese mer om hva vi i Greenpeace gj\u00f8r her.<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Plast i havet \u00f8delegger dyrelivet og forverrer problemene med forurensing. Se fakta<br \/>\nom konsekvensene av plast i havet og bidra til \u00e5 l\u00f8se problemet.<\/p>\n","protected":false},"author":35,"featured_media":7112,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"Plast i havet","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[59],"tags":[32,36,38,77],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-7090","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hav","tag-beskytthavet","tag-forbrukermakt","tag-forurensning","tag-plast","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7090","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/35"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7090"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7090\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":63020,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7090\/revisions\/63020"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7112"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7090"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7090"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7090"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=7090"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}